Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring

Transkript

1 Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring Rune Johan Krumsvik Professor, dr.philos Universitetet i Bergen ( ) Context is not always everything, but it colors everything (Pajares 2006: 342). 1

2 Kan IKT bidra i læringsprosessen fram til ferdig læringsutbytte? Har vi kunnskapen? Kunnskapsstyrt Meningsstyrt Forskingsspørsmål i SMIL Hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og (intendert, subjektivt, og objektivt) læringsutbytte i videregående opplæring? Tabell 1 Mål med studien Forskningsspørsmål Hovedmålet med studien og er å identifisere primære indikatorer og tentative sekundære indikatorer for læringsutbytte med IKT i videregående opplæring i Norge og foreta en første analyse for å vurdere indikatorenes gyldighet. Hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og (intendert, subjektivt, og objektivt) læringsutbytte i videregående opplæring? Fokusområde 1 og 2 Fokusområde 3 Fokusområde 4 Forskningsspørsmål i de fire fokusområdene Hvilke indikatorer kjennetegner godt skoleeierskap og skolelederskap, og hvordan opplever informantene dette? Hvilke indikatorer kjennetegner lærere som lykkes i å integrere IKT i læringsarbeidet, og hvordan opplever informantene denne relasjonen? Hvilke indikatorer kjennetegner god underveisvurdering som gjør det mulig for eleven å synliggjøre sin kompetanse, og hvordan opplever informantene denne relasjonen? Tittel på fokusområdene Indikatorer for godt skoleeierskap og skolelederskap Indikatorer for læreren sin evne til pedagogisk IKTbruk Indikatorer for vurderingsformer og eleven sin kompetanse Design Monitoring in education (Pelgrum 2009). A framework for understanding and evaluating the impact of information and communication technologies in education Kikis, Scheuermann and Villalba (2009). Monitoring in education (Pelgrum 2009). A framework for understanding and evaluating the impact of information and communication technologies in education Kikis, Scheuermann and Villalba (2009). Monitoring in education (Pelgrum 2009). A framework for understanding and evaluating the impact of information and 4 communication technologies in education Kikis, Scheuermann and Villalba (2009). Mixed Method Research (Johnson et al. 2008). Mixed Method Research (Johnson et al. 2008). Mixed Method Research (Johnson et al. 2008). Datainnsamling /materiale Spørreundersøkelse for lærere fra videregående skoler i fylkene Akershus, Buskerud, Hedmark, Spørreundersøkelse for lærere og elever fra videregående skoler i fylkene Akershus, Spørreundersøkelse for lærere og elever fra videregående skoler i fylkene Akershus, 2

3 Pelgrum (2009) definerer indikator som «an indication of something that is not directly observable» (Pelgrum, 2009, s. 58). Viktig å vere oppmerksom på forskjellen mellom begrepene: Monitorere Proof Evidens Indikator Sentrale begrep i SMIL Læringsutbyttebegrepet står sentralt i SMIL: Intendert læringsutbytte (L06, kompetansemål) subjektivt læringsutbytte (lærere og elever sin selvrapportering) objektivt læringsutbytte (effektstudier, longitudinelle, komparative design). Mye kunnskap om intendert læringsutbytte For lite kunnskap om subjektivt- og objektivt læringsutbytte når IKT blir brukt i videregående opplæring 5 Indikator Medium eller metode? Begge? Anekdotisk bevis? Evidensbasert? Begge? Det er nødvendig å utvikle indikatorer for IKT og læringsutbytte videregående skole Man må gjøre en distinksjon mellom: Pelgrum (2009) gjør en distinksjon mellom: primære indikatorer, for eksempel PC-tetthet i skolen og hvor mye PC en blir brukt i undervisningssammenheng i løpet av en uke, og sekundære indikatorer som peker mer i retning av lærerens kompetanse, hva teknologiene blir brukt til faglig, undervisningsmetoder, læringsklima, klasseledelse, og lignende. 6 3

4 Rammeverk for indikatorutvikling (Pelgrum 2009) OECD, L06 Metaanalyser, forskningsreviews Kvantitative og kvalitative data Kvantitative og kvalitative data Teoretisk robusthet vs. empirisk robusthet 7 Indikatorutvikling i SMIL Kvantitative data (psykometri) Indikator Validering med kvalitative data Teoretisk forståelse av begrepet Ekspertvurdering Helhetsvurdering 4

5 Metode SMIL er basert på et Mixed Method Design (Johnson, Onwuegbuzie, og Turner, 2007): Elektronisk survey (N= elever og 2579 lærere) 30 semi-strukturerte intervju med skoleeiere, skoleledere, fylkespolitikere, lærere og Elevorganisasjonen 3 fokusgruppe med elevråd, yrkesfaglærere og KS-prosjektgruppe Feltarbeid: 10 generelle observasjoner i fagene matematikk (4 observasjoner), norsk (3 observasjoner) og engelsk (3 observasjoner) og en singlecasestudie i naturfag (6 observasjoner). 1 case-/effektstudie av NDLA-bruk i naturfag Nye digitale datainnsamlingsverktøy i SMIL Audience Response System (ARS) Pilotering av SMIL-survey 5 videregående skoler 921 elever 153 lærere 5

6 Hovedfunn i SMIL IKT er strukturelt forankret i SMIL-skolene SMIL-skolene har svært god PC-tilgang og teknologipark Det er mye IKT-bruk i SMIL-skolene, men for lite faglig orientert En del lærere har kommet langt i sin faglige IKT-bruk Digital kompetansehevingstiltak for lærere generelt er nødvendig Underveisvurdering og IKT-bruk må sømløst veves sammen Digitale læremiddel må forankres bedre i underveis- og sluttevaluering Skoleledelse i en digital tidsalder setter nye krav til endringskompetanse Hovedfunn i SMIL God klasseledelse er avgjørende for godt læringsutbytte i den digitale skolen En teoretisk digital kompetansemodell utviklet for SMIL er testet empirisk og funnet konsistent Lærerens digitale kompetanse hever elevenes læringsutbytte med IKT Høyt læringstrykk, klare læringsmål og tilbakemelding for IKT-bruk er viktig Utenomfaglig PC-bruk og digital livsstil i klasserommene er en utfordring Læreren som rollemodell er viktig for elevers IKT-bruk Sosial bakgrunn spiller sterkt inn på karakterer og digitalt bruksmønster Elevens digitale kompetanse henger sammen med karakterer og foreldres utdanning Høy skjermtid men elever mestrer ikke faglig IKT-bruk godt nok 6

7 Resultat kvantitativ del Elektronisk survey: elever 2579 lærere 14 7

8 Resultat kvantitativ del (elever, N= 17529) Mors utdanning og eleven sitt karaktersnitt fra grunnskolen prosent elever (n=17529) 8

9 Skjermtid og karakter fra grunnskolen prosent (N=17 529) 9

10 Prosent av tid til utenomfaglig pc-bruk og karakter fra grunnskolen prosent elever 10

11 Bergen Digital Literacy Scale N= elever Spørsmålene som var knyttet til hvor godt eleven mestret de ulike digitale ferdighetene ble faktoranalysert. Analysen viste en komponent som forklarte ca. 60 prosent av den totale variansen. Skalaens reliabilitet er målt med Cronbachs alpha. En verdi på 0,82 tilsier god indre konsistens. Teoretisk- og empirisk robusthet 11

12 Elevorganisasjonen om elevers digitale kompetanse (intervju) Og jeg tenker at elever med, altså foreldre med høy utdannelse har fått en del av den digitale faglige kompetansen inn fordi at foreldrene har sett at det har vært viktig, mens elever fra, kan godt si, mindre akademiske hjem har ikke hatt foreldre som har vektlagt det. Og da er det jo klart kompetansen til elevene har blitt handlende om noe annet enn det faglige, så det er et sosialt utjevningsspørsmål i det her også (EO). Statistiske analyser Elever 12

13 Statistiske analyser Elever SMIL Det er en klar og systematisk sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og elevens karaktergjennomsnitt fra ungdomsskolen. Det viser seg at denne sammenhengen har mye å si for elevens IKT-bruksmønster. Det er også en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og hvor mye skjermtid elevene bruker. Elever med foreldre med laveste utdanningsnivå har mest skjermtid. Det er også klare kjønnsforskjeller når det gjelder karakterene. Også denne indikatoren virker inn på IKT-bruksmønsteret til eleven. Skjermtidsbruken er klart fallende med økende karaktergjennomsnitt. Variasjonen (standardavviket) mellom elevene minker også. Utenomfaglig pc-bruk på skolen går ned dess bedre karaktergjennomsnittet er fra ungdomsskolen. Elevenes digitale kompetanse øker med økende karaktergjennomsnitt fra ungdomsskolen. Og variasjonen mellom elevene blir mindre ved økende karaktergjennomsnitt. 13

14 SMIL Elever med foreldre med universitetsutdannelse har en høyere digital kompetanse enn de med foreldre med lavere utdanningsnivå. Dess høyere karaktersnitt fra ungdomskolen, dess mindre utenomfaglig pc-bruk. Digital kompetanse hos elevene bidrar også til mindre utenomfaglig pc-bruk på alle trinnene. Mye skjermtid brukt på pc, mobil o.l. bidrar til utenomfaglig pc-bruk når de andre variablene er kontrollert for. Lærere som har klare læringsmål har en viss effekt på elevens pc-bruk og viser at elever som oppfatter at læreren har det, har noe mindre utenomfaglig pc-bruk. I hvilken grad elever oppfatter lærerne til å fremstå som rollemodeller for faglig IKT-bruk har en viss effekt på elevens utenomfaglige PC-bruk og den gjelder på alle trinnene. SMIL Dess mer elevene føler seg avhengig av pc og mobil, dess lavere digital kompetanse har de. Klarest effekt på digital kompetanse har karaktergjennomsnittet fra ungdomsskolen. Kjønn har også noe å si ved at gutter fremstår med noe mer digitale kompetanse enn jenter. Lærerne som rollemodeller for faglig IKT-bruk har noe å si for elevens digitale kompetanse, på alle trinn 14

15 SMIL Dess lavere foreldreutdanningen er, dess høyere er ønske om at lærerne skal ta mer styring av pc-bruken i klasserommet. Dess bedre karakterer dess mer lærerstyring vil elevene ha. Gutter vil ha mindre styring av pc-bruken enn jentene. Dess mindre egen utenomfaglig bruk, dess mer oppfatter eleven at det går ut over læringsutbyttet. Det er en systematisk sammenheng mellom det å være avhengig av mobil og pc-bruk, og utenomfaglig bruk av pc. Det er en sammenheng mellom kjønn og avhengighet (mobil, pc-bruk). Jenter rapporterer å være en god del mer avhengige enn gutter. Resultat kvantitativ del (lærere) 15

16 Bergen Digital Literacy Scale N= 2579 lærere Spørsmålene som var knyttet til hvor godt læreren mestret de ulike digitale ferdighetene ble faktoranalysert. Analysen viste en komponent som forklarte ca. 60 prosent av den totale variansen. Skalaens reliabilitet er målt med Cronbachs alpha. En verdi på 0,86 tilsier god indre konsistens. Teoretisk- og empirisk robusthet 16

17 Læreres digitale kompetanse (intervju) Elevorganisasjonen: lærerne må ha den.. kall det terskel-kompetanse, en minstekompetanse som skal til for å kunne være en god digital klasseleder å kunne knytte sammen elevene sin kompetanse med den læringen som skal skje på skolene, å klare å se hvordan man skal bruke digitale verktøy, for den er nesten som jeg vil kalle det en grunnleggende ferdighet for lærere, som i for liten grad er der. Den har kjempe masse å si for elevene sitt læringsutbytte når det kommer til bruk av digitale verktøy (EO) 17

18 Om læreres digitale kompetanse (intervjuene) En informant fra SMIL-studien uttrykker bekymring i intervjuene for at et fokus på at alle skal bruke IKT vil kunne medføre at en i utgangspunktet «god analog lærer» blir en dårligere underviser En annen informant fra intervjuene mener at innføringen av IKT først og fremst avslører en dårlig pedagogisk praksis som var der i utgangspunktet. Statistiske analyser Lærere 18

19 Statistiske analyser Lærere SMIL Man ser at både evne til klasseledelse og evne til undervisningskontroll skaper gode elevrelasjoner. Evne til gode elevrelasjoner stiger med stigende alder og fremstår som den tredje sterkeste effekten i den siste analysen. Skjermtid og formell IKT-utdanning er det som i sterkest grad forklarer lærernes digitale kompetanse statistisk. Lærere med etterutdanning i IKT har høyere digital kompetanse. 19

20 SMIL Det er ingen forskjell i digital kompetanse blant lærerne etter hvilket program de underviser på. Lærere med kortest og lengst ansiennitet har lavest digital kompetanse. Frem til 49 år har lærerne samme digitale kompetanse; deretter synker den noe med alder. Det er ingen signifikant forskjell mellom hvilke trinn det undervises på når det gjelder digital kompetanse. Derimot skiller stillingstypen noe, og stillingstypen «lærer» har lavest digital kompetanse i gjennomsnitt. Kvinnelige lærere har litt høyere digital kompetanse enn mannlige lærere. SMIL Det er en signifikant sammenheng mellom nivå av digital kompetanse og fylkestilhørighet. Høyest gjennomsnitt har lærere i Akershus og Vestfold Den digitale kompetansen stiger klart dess mer utdanning lærerne har. Lærere som har etterutdanning innen IKT har høyere digital kompetanse enn de som ikke har det. Mens hver tredje lærer med 15 års ansiennitet eller mer har formell IKT-utdanning, gjelder dette hver fjerde lærer med kortest ansiennitet. Tilsvarende er det hele 37 prosent av lærerne med lengst ansiennitet som har etterutdanning i IKT; hver tjuende av de med kortest ansiennitet har det. 20

21 SMIL Det er også forskjeller mellom lærerne etter hva som er deres stillingstype. Stillingstypen «lærere» er de som har minst andel med formell IKT-utdanning og det er også de som har lavest andel med etterutdanning i IKT. Lavest digital kompetanse har de lærerne med kortest daglig skjermtid. Den digitale kompetansen stiger så blant lærerne med økende skjermtidsbruk, inntil gruppen «10 til 12 timer». Den digitale kompetansen stiger ikke hos lærere med skjermtid utover dette. Det fremkommer klart at det er lærerens digitale kompetanse som er avgjørende for i hvilken grad læreren kan sies å ha god evne til klasseledelse. Lærernes skjermtidsbruk og elevrelasjonen er de nest viktigste for klasseledelse. Hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring? (primære- og tentative sekundære indikatorer, skoleeiere/skoleledere) IKT-tilgang Læreplanforankring av IKT Kompetanseheving (lærere og elever) Digital underveisvurdering Endringsorientert skoleledelse Strukturell forankring av digitale læremiddel Digital-summative vurderingsformer Digitale skiller 21

22 Hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring? (primære- og tentative sekundære indikatorar, lærere) Lærers skjermtid Etterutdanning (pedagogisk IKTbruk) Fellesrutiner og skolereglement for PC-bruk Digital underveisvurdering Klasseledelse Digital kompetanse Digital vurderingskompetanse Undervisiningsmetode Hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring? (primære- og tentative sekundære indikatorer, elever) PC-tilgang øker skoletrivsel Digital vurdering Strukturelt forankrede digitale læremiddel Faglig-/utenomfagleg PC-bruk Digitale skiller Digital kompetanse Lærer som rollemodell Klasseledelse 22

23 Positive Negative Positive Negative Positive Negative Rammeverk for indikatorutvikling (Pelgrum 2009) IKT-tilgang Skoleledelse Kompetanseheving Digitale læremiddel Digital kompetanse Klasseledelse Digital vurdering Digitale skiller 45 Skoleeier Skoleledelse Lærere/elever Digital kompetanse Klasseledelse - Digitale skiller Digital vurdering - Formulerings-arena Realiseringsarena (Lindensjö & Lundgren 2000) 23

24 Implikasjoner lærer/elevnivå Lærer- og elevforutsetninger (0.59) Læringsmål (0.50) * Tekn. utf. Sosio.utf. Ped. utf. Etiske utf. Underveisvurdering (0.90) Faglig innhold (1.28) Undervisningsog arbeidsmåter (0.53) Takk for oppmerksomheten! 24