Digital læring og læringsutbytte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Digital læring og læringsutbytte"

Transkript

1 Digital læring og læringsutbytte Lærarstemnet og 4. april, Sogndal Rune Johan Krumsvik Professor, dr.philos Universitetet i Bergen Professor II, HSH Disposisjon Innledning - frå barneskole til høgskole Den digitale revolusjon Viktigheten av skoleeier/skoleledelse Lærers digitale kompetanse Eksempler Teknologibruk er vanskeleg Flipped classrooms eller «flopped classrooms»? Medium eller metode? Meningsstyrt eller kunnskapsstyrt? MOOC eller Mooching «( ) a special time in education» (Bill Gates 2013) and a special time in global surveillance 1

2 Storebror ser deg ( ) Context is not always everything, but it colors everything (Pajares 2006: 342). Det digitale klasserommet 2

3 Digitale ferdigheter og digital kompetanse Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk (Utdanningsdirektoratet 2012: 6). Digital kompetanse «bygger bru» Torgerson and Elbourne (2002) completed a meta-analysis of studies conducted between 1992 and 2002 on computers and student writing, and found that, on average, students who used computers when learning to write were not only more engaged and motivated in their writing but produced work that was of greater length and higher quality than students learning to write on paper (d = 0.40) (Hattie 2009, s. 225)2008, s. 225) 2579 lærarar vs elevar 3

4 Digital kompetanse Lære for å bruke og bruke for å lære Læringsutbytte Lære for å bruke Bruke for å lære Perceived affordances Real affordances 2579 lærarar vs elevar Den norske skolekontekst Klasseledelse i teknologirike omgivelser (Senter for IKT i Utdanningen 2013) Kunnskapsløftet (KD 2006) Opplæringsloven (Lovdata 1998) 4

5 IKT og digital læring i skolen Har vi kunnskapen? Kunnskapsstyrt Meningsstyrt Videocase om det meningsstyrte (summing to og to) Hva mener du er riktig svar i denne videocasen? 1. Lengst mogleg frå spegelen ser ein mest av kroppen 2. Nærmast mogleg spegelen ser ein mest av kroppen 3. Ein ser like mykje av kroppen uavhengig av avstand 4. Veit ikkje 65% 33% 2% 0% Lengst mogleg... Nærmast mogleg... Ein ser like m... Veit ikkje Organisering av SMIL Forskingsgruppa DLF Skuleeigarar i 7 fylker KS-prosjektgruppe Referansegruppe Østlandssamarbeidet Ekspertvurdering Referansegruppe forsking 5

6 Metode SMIL er basert på et Mixed Method Design (Johnson, Onwuegbuzie, og Turner, 2007). Survey (N=17529 elevar 2579 lærarar) SMIL 30 semi-strukturerte intervju 3 fokusgruppe intervju 10 observasjonar (klassrom i fire fag) 1 case/effektstudie (naturfag) NDLA (Nasjonal Digital LæringsArena) Innledning «The overall picture that emerges after a decade of advocates claims and public urgency is that computers play a marginal role in regular instruction in public schools. A one-line summary of the situation to date might be: computers meet classroom; classroom wins.» (Tyack and Cuban 1998, s. 121). Digital skoleutvikling «kosmetisk» - eller systemisk endring A smooth sea never made a skilled sailor Lærere Skoleledelse Elever First order eller second order? (Cuban 1988, 2001; Krumsvik 2006) 6

7 Digital skoleutvikling koherens eller inkoherens Digital skoleutvikling og koherens KD og Utd.dir. Skoleeier/ skoleledelse Lærere Fag Formuleringsarena Realiseringsarena Realiseringsarena Realiseringsarena Læreplan Elever Formativog summativ vurdering (Lindensjö & Lundgren 2000) Skoleeier-og skoleledelsen indikatorer (SMIL-studien) På skoleeier-/ledersiden er mye bra i SMILskolene IKT er i hovedsak strukturelt forankret på et overordnet nivå (second order innovations) De store forskjellene er ikke lenger mellom fylker og skoler, men mellom klasserommene Et eksempel på noen konkrete tiltak for å forbedre noe av dette: Prefikset digital er benyttet for å markere at dette er et utvidet begrep 7

8 Hva viser den internasjonale forskningen innen digital læring? Er denne relevant for Norge? Digital læring i skolen koherens versus inkoherens Digitale læringsvilkår versus digitalt «[ ] the average student in a classroom læringsutbytte where technology is used will perform 12 percentile points higher than the average student in the traditional setting that does not use technology to enhance the learning process (Tamim et al. 2011, s. 17). Effektstørrelse og PC-bruk i utdanning (Hattie 2009, s. 224) Eksempel på effektstørrelse: Rosenthal and DiMatteo (2001): lav daglig dose aspirin som forebygging av hjerteinfarkt hadde en effektstørrelse på d = Selv om dette er en lav effektstørrelse redder dette tiltaket 34 av 1000 personer. 8

9 When the cook tastes the soup, that s formative; when the guests tastes the soup, that s summative. (Schriven 1991, s. 169) lærarar vs elevar 2579 lærarar vs elevar 9

10 2579 lærarar vs elevar Multimodalitet, video og læringseffekt Baker and Dwyer (2000) explored the instructional effects of visualization compared to no visualization in interactive video (d = 0.71), and argued that the visual presentations can convey the essence of the message to be learned (Hattie 2009, s. 228). Også Richard Mayer (2009) sine studier viser at under spesielle forutsetninger kan kombinasjonen animasjon/video og lyd læringsutbyttet Eksempel fra egen undervisning: Intensjon: bygge bru mellom teori og praksis Drøft hvilken teori som utspiller seg i denne videosnutten Case: Når du har ein digital versjon av ein svært viktig artikkel som du skal lese grundig før ein eksamen - skriv du den ut eller les du den på skjermen? (summing to og to) 1. Eg les den på skjermen 2. Eg skriv den ut 3. Det varierer 4. Veit ikkje 19% 66% 15% 0% Eg les den på... Eg skriv den u... Det varierer Veit ikkje 10

11 2579 lærarar vs elevar Det analoge versus det digitale Avkode Forstå Digital lesing Interaktivitet Multimodalitet Hypertekstar Den digitale revolusjon.. 11

12 Digital komp. Prof. utv. «(...) educational technology in general, is only as good as the teacher who use it» (Castells 2001, s. 258) Studier av Wiliam (2011) viser at flinke lærere hever læringsutbytte for elever fire gangar så godt som de svakeste lærarane, dvs. at elevene lærte på seks måneder det som det tok to år med de svakeste lærerne Lærarkvalitet i en digitalisert skulehverdag handler derfor også om kyndig bruk digitale læremidler, høgt læringstrykk og god klasseledelsesevne i teknologirike klasserom Hvilken digital kompetanse kreves det av læreren for å lykkes med den digitale læringen? Digital kompetanse som profesjonell utvikling Profesjonabasert digital kompetanse Fra det analoge og monomodalitet til multimodalitet. 12

13 2579 lærarar vs elevar Bergen Digital Literacy Scale N= 2579 lærere Spørsmålene som var knyttet til hvor godt læreren mestret de ulike digitale ferdighetene ble faktoranalysert. Analysen viste en komponent som forklarte ca. 60 prosent av den totale variansen. Skalaens reliabilitet er målt med Cronbachs alpha. En verdi på 0,86 tilsier god indre konsistens. Teoretisk- og empirisk robusthet Profesjonsbasert digital kompetanse som en av flere faktorer for lærerkvalitet eksempel fra SMIL-studien 13

14 2579 lærarar vs elevar Før undervisning Før undervisning -> i undervisning 14

15 Før undervisning -> i undervisning > etter undervisning 2579 lærarar vs elevar Statistiske analyser Lærere 15

16 SMIL Lærerens klasseledelse er viktig for elevenes læringsutbytte med IKT Lærerens digitale kompetanse er viktig for elevenes læringsutbytte med IKT Det fremkommer også at det er lærerens digitale kompetanse som er avgjørende for i hvilken grad læreren kan sies å ha god evne til klasseledelse Læreres skjermtid henger sammen med deres digitale kompetanse Lærere gir i varierende grad klare læringsmål, tilbakemelding og fremovermelding innen digitale læringsaktiviteter De mest digitalt kompetente lærerne klarer å gi elevene tilpasset opplæring og underveisvurdering på nye måter De mest digitalt kompetente lærerne klarer å bruke digitale læremidler proft og faglig forankret Dette er sekundære indikatorer som er knyttet til lærerkvalitet (som en vesentlig del av skolekvaliteten og skolebidraget) 2579 lærarar vs elevar Klasseledelse "(...) reducing disruptive behaviour needs to be a core competency of any successful teacher" (Hattie, 2009, s. 103). 16

17 Klasseledelse ( ) In most teachers' minds, the criteria for successful learning are the same as the criteria for successful classroom management" (Hattie 2009:105). Hvilke faktorer er viktig for god klasseledelse? Novise Lærer Lærerengasjement Fellesregler for PC-bruk Korte frister God lærer-elev relasjon Grundig planlegging Markert læringstrykk Den vandrende pedagog Hyppige innleveringer Undervegsvurdering Elev Eksempel: koherens i digital læring (fra kvalitativ metodeund.) Egenstudie/leksearbeid I forelesning Seminar/kollokvie Før forelesning Etter forelesning Eksamen 17

18 Case 1 Analyse av intervju Før storførelesinga med bruk av ARS blir det lagt ut essayoppgåver, breiddetest og ein videocase på metodekurset ved UiB si læringsplattform og facebooknettside. Kvale og Brinkmanns (2009) 10 kriterie for eit godt intervju Kunnskapsrik Strukturerande Klar Vennleg Sensitiv Open Styrande Kritisk Erindrande Tolkande Videocase: 1. sjå video, 2. summing to og to, 3. svar med klikkar, 4. gruppediskusjon, 5. nytt svar med klikkarar, 6. plenumsdiskusjon 18

19 1. Kunnskapsrik 2. Strukturert 3. Klar 4. Høfleg 5. Sensitiv 6. Open 7. Styrande 8. Kritisk 9. Erindring 10. Fortolking Kva for kriterie meinar du ser ut til å bli særskilt skadelidande i dette intervjuet? Kunnskapsrik 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% Strukturert Klar Høfleg Sensitiv Open Styrande Kritisk Erindring Fortolking Dette spørsmålet er knyta til Kvale og Brinkmann (2009) sine 10 kriterie for intervjukvalitet). I figur 1 under ser de kva de svarte på dette spørsmålet (n=153). Korleis vil du forklare at det er dei tre kriteria styrande, sensitiv og stukturert som dei fleste meinar blir skadelidande i intervjuet? Korleis relaterer dette seg til pensum i kvalitativ metode 2. Drøft ut frå desse svara og svarkategoriane kva du meinar er dei tre viktigaste kriteria (av desse 10 kriteria) dersom du skal gjennomføre ein intervjusstudie der det er heilt avgjerande at du får fram riktig informasjon blant tilsette om trivsel på arbeidsplassen i ei bedrift. Etter storførelesinga med bruk av ARS blir det lagt ut essayoppgåver der studentar skal jobbe vidare med videocase en i lys av pensum Oppsummering: forutsetninger for den digitale læringen (SMIL) Digital kompetanse -Elev Klasseledelse Sosial bakgrunn Faglig forankring -Lærer Læreplan og lokalt læreplansarbeid Digital tilpasset opplæring Formativog summativ vurdering (Lindensjö & Lundgren 2000) 19

20 Kjelder Anderson, I. W. & Kraftwohl, D. R. (eds.) (2001). A Taxonomy for Learning, Teaching, and Assesing: A Revision of Bloom`s Taxonomy of Educational Objectives. New York, Longman Biggs, J. & Tang, C. (2011). Teaching for Quality Learning at University. Maidenhead: Open University Press. Castells, M. (2001). The Internet Galaxy. Reflections on the Internet, Business Society. Oxford: Oxford University Press. Cuban, L. (1988). Constancy and change in schools (1880s to the present). In P.W. Jackson (Ed), Contributing to Educational Change: perspectives on policy and practice. Berkeley, McCutchan. Cuban, L. (2001). Oversold and Underused. Computers in the Classroom. Harvard University Press: Cambridge. Hattie, J. (2009). Visible Learning for teachers. London: Routledge. Hattie, J. (2012). Visible Learning for teachers. Maximising impact on learning. London: Routledge. Johnson, R. B., Onwuegbuzie, A.J. & Turner, L. (2007). Toward a Definition of Mixed Methods Research. Journal of Mixed Methods Research, 1 (2), Krumsvik, R., Egelandsdal, K., Sarastuen, N., Jones, L. og Eikeland, O.J. (2013). SMIL-studien. Bergen: UiB/KS. Lindensjö, B. & Lundgren, U.P. (2000). Utbildningsreformer och politisk styrning. Stockholm: HLS Förlag. OECD (2009). Assessing the effects of ICT in education. Brussel: OECD Kjelder Pajares, F. (2006). Self-efficacy during childhood and adolecence. In F. Pajares & T. Urdan (Eds.), Selfefficacy beliefs of adolescents (pp ). Greenwich: Information Age Publishing. Pelgrum, W. (2009). Monitoring in education: an overview. I: OECD (2009). Scheuermann, F. & Pedró, F. (Red.). Assessing the effects of ICT in education. Luxembourg: Publications Office of the European Union. Rivkin, S. G., Hanushek, E. A., & Kain, J. F. (2005). Teachers, schools and academic achievement. Econometrica, 73(2), Roschelle, J. & Pea, R. (1999). Trajectories From Today s WWW to Powerful Educational Infrastructure. Educational Researcher, 8(5), Rockoff, J. E. (2004). The impact of individual teachers on student achievement: Evidence from panel data. American Economic Review, 94(2), Sanders, W. L., & Rivers, J. C. (1996). Cumulative and residual effects of teachers on future student academic achievement. Knoxville, TN: University of Tennessee Value-Added Research and Assessment Center. Accessed at on Oct. 11, Senter for IKT i Utdanningen (2013). Klasseledelse i teknologirike omgivelser Tromsø: Senter for IKT i Utdanningen. Smith, K. & Krumsvik, R. (2008). Video papers - a means for documenting practitioners' reflections on practical experiences: The story of two teacher educators. Research in Comparative and International Education, 2 (4), The Economist (2013). Education technology, Catching on at last. New technology is poised to disrupt America s schools, and then the world s. 29. juni William, D. (2011). Embedded formative assessment. Bloomington: Solution Tree Press Kjelder Pajares, F. (2006). Self-efficacy during childhood and adolecence. In F. Pajares & T. Urdan (Eds.), Self-efficacy beliefs of adolescents (pp ). Greenwich: Information Age Publishing. Pelgrum, W. (2009). Monitoring in education: an overview. I: OECD (2009). Scheuermann, F. & Pedró, F. (Red.). Assessing the effects of ICT in education. Luxembourg: Publications Office of the European Union. Rivkin, S. G., Hanushek, E. A., & Kain, J. F. (2005). Teachers, schools and academic achievement. Econometrica, 73(2), Rockoff, J. E. (2004). The impact of individual teachers on student achievement: Evidence from panel data. American Economic Review, 94(2), Sanders, W. L., & Rivers, J. C. (1996). Cumulative and residual effects of teachers on future student academic achievement. Knoxville, TN: University of Tennessee Value-Added Research and Assessment Center. Accessed at on Oct. 11, Senter for IKT i Utdanningen (2013). Klasseledelse i teknologirike omgivelser Tromsø: Senter for IKT i Utdanningen. The Economist (2013). Education technology, Catching on at last. New technology is poised to disrupt America s schools, and then the world s. 29. juni Tyack, D. & Cuban, L. (1998). Tinkering Toward Utopia. Cambridge: Harvard University Press. William, D. (2011). Embedded formative assessment. Bloomington: Solution Tree Press. 20

21 Nettlenkjer til foredraget Lenkjer til SMIL-studien: ( rtv2-innslag frå SMIL-studien: 21

Digital kompetanse i SMIL

Digital kompetanse i SMIL Digital kompetanse i SMIL Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring Rune Johan Krumsvik Professor, dr.philos Universitetet i Bergen Professor II, HSH «(...) educational

Detaljer

Velkommen! Læring og læringsanalyse i en digital tidsalder - hva vet vi? SPOT 2015 Professor Rune Johan Krumsvik, UiB Professor II,HSH

Velkommen! Læring og læringsanalyse i en digital tidsalder - hva vet vi? SPOT 2015 Professor Rune Johan Krumsvik, UiB Professor II,HSH / enhet» : yen «Sett inn» og klokkeslett på avdeling eller tet «Bunntekst» k på alle" U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Læring og læringsanalyse i en digital tidsalder - hva vet vi? SPOT 2015 Professor

Detaljer

Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring

Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring Rune Johan Krumsvik Professor, dr.philos Universitetet i Bergen ( ) Context is not always everything, but it colors everything

Detaljer

Teknologibruk er vanskeleg

Teknologibruk er vanskeleg IKT og læringsutbyte i vidaregåande opplæring Loen, 21. oktober 2013 Rune Johan Krumsvik Professor, dr.philos Universitetet i Bergen Teknologibruk er vanskeleg Disposisjon SMIL-studien og skuleleiing SMIL-studien

Detaljer

Digitale læringsfelleskap

Digitale læringsfelleskap / enhet» : yen «Sett inn» og klokkeslett på avdeling eller tet «Bunntekst» k på alle" U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Digitale læringsfelleskap Vidunderlige nye verden Kunnskapsformidling i den

Detaljer

Velkommen! Læring i ein digital tidsalder. Kva underbygger læring, kva har verknad? UtsiKT til InnsIKT.? Ny bok: https://facebook.

Velkommen! Læring i ein digital tidsalder. Kva underbygger læring, kva har verknad? UtsiKT til InnsIKT.? Ny bok: https://facebook. Læring i ein digital tidsalder. Kva underbygger læring, kva har verknad? UtsiKT til InnsIKT.? Konferanse, Gardermoen 10. februar 2015 Rune Johan Krumsvik Professor Institutt for pedagogikk Det psykologiske

Detaljer

Teknologibruk er vanskeleg

Teknologibruk er vanskeleg Digitale ferdigheter i den norske skolen KVUC, København Rune Johan Krumsvik Professor, dr.philos Universitetet I Bergen Teknologibruk er vanskeleg Disposisjon 1. Digitale ferdigheter 2. Digital kompetanse

Detaljer

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover.

orientert. Det bør derfor satses tungt på lærerens pedagogiske IKT-bruk og elevens faglige IKT-bruk i tiden fremover. Sammendrag SMIL-studien presenterer resultatene fra en av de største IKT-studiene gjennomført i videregående skole i Norge blant 17 529 elever og 2 524 lærere. I tillegg inngår også skoleeiersiden, skoleledersiden,

Detaljer

Klasseledelse i den digitale skolen

Klasseledelse i den digitale skolen Klasseledelse i den digitale skolen 104730 GRMAT Klasseledelse i den digitale skolen 140101.indd 1 23.09.14 13:55 104730 GRMAT Klasseledelse i den digitale skolen 140101.indd 2 23.09.14 13:55 Rune Johan

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

22.01.2013 v/ Line Tyrdal

22.01.2013 v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 22.01.2013 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

DigUiB Universitetet i Bergens satsing på utvikling av digitale løsninger for utdanning, forskning og formidling Professor Rune Johan Krumsvik

DigUiB Universitetet i Bergens satsing på utvikling av digitale løsninger for utdanning, forskning og formidling Professor Rune Johan Krumsvik / enhet» : yen «Sett inn» og klokkeslett på avdeling eller tet «Bunntekst» k på alle" U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergens satsing på utvikling av digitale løsninger for utdanning,

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring

Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities SMIL-studien Hvilken sammenheng er det

Detaljer

Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012. Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no

Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012. Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Tilbakemelding -definisjon Informasjon som brukast til å endre gapet/avstanden mellom det faktiske

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring

Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring Hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og (intendert, subjektivt, og objektivt) læringsutbytte i videregående opplæring?

Detaljer

1 Støttende relasjoner

1 Støttende relasjoner Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Klasseleiing og IKT. Teknologibruk er vanskeleg. Disposisjon. Rogalandskonferansen Haugesund. 1. 1. Klasseleiing og ogfeedback

Klasseleiing og IKT. Teknologibruk er vanskeleg. Disposisjon. Rogalandskonferansen Haugesund. 1. 1. Klasseleiing og ogfeedback Klasseleiing og IKT Rogalandskonferansen Haugesund 22.03.2011 Rune J. Krumsvik Professor, dr. philos. Universitetet i Bergen Teknologibruk er vanskeleg Disposisjon 1. 1. Klasseleiing og ogfeedback 2. 2.

Detaljer

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø ProTed Centre for Professional learning in Teacher education University of Oslo and University of Tromsø Mål for ProTed senteret Senteret har som sitt langsiktige mål å drive fram fremtidsrettede og bærekraftige

Detaljer

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Brita Bjørkelo, UiB Aslaug Grov Almås, HSH Presentasjon 1 Bakgrunn for prosjektet 2 Forskningsspørsmål 3 Metodisk tilnærming 4 Teoretisk bakteppe 5 Status og framdrift

Detaljer

Vurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013. Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder

Vurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013. Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder Vurdering i Normprosjektet Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013 Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder We live in testing times, but we need not be at the mercy

Detaljer

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012 Dosent Marit Allern PÅSTAND: Skal innføring av digital eksamen få en positiv betydning for studiekvalitet,

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Lærarkompetanse og skuleresultat. Terje Myklebust og Anne Norstein

Lærarkompetanse og skuleresultat. Terje Myklebust og Anne Norstein Lærarkompetanse og skuleresultat Terje Myklebust og Anne Norstein Bakgrunn Sogn og Fjordane har satsa mykje på vidareutdanning av lærarar de siste ti åra Nedgang i studenttalet ved Høgskulen ga rom for

Detaljer

Vurdering for læring

Vurdering for læring Vurdering for læring 09.09.13 Lørenskog kommune Line Tyrdal Agenda 09.09 Hvorfor vurdering for læring ( VFL)? Hva VFL er ( og hva det ikke er...) Vurderingskultur Elevinvolvering og egenvurdering Sarah

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Læringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 10.09.15

Læringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 10.09.15 Læringsutbytte og tilpasset opplæring Thomas Nordahl 10.09.15 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Mindset Alle elever lærer om de får tid og støtte Alle lærere kan oppnå gode resultater for elevene

Detaljer

Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Vurdering FOR læring i et godt læringsmiljø er en fortsettelse av fjorårets tema om RELASJONSBASERT KLASSELEDELSE. En av de viktigste

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment

Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment Førsteamanuensis Njål Foldnes BI Norwegian Business School 30. september 2014 It s a thing you do in the context of an overarching

Detaljer

Digital Mappevurdering. Mattias Øhra

Digital Mappevurdering. Mattias Øhra Digital Mappevurdering Søknad vedrørende digitale mapper 12 år siden Transparente læreprosesser Jmfr. J.Ha1e. Visible Learning 2009 Digitale mapper Digitale mapper og formativ vurdering: En sentral årsak

Detaljer

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank!

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank! UiA 1100 employees 10000 Students Frank! Health and Sport Sciences Humanities and Education Fine Arts Engineering and Science Economics and Social Sciences Teacher Education Unit http://www.uia.no/nyheter/ny-kraftig-vekst-i-soekningen-til-uia

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Pensumliste Veilederstudiet UiB 09/10

Pensumliste Veilederstudiet UiB 09/10 Pensumliste Veilederstudiet UiB 09/10 Pensum er på 1000 sider. Av dette er ca. 600 obligatorisk pensum (+/- ca. 10 %). 400 sider er selvvalgt pensum. Av disse 400 sidene skal 200 velges fra det oppgitte

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

Underveisvurderingens paradoks

Underveisvurderingens paradoks Underveisvurderingens paradoks Foto: fotolia.com/nadezhda1906 av dordy wilson Lærere og elever er blitt intervjuet og observert med hensyn til hvordan underveisvurdering blir gitt i praksis og hva slags

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl 21.03.14

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl 21.03.14 Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 21.03.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert

Detaljer

Undervisningsplanlegging og undervisningsutvikling. Ragnhild Sandvoll Førsteamanuensis universitetspedagogikk Result Desember 2015

Undervisningsplanlegging og undervisningsutvikling. Ragnhild Sandvoll Førsteamanuensis universitetspedagogikk Result Desember 2015 Undervisningsplanlegging og undervisningsutvikling Ragnhild Sandvoll Førsteamanuensis universitetspedagogikk Result Desember 2015 Hva er undervisning? Den didaktiske relasjonsmodellen Læreforutsetninger

Detaljer

Ny giv 03.10.2011. v/ Line Tyrdal

Ny giv 03.10.2011. v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læringelevmedvirkning og egenvurdering Ny giv 03.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Bakgrunnen for et internasjonalt fokus på vurdering FOR læring Inside the Black Box Line Tyrdal 28.01.11

Detaljer

BIBLIOTEKARENS TIME. Bakteppe

BIBLIOTEKARENS TIME. Bakteppe BIBLIOTEKARENS TIME Irene Hunskår SMH-seminar Trondheim 28.oktober 2008. Bakteppe Innføring av kunnskapsbasert praksis i ein vidareutdanning Timeplanen lagt for semesteret Ingen planlagt undervisning for

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Det digitale klasserommet:

Det digitale klasserommet: Det digitale klasserommet: Oppdatert på fag eller Facebook? av marte blikstad-balas Når elever får anledning til å bruke PC fritt i klasserommet vil måten de bruker utstyret på påvirkes av den praksisen

Detaljer

erfaringer fra bioceed

erfaringer fra bioceed Sentre for fremragende utdanning erfaringer fra bioceed (1 år & counting ) Vigdis Vandvik vigdis.vandvik@uib.no Sentre for Fremragende Utdanning Norsk initiativ for å fremme eksellens i høyere utdanning

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver

Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Lærende regioner, Oslo 2015 Kitt Lyngsnes og Ole Petter Vestheim kitt.lyngsnes@hint.no ole.p.vestheim@hint.no Når det målbare teller, eller? Vi

Detaljer

Pensum. Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology

Pensum. Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology Pensum Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology 1. studieår 1. semester Emne: Fellesfag 1. Delemne: Innføring i teori og metoder Obligatorisk Pensum

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 29.08.2013 Ny GIV Aust-Agder v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar Stjørdal 11.2.2009. Copyright Roar Engh HVE 1 Motstridende paradigmer Vurdering av læring Vurdering for læring Copyright Roar Engh HVE 2 Hyppig bruk av tester

Detaljer

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå IKT i engelskopplæringen Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå karin.d.pettersen@fremmedspraksenteret.no berit.hope.bla@fremmedspraksenteret.no www.fremmedspraksenteret.no Sesjonens innhold Wikiprosjekt

Detaljer

Digitale læringsressurser

Digitale læringsressurser Digitale læringsressurser Kartlegging av hva som finnes av digitale læremidler for videregående skole Utført av ITU Vibeke Kløvstad Dina Dalaaker Kvantitativ kartlegging ITU Forskning og utvikling Policy

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget. Mette Bunting Åshild V. Wåle

Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget. Mette Bunting Åshild V. Wåle Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget Mette Bunting Åshild V. Wåle Grunnleggende ferdigheter Notodden Innhold: Fagplanene for PEL-faget Fokus på Læringsutbyttebeskrivelsene Litteratur og pensum Eksempel

Detaljer

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU Innhold Kort presentasjon av prosjektet Bakgrunnen for prosjektet Grunnskolens betydning i utdanningssystemet

Detaljer

Helsekonsekvenser av klimaendringer

Helsekonsekvenser av klimaendringer Helsekonsekvenser av klimaendringer 3 gode og 3 dårlige nyheter Lars T. Fadnes Norsk nettverk for klima og helse Centre for International Health, UoB De dårlige nyhetene: Hva skjer når vi endrer på balansen?

Detaljer

Fortellinger på nettbrett og i bildebok: har mediet noe å si for samtalen rundt fortellingen?

Fortellinger på nettbrett og i bildebok: har mediet noe å si for samtalen rundt fortellingen? Fortellinger på nettbrett og i bildebok: har mediet noe å si for samtalen rundt fortellingen? Digital Arena Barnehage, Bergen 3.3. 2016 Anne Mangen 03.03.2016 lesesenteret.no Program Dialogbasert lesing

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Vurdering for og av læring

Vurdering for og av læring Vurdering for og av læring Skolens nye trendord? Svein H. Torkildsen, NSMO Dagens program Arbeidet legges opp rundt 1. læreplanens kompetansemål 2. arbeidsmåter i faget 3. læreboka og pedagogens arbeid

Detaljer

Digitalt veikart. Mer, videre, fortsett, fortsett

Digitalt veikart. Mer, videre, fortsett, fortsett Digitalt veikart Mer, videre, fortsett, fortsett ITUs kreativitetspris 2005 Digital kompetanse og kreativitet Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Master i IKT-støttet læring 28/8 2015 Leikny Øgrim TEKNOLOGI I UTDANNING

Master i IKT-støttet læring 28/8 2015 Leikny Øgrim TEKNOLOGI I UTDANNING Master i IKT-støttet læring 28/8 2015 Leikny Øgrim TEKNOLOGI I UTDANNING IKT I SKOLE OG LÆRERUTDANNING IKT i norsk utdanning St.meld. 39 (1983-84) Datasekretariat Pedagogisk programvare Forsøksskoler St.meld.

Detaljer

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Visible Learning av John Hattie Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Kreditering Et sammendrag på grunnlag av et arbeid som høgskolelektor Svein Hoff ved Høgskolen i Bergen har gjort, og en debatt som foregikk

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12 Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Utdanningsforbundet Østfold Lederkurs 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole Bærekraftig utdanningsledelse Profesjonsforankring Opprettholde tradisjonell skoleledelse gjennom

Detaljer

Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak?

Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak? Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak? Aida Omerovic Seminar om kost-nytte analyse i en risikoevaluering 18. Feb. 2015 SINTEF Technology for a better

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Den gode skole. «Ni liv» konferanse, Oslo 27.02.12 SePU v/lars Arild Myhr

Den gode skole. «Ni liv» konferanse, Oslo 27.02.12 SePU v/lars Arild Myhr Den gode skole «Ni liv» konferanse, Oslo 27.02.12 SePU v/lars Arild Myhr Generalisert god praksis -Forskning Lokal utvikling av praksis Den gode skole Ledelse av læring i ulike nivåer (Dofour & Marzano

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Med Go-Pro på magen! 10. MARS 2016

Med Go-Pro på magen! 10. MARS 2016 Med Go-Pro på magen! 10. MARS 2016 Hvordan opplever barn natur? Henrik Neegaard, Nasjonal barnehagekonferanse, Stjørdal 2016 Idag «Bruk av GoPro actionkamera i forskning på barn i natur» Bør GoPro actionkamera

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Spillbasert læring i skolen: Muligheter og utfordringer for læreren. Kenneth Silseth Postdoktor, Institutt for pedagogikk, UiO

Spillbasert læring i skolen: Muligheter og utfordringer for læreren. Kenneth Silseth Postdoktor, Institutt for pedagogikk, UiO Spillbasert læring i skolen: Muligheter og utfordringer for læreren Kenneth Silseth Postdoktor, Institutt for pedagogikk, UiO 1 Bakgrunn Forskning på spillbasert læring i klasserommet Bruk av læringsspillet

Detaljer