Klasseledelse i den digitale skolen

Transkript

1 Klasseledelse i den digitale skolen 2 Foredrag, Skuleleiarkonferansen 2016: "Framtidas skule" Loen 4. oktober Rune Johan Krumsvik Professor Universitetet i Bergen Professor II, Høgskulen i Volda Universitetet i Bergen Aktuelle bøker og nettsider 1

2 Digital Learning Communities Disposisjon Klasseledelse hva vet vi? 2 Digital læring & klasseledelse 3 Digital kompetanse & klasseledelse 4 IKT og flipped classroom 2

3 Hvordan legger vi dette opp under dette foredraget? Sekvensar med forelesning Sekvenser med video-case og responsteknologi (klikkere) Sekvensar med deres analyse av ulike spørsmål (Flinga) Sekvenser med Snakk-Med- Sidemannen Jeg er skoleleder i: 1. Grunnskolen 2. Videregående opplæring 3. Annet 70% 10% 20% Lærer - medium metode? Teknologibruk er vanskelig 3

4 ..Ein må rygga eit steg attende og prøva få perspektiv på føresetnadane for det ein gjer (Skjervheim 1972, s. 57) Uber og Airbnb er tegn på at digitaliseringen går stadig raskere i samfunnet vårt, men har slike digitale strømninger noe å si for utdanningssystemet vårt? Må man se nærmere på hvordan delingsaktører og delingsøkonomien på sikt kan påvirke skolen slik vi kjenner den i dag? Skoleutvikling handler om godt lederskap også innen IKT-området A smooth sea never made a skilled sailor 4

5 Skoleutvikling og IKT KD og Utd.dir. Skoleeier Lærere Fag Formuleringsarena Realiseringsarena Realiseringsarena Realiseringsarena Skoleledelse Elever Læringsutbytte (Lindensjö & Lundgren 2000) SKOLEUTVIKLING En omfattende studie fra USA viser at «( ) the most effective teachers generate learning in their students at four times the rate of the least effective teachers» (Wiliam 2011, s. 534) Lærere Skoleledelse Elever IKT og læringsutbytte? Klasseledelse «Give them an inch and they ll take a yard» ( ) «Don t smile until Christmas» (Watson og Battistich, 2006, s. 17) Rogalandsstudien (2011) SMIL-studien (2013) Digitale skiller? Digital kompetanse The effect on achievement from well-managed classrooms was d = 0.52 (Hattie 2009, s. 102) 5

6 Hva handler (klasse) ledelse om? WHO AM I? HOW AM I? WHAT DO I OFFER? HOW DO I CONTRI- BUTE? Digitaliseringen av utdanningssystemet setter nye krav til skole- og klasseledelse. Dette må være godt forankret på alle nivå i skoleorganisasjonen ( ) Context is not always everything, but it colors everything (Pajares 2006: 342). Klasseledelse og digitale skiller Cirka hver femte av de som ikke fullfører vidaregående opplæring er i NAV som 25-åringer. Klarer man å unngå at 100 ungdommer dropper ut av skolen og heller fullfører vidaregående opplæring og kommer inn i arbeidslivet, vil man spare 40 millioner kroner per år i 42 år (Nordahl 2014) Skolekarakterer, frafallsproblematikk og sosial reproduksjon henger sammen, men hva med digital kompetanse, digital læring og digitale skiller? Digital Learning Communities (DLC) 6

7 Klasseledelse og digitale skiller: PISA 2012 (OECD 2015) Forskeren John Jerrim (2016) avdekket at når Shanghai-elevene tok samme PISA-testen i matematikk på PC falt resultatene med 50 PISA testpoeng (PTP) (som tilsvarer cirka ett års skolegang) i forhold til når de tok den papirbaserte versjonen. uib.no Klasseledelse og digitale skiller: PISA 2012 (OECD 2015) Elever fra USA derimot scoret 17 PISA testpoeng bedre på PC enn på papir, Norge gjorde det 8 PISA-testpoeng bedre på den digitale versjonen og i Sverige (12 PTP) og Russland (7 PTP) vart plutselig guttene bedre enn jentene i matematikk tross i ingen kjønnsforskjeller mellom disse gruppene på den papirbaserte testen. uib.no Digital evolusjon? 7

8 Case: Når du har en digital versjon av en svært viktig artikkel som du skal lese grundig før en eksamen - skriver du den ut eller leser du den på skjermen? 1. Jeg leser den på skjermen 2. Jeg skriver den ut 3. Det varierer 4. Vet ikke 81% 6% 14% 0% «Klasseledelse innebærer at læreren leder læringsarbeidet både i virtuelle- og fysiske læringsrom, har god struktur og disponerer tiden godt. Han/hun benytter digitale læremidler på en kyndig måte og jobber systematisk med å engasjere elevene før, under og etter klasseromsundervisningen». Nettbrett PC Laptop Smartphones Klasseledelse i den digitale skolehverdagen Digital samarbeidslæring Digital lærerstyrt undervisning Digital læring (multimedial læring) Digital feedback og underveisvurdering Forebygge digitale distraksjoner Digital veiledning START 8

9 Eksempel: Klasseledelse og flipped classroom (omvendt undervisning) uib.no Utfordringer.? Eksempel: Elevers Google-søk Søke og lokalisere Lese Samstille Forme om og kontrastere Refleksjon og vurdering Kildekritikk Fortolking og analyse av digitale sjangre Skrive dette ut tekstlig eller multimodalt? Responsteknologi og klasseledelse Undervisningens «dramaturgi» er viktig for klasseledelsen Forsking viser at responsteknologi brukt på rette måten øker elevenes oppmerksomhet og engasjement i undervisningen Det kan være et viktig «dramaturgisk grep» for klasseledelsen Digital Learning Communities (DLC) 9

10 Hvordan kan responsteknologi (klikkere) bidra til klasseledelsen? 7. Anonymt og lett å bruke 6. Øker engasjementet 8. Feedback til din klasseledelse 1. La dem få bruke slike dig. verktøy I prosjekt, o.l. 5. Få flere stemmer frem 2. Monitorere elevens læring 3. Summegrupper SMS (Snakk med Sidemannen) 4. Mer interaktivitet Gratislisens, se f.eks.: Hvordan kan Flinga bidra til klasseledelsen? 7. Anonymt og lett å bruke 8. Kan gi mer «dybde-input» til klasseledelsen din 1. La dem få bruke slike dig. verktøy I prosjekt, o.l. 2. Monitorere elevens læringsprosess 6. Stimulerer elevens refleksjon og får frem mangfoldet i klasserommene Klasseledelse Klasseledelse 3. Summegrupper SMS (Snakk med Sidemannen) 5. Får frem mer kvalitative beskrivelser fra elevene 4. Øker interaktiviteten Gratislisens: Digital kompetanse i sentrale styringsdokument for skolen Tilgang til nettet og andre IKT-aktiviteter må styres som en del av ledelsen i klasserommet og arbeidet med nettvett (KD 2008, s. 74). Digital Learning Communities (DLC) 10

11 Many students "are physically present but psychologically absent" (Steinberg, Brown, and Dornbusch 1997, p. 67). Øker pga. av digitale distraksjoner Klasseledelse (digitale distraksjoner) Summing to og to om videosnutten hva er den største utfordringen? 1. Er det elevene som er utfordringen? 2. Er det klasseledelsen som er utfordringen? 3. Er det pedagogikken som er utfordringen? 4. Er det både elevene, klasseledelsen og pedagogikken som er utfordringen? 5. Andre faktorer 1% 46% 9% 43% 1% Flinga-case 1: SMS (Snakk-Med-Sidemannen): Diskuter hva dere mener man bør gjøre som lærer og klasseleder i slike situasjoner og skriv det inn på denne nettlenken: Bruk din mobiltelefon, nettbrett eller pc til dette. Digital Learning Communities (DLC) 11

12 Flinga-case 1: respons Ta styring om når det digitale skal brukes. Lærar må sette standarden og vere konsekvent Legg ned skjerm Vere tydelig leiar, ned med skjermen, tydelige reglar og struktur Lærar må bestemme Reglar i samarbeid med elevane Laga reglar saman med elevane for bruk av IKT som verktøy i undervisninga avklare bruk av pc i forkant av undervisninga. Tydelege klasseleiing test klasseleiing IKT er eit spennande hjelpemiddel Må bruke teknikken i undervisninga digitale verktøyet skal brukast STRUKTUR OG FAST STYRING OG OPPFØLGING Klare instruksjonar knytt til PC-bruk Film undervisniga Mål-middel Tydelige rammer og regler Klasseleiing Ei bevissthet rundt bruken av teknologi Digital Learning Communities (DLC) Flinga-case 1: respons Klasseleiing Ei bevissthet rundt bruken av teknologi Lærar må vere tydleg på rammer og mål Lærere må ha en god plan for bruk av digitale verktøy Variere undervisning, engasjere elevane, ikkje berre forelese Tydelege forventningar Lærar må bestemme om pc skal brukast Elevar, lærarar og leiing må etablere felles klasseromsreglar som alle følgjer! Tilpasse metodikken til god bruk av digital tekn Klare holdninger, greie beskjeder, Ta styring Læraren må kontrollen over klasserommet. Bestemme når it-verktøy skal nyttast, og når det skal slåast av. Må nyttast av ein grunn. Tydelige reglar og felles sanksjonar Det er læraren som er sjefen og må ta styringa Heilt nødvendig med tydelege og gode beskjedar Endra undervsningsmetoder MOTIVASJON Klasselseiing - tydelege instrukser å forholde seg til Tydeleg leiing Utdanning Digital Learning Communities (DLC) Klargjere reglar, strukur og forventningar i forkant Flinga-case 1: respons Leiar må legge opp til profesjonsutvikling for å auke IKT kompetansen God klasseleiing og enighet i kollegiet. Tydelige rammer. Tydelig oppstart Det er pedagogikken som er feil. Gammal måte kombinert med ny teknologi funker ikke bra. Tydeleg klasseleiing Mobilhotell Ha tydelege rutinar og strukturar for teknologi i undervisning Dersom PC skal brukast må pedagogikken tilpassast Involver elevane. Må tenke annleis om pedagogikken/undervisninga Innarbeide gode holdninger Sterk og klar Meir dialog med elevane, gå litt rundt i klasserommet, Avtalte felles reglar Det er viktig å planlegge undervisninga godt slik at ein held elevane påkobla temaet Elevane må brukte verktøyet fagleg tydeleg mål og beskjedar og oppfølging Ha klare råder for pc-bruk. Vedta regler saman med elevane Tydelig og forutsigbar Tydelig klasseledelse Finne oppretthaldande faktorar Gode relasjonar til elevane -tillit Digital Learning Communities (DLC) Lage ein klar plan for aktivitetene i timen. Tydelig melding om når og kva PC en skal brukes til. 12

13 Flinga-case 1: respons Bruke teknologien til å bryte opp undervisninga og møte elevane på ein ny arena Drille elevene i teknologibruken Lærar sitt ansvar, men må bevisstgjere elevane Godt planlagt undervisningsopplegg. Bevisst/styrt bruk av PC'en Klåre reglar Haldningsarbeid. Få øve på å finne eigne grenser Lærar må ta leiing og avgrense når det er ok å vere på nett og når lærar ynskjer full merksemd på undervisninga. Vi må faktisk tenke litt og bruke sunn fornuft. God relasjon til elevane Bli enige om rammene for undervisning med elevene Tydelige rammer og avtaler Klasseleiing Gr.skule og VGS må arbeide systematisk med gode haldningar Lærar må styre bruken av PC i klasserommet Klare reglar for når PC td kan vere open. IKT Klare retningslinjer for bruk av digitale verktøy Tydelege oppdrag Bruk nettbrett Ansvarliggjøre elever Bruk teknologien! Digital Learning Communities (DLC) Flinga-case 1: respons Forventningsavklaringar, lata elevar leggje premissar saman med klasseleiar. Gode relasjonar mellom elev og lærar. Tydelege reglar og klare rammer i timane Lage klare reglar saman med elevane Læraren må styre timen. Felles reglar for timen for heile skulen. Tydeleg klasseleiing Lærar må ha eit bevisst forhold til kva han/ho vil med bruk av teknologien Legge opp pedagogikken etter det verktøyet du har lærar må bestemme når ikt skal brukast. Fokus på haldningar Tydeleg klasseleiing Tydelegare klasseleiing. Legg vekk PC i denne situasjonen. Bruke varierte undervisningsmetodar dersom det er vanleg situasjon Lærar må vite kva han ynskjer å oppnå og ta styring i forhold til det Klare og tydelege ramme for når PC nyttast Klare rammer Rettleia lærar i høve variasjon i undervisning. Drøfta med elevane korleis ein kan gjera undervisninga meir utfordrande. Digital kompetanse hjå lærar? Proaktiv haldning til IKT! IKT Digital Learning Communities (DLC) Flinga-case 1: respons Klasseleiing - mål og innhald i undervisninga Klasseleiing og pedagogikken er problemet Felles reglar og rammer på skulen. Tilpasse undervisning til den digitale kvardagen i klasserommet Tydeleg leiing Tydelig klasseledelse Variere undervisninga, engasjere elevane Klare reglar Bruke farger Gode relasjonar Må styrast. Lærar som tydeleg klasseleiar. Det må vere tema i kollegiet om korleis ein handterer utfordringa. Så må det vere rom for ulike prosjekt som involverer bruk av ikt. Involvere elevane i diskusjonen... Lærar Fokus på innhald, ikkje form Lage rammer i lag med elevane Klasseleiing Tydlig leiing og gode relasjonar Digital Learning Communities (DLC) 13

14 Digital læring og klasseledelse hvilket kunnskapsgrunnlag bygger vi dette på? Har vi kunnskapen? Kunnskapsstyrt Meningsstyrt PISA 2012 (OECD 2015) uib.no Digital læring hva vet man? (Berney & Betrancourt 2016) uib.no 14

15 Digital læring (multimedia læring) (Mayer, 2014; Mayer & Fiorella, 2014; Mayer & Pilegard, 2014) The Modality Principle (13/16) The Pre-training Principle (13/16) The Signaling The temporal Principle (25/29) Contiguity Principle (9/9) Personalization Principle (14/17) The Segmenting Principle (10/10) The Coherence Principle (22/23) The Redundancy Principle (16/16) The spatial Contiguity Principle (22/22) (Mayer, 2014; Mayer & Fiorella, 2014; Mayer & Pilegard, 2014) Forskningsfunn om klasseledelse Klasseledelse Klasseledelse Marzano (2000) har studert ei rekkje forhold rundt klasseleiing også i høve elevanes prestasjonar The effect on achievement from well-managed classrooms was d = 0.52 (Hattie 2009:102) The greatest influence on ensuring wellmanaged classrooms and reducing disruption came from having an appropriate mental set (d = 1.29) or "with-it-ness" (d = 1.42) by the teacher; That is, the teacher had the ability to identify and quickly act on potential behavioral problems, and retained an emotional objectivity (d = 0.71) (Hattie 2009:102) 15

16 Klasseledelse The next most effective methods were disciplinary interventions (d = 0.91), which included verbal and physical behaviors of teachers that indicated to students that their behavior was appropriate or inappropriate (d = 1.00) Teacher student relationships were powerful moderators of classroom management (d =0.87) (Hattie 2009:102) Klasseledelse LDK The major factors included what Marzano (2000) termed 'high dominance' (clarity of purpose and strong guidance) and 'high cooperation' (concern for the needs and opinions of others and a desire to function as a member of a team). Rules and procedures (d = 0.76) involved stated expectations regarding behavior and well articulated rules and procedures that were negotiated with students (Hattie 2009:103) Hvilke faktorer er viktig for god klasseledelse i digitale læringsmiljø? Novise Lærer Engasjement Struktur og regler Korte frister God lærer-elev relasjon Grundig planlegging Klare læringsmål Den vandrende pedagog Digital kompetanse Undervegsvurdering Elev 16

17 Klasseledelse og IKT i Rogalandsstudien (Krumsvik et al. 2009) Hvorfor klasseledelse? Rogalandsstudien og SMIL-studien viste at struktur og regler er viktig "(...) reducing disruptive behaviour needs to be a core competency of any successful teacher" (Hattie, 2009, s. 103). ( ) i 3. og 4. time i dag er det lærere med struktur, så da har jeg ikke tid, men i 5. time er det null struktur, og da oppdaterer jeg Facebookprofilen min. I 6. time er det struktur igjen så da er det fullt fokus igjen (Elev i vgs. om Facebook-bruk i skuletimane) (Krumsvik et al. 2011). Klasseledelse «Klasseledelse handler om oversikt og god disponering av tid, om organisering av læringsarbeidet, utnyttelse av rom og materiell og bevissthet om variasjon i læringsstrategier for klassen og den enkelte elev» (Meld. St. 19 ( ), s. 19). Utdanningsdirektoratet ser på klasseledelse som integrert kompetanse. Læreren må kunne «etablere gode relasjoner, formidle og håndheve regler og tilrettelegge undervisningen på en hensiktsmessig måte» (Utdanningsdirektoratet, 2012, s. 5). Digital Learning Communities (DLC) 17

18 Videocase 2 proaktiv organisering av klasserommet og klasseledelse Hvilken av disse faktorene mener du er den største utfordringen for klasseledelsen i dette klasserommet? (andre del av videosnutten) 1. Engasjement 2. Lærer-elev relasjon 3. Struktur og regler 4. Grundig planlegging 5. Klare læringsmål 6. Underveisvurdering 7. Digital kompetanse 8. Den vandrende pedagog 9. Andre faktorer 42% 41% 9% 4% 2% 1% 0% 1% 0% Organisering av SMIL 18

19 2579 lærarar vs elevar (SMIL-studien) 2579 lærarar vs elevar 2579 lærarar vs elevar 19

20 2579 lærarar vs elevar SMIL-studien (Krumsvik et al. 2013) Hovedfunn Klasseledelse Digital kompetanse 2 Formativ vurdering Digitalt lederskap Flipped classroom Metode SMIL er basert på et Mixed Method Design (Johnson, Onwuegbuzie, og Turner, 2007): Survey (N=17529 elever 2579 lærere) SMIL 30 semi-strukturerte intervju 3 fokusgruppe intervju 1 case- /effektstudie (naturfag) 10 observasjoner (klasseromsobservasjoner i fire fag) 20

21 Nye digitale datainnsamlingsverktøy i SMIL Student Response System (SRS) Pilotering av SMIL-survey 4 videregående skoler 921 elever 153 lærere Bergen Digital Literacy Scale N= elever Spørsmålene som var knyttet til hvor godt eleven mestret de ulike digitale ferdighetene ble faktoranalysert. Analysen viste en komponent som forklarte ca. 60 prosent av den totale variansen. Skalaens reliabilitet er målt med Cronbachs alpha. En verdi på 0,82 tilsier god indre konsistens. Teoretisk- og empirisk robusthet Teachers digital competence gender, work experience and age 21

22 Teachers digital competence type of education Teachers digital competence screen time The regression analysis 22

23 The regression analysis main findings The significant negative effects of age and gender indicate that male teachers and older teachers show slightly less digital competence compared to females and younger teachers In the last Model, teachers with continuing ICT education have significantly more digital competence than those without such education. Teachers individual digital competence The study shows that when examining the SMILEteachers individual digital competence, there is a clear tendency indicating that they have quite good elementary and basic ICT skills, but their didactic ICT competence, digital learning strategies, digital Bildung and overall digital competence are more blended. Hva med skoleledelsen i den digitale era? 23

24 På en skala fra hvor godt synes du IKT er forankret på skoleledelsesnivå hos din skole? 1. IKT er i høy grad forankret hos skoleledelsen vår IKT er middels grad forankret hos skoleledelsen vår IKT er liten grad forankret hos skoleledelsen vår 27% 7% 12% 10% 30% 7% 4% 1% 2% Klasseledelse og differensiering Sluttkarakterane ungdomstrinnet er en viktig indikator for om elever vil lykkes i vidaregående opplæring og berre hver åttende elev som har lavere karakter enn tre i gjennomsnitt fra ungdomstrinnet kommer seg velberget gjennom vidaregående opplæring. 17, 8 prosent av SMIL-eleven var i denne utsette gruppen SMIL-studien viser en klar og systematisk sammenheng mellom hva som er foreldres utdanningsnivå og hva som er elevens karaktergjennomsnitt fra ungdomsskulen. Elever med foreldre med universitetsutdanning har en høyere digital kompetanse enn de med foreldre med lavere utdanningsnivå, og den digitale kompetansen øker med økende karaktergjennomsnitt fra ungdomsskulen Hvordan kan man unngå slike digitale skille? uib.no Klasseledelse før og nå. Hva skiller denne lærerens klasseledelse i digitale læringsmiljø fra klasseledelse i teknologifrie klasserom? 24

25 Hva skiller denne lærerens klasseledelse i digitale læringsmiljø fra klasseledelse i teknologifrie klasserom? 1. Ingen forskjell 2. Krever mer struktur 3. Krever høyere læringstrykk 4. Krever en digital kompetanse 5. Krever nøyere planlegging 6. Krever mer disiplin 7. Krever flere tydeligere regler 8. Krever tydeligere læringsmål 9. Krever en vandrende pedagog 10. Andre faktorer 15% 50% 19% 4% 2% 1% 1% 4% 3% 3% Klasseledelse og differensiering Læreres digitale kompetanse er avgjørende for å lykkes med klasseledelse og differensiering ( ) In most teachers' minds, the criteria for successful learning are the same as the criteria for successful classroom management" (Hattie 2009, s.105). Hvilke faktorer er viktig for god klasseledelse i digitale læringsmiljø? Novise Lærer Engasjement Struktur og regler Korte frister Lærer-elev relasjon Grundig planlegging Klare læringsmål og markert læringstrykk Den vandrende pedagog Digital kompetanse Undervegsvurdering Elev 25

26 KLASSELEDELSE OG ENGASJEMENT Basert på en gjennomgang av til sammen over 150 studier gjennomført gjennom de siste 60 år fremheves fem strategier for effektiv klasseledelse der det er samsvar i forskernes funn. NCTQ har kalt disse fem strategiene for «the Big Five», og de består av følgende: 1. Rules: Establish and teach classroom rules to communicate expectations for behavior. 2. Routines: Build structure and establish routines to help guide students in a wide variety of situations. 3. Praise: Reinforce positive behavior using praise and other means. 4. Misbehavior: Consistently impose consequences for misbehavior. 5. Engagement: Foster and maintain student engagement by teaching interesting lessons that include opportunities for active student participation (National Council on Teacher Quality, 2014, s. i) Hva mener du er riktig svar i denne videocasen? 1. Lengst mulig fra speilen ser man mest av kroppen 2. Nærmest mulig speilen ser man mest av kroppen 3. Man ser like mye av kroppen uavhengig av avstand 4. Vet ikke 76% 21% 2% 1% Klasseledelse 26

27 Positive Negative Positive Negative Positive Negative Skoleledelse Lærere Elever Klasseledelse Digital kompetanse Digitale læringsstrategier - - Formulerings-arena Realiseringsarena (Lindensjö & Lundgren 2000) «(...) educational technology in general, is only as good as the teacher who use it» (Castells 2001, s. 258) Oppsummering Klasseledelse i digitale læringsmiljø 2 Digital læring 3 Digital kompetanse 4 IKT og flipped classroom 27

28 Aktuelle kilder Castells, M. (2001). The Internet Galaxy: Reflections on the Internet, Business, and Society. Oxford: Oxford University Press. Frønes, T, Narvhus, E og Jetne, Ø. (2011). Elever på nett. Digital lesing i PISA. Oslo: ILS, UiO. Gates, B. (2013). New technology is poised to disrupt America s schools, and then the world s. 29. juni 2013, New York: The Economist Hattie, J. (1992). Self-concept. Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum Hattie, J. (2009). Visible Learning for teachers. London: Routledge. Hattie, J. (2012). Visible Learning for teachers. Maximising impact on learning. London: Routledge. Krumsvik, R.J. (2014) Klasseledelse i den digitale skolen. Oslo: Cappelen Akademisk. Krumsvik, R:J., Ludvigsen, K. og Urke, H. (2011). IKT og klasseleiing i vidaregåande opplæring. Bergen: UiB/DLC Aktuelle kilder Krumsvik, R., Egelandsdal, K., Sarastuen, N., Jones, L. og Eikeland, O.J. (2013). SMILstudien. Bergen: UiB/KS. Krumsvik, R.J. & Røkenes, F.M. (2015). Learning analytics I skolen og høyere utdanning. I R.J: Krumsvik, Digital læring i skolen og lærerutdanning. Oslo Universitetsforlaget Mayer, R. E. (2014a). Cognitive theory of multimedia learning. I R. E. Mayer (Red.), The Cambridge Handbook of Multimedia Learning(2 ed., s ). New York: Cambridge University Press. Mayer, R. & Moreno, R. (2002). Aids to computer-based multimedia learning. Learning and Instruction, 12, Mayer, R. E., & Fiorella, L. (2014). Principles for Reducing Extraneous Processing in Multimedia Learning: Coherence, Signaling, Redundancy, Spatial Contiguity, and Temporal Contiguity Principles. I R. E. Mayer (Red.), The Cambridge Handbook of Multimedia Learning(2 ed., s ). New York: Cambridge University Press. Mayer, R. E., & Pilegard, C. (2014). Principles for Managing Essential Processing in Multimedia Learning: Segmenting, Pre-training, and Modality Principles. I R. E. Mayer (Red.), The Cambridge Handbook of Multimedia Learning(2 ed., s ). New York: Cambridge University Press. Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: Statens Læremiddelsentral Meld. St. 19 ( ) Tid til læring oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport. Oslo: Statens Læremiddelsentral Aktuelle kilder Ludvigsen, K., Krumsvik, R., & Furnes, B. (2015). Creating formative feedback spaces in large lectures. Computers & Education, 88(0), doi: OECD (2015). PISA Students, Computers and Learning. Making the connection. Paris: OECD. doi: / en Pajares, F. (2006). Self-efficacy during childhood and adolecence. In F. Pajares & T. Urdan (Eds.), Self-efficacy beliefs of adolescents (pp ). Greenwich: Information Age Publishing. Røkenes, F. M., & Krumsvik, R. J. (2014). Development of Student Teachers Digital Competence in Teacher Education - A Literature Review. Nordic Journal of Digital Literacy, 9(4), Skaar, Ø.O. & Krumsvik (2015). A multimedia discrepancy: The impact of multimodal presentations in plenary lectures as perceived by students. Uniped, 1 (38), Skjervheim, H. (1972). Det instrumentalistiske mistaket. I N. Mediaas, J. Houge-Thiis, S. Haga and J. B. Ellingjord (Red.), Etablert pedagogikk - makt eller avmakt?. Oslo: Gyldendal (s ) Sparrow, B., Liu, J. & Wegner, D.M. (2011). Google Effects on Memory: Cognitive Consequences of Having Information at Our Fingertips. Science 6043 (333),

29 Aktuelle kilder Torgerson, C.J. & Elbourne, D. (2002). A systematic review and meta-analysis of the effectiveness of information and communication technology (ICT) on the teaching of spelling. Journal of Research in Reading. 2 (25), Steinberg, L. D., Brown, B. B., & Dornbusch, S. M. (1997). Beyond the classroom: Why school reform has failed and what parents need to do. New York: Simon and Schuster. Tamim, R.M, Bernard, R.M., Borokhovski, E., Abrami, P.C., and Schmid, R.F. (2011). What Forty Years of Research Says About the Impact of Technology on Learning: A Second-Order Meta-Analysis and Validation Study. Review of Educational Research, 1(81), Utdanningsdirektoratet (2012). Klasseledelse. Hentet fra: Utdanningsdirektoratet (2013). Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med klasseledelse på ungdomstrinnet. Hentet fra: Aktuelle nettlenker Lenker til SMIL-studien: ( TV2-innslag frå SMIL-studien: Nettressurs om klasseledelse: Rogalandsstudien om klasseledelse: SMIL-studien: 29