Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane"

Transkript

1 Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Lærerutdanningskonferansen 2016 Oslo, 27.april

2 Tilbakemelding «Tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» - Korleis forstå tilbakemelding? (Black & Wiliam, 1998; Gamlem 2014, 2015b; Hattie & Timperley, 2007)

3 Forskrift om rammeplan i utdanningane «tilbakemelding» Læringsutbytte: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Lovverk/mandat (Forskrift til opplæringslova, kap. 3 og 4) Læringsutbytte: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Forskrift om rammeplan GLU 1-7/5-10: kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring. Forskrift om rammeplan PPU: kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling. Forskrift om rammeplan for PPU yrkesfag 8-13: kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring. Forskrift om rammeplan for lektorutdanning 8-13: kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling. Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning: (?) Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktisk og estetiske fag: kan vurdere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring.

4 Tilbakemelding er Informasjon som vert gitt, mottatt eller søkt etter angåande kvalitetsaspekt av eigen (eller andre sin) prestasjon og forståing. Formålet er at informasjonen skal gi ei retning for vidare arbeid og læring. (Gamlem, 2014)

5 Tilbakemelding og læring Forsking viser at tilbakemelding har ulik påverknad på læring Over 1/3 av tilbakemeldingane hemma/verdilaus for læring «hemmande»: karakterar, ros («personretta tilbakemelding») «fremjande»: info om kvalitet ved arbeid og korleis forbetre (Black & Wiliam, 1998; Hattie & Timperley, 2007; Kluger & DeNisi, 1996) - Innhald? - Tidspunkt? - Mulig å bruke?

6 Tradisjon i tilbakemelding (?) Aug Sept Okt Nov Des Arbeidskrav Vurdering Arbeidskrav Vurdering Arbeidskrav Vurdering Eksamen Vurdering Korleis vert tilbakemelding integrert i undervisning/seminar i undervisning/seminar? nytta? Kva inneheld denne tilbakemeldinga og korleis bruke vidare?

7 Tilbakemelding for læring og utvikling Skal tilbakemeldinga ha ein formativ funksjon må den kunne nyttast for vidare læring forme læring. Vere integrert og gi rom for refleksjon/endring Forventningar Motivasjon Målorientering - læringsutbytte Læringskontekstar (Gamlem 2014)

8 Læring gjennom «tilbakemeldingsloopar» (?) (Gamlem 2014, 2015a; Gjems, 2011). «Kva trur du?» «Samtale i barnehagen» «Kor mange auge har ei fluge?» «Stakkars fluge! Er den død?» «Skal vi begrave den?» Intensjon? «Kvifor er den død?»

9 Spørsmål og svar i undervisning «tilbakemeldingsloopar» Kva spørsmål vert stilt? Korleis vert svar/respons nytta for djupare læring auka forståing? (Gamlem 2014, 2015:70)

10 «Vurdere/reflektere over eigen læring/utvikling søke tilbakemelding» Student treng å forstå innhald i læringsutbyttebeskriving for å kunne arbeide mot «målet» vurdere kva han/ho treng å gjere for best mulig måloppnåing vurdere kvaliteten ved det ein har gjort/prestert søke spesifikk tilbakemelding forstå bodskap i tilbakemelding (Sadler 2010; Gamlem 2015)

11 Ei tilbakemelding er meir enn berre ei opplysning den assisterer læringsprosessar fordi mottakar tek omsyn til innhaldet: påverkar kognisjon og oppfatning av eiga læring og mestring (Butler & Winne, 1995; Dweck, 2008; Hattie & Gan, 2011; Sadler, 2010). «Det lærte du raskt. Sanneleg er du smart!» «Her må du skrive meir.» «Eg har skrive alt eg veit. Kva meir?» «Dersom eg ikkje lærer raskt, er eg ikkje smart.» Karakter X Innsats eller unnvike?

12 Tilbakemeldingsnivå (Hattie & Timperley, 2007) Informasjon om korleis kome vidare ut frå ulike perspektiv: Oppgåvenivå: Fokuserer på spesifikk oppgåve, produkt (rett, feil, manglar, utsjånad ) Prosessnivå: Fokuserer på strategiar for å forbetre oppgåva, produkt og læringsprosess (t.d. lesestrategi, skrivestrategi, samarbeidslæring, klasseleiing, hjelp- og feilsøking). Sjølvreguleringsnivå: Informasjon om korleis vurdere/reflektere over eige arbeid, eigen læring/utvikling. Utvikle kompetanse til å bruke vurderingsspråk ut frå oppgåve og prosess («kvar er eg kvar skal eg korleis kome vidare?» Fokuser på oppgåva, prosess og sjølvregulering!

13 Eit paradigmeskifte? (Gamlem 2015b) «Tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» Utvikling og endring av forståing om tilbakemeldingspraksis Forståing av tilbakemelding = praksis

14 Å utvikle praksis innebere å endre vanar - noko som er vanskeleg: Den vanskelegaste delen er ikkje å få nye idear inn i folk sitt hovud - men å få dei gamle ideane/tankane/vanane ut.

15 Kjelder Bransford, J., Brown, A., og Cocking, R. (2000). How People Learn? Washington, D.C.: National Academy Press. Dweck, C. S. (2008). Mindset. The new psychology of success. New York: Ballantine Books. Gamlem, S. M. (2014). Tilbakemelding som støtte for læring på ungdomssteget. Doktorgradsavhandling, Stavanger: Universitetet i Stavanger, humanistisk fakultet. Gamlem, S. M. (2015a). Tilbakemelding for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk. Gamlem, S. M. (2015b). Feedback to support learning: Changes in teachers' practice and belief. Teacher Development,19(4), s Gamlem, S. M. & Munthe, E. (2014). Mapping the quality of feedback to support students' learning in lower secondary classrooms. Cambridge Journal of Education, 44(1), s Gamlem, S. M. & Smith, K. (2013). Student perceptions of classroom feedback. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 20(2), Gjems, L. (2011). Hverdagssamtalene barnehagens glemte læringsarena? I: L. Gjems & G. Løkken (red). Barns læring om språk og gjennom språk. Oslo: Dyldendal Damm Akademisk. Hattie, J., & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77(1), Kluger, A.N., & DeNisi, A. (1996). The Effects of Feedback Interventions on Performance: A Historical Review, a Meta-Analysis, and a Preliminary Feedback Intervention Theory. Psychological Bulletin, 119, Sadler, D. R., (2010). Beyond feedback: developing student capability in complex appraisal. Assessment & Evaluation in Higher Education, 35(5),

Tilbakemelding for læring og utvikling

Tilbakemelding for læring og utvikling Tilbakemelding for læring og utvikling Utdanningsdirektoratet, pulje 6 (VFL) Oslo, 1.desember 2015 sivmg@hivolda.no Dei fire prinsippa i «Vurdering for læring» Elevar lærer best når dei 1. forstår kva

Detaljer

Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012. Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no

Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012. Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Tilbakemelding -definisjon Informasjon som brukast til å endre gapet/avstanden mellom det faktiske

Detaljer

Tilbakemelding for læring og utvikling

Tilbakemelding for læring og utvikling Tilbakemelding for læring og utvikling Utdanningsdirektoratet, pulje 7 (VFL) Oslo, 5.desember 2016 Siv Måseidvåg Gamlem sivmg@hivolda.no Innhald Teori og empirisk forsking Praktiske døme Mål - intensjon

Detaljer

Regional konferanse om vurdering for læring Oslo 29.mars Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda

Regional konferanse om vurdering for læring Oslo 29.mars Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda Regional konferanse om vurdering for læring Oslo 29.mars 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Tilbakemelding - definisjon «Tilbakemelding er informasjon gitt av ein agent (lærar,

Detaljer

Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des Siv M. Gamlem

Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des Siv M. Gamlem Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des 2015 Siv M. Gamlem Sivmg@hivolda.no Vår (for)forståing? Egenvurdering er (skriv ein definisjon ut frå di forståing om kva eigenvurdering

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Vurdering for læring - opplæring for vaksne

Vurdering for læring - opplæring for vaksne Vurdering for læring - opplæring for vaksne Geiranger, 27.okt 2014 sivmg@hivolda.no Innhald Omgrepsavklaring Teori og empirisk forsking Praktiske døme Mål - intensjon: At tilhøyrarane etter presentasjonen

Detaljer

Underveisvurderingens paradoks

Underveisvurderingens paradoks Underveisvurderingens paradoks Foto: fotolia.com/nadezhda1906 av dordy wilson Lærere og elever er blitt intervjuet og observert med hensyn til hvordan underveisvurdering blir gitt i praksis og hva slags

Detaljer

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger 9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Tilbakemelding for elevar si læring og utvikling

Tilbakemelding for elevar si læring og utvikling Tilbakemelding for elevar si læring og utvikling Utdanningsdirektoratet, pulje 5 (VFL) Oslo, 13.april 2015 sivmg@hivolda.no Mål intensjon for foredraget At du som tilhøyrar etter presentasjonen kan argumentere

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole 5 ELEVENES LÆRING 1. 5.1 Sentrale forskningsfunn 1. 5.2 Forskningsfunn fra norsk skole 5

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole 5 ELEVENES LÆRING 1. 5.1 Sentrale forskningsfunn 1. 5.2 Forskningsfunn fra norsk skole 5 SAK 3-4 UTKAST TIL KAPITTEL 5 5 ELEVENES LÆRING 1 5.1 Sentrale forskningsfunn 1 5.2 Forskningsfunn fra norsk skole 5 5.3 Oppsummering og vurdering 5 Referanseliste 5 5 Elevenes læring De seneste tiårene

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences

Detaljer

Undervegsvurdering i fag

Undervegsvurdering i fag Undervegsvurdering i fag Lære meir og betre kva har vurderingspraksisen til lærarane å seie? Nynorsk Undervegsvurdering i fag Forsking viser at vurderingskulturen og vurderingspraksisen til lærarane har

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

22.01.2013 v/ Line Tyrdal

22.01.2013 v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 22.01.2013 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole

Detaljer

Vurdering en kompleks aktivitet

Vurdering en kompleks aktivitet Vurdering en kompleks aktivitet Av Kari Smith Lærernes og skolens vurderingspraksis har tett sammenheng med pedagogiske og fagdidaktiske oppfatninger og holdninger. Det vil bidra til lærernes vurderingskompetanse

Detaljer

v/ Line Tyrdal

v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 16.01.2012 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to

Detaljer

Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft

Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft Foto: Lars Teppan Johansen Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft 20. september 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen

Detaljer

Vurdering for læring - framovermeldinger

Vurdering for læring - framovermeldinger Vurdering for læring - framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune Marianne Dahl Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 12.11.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners

Detaljer

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 20.04.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process

Detaljer

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere

Detaljer

Vurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013. Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder

Vurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013. Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder Vurdering i Normprosjektet Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013 Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder We live in testing times, but we need not be at the mercy

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

3. samling for ressurspersonar Pulje 3 Dag oktober 2012

3. samling for ressurspersonar Pulje 3 Dag oktober 2012 3. samling for ressurspersonar Pulje 3 Dag 1 23. oktober 2012 Program for dagen Mål for dag 1 Bidra til betre forståing, kunnskap og inspirasjon om eigenvurdering, elevinvolvering og selvregulert læring

Detaljer

Læringsfremmende vurdering

Læringsfremmende vurdering Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god

Detaljer

Vurdering og selvregulert læring

Vurdering og selvregulert læring Vurdering og selvregulert læring n av therese nerheim hopfenbeck Opplæringslova sier at elever skal involveres i eget vurderingsarbeid. Det pekes på at elevenes deltakelse kan fremme både motivasjon og

Detaljer

Kombinert summativ og formativ vurdering i matematikk

Kombinert summativ og formativ vurdering i matematikk Kombinert summativ og formativ vurdering i matematikk K. Bjørkli, K. Arnesen, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Artikkelen framlegger resultater fra et undervisningsopplegg i matematikk for 1. års ingeniørstudenter

Detaljer

Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning.

Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning. Studieplan Vidareutdanning i vurdering Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning. Studietype/nivå Delstudium. Vidareutdanning.

Detaljer

Om forholdet mellom læringsutbytteformuleringar, arbeidskrav, arbeidsformer og vurderingsformer

Om forholdet mellom læringsutbytteformuleringar, arbeidskrav, arbeidsformer og vurderingsformer Emneplanarbeid Ny grunnskulelærarutdanning, HVL Om forholdet mellom læringsutbytteformuleringar, arbeidskrav, arbeidsformer og vurderingsformer 1. september 2016 Ann Karin Sandal Ny grunnskulelærarutdanning

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland

Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland http://jao.typepad.com/masterstudiet/masteroppgaven.html Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland 09.02.2017 1 Blir du klokere lille venn? Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland 09.02.2017 2 Presentasjonens

Detaljer

Hvordan forberede lærere og ledere for arbeid i teknologirike skoler?

Hvordan forberede lærere og ledere for arbeid i teknologirike skoler? Hvordan forberede lærere og ledere for arbeid i teknologirike skoler? Skolen i digital utvikling, 2016 Toril Aagaard og Kirsten Foshaug Vennebo Tilbakeblikk «Gapet mellom lærerutdanningens satsing på digital

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna 30 studiepoeng Pedagogical

Detaljer

Læring og kompetanse. Line Tyrdal

Læring og kompetanse. Line Tyrdal Læring og kompetanse Line Tyrdal Sentrale begreper Undervisning (synlig) Vurdering Undervisning Læring (usynlig) Vurdering «Assessment is the bridge between teaching and learning» (Dylan Wiliam) Læring

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel

Detaljer

Hvordan kan vi vite? -hvorfor bør vi vite?-

Hvordan kan vi vite? -hvorfor bør vi vite?- Hvordan kan vi vite? -hvorfor bør vi vite?- En læringsøkt om synliggjøring av læring v/ Ingelin Burkeland, seniorrådgiver KS-konsulent as, PALS-konferanse 30.11.16 Ytre rammer 13.00 Oppstart Bakteppet

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

Dialogseminar Voldaskulen Anne Marie Holstad

Dialogseminar Voldaskulen Anne Marie Holstad Dialogseminar 02.01.2017 Voldaskulen Anne Marie Holstad Første halvåret med VFL Skulebesøk og VFL, har mellom anna fått sett: Engasjerte lærarar Kompetansemål og læringsmål- følgjer opp (sjølvregulering)

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier

Detaljer

PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Egenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen

Egenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen Egenvurdering Elevens vurdering av egen læring Anne Kristin Rønsen www.hsh.no Egenvurdering plassert i VFL - tre prosesser, tre agenter og fem nøkkelstrategier Hvor skal eleven? Hvor står eleven nå? Hvordan

Detaljer

for at elevene skal lære

for at elevene skal lære Kilder: Black, P. & Dylan, W (1998): Inside the Black Box: Raising Standards Through Classroom Assessment, https://www.measuredprogress.org/documents/10157/15653/insideblac kbox.pdf Bråten, I. (2002):

Detaljer

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus, Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Akershus, 14.3.2013 Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger om å fremme læring. Gode tilbakemeldinger

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Prof. Stein Dankert Kolstø. Fagseminar om realfagene. kolsto@ift.uib.no Universitetet i Bergen Institutt for fysikk og teknologi

Prof. Stein Dankert Kolstø. Fagseminar om realfagene. kolsto@ift.uib.no Universitetet i Bergen Institutt for fysikk og teknologi U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Fagdidaktiske utfordringer i naturfagklasserommet Prof. Stein Dankert Kolstø kolsto@ift. Universitetet i Bergen Institutt for fysikk og teknologi Fagseminar om realfagene

Detaljer

UiU ressurslærersamling pulje 2

UiU ressurslærersamling pulje 2 UiU ressurslærersamling pulje 2 Arbeid med klasseledelse, grunnleggende ferdigheter og VFL - i organisasjoner og lærende nettverk 21. oktober 2015 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hvorfor

Detaljer

Læreplanarbeid og standpunktvurdering 20. oktober 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer

Læreplanarbeid og standpunktvurdering 20. oktober 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer Foto: Lars Teppan Johansen Læreplanarbeid og standpunktvurdering 20. oktober 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer Hvorfor er elevene på skolen? LK06 - hovedintensjon

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

Motivasjon, meistring og tru på seg sjølv hos skuleelevar. Tema for dagen. Bakgrunnslitteratur. Multiaden 2015 Gyldendal Undervisning

Motivasjon, meistring og tru på seg sjølv hos skuleelevar. Tema for dagen. Bakgrunnslitteratur. Multiaden 2015 Gyldendal Undervisning Motivasjon, meistring og tru på seg sjølv hos skuleelevar Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen Multiaden 2015 Gyldendal Undervisning Gardermoen 10. september 2015 Tema for

Detaljer

Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål

Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål Algebra og tallforståelse fagdidaktiske spørsmål En innledning til gruppediskusjon Seminar for tilbydere av videreutdanning i matematikk Utdanningsdirektoratet Inger Christin Borge Universitetet i Oslo

Detaljer

Pensumliste Veilederstudiet UiB 09/10

Pensumliste Veilederstudiet UiB 09/10 Pensumliste Veilederstudiet UiB 09/10 Pensum er på 1000 sider. Av dette er ca. 600 obligatorisk pensum (+/- ca. 10 %). 400 sider er selvvalgt pensum. Av disse 400 sidene skal 200 velges fra det oppgitte

Detaljer

«Mestringsforventningar»

«Mestringsforventningar» Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar

Detaljer

Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden. Utdanningens funksjoner (Biesta

Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles. En kort reise inn i vurderingens rike verden. Utdanningens funksjoner (Biesta Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden Professor Universitetet i Bergen Kari.smith@uib.no Bodø, 19.10.10 Utdanningens funksjoner

Detaljer

Pensumliste Veiledning som profesjonell utvikling for lærere (ped600)10/11

Pensumliste Veiledning som profesjonell utvikling for lærere (ped600)10/11 Pensumliste Veiledning som profesjonell utvikling for lærere (ped600)10/11 Pensum er på 1000 sider. Av dette er ca. 600 obligatorisk pensum (+/- ca. 10 %). 400 sider er selvvalgt pensum. Av disse 400 sidene

Detaljer

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012 Dosent Marit Allern PÅSTAND: Skal innføring av digital eksamen få en positiv betydning for studiekvalitet,

Detaljer

Vurdering for læring i matematikk

Vurdering for læring i matematikk Vurdering for læring i matematikk Vurderingspraksis i 1YT i to klassar på elektrofag Jill Årdal Erfaringsbasert master i undervisning med fordjupning i matematikk Matematisk institutt, Universitetet i

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss VURDERING fordi vi stiller krav og vi bryr oss 3 Helsing frå rektor INNHALD Helsing frå rektor Side 3 Skulen sin visjon Side 4 Kva handler vurdering om Side 5 Dette har du som elev plikt til Side 6 Dette

Detaljer

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Rogaland,

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Rogaland, Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Rogaland, 27.2.2013 Lærer, forfatter & skoleforsker Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger

Detaljer

Ny giv 03.10.2011. v/ Line Tyrdal

Ny giv 03.10.2011. v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læringelevmedvirkning og egenvurdering Ny giv 03.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Bakgrunnen for et internasjonalt fokus på vurdering FOR læring Inside the Black Box Line Tyrdal 28.01.11

Detaljer

Ny GIV 2011/2012, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV 2011/2012, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV 2011/2012, 1. samling Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hva er lærerens hovedkompetanser? Klasseledelseskompetanse? Relasjonskompetanse? Didaktisk kompetanse? Fagkunnskap? Vurderingskompetanse?

Detaljer

Tilbakemelding for læring og utvikling (del 1)

Tilbakemelding for læring og utvikling (del 1) Tilbakemelding for læring og utvikling (del 1) Utdanningsdirektoratet, pulje 4 (VfL) Oslo, 16.september 2013 sivmg@hivolda.no Innhald Prinsipp 2 og 3 i satsinga VfL Omgrepsavklaring (tilbakemelding) Teori

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

1 Støttende relasjoner

1 Støttende relasjoner Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

LA OSS SNAKKE OM DET! REFLEKSJON OM SPRÅK OG SPRÅKLÆRING SOM FELLES SATSING I SPRÅKFAGA. Åsta Haukås

LA OSS SNAKKE OM DET! REFLEKSJON OM SPRÅK OG SPRÅKLÆRING SOM FELLES SATSING I SPRÅKFAGA. Åsta Haukås LA OSS SNAKKE OM DET! REFLEKSJON OM SPRÅK OG SPRÅKLÆRING SOM FELLES SATSING I SPRÅKFAGA. asta.haukas@uib.no Åsta Haukås Bevisstheit om språk Bevisstheit om språklæring Bevisstheit om språkundervisning

Detaljer

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer.

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer. Emne: Mentorutdanning Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere Kode: 4Mentor Studiepoeng: 15 Vedtatt: A sak 36/10 5.1 Emnekode: 4MENTOR 5.2 Emnenavn Bokmål: Utdanning av veiledere for nyutdannede

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Vurderingens rolle i styrkin av motivasjon for læring

Vurderingens rolle i styrkin av motivasjon for læring Kari Smith professor, Lærerutdanning, Universitetet i Bergen Vurderingens rolle i styrkin av motivasjon for læring Abstrakt Vurdering (på dansk, evaluering) er blitt et fokus i utdanningsdiskusjoner over

Detaljer

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (5. - 10. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU2300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole

Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole Trude Hoel, førsteamanuensis Nasjonal lesekonferanse, 14. mars, kl. 09.45-10.30 Lesesenteret,UiS 15.03.16 lesesenteret.no Hva er en fortelling?

Detaljer

Ny GIV, april Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV, april Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV, april 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 (Holdninger) PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer -Teori

Detaljer

Tiltaks og aktivitetsplan Rommen skole 2016

Tiltaks og aktivitetsplan Rommen skole 2016 Tiltaks og aktivitetsplan Rommen skole 2016 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret Risikofaktor: Manglende framgang i leseferdigheter Tiltak:

Detaljer

LÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen forventning eller fyord? wenche.waagen@ntnu.no

LÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen forventning eller fyord? wenche.waagen@ntnu.no LÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen forventning eller fyord? wenche.waagen@ntnu.no Forskning.no 29. januar 2014: Svake elever tror ikke på ros: En av de viktigste faktorene for at et barn skal lykkes i skolen,

Detaljer