Klasseledelse i den digitale skolen. UtsiKT til InnsIKT.? Dagskurs, Utdanningsforbundet, Oslo 16. oktober

Transkript

1 Klasseledelse i den digitale skolen UtsiKT til InnsIKT.? Dagskurs, Utdanningsforbundet, Oslo 16. oktober Rune Johan Krumsvik Professor, dr.philos Institutt for pedagogikk Det psykologiske fakultet UiB Velkommen! 1

2 Læreren, eleven, skolen.. Kursplan - Klasseledelse i den digitale skolen 10.00: Introduksjon Hva er klasseledelse? Hva viser forskningen? Erfaringer? Noen eksempel: Videocase Summegrupper Responsteknologi 12.00: Lunsj 12.45: Profesjonell utvikling klasseledelse Digital kompetanseheving Erfaringer? Noen eksempel: Digital didaktikk Flipped classroom Avslutning 2

3 Disposisjon Skole,-klasseledelse- og læringsledelse Hva er klasseledelse? Forskning om klasseledelse Profesjonell utvikling Oppsummering Aktiv deltagelse med klikkere Formål Få flere «stemmer» fram under foredraget Mer interaktivitet Benytte «summegrupper» omkring spørsmålene Benytte statistikken etter foredraget? La dere få erfaring med denne type digitale verktøy Hvordan bruke klikkere (SRS)? Bruk den som en fjernkontroll Du har berre ett valg på hvert spørsmål Velg det tallalternativet som du mener passer best for deg 3

4 Klasseledelse Prof. utv. Lærer - medium metode? «( ) a special time in education» (Bill Gates 2013) Teknologibruk er vanskelig Klasseledelse som profesjonell utvikling. 4

5 ( ) Context is not always everything, but it colors everything (Pajares 2006: 342). Klasseledelse «Give them an inch and they ll take a yard» ( ) «Don t smile until Christmas» (Watson og Battistich, 2006, s. 17) er ofte uttrykk man hører når det blir snakket om klasseledelse internasjonalt, og spesielt når en lærer får nye elever og skal sette «standarden» fra begynnelsen av. 5

6 På en skala fra 1-9 hvor godt synes du at du som lærer lykkes med klasseledelse i digitale læringsmiljø? 1. Jeg lykkes svært godt Jeg lykkes middels godt % 31% Jeg lykkes lite godt 6% 6% 11% 9% 9% 0% 0% Hvor ofte bruker du digitale verktøy i undervisningen? 1. Daglig dager per veke dager per veke dager per veke dager per veke 6. Usikker 74% 3% 6% 10% 6% 0%

7 Klasseledelse i digitale læringsomgivelser Teknologirike læringsomgivelser KLASSELEDELSE Analysèr disse videosnuttene Hva skiller denne lærerens klasseledelse i digitale læringsmiljø fra klasseledelse i teknologifrie klasserom? 1. Ingen forskjell 2. Krever mer struktur 3. Krever høyere læringstrykk 4. Krever en digital kompetanse 5. Krever nøyere planlegging 6. Krever mer disiplin 7. Krever flere tydeligere regler 8. Krever tydeligere læringsmål 9. Krever en vandrende pedagog 10. Andre faktorer 45% 13% 10% 10% 6% 6% 6% 3% 0% 0%

8 Klasseledelse i den digitale skolen og læring i skolen Har vi kunnskapen? Kunnskapsstyrt Meningsstyrt Rogalandsstudien (Krumsvik et al. 2011) Forskingsgruppa DLF Skuleeigarar i 7 Delprosjekt 1 fylker PPBU KS-prosjektgruppe (prosjektgruppe) Referansegruppe Rogaland Fylkeskommune Østlandssamarbeidet og KD Delprosjekt Ekspertvurdering 2 Referansegruppe Delprosjekt 3 forsking 8

9 SMIL-studien (Krumsvik et al. 2013) Forskingsgruppa DLF Skuleeigarar i 7 fylker KS-prosjektgruppe Referansegruppe Østlandssamarbeidet Ekspertvurdering Referansegruppe forsking Metode SMIL er basert på et Mixed Method Design (Johnson, Onwuegbuzie, og Turner, 2007). 30 semi-strukturerte intervju 3 fokusgruppe intervju Survey (N=17529 elevar 2579 lærarar) SMIL 10 observasjonar (klassrom i fire fag) 1 case/effektstudie (naturfag) NDLA (Nasjonal Digital LæringsArena) 9

10 2579 lærarar vs elevar Hvilken betydning mener du elevenes gode PC-tilgang på skolen har for deres trivsel i skolehverdagen? 26,3 % Hvilken betydning har det for din skoletrivsel at du får bruke PC på skolen? 35,8 % 20,7 % 20,5 % 21,4 % 21,3 % 12,9 % 5,8 % 4,7 % 9,1 % 4,8 % 1,7 % 3,5 % 11,4 % lærarar vs elevar I hvilken grad mener du at god PCtilgang på skolen har betydning for elevenes læringsutbytte i fagene? 27,8 % 27,3 % I hvilken grad har god PC-tilgang på skolen betydning for at du skal gjøre det bedre i fagene? 29,1 % 21,1 % 21,4 % 14,0 % 13,8 % 16,9 % 2,8 % 6,0 % 8,3 % 3,2 % 2,2 % 6,1 %

11 Fra «heads on» til «hands on» - det praksisnære. Hva kan IKT bidra med? Noen indikatorer og funn fra SMILstudien: Skoleeier Skoleledelse Undervisningskvalitet Klasseledelse Digital kompetanse Underveisvurdering 11

12 Statistiske analyser Elever SMIL Lærerens klasseledelse er viktig for elevenes læringsutbytte med IKT Lærerens digitale kompetanse er viktig for elevenes læringsutbytte med IKT Det fremkommer også at det er lærerens digitale kompetanse som er avgjørende for i hvilken grad læreren kan sies å ha god evne til klasseledelse Læreres skjermtid henger sammen med deres digitale kompetanse Lærere gir i varierende grad klare læringsmål, tilbakemelding og fremovermelding innen digitale læringsaktiviteter De mest digitalt kompetente lærerne klarer å gi elevene tilpasset opplæring og underveisvurdering på nye måter De mest digitalt kompetente lærerne klarer å bruke digitale læremidler proft og faglig forankret Dette er sekundære indikatorer som er knyttet til lærerkvalitet (som en vesentlig del av skolekvaliteten og skolebidraget) 12

13 SMIL-studien Lærere SMIL-studien Lærerens klasseledelse er viktig for elevenes læringsutbytte med IKT Lærerens digitale kompetanse er viktig for elevenes læringsutbytte med IKT Det fremkommer også at det er lærerens digitale kompetanse som er avgjørende for i hvilken grad læreren kan sies å ha god evne til klasseledelse 13

14 Skoleeier-og skoleledelsen indikatorer (SMIL-studien) De store forskjellene er ikke lenger mellom fylker og skoler, men mellom klasserommene Skoleiere og skoleledelse må derfor kontinuerlig monitorere denne utviklingen i tiden fremover Det som likevel er oppsiktsvekkende, er den norske prosentandelen varians forklart. For digital lesing er denne på 19 prosent, mens det for lesing på papir i PISA 2009 var omtrent halvparten (10 prosent) (Olsen og Turmo 2010). Med andre ord er forskjellen mellom skolene for de samme elevene på den samme prøven større i digital lesing enn for lesing på papir, og det er naturlig å tenke seg at dette skyldes ulik digital praksis på skolene (Frønes & Narvhus 2012, s. 152). Videocase 1 Skoleledelse og klasseledelse Ledelse og IKT-bruk 14

15 I hvilken grad er du enig/uenig i det som blir sagt (samlet sett) i disse videosnuttene? 1. Svært uenig 2. * 3. * 4. * 5. *Middels enig 6. * 7. * 8. * 9. Svært enig 37% 13% 13% 37% 0% 0% 0% 0% 0% Skal man lykkes med pedagogisk bruk av IKT må dette implementeres helhetlig på alle nivå i skoleorganisasjonen basert på en kollektiv vilje og ansvar 15

16 ( ) In most teachers' minds, the criteria for successful learning are the same as the criteria for successful classroom management" (Hattie 2009:105). Many students "are physically present but psychologically absent" (Steinberg, Brown, and Dornbusch 1997, p. 67). Øker pga. av digitale distraksjoner Tilgang til nettet og andre IKTaktiviteter må styres som en del av ledelsen i klasserommet og arbeidet med nettvett (KD 2008:74). Videocase 2 klasseledelse (digitale distraksjoner) 16

17 Summing to og to om videosnutten hva er den største utfordringen? 1. Er det elevene som er utfordringen? 2. Er det klasseledelsen som er utfordringen? 3. Er det pedagogikken som er utfordringen? 72% 4. Er det både elevene, klasseledelsen og pedagogikken som er utfordringen? 5. Andre faktorer 0% 6% 9% 13% Klasseledelse og effektsstørrelse The typical teacher's effects are about d = 0.15 to d = It is when there is an intervention or innovation that the effects can increase markedly beyond this. This does not mean that change for the sake of change is needed, as the question is "What are the attributes of innovations that lead to above average effects? (Hattie 2012, s. 251) Dette handler ikke bare om ledelse av en gruppe elever, men å skape et godt læringsklima for å øke læringsutbyttet ). 17

18 Klasseledelse Marzano (2000) har studert ei rekkje forhold rundt klasseleiing også i høve elevanes prestasjonar The effect on achievement from well-managed classrooms was d = 0.52 (Hattie 2009:102) The greatest influence on ensuring wellmanaged classrooms and reducing disruption came from having an appropriate mental set (d = 1.29) or "with-it-ness" (d = 1.42) by the teacher; That is, the teacher had the ability to identify and quickly act on potential behavioral problems, and retained an emotional objectivity (d = 0.71) (Hattie 2009:102) Klasseledelse The next most effective methods were disciplinary interventions (d = 0.91), which included verbal and physical behaviors of teachers that indicated to students that their behavior was appropriate or inappropriate (d = 1.00) Teacher student relationships were powerful moderators of classroom management (d = 0.87 (Hattie 2009:102) 18

19 Klasseledelse LDK The major factors included what Marzano (2000) termed 'high dominance' (clarity of purpose and strong guidance) and 'high cooperation' (concern for the needs and opinions of others and a desire to function as a member of a team). Rules and procedures (d = 0.76) involved stated expectations regarding behavior and well articulated rules and procedures that were negotiated with students (Hattie 2009:103) Videocase 3 - klasseledelse Digital2 distraksjoner 19

20 Summing to og to om videosnutten hva er den største utfordringen? 1. Er det elevene som er utfordringen? 2. Er det klasseledelsen som er utfordringen? 3. Er det pedagogikken som er utfordringen? 38% 24% 28% 4. Er det både elevene, klasseledelsen og pedagogikken som er utfordringen? 5. Andre faktorer 3% 7% "(...) reducing disruptive behaviour needs to be a core competency of any successful teacher" (Hattie, 2009, s. 103). 20

21 Klasseledelse skolen versus lærerutdanning There is a substantial gap between the attitudes of teachers in the classroom and those of the professors who prepare them for their careers. While virtually all classroom teachers (97 %) claim that good discipline is «one of the most important prerequisites» for a successful school, fewer than 4 in 10 education professors (37 %) consider it absolutely essential to train «teachers who maintain discipline and order in the classroom.» Only 30 % say that their teacher education program places a lot of emphasis on teaching prospective teachers how to handle a rowdy classroom (Johnson, 2005, s. 3, min understreking). 41 Styringsdokument og klasseledelse «Klasseledelse handler om oversikt og god disponering av tid, om organisering av læringsarbeidet, utnyttelse av rom og materiell og bevissthet om variasjon i læringsstrategier for klassen og den enkelte elev» (Meld. St. 19 ( ), s. 19). Utdanningsdirektoratet ser på klasseledelse som integrert kompetanse. Læreren må kunne «etablere gode relasjoner, formidle og håndheve regler og tilrettelegge undervisningen på en hensiktsmessig måte» (Utdanningsdirektoratet, 2012, s. 5). 21

22 PISA+-studien (Lie, 2008) Stor variasjon i læringstrykk på tvers av klasserom og fag: Mange situasjoner synes å mangle fokus, retning og ikke minst lærerens aktive og systematiske introduksjon og oppsummering av aktiviteten. Læringen synes privatisert og overlatt til den enkelte elev. I klasser med hyppig bruk av arbeidsplaner blir dette spesielt framtredende der læreren ofte får en perifer eller tilbaketrukket rolle. Kunnskaper og didaktisk/fagdidaktisk kompetanse hos lærerne: svak skolering i lesestrategier, smalt repertoar i bruk av læringsstrategier, mangel på tilgjengelig verktøy for å tilrettelegge gode læringssituasjoner. Mye aktivitet og oppgaveløsning, men ofte var aktivitetens hensikt og mål uklar for elevene. Stor variasjon i lærernes veiledningskompetanse (Meld. St. 19 ( ), s. 19) lærarar vs elevar 22

23 2579 lærarar vs elevar 2579 lærarar vs elevar 23

24 24

25 SMIL (elever) lærarar vs elevar (SMIL-studien) 25

26 2579 lærarar vs elevar Hvilke faktorer er viktig for god klasseledelse? Novise Lærer Lærerengasjement Fellesregler for PC-bruk Korte frister God lærer-elev relasjon Grundig planlegging Klare læringsmål og markert læringstrykk Den vandrende pedagog Hyppige innleveringer Undervegsvurdering Elev 26

27 Hva mener du er viktigst av disse faktorene i teknologirike læringsmiljø? 1. Stort Lærerengasjement 2. God elevrelasjon 3. Klare klasseregler 4. Grundig planlegging 5. Klare læringsmål 6. Tett på elevene (veiledning) 7. Underveisvurdering 8. Hyppige innleveringer 9. Andre faktorer 26% 26% 32% 9% 3% 3% 0% 0% 0% Joharis vindu klasseledelse Blind spots? 27

28 Klasseledelse og læring Basert på en gjennomgang av til sammen over 150 studier gjennomført gjennom de siste 60 år fremheves fem strategier for effektiv klasseledelse der det er samsvar i forskernes funn. NCTQ har kalt disse fem strategiene for «the Big Five», og de består av følgende: 1. Rules: Establish and teach classroom rules to communicate expectations for behavior. 2. Routines: Build structure and establish routines to help guide students in a wide variety of situations. 3. Praise: Reinforce positive behavior using praise and other means. 4. Misbehavior: Consistently impose consequences for misbehavior. 5. Engagement: Foster and maintain student engagement by teaching interesting lessons that include opportunities for active student participation (National Council on Teacher Quality, 2014, s. i) Hva mener du er riktig svar i denne videocasen? 1. Lengst mulig fra speilen ser man mest av kroppen 2. Nærmest mulig speilen ser man mest av kroppen 3. Man ser like mye av kroppen uavhengig av avstand 4. Vet ikke 69% 21% 7% 3%

29 Klasseledelse Sammensette tekster (bruk av video) Klasseledelse Selvanalyse Digital samarbeidslæring Digital plenumsuundervisning Multimodalitet Underveisvurdering Digitale distraksjoner Digital veiledning START 29

30 SWOT-analyse klasseledelse i digitale klasserom Positivt Negativt Styrke Svakhet Klasseledelse Muligheter Trusler SWOT-analyse - Styrke 1. Faglig sterk 2. God elevrelasjon 3. Stort undervisningsrepertoar 4. God struktur 5. Høyt læringstrykk 6. God digital kompetanse 7. Planlegger grundig 8. Har autoritet 9. Har tydelige klasseregler 10. Har klare læringsmål 10% 26% 10% 23% 23% 3% 3% 3% 0% 0%

31 SWOT-analyse Muligheter 1. Øke min faglige kompetanse 2. Utvikle en bedre elevrelasjon 3. Øke undervisningsrepertoaret 4. Forbedre strukturen min 5. Skape et høyere læringstrykk 6. Forbedre min digitale kompetanse 7. Planlegge grundigere 8. Blir en tydeligere leder i klasserommet 9. Lage tydeligere klasseregler 10. Tydeliggjøre læringsmål 9% 18% 9% 9% 24% 12% 18% 3% 0% 0% SWOT-analyse Negativt 1. Føler jeg ikke mestrer klasseledelse godt nok 2. Blir stresset av digitale distraksjoner 3. Føler avmakt av elevers utenomfagelige aktivitet 4. Får lite støtte fra ledelsen til kompetanseheving 5. Møter liten forståelse for mine klasseledelsesutfordringer blant ledelsen 6. Møter liten forståelse for mine klasseledelse- utfordringer blant kollegaer 7. Føler jeg ikke er sterk nok faglig 9% 6% 47% 19% 3% 3% 13%

32 SWOT-analyse Trusler 1. Jeg klarer ikke å skape god nok relasjon til elevene 2. Digitale distraksjoner forringer undervisningen min 3. Jeg har begynt grue meg til å ha undervisning i noen klasser 4. Jeg merker at engasjementet mitt i undervisningen er svekket 5. Jeg merker at mine elever i økende grad gjør mindre lekser, o.l. 6. Jeg merker at elevene mine presterer dårligere enn før 7. Jeg har fått kritiske spørsmål fra kollegaer om undervisningen min 0% 19% 22% 15% 26% 11% 7% Hvordan heve klasseledelseskompetansen (lavterskeltiltak, kollegabasert veiledning))? 32

33 Profesjonell utvikling - klasseledelse Planlegging og prosjektberedskap Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Fase 5 Fase 6 Fase 7 Forkningsmessig forankring/planlegging Formålet med prosjektet Ressurser Observasjon/videoopptak Analyse /kollegabasert veiled. 1 Analyse/kollegabasert veiled. 2 Sluttføring Profesjonell utvikling - klasseleiing Bruk av videoanalyse og kollegabasert veiledning KLARGJØR FOKUS Klasseledelse og undervisningskvalitet SMÅ GRUPPER 3-5 lærere på hver gruppe BLIND SPOTS Joharis vindu og focus på ubevisste sider ved undervisningen FEEDBACK Feedback fra kolleger DEFINERTE MÅL Hva er hensikten med tiltaket? 33

34 Før undervisning Før undervisning -> i undervisning 34

35 Før undervisning -> i undervisning > etter undervisning Omvendt undervising (flipped classroom) Vi fant i denne casestudien og kvasi-eksperimentelle effektsudien i SMIL at omvendt undervisning hadde positiv effekt på læringsutbyttet til elevene: «Det hjelper de svakeste til å få en bedre karakter. Selvsagt forutsetter det tett oppfølging, men fordi det blir synlig via undersøkelsen jeg putter videoen inn i, så ser jeg hvem som har gjort leksen, derfor lettere å følge opp. De flinkeste sier selv at det er veldig bra, spesielt de som er flinke og ambisiøse, som gjerne jobber ekstra og vil vite at de skjønner det. Noen av dem ( ) trenger stoffet flere ganger for å forstå det. Derfor tror jeg noen av dem er løftet fra fire til fem» (lærer). Snittet på eksamen i denne lærerens klasse var 4, mens på landsbasis viste forhåndssensuren et snitt på 2,7. For de elevene med høyest karakter mente læreren at det ikke var forskjell på utfallet ved bruk av omvendt undervisning, og konstaterer at de fortsatt oppnår toppkarakter uavhengig av undervisningsmetode. 35

36 Likevel, ingen snarveier til læring Bruk av video kan ha både positive og negative utslag: «Jeg hadde elever som gikk ned fra fem til fire på eksamen og det er fordi de mangler forståelse. Mange har så stor selvtillit og er så fornøyd med seg selv(...). Det holder ikke å telle antall ganger de ser en video. De blir fort fornøyd med seg selv hvis de har gått gjennom videoer flere ganger, det er jo også den enkleste måten å jobbe på. Derfor må man passe på at det ikke er en hvilepute. Eneste måten å bli god på er å jobbe med oppgaver, presse seg selv til å bryne seg på vanskelige oppgaver, og det er utfordringen. Øke utholdenheten deres og selvinnsikten ( ).» (lærer) Modalitet og medium blir dermed viktig i læringsprosesser 36

37 Hvorfor digital kompetanse..? 37

38 Case: Når du har en digital versjon av en svært viktig artikkel som du skal lese grundig før en eksamen - skriver du den ut eller leser du den på skjermen? (summing to og to) 1. Jeg leser den på skjermen 2. Jeg skriver den ut 3. Det varierer 4. Vet ikke 52% 35% 13% 0% Det analoge versus det digitale Avkode Forstå Digital lesing Interaktivitet Multimodalitet Hypertekstar 38

39 Digital lesing Figur 5.1 viser at i Macao, Hong Kong og Norge er det en liten del av variansen i leseprestasjoner som kan forklares ut fra hjemmeforhold. Norge er altså det landet der sosioøkonomiske bakgrunnsfaktorer betyr minst (Frønes og Narvhus 2012, s. 110) Måler vi det vi trur vi måler? The results at both grade levels were replicated in separate gender-wise analyses. The findings indicate that the computerized National Test in English reading in lower school grades is a test of computer competence or computer familiarity, more so than achievement in English. Thus, there are serious issues of validity involved when using computerized tests in primary schools (Manger et. al. 2010) Digital kompetanse som grunnleggende ferdighet ( )computer familiarity significantly predicted online writing test performance after controlling for paper writing skill. These results suggest that, for any given individual, a computer-based writing assessment may produce different results than a paper one, depending upon that individual s level of computer familiarity. Horkay, N., Bennett, R. E., Allen, N., Kaplan, B., & Yan, F. (2006). 39

40 2579 lærarar vs elevar Hvor mye skjermtid bruker du daglig til PC, mobil, nettbrett, TV, o.l. i og utenfor skolen? t t t t t t. 38% 24% t t t. 10% 10% 10% 3% 3% 0% 0%

41 Hvordan vurderer du din egen digitale kompetanse i undervisningssammenheng? 1. Lav digital kompetanse 2. * 3. * 4. * 5. Middels digital kompetanse 6. * 21% 38% 7. * 8. * 9. Høy digital kompetanse 17% 10% 7% 3% 3% 0% 0% Digital kompetanse «bygger bro» Digitale verktøy som den femte basiskompetansen bygger bro over de andre basiskompetansene og skaper overordnede modeller som gjør det mulig å integrere denne kompetansen på tvers av kompetansemål og fagene., s. 225) 41

42 Case: Har du lastet ned en lommelykt- app for bruk på smarttelefonen din 1. Jeg har lasted ned en slik 2. Jeg har ikke lasted ned en slik 3. Nei, jeg har en lommelyktfunksjon integrert på telefonen min 43% 40% 17% Case lommelykt-app 42

43 Storebror ser deg Digital kompetanse Lære for å bruke og bruke for å lære Læringsutbytte Lære for å bruke Bruke for å lære Perceived affordances Real affordances 43

44 Profesjonsbasert digital kompetanse Verktøykompetanse (del 3 L06, for eksempel kunne bruke en pc, nettbrett, digital skriving, og lignende) Eksempel: Torgerson and Elbourne (2002) completed a metaanalysis of studies conducted between 1992 and 2002 on computers and student writing, and found that, on average, students who used computers when learning to write were not only more engaged and motivated in their writing but produced work that was of greater length and higher quality than students learning to write on paper (d = 0.40) (Hattie 2009, s. 225) Profesjonsbasert digital kompetanse Grunnleggende ferdigheter i profesjonsrelaterte digitale verktøy (del 3 L06, for eksempel kunne bruke skolens læringsplattf., dig. læremiddel, o.l.) «[ ] the average student in a classroom where technology is used will perform 12 percentile points higher than the average student in the traditional setting that does not use technology to enhance the learning process (Tamim et al. 2011, s. 17). 44

45 Profesjonsbasert digital kompetanse Didaktisk IKTkompetanse, del 3 L06 (for eksempel læringskyndig og koherent bruk av digitale læremiddel i fagene) Mayer og Moreno (2002) Hattie (2009) Implikasjoner for undervisningen? Vite som lærer modalitetene sine styrker og svakheter Modalitet? Newtons 2. lov: Når summen av kreftene på et objekt er forskjellig fra null, blir objektet akselerert. For å endre bevegelsen til et objekt med en akselerasjon a trenges det en kraft som er lik produktet av masse og akselerasjon. Kraftsummen også kalt resultantkraften, og akselerasjonen har samme retning. Eksempel fra egen undervisning: Intensjon: bygge bro mellom teori og praksis Drøft hvilken teori som utspiller seg i denne videosnutten 45

46 Case: Hvilken teori utspiller seg i denne videosnutten? 1. Freuds psykoanalytiske teori 2. Piagets kognitive teori 3. Banduras sosiale læringsteori 4. Vet ikke 71% 19% 5% 5% Profesjonsbasert digital kompetanse Digitale læringsstrategier (del 2 L06, for eksempel kyndig bruk av «flipped classrooms») Baker and Dwyer (2000) explored the instructional effects of visualization compared to no visualization in interactive video (d = 0.71), and argued that the visual presentations can convey the essence of the message to be learned (Hattie 2009, s. 228). I SMIL-studien såg man hvordan «omvendte klasserom» skaper nye vilkår for digitalt tilpasset opplæring. Kvasi-eksperimentell effektstudie»: d=

47 «(...) educational technology in general, is only as good as the teacher who use it» (Castells 2001, s. 258) Profesjonsbasert digital kompetanse Digital dømmekraft (del 1 L06 (for eksempel høy bevissthet rundt hvordan nye digitale dannelsesreiser forandrer måten vi lærer og kommuniserer på) 47

48 Oppsummering 1. Klasseledelse 2. Digital kompetanse 3. Formativ og summativ vurdering 4. Profesjonell utvikling På en skala fra 1-9, hvordan vurderer du ditt eget læringsutbytte fra denne kursdagen? 1. Svært dårlig læringsutbytte 2. * 3. * 4. * 5. *Middels godt læringsutbytte 6. * 17% 13% 23% 23% 13% 7. * 8. * 9. *Svært godt læringsutbytte 7% 3% 0% 0%

49 Kilder Castells, M. (2001). The Internet Galaxy: Reflections on the Internet, Business, and Society. Oxford: Oxford University Press. Falch, T. (2014). Mer videregående, mindre kriminalitet. Hentet fra: Frønes, T, Narvhus, E og Jetne, Ø. (2011). Elever på nett. Digital lesing i PISA. Oslo: ILS, UiO. Gates, B. (2013). New technology is poised to disrupt America s schools, and then the world s. 29. juni 2013, New York: The Economist. Hattie, J. (2009). Visible Learning for teachers. London: Routledge. Hattie, J. (2012). Visible Learning for teachers. Maximising impact on learning. London: Routledge. Horkay, N., Bennett, R. E., Allen, N., Kaplan, B., & Yan, F. (2006). Does it Matter if I Take My Writing Test on Computer? An Empirical Study of Mode Effects in NAEP. Journal of Technology, Learning, and Assessment, 5(2), Khan Academy (2015). Hentet fra: Krumsvik, R.J. (2014) Klasseledelse i den digitale skolen. Oslo: Cappelen Akademisk. Krumsvik, R. & Smith, K. (2009). Video papers an attempt to narrow the notorious gap between theory and practise in Teacher Education. Technology, Pedagogy and Education. 3(18) , Krumsvik, R:J., Ludvigsen, K. og Urke, H. (2011). IKT og klasseleiing i vidaregåande opplæring. Bergen: UiB/DLC Kilder Krumsvik, R., Egelandsdal, K., Sarastuen, N., Jones, L. og Eikeland, O.J. (2013). SMILstudien. Bergen: UiB/KS. Manger, T., Vold, V., Eikeland, T.J. (2009). A web-based national test of English reading as a foreign language: Does it test language ability, or computer competence? - A web-based measure of English reading and ICT competence. Nordic Journal of Digital Literacy, 3-4, Mayer, R. & Moreno, R. (2002). Aids to computer-based multimedia learning. Learning and Instruction, 12, Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, (2014). Skolens betydning for det videre livsløpet. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 134:2224. Nordahl, T., Sørlie, M.-A., Manger, T. mfl. (2005). Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger. Bergen: Fagbokforlaget.. 49

50 Kilder Pajares, F. (2006). Self-efficacy during childhood and adolecence. In F. Pajares & T. Urdan (Eds.), Self-efficacy beliefs of adolescents (pp ). Greenwich: Information Age Publishing. Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: Statens Læremiddelsentral Meld. St. 19 ( ) Tid til læring oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport. Oslo: Statens Læremiddelsentral National Council on Teacher Quality (NCTQ) (2014). Training our future teachers: Classroom management. Hentet fra: eport Schriven, M. (1991). Evaluation Thesaurus. London: SAGE Steinberg, L. D., Brown, B. B., & Dornbusch, S. M. (1997). Beyond the classroom: Why school reform has failed and what parents need to do. New York: Simon and Schuster. Smith, K. & Krumsvik, R.J. (2007). Video Papers a Means for Documenting Practitioners Reflections on Practical Experiences: The story of two teacher educators. Research in Comparative and International Education, 4(2), Tamim, R.M, Bernard, R.M., Borokhovski, E., Abrami, P.C., and Schmid, R.F. (2011). What Forty Years of Research Says About the Impact of Technology on Learning: A Second-Order Meta-Analysis and Validation Study. Review of Educational Research, 1(81), Kjelder Utdanningsdirektoratet (2012). Klasseledelse. Hentet fra: Utdanningsdirektoratet (2013). Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med klasseledelse på ungdomstrinnet. Hentet fra: Watson, M. og Battistich, V. (2006). Building and Sustaining Caring Communities. I: C.M. Evertson og C.S. Weistein (Red.). Handbook of Classroom management (s ). Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Associated. 50

51 Nettlenker til kursdagen Lenkjer til SMIL-studien: ( rtv2-innslag frå SMIL-studien: Eksempel frå Flipped Classroom (Gotaas, Sandvika Vgs.): Nettressurs om klasseledelse: 51