Teknologibruk er vanskeleg

Transkript

1 IKT og læringsutbyte i vidaregåande opplæring Loen, 21. oktober 2013 Rune Johan Krumsvik Professor, dr.philos Universitetet i Bergen Teknologibruk er vanskeleg Disposisjon SMIL-studien og skuleleiing SMIL-studien og klasseleiing SMIL-studien og digital didaktikk SMIL-studien og profesjonell utvikling Oppsummering 1

2 Aktiv deltaking med clickers Føremål 1. Meir aktiv deltaking 2. Prøve ut eit nytt digitalt verkty Få fram dykkar «stemmer» Bruk den som ein fjernkontroll Du har berre eitt val på kvart spørsmål Vel det alternativet som du meiner høver best for deg Bruk statistikken i etterkant til vidare drøfting og refleksjon i kollegiet Korleis vurderer du din eigen digitale kompetanse? (på ein skal frå 1-9) (N=100) 1% 1. Låg digital kompetanse 0% 2% 6% 2. * 3. * 4. * 26% 5. Middels digital kompetanse 20% 6. * 23% 7. * 11% 11% 8. * 9. Høg digital kompetanse «( ) a special time in education» (Bill Gates 2013) «Flipped classrooms» eller «flopped classrooms»? MOOC? 2

3 Khan Academy Digital læring i SMIL-studien Digital didaktikk når læraren er ein tydeleg leiar i alle læringsrom Medium eller metode? Begge? Etiske utfordringar. 3

4 * Storebror ser deg «Flipped classrooms», digital didaktikk, «blended learning» Digital didatikk Lærar- og elevføresetnadar (0.59) Læringsmål (0.50) Tekn. utf. Sosio.utf. Ped. utf. Etiske utf. Underveisvurdering (0.90) Fagleg innhald (1.28) Undervisings- og arbeidsmåter (0.52) 4

5 Før undervising Før undervising -> i undervising Før undervising -> i undervising > etter undervising 5

6 * * Videocase om spegel Lærar- og elevføresetnadar (0.59) Læringsmål (0.50) Tekn. utf. Sosio.utf. Ped. utf. Etiske utf. Underveisvurdering (0.90) Fagleg innhald (1.28) Undervisings- og arbeidsmåter (0.52) Kva meinar du er riktig svar i dette case et 1. Lengst mogleg frå spegelen ser ein mest av kroppen 2. Nærmast mogleg spegelen ser ein mest av kroppen 3. Ein ser like mykje uavhengig av avstand 4. Veit ikkje 49% 6% 42% 4% Lengst mogleg... Nærmast mogleg... Ein ser like m... Veit ikkje Videocase om spegel Lærar- og elevføresetnadar (0.59) Kompetansemål (0.50) Tekn. utf. Sosio.utf. Ped. utf. Etiske utf. Underveisvurdering (0.90) Fagleg innhald (1.28) Undervisings- og arbeidsmåter (0.52) 6

7 IKT-bruk, klasseleiing og læringsutbytte (SMIL) Har vi kunnskapen? Kunnskapsstyrt Meiningsstyrt ( ) Context is not always everything, but it colors everything (Pajares 2006: 342). Det digitale klasserom 7

8 Prof. utv. Digital komp Den norske skulekontekst Klasseleiing I teknologirike omgjevnadar (Senter for IKT I Utdanningen 2013) Kunnskapsløftet (KD 2006) Opplæringslova (Lovdata 1998) 1. SMIL-studien og skuleleiing Digital kompetanse som profesjonell utvikling Må saumlaust integrerast med annan profesjonell utvikling. SMIL-studien syner at skuleleiing og skuleeigar er viktige i samband med dette.. 8

9 SMIL om skuleleiing: Kva meinar du er viktigast av desse alternativa? 1. Ha ein viss IKT-kompetanse i skuleleiinga 2. Lage eigne strategiar for IKTimplementering med utgangspunkt i regionale krav 3. Tilrettelegge for bruk av IKT for lærarar og elevar 4. Som skuleleiing ha eit engasjement og vere pådrivar for IKT-bruken 5. Sørge for at lærarane blir rettleia i IKTbruk 6. Skuleleiinga må følgje opp målsetingane sine Ha ein viss IK... 2% 1% Lage eigne str... Tilrettelegge... 24% Som skuleleiin... 52% 16% Sørge for at l... 5% Skuleleiinga m SMIL-studien og klasseleiing Klasseleiing SMIL-studien syner at god klasseleiing er viktig for å heve elevanes læringsutbyte når IKT blir nytta Det kjem klart fram at det er lærarens digitale kompetanse som er avgjerande for i kva grad læraren kan seiast å ha god evne til klasseleiing Lærarnes skjermtidsbruk og elevrelasjonen er dei nest viktigaste faktorane for klasseleiinga 9

10 Klasseleiing i skulen (SMIL) Læringsleiing i «alle rom» Lærarar Skuleleiing Elevar Klasseleiing og læringsklima i skulen «IKT, særlig bærbare PCer, blir tatt i bruk i stadig større grad i skolen. Mange elever er vante med bruk av PCer, nettsamfunn og dataspill hjemmefra, og nettilgang i klasserommet kan for noen gi mulighet for å bruke PC til aktiviteter som ikke er relatert til undervisningen. Tilgang til nettet og andre IKT-aktiviteter må styres som en del av ledelsen i klasserommet og arbeidet med nettvett (KD 2008:74). Videocase om klasseleiing Sjå videosnutten Summing to og to Kva for inntrykk får du av denne videosnutten (NRK)? 1. At det er elevane som er utfordringa 2. At det er pedagogikken som er utfordringa 3. Ein kombinasjon av 1 og 2 4. Andre forhold 5. Veit ikkje 10

11 Kva for inntrykk får du av denne videosnutten? 1. At det er elevane som er utfordringa 2. At det er pedagogikken som er utfordringa 3. Ein kombinasjon av 1 og 2 4. Andre forhold 5. Veit ikkje 39% 55% 1% 5% 0% At det er elev... At det er peda... Ein kombinasjo... Andre forhold Veit ikkje Forskingsfunn om klasseleiing Klasseleiing Klasseleiing Marzano (2000) har studert ei rekkje forhold rundt klasseleiing også i høve elevanes prestasjonar The effect on achievement from well-managed classrooms was d = 0.52 (Hattie 2009:102) The greatest influence on ensuring wellmanaged classrooms and reducing disruption came from having an appropriate mental set (d = 1.29) or "with-it-ness" (d = 1.42) by the teacher; That is, the teacher had the ability to identify and quickly act on potential behavioral problems, and retained an emotional objectivity (d = 0.71) (Hattie 2009:102) 11

12 Klasseleiing The next most effective methods were disciplinary interventions (d = 0.91), which included verbal and physical behaviors of teachers that indicated to students that their behavior was appropriate or inappropriate (d = 1.00) Teacher student relationships were powerful moderators of classroom management (d = 0.87 (Hattie 2009:102) Klasseleiing LDK The major factors included what Marzano (2000) termed 'high dominance' (clarity of purpose and strong guidance) and 'high cooperation' (concern for the needs and opinions of others and a desire to function as a member of a team). Rules and procedures (d = 0.76) involved stated expectations regarding behavior and well articulated rules and procedures that were negotiated with students (Hattie 2009:103) Mors utdanning og eleven sitt karaktersnitt fra grunnskulen prosent elevar (n=17529) 12

13 Kor mykje skjermtid (totalt) nyttar du dagleg til PC, mobil, nettbrett, TV, o.l. både i og utanfor skulen? 23,0 % 21,9 % 14,2 % 16,3 % 9,1 % 3,9 % 4,8 % 2,9 % 3,8 % 0-2 timer 2-4 timer 4-6 timer 6-8 timer 8-10 timer timer timer timer Over 16 timer Skjermtid og karakter fra grunnskulen prosent (N=17 529) Når du har ein digital versjon av ein svært viktig artikkel du må lese før eit lærarmøte du skal leie - skriv du den ut eller les du den på skjermen? 1. Eg les den på skjermen 2. Eg skriv den ut 3. Det varierer 4. Veit ikkje 32% 45% 23% 0% Eg les den på skjermen Eg skriv den ut Det varierer Veit ikkje 13

14 Digitale læringsstrategier Avkode Forstå Digital lesing Interaktivitet Multimodalitet Hypertekstar Prosent av tid til utenomfaglig pc-bruk og karakter fra grunnskolen prosent elever 14

15 15

16 IKT i klasserommet og god klasseleiing Novise Lærar Lærarengasjement Fellesreglar For PC-bruk Korte fristar God lærar-elev relasjon Grundig planlegging Markert læringstrykk Den vandrande pedagog Hyppige innleveringar Undervegsvurdering Elev "(...) reducing disruptive behaviour needs to be a core competency of any successful teacher" (Hattie, 2009, s. 103). 16

17 * ( ) In most teachers' minds, the criteria for successful learning are the same as the criteria for successful classroom management" (Hattie 2009:105). A smooth sea never made a skilled sailor Digital didaktikk (Krumsvik og Almås 2009) Lærar- og elevføresetnadar (0.59) Kompetansemål (0.50) Tekn. utf. Sosio.utf. Ped. utf. Etiske utf. Underveisvurdering (0.90) Fagleg innhald (1.28) Undervisings- og arbeidsmåter (0.52) 17

18 3. SMIL-studien og digital didaktikk Døme på profesjonell utvikling med bruk av videoanalyse Klasseleiing SWOT-analyse, lærar Positivt Negativt Styrke Svakhet Klasseleiing Muligheter Trusler 18

19 * Digital didaktikkmodell (Krumsvik og Almås 2009) Lærar- og elevføresetnadar (0.59) Kompetansemål (0.50) Tekn. utf. Sosio.utf. Ped. utf. Etiske utf. Underveisvurdering (0.90) Fagleg innhald (1.28) Undervisings- og arbeidsmåter (0.52) Før undervising Før undervising -> i undervising 19

20 Før undervising -> i undervising > etter undervising «(...) educational technology in general, is only as good as the teacher who use it» (Castells 2001, s. 258) Smith, K. & Krumsvik, R. (2007). Video papers - a means for documenting practitioners reflections on practical experiences: The story of two teacher educators. Research in Comparative and International Education, 2 (4), Krumsvik, R. & Smith, K. (2009). Video papers an attempt to narrow the notorious gap between theory and practise in Teacher Education. Special issue, Technology, Pedagogy and Education. 3(18) ,. Aktuelle publikasjonar 20

21 Nettlenkjer knytt til foredraget Nettressurs for lærarar: Digital didaktikk og Flipped Classrooms i SMIL (døme) PLG2-uhEfUFlT0RilcJU2vdTNJ9zqMsOUd Aktuelle kronikkar om IKT: Nettlenkjer knytt til foredraget Lenkjer til SMIL-studien: (r TV2-innslag frå SMIL-studien: Kjelder Castells, M. (2001). The Internet Galaxy. Reflections on the Internet, Business, and Society. Oxford: Oxford University Press. Egeberg, G., Guðmundsdóttir, G.B., Hatlevik, O.E., Ottestad, G.,, Skaug, J.H. og Tømte, K. Monitor Skolens digitale tilstand. Oslo: Unipub. Erstad, O. Addressing the complexity of impact A multilevel approach towards ICT in education. In Assessing the effects of ICT in education. Brussel-OECD. Frønes, T, Narvhus, E og Jetne, Ø. (2011). Elever på nett. Digital lesing i PISA. Oslo: ILS, UiO. Hattie, J. & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 1 (77), Hattie, J. (2009). Visible Learning. A synthesis of over 800 meta-analysis relating to achievement. New York: Routledge. Hattie, J. (2012). Visible Learning for teachers. Maximising impact on learning. London: Routledge. Krumsvik, R. J. (2013): IKT i skolen. I: Krumsvik, R. J. og Roger S. (red.) (2013): Praktisk-pedagogisk utdanning (s ). En antologi. Bergen. Fagbokforlaget 21

22 Kjelder Krumsvik, R., Ludvigsen, K., & Urke, H. B. (2011a). Klasseleiing og IKT I vidaregåande opplæring. Forskingsrapport. Universitetet I Bergen. Bergen: UiB. Krumsvik, R., Egelandsdal, K., Sarastuen, N., Jones, L. og Eikeland, O.J. (2013). SMIL-studien. Bergen: UiB. KD (2006). Læreplan for den 13-årige grunnopplæringen. Oslo: Statens Forvaltningsteneste. Kunnskapsdepartementet (KD, 2008). Stortingsmelding nr. 31 ( ), Kvalitet i skulen. Oslo. Statens forvaltingsteneste. Mayer, R. (2009). Multimedia Learning. London: Cambridge University Press. Mayer, R. (2002). Aids to computer-based multimedia learning. Learning and Instruction, 12, Maagerø, E., Krumsvik, R., Torvanger, D. og Hoem, T. (2011). Grunnleggende ferdigheter, I Postholm, M.B., Haug, P., Munthe, E. og Krumsvik, Lærerarbeid for elevenes læring, 5-10 (s ). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kjelder (forts.) OECD (2009). Assessing the effects of ICT in education. Brussel: OECD. Ottesen, E. & Møller, J. (2010). Underveis, men i svært ulikt tempo: et blikk inn i ti skoler etter tre år med Kunnskapsløftet. Delrapport 3. Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsform (Vol. 37/2010). Oslo: NIFU STEP Pachler, N., Mellar, H., Daly, C., Mor, Y., Wiliam, D. (2009): Scoping av vision for formative e-assessment: a project report for JISC, version 2.0. London: Leading education and social research. Pajares, F. (2006). Self-efficacy during childhood and adolecence. In F. Pajares & T. Urdan (Eds.), Self-efficacy beliefs of adolescents (pp ). Greenwich: Information Age Publishing. Shute, V. (2008). Focus on formative feedback. Review of Educational Research, 1 (78), Utdanningsdirektoratet (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Oslo: Utdanningsdirektoratet. 22