Bruk av IKT i spesialundervisninga

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av IKT i spesialundervisninga"

Transkript

1 Bruk av IKT i spesialundervisninga Terje Mølster Høgskolen i Innlandet

2 Kvifor er dette viktig? The reason for the importance of ICT in special needs education is a consequence of the many innovations that have occurred in the ways in which technology can support children with special needs (Lani Florian, 2004)

3 Fokus I kva grad blir IKT brukt i spesialundervisninga? Korleis opplever elevane og lærarane IKTbruken?

4 IKT og læring Styresmaktene har tru på at bruk av IKT kan støtte læring Grunnleggande ferdigheit i Kunnskapsløftet Profesjonsfagleg digital kompetanse for lærarane Ny digitaliseringsstrategi frå regjeringa Framtid, fornyelse og digitalisering: I forbindelse med tilpasset opplæring, inkludert spesialundervisning, vil digitale verktøy og læremidler kunne være et bidrag til bedre inkludering og høyere læringsutbytte og det kan være et hinder for det samme

5 Kva med IKT og inkludering? ICT s potential for improving quality of life, reducing social exclusion and increasing participationis internationally recognised, as are the social, economic and political barriers that inaccessibleict can create (ICT4I-prosjektet, The European Agency for Development in Special Needs Education, 2013) I den norske delen av prosjektet kjem det fram at det er lite fokus på bruk av IKT for inkludering i norsk skule Statped gjer ein aukande innsats for inkluderande bruk av teknologi For tiden planlegger Statped et forskningsprosjekt sammen med Universitetet i Agder, der vi ønsker å undersøke om bruk av nettbrett i undervisningen vil øke deltagelse i klassens fellesskap og derved bidra til økt læringsutbytte for elever med særlige behov.

6 Kva veit vi om IKT og inkludering? Lite forsking å finne om norsk skule på dette feltet Ei undersøking av erfaringar med bruk av nettbrett/pc i grunnleggande leseog skriveopplæring: Noen informanter opplever også at bruken av nettbrett og/eller pc i undervisningen bidrar til et mer inkluderende klassemiljø. Dette settes i sammenheng med at flere elever opplever mestring gjennom bruk av nettbrett og/eller pc, og at flere elever nå får produsert og vist frem noe de er stolte av. Et mer inkluderende klassemiljø relateres også til at elevene i mindre grad tas ut av klassefelleskapet som følge av økt tilpasset opplæring i klasserommet, og at kommunikasjonen med og tilbakemeldingene fra læreren én-til-én bidrar til å redusere negativ stigmatisering av medelever. (Rambøll 2016)

7 Forsking på IKT og inkludering Ein dansk studie har testa eit didaktisk design med fokus på elevar med skrivevanskar. Studien indikerar at det er ein positiv samanheng mellom inkludering og læringsutbytte (Svendsen ) Andre forskarar hevdar også IKT har potensial til å fremje inkluderande opplæring (Beacham og McIntosh 2014, Florian og Hegarty 2004, Brodin 2010, Florian 2004, Abbott 2007, Josjö 2013)

8 Survey om IKT-bruk 1. Kor ofte brukar du datamaskin i faget norsk? 2. Kor ofte brukar du datamaskin i faget matematikk? 3. Kor ofte brukar du datamaskin til å presentere for klassen? 4. Kor ofte brukar du datamaskin til å skrive oppgåver? 5. Kor ofte brukar du datamaskin til å lage eigne notat? 6. Kor ofte brukar du datamaskin til å samarbeide med andre elevar? 7. Kor ofte brukar du datamaskin til å kommunisere med læraren? Svarkategoriar: aldri, nokre gonger i månaden, ein gong i veka, fleire gonger i veka, dagleg Sum IKT-bruk = sumskår spørsmål 1-7 (faktor)

9 Sum bruk av IKT med og utan spesialundervisning Får ikkje spesialundervisning 496 N=8234 Får spesialundervisning 540 N=

10 Sum bruk av IKT for ulike lærevanskar (T1) Ingen vanske 492 Andre vanskar 519 Generelle lærevanskar 530 Andre spesifikke lærevanskar 530 Spesisfikke lærevanskar i matematikk 516 Spesifikke lese- og skrivevanskar Åtferdsproblem 510 ADHD-diagnose 528 Synsvanskar 490 Hørselshemming N

11 100,0 80,0 T1: i norsk brukar eg datamaskin (prosent) 60,0 40,0 29,0 48,0 Får spesialundervisning (N=965) Får ikkje spesialundervisning (N=8214) 20,0 19,2 17,0 18,6 20,5 18,6 11,2 14,6 3,3 - Aldri Nokre gonger i månaden Ein gong i veka Fleire gonger i veka Dagleg

12 100,0 T1: i matematikk brukar eg datamaskin (prosent) 80,0 60,0 40,0 37,5 34,5 35,3 48,8 Får spesialundervisning (N=720) Får ikkje spesialundervisning (N=8141) 20,0 - Aldri Nokre gonger i månaden 13,8 11,7 9,0 3,9 Ein gong i veka Fleire gonger i veka 4,4 1,1 Dagleg

13 Klasseromsobservasjonar Talet på punktobservasjona r Talet på observasjonar der eleven brukte datamaskin ,75 Prosent observasjonar med datamaskin N= 165 Metode: Time-Sample Measures of Behaviour (Haug, 2012; Powell, Martindale, & Kulp, 1975) Kvart femte minutt vart det kryssa av om fokus-eleven brukte datamaskin

14 IKT-bruk og skulefaglege prestasjonar Brukar IKT ofte 458 N=7492 Brukar IKT sjeldan 505 N= Omfattar alle elevane

15 IKT-bruk og skulefaglege prestasjonar Brukar IKT ofte 480 Brukar IKT sjeldan Elevar som får spesialundervisning

16 Korleis opplever elevane IKT-bruken? 100,0 80,0 63,6 60,0 47,6 48,6 40,0 20,0 19,7 27,6 32,6 24,8 18,8 16,7 0,0 Ja Nei Veit ikkje Lærer du betre når du brukar datamaskin? (N=145) Konsentrerer du deg betre når du brukar datamaskin? (N=144) Synes du det er flaut å bruke datamaskin når dei andre elevane ikkje gjer det? (N=132)

17 Lærarane si oppleving av IKT Spesifikke lese- og skrivevanskar Eleven får meir tilpassa oppgåver Eleven opplever større grad av meistring Eleven blir meir motivert Eleven blir meir sjølvstendig Kontaktlærar (N=27) Spesialpedagog (N=18) Prosentvis del av lærarane som er heilt eller delvis samde i påstandane

18 Lærarane si oppleving 100,0 80,0 Andre lærevanskar 60,0 40,0 34,5 42,0 41,5 48,0 48,8 48,1 26,8 27,5 20,0 0,0 Eleven får meir tilpassa oppgåver Eleven opplever større grad av meistring Eleven blir meir motivert Eleven blir meir sjølvstendig Kontaktlærar (N=82) Spesialpedagog (N=50)

19 Korleis opplever lærarane IKT-bruken? Monitor Skole 2016, 135 lærar på 9. trinn

20 Spesialpedagogane sin kompetanse Påstandar Heilt eller delvis einig Heilt delvis ueinig Digitale verktøy er godt integrert i undervisninga for elevar som får spesialundervisning Eg har god kompetanse i bruk av IKT for elevar som får spesialundervisning Det spesialpedagogiske teamet har god kompetanse i bruk av IKT for elevar som får spesialundervisning Lærarar som ikkje er med i det spesialpedagogiske teamet har god kompetanse i bruk av IKT for elevar som får spesialundervisning Elevane har tilgang til digitale verktøy/metodar som er nyttige for den 12 7 lærevansken dei har Elevane får opplæring i bruken av IKT for sine lærevanskar 22 7 Bruk av IKT fører til auka læringsutbytte for elevar som får 26 3 spesialundervisning Bruk av IKT i spesialundervisninga fører til auka integrering 21 8 Skulen har ein plan for integrering av IKT i spesialundervisninga 17 12

21 Oppsummering IKT blir lite brukt i spesialundervisninga SU-elevar brukar IKT meir enn dei andre elevane Dei som brukar IKT ofte skårar lågare på læringsutbytte enn dei som brukar det sjeldan, men skilnaden er mindre for SU-elevar Om lag halvparten lærarane er positive til IKT-bruk i spesialundervisninga Eit fleirtal av lærarane er positive til IKT-bruk for elevar med lese- og skrivevanskar Om lag halvparten av SU-elevane meiner dei konsentrerer seg betre og lærer meir med datamaskin Ein av fem SU-elevar synest det er flaut å bruke datamaskin når dei andre ikkje gjer det Spesialpedagogane meiner dei har god kompetanse i bruk av IKT i spesialundervisning

22 Drøfting Kva er årsakene til at IKT, tilsynelatande, blir lite brukt i spesialundervisninga? Korleis skal vi tolke det faktum at SU-elevar brukar IKT meir enn dei andre Mange hevdar at IKT kan fremje ei meir inkluderande opplæring. Fins det ei forståing for dette i praksisfeltet?

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane?

Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane? Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane? Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Nasjonal nettverkskonferanse for PPT, Gardermoen den 24. september 2015 Kva PPT bør ta omsyn

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Kunnskapsproduksjon med digitale verktøy

Kunnskapsproduksjon med digitale verktøy Kunnskapsproduksjon med digitale verktøy som motivasjonsfaktor Terje Mølster Bakgrunn Stor vekt på digital kompetanse i Kunnskapsløftet Grunnleggjande ferdigheit Mangel på kunnskap om på kva måtar IKT

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

«Mestringsforventningar»

«Mestringsforventningar» Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule

Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule Peder Haug, Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda Innlegg ved: Innlandets utdanningskonferanse,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16.

Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16. Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse Haugland, 16. september 2015 2 36 spørsmål på nett Skala 1 til 6 Indeks 1=0, 6=100 35 svar, svarprosent

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Med nynorsk til betre skriving med skriving til betre læring

Med nynorsk til betre skriving med skriving til betre læring Rapport nr. 5 Randi Bergem og Finn Ove Båtevik Med nynorsk til betre skriving med skriving til betre læring Ei kartlegging ved Ulstein vidaregåande skule Randi Bergem og Finn Ove Båtevik Med nynorsk til

Detaljer

The function of special education Speed. Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013

The function of special education Speed. Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013 The function of special education Speed Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013 1 Det som det heile handlar om Målsettinga: Vi ønskjer å gjennomføre prosjektet

Detaljer

Organisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg. Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit

Organisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg. Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit Organisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit Tema for sesjonene 1. Hvorfor kan det være aktuelt/klokt å tenke annerledes enn tradisjonelle

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Bokmål Hjemmeeksamen vår 2015 Velg en (1) av to (2) oppgaver. 1 Gjør rede for diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse og for hvordan diagnosen/vanskene utgjør en utviklingsmessig

Detaljer

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 1 2 Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 3 4 10 % nedgang i elevtalet i 2021-22 samanlikna med i dag om det ikkje kjem =lfly@ng 5 6 Størst nedgang i elevtalet i Skjolden og Luster.

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006 KOmpleks kompetanse Morten Søby, ITU-konferansen 2006 Dagens sammensatte tekst 1 Kompleks kompetanse 2 ITU prosjekter 2006-2007 3 Er skolene klare for et digitalt kunnskapsløft? 4 Fremtidens skole Digital

Detaljer

Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09.

Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09. Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09.11 Opplæringsloven Elevar som ikkje har eller som ikkje

Detaljer

DEN DIGITALE SKOLEN I HORDALAND FYLKESKOMMUNE - SPØRJEUNDERSØKING VÅREN 2009

DEN DIGITALE SKOLEN I HORDALAND FYLKESKOMMUNE - SPØRJEUNDERSØKING VÅREN 2009 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200800146-30 Arkivnr. 520 Saksh. Breivik, June Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 01.09.2009 23.09.2009 12.10.2009-13.10.2009

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2015

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2015 tdanningsetaten Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS Kursoversikt vår 2015 Utadrettet virksomhet ved Haukåsen skole tilbyr kurs. Kursene er egnet for ansatte i skoler og barnehager. Innholdsfortegnelse

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Strategiar i sidemålsundervisinga

Strategiar i sidemålsundervisinga Strategiar i sidemålsundervisinga Nye vegar til betre nynorsk Torstad ungddomsskole 2012-2016 Arbeidet med Nye vegar til betre nynorsk Torstad ungdomsskole og prosjektet Nye vegar til betre nynorsk Strategiar

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014-15

HANDLINGSPLAN 2014-15 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE HANDLINGSPLAN 2014-15 Læring og trivsel hånd i hånd. Samarbeid og glede gir kreativ ånd I:\blb-Felles\Infoperm 2014\InfoP-Pedagogisk arbeid-prinsipp-planar\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

Erfaringar med Vest-Telemark PPT - ei forundersøking

Erfaringar med Vest-Telemark PPT - ei forundersøking Erfaringar med Vest-Telemark PPT - ei forundersøking Kommunane i Vest-Telemark Rapport nr: 750 011 2013 Innhald Samandrag... ii 1 Innleiing... 1 1.1 Bakgrunn og rammer... 1 1.2 Born i oppveksteiningane

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Prosjektbeskrivelse #Åskollenskole

Prosjektbeskrivelse #Åskollenskole Prosjektbeskrivelse #Åskollenskole 1 Innhold Prosjektbeskrivelse #Åskollenskole... 1 Bakgrunn og omfang... 3 Mål... 5 Fremdriftsplan... 7 Organisering av opplæring... 9 Evalueringskriterier... 10 Fokusområder...

Detaljer

Ny skole Dovre - eit styrkingstiltak i grunnskolen

Ny skole Dovre - eit styrkingstiltak i grunnskolen Ny skole Dovre - eit styrkingstiltak i grunnskolen 2009: Faresignal høg andel spesialundervisning, stigande tendens lite spesialundervisning i dei yngste klassane, mykje i ungdomsskolen høgt fråfall i

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

Spørreundersøkelse. Svar via: Hva mener du er viktig å satse på rundt IKT i skolen? QR-kode Utdelt ark http://bit.ly/ 1TP9tFD. Takk!

Spørreundersøkelse. Svar via: Hva mener du er viktig å satse på rundt IKT i skolen? QR-kode Utdelt ark http://bit.ly/ 1TP9tFD. Takk! Spørreundersøkelse Hva mener du er viktig å satse på rundt IKT i skolen? Svar via: QR-kode Utdelt ark http://bit.ly/ 1TP9tFD Takk! Norske elevers digitale ferdigheter Funn fra ICILS-undersøkelsen Etablert

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Veiledning og kurs Blindernveien skole

Veiledning og kurs Blindernveien skole Veiledning og kurs gir veiledning og spesialpedagogisk hjelp til skoler i Oslo. Vi tilbyr også gratis kurs som er svært aktuelle for ansatte i skoler og barnehager. Her er oversikt over hva vi kan tilby.

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Skule Kontaktperson Namn på søkjar Kommune Personnummer 6-17 Fortrinnsrett for søkjar med sterkt

Detaljer

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk Rettleiing Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn Versjon: juli 2010, nynorsk Nasjonale prøver i rekning for 5. steget Her får du informasjon om nasjonale prøver i rekning og kva prøva måler. Vidare er

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN OG ÅRSRAPPORT Basert på sakkyndig utredning fra PPT datert og enkeltvedtak om spesialundervisning datert

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN OG ÅRSRAPPORT Basert på sakkyndig utredning fra PPT datert og enkeltvedtak om spesialundervisning datert INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN OG ÅRSRAPPORT Basert på sakkyndig utredning fra PPT datert og enkeltvedtak om spesialundervisning datert 1. PERSONALIA Elevens navn: Skole: Skoleår: Foresatt: Foresatt: Født:

Detaljer

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret Møtereferat samarbeidsutvalet (SU) ved Leirvik skule, 7.april 2015 Tilstades: Jan Reinemo (folkevalt), Elin Katrine Dale Andersen (FAU), Rannveig Gramstad (FAU), Hildegunn Eskeland (lærar), Marit S. Grimstad

Detaljer

Vilkår for læring. Problemstillingar. Litteraturbakgrunn. hos fosterborn. Kva forhold fremjar læring hos gjennomsnittseleven? hos fosterborn?

Vilkår for læring. Problemstillingar. Litteraturbakgrunn. hos fosterborn. Kva forhold fremjar læring hos gjennomsnittseleven? hos fosterborn? Vilkår for læring hos fosterborn Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Det psykologiske fakultetet Universitetet i Bergen Oppstartskonferanse Sammen for læring Bergen 14. Januar 2011 Problemstillingar

Detaljer

: Surnadal ungdomsskole. Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli

: Surnadal ungdomsskole. Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli Skole Kommune Vurderingsrapport frå : Surnadal ungdomsskole : Surnadal kommune : Nettverk Nordmøre Unni Søbstad Larsen og Liv Ingrid Horvli Veke/år : 48/2007 Vurderingsrapport, november -07 Surnadal kommune

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

System for styrka læring. Korleis kan programmet bidra til «styrka tilpassa opplæring, auka læringsutbyte og redusert spesialundervisning»?

System for styrka læring. Korleis kan programmet bidra til «styrka tilpassa opplæring, auka læringsutbyte og redusert spesialundervisning»? System for styrka læring Korleis kan programmet bidra til «styrka tilpassa opplæring, auka læringsutbyte og redusert spesialundervisning»? Regional samling Balestrand 27.09.12 Marit Mjøs Spesialpedagog

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE 10.TRINN 2015-2016

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE 10.TRINN 2015-2016 VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE 10.TRINN 2015-2016 Milleniumsgjengen Flott gjeng, med smilehull og glimt i auget. Viktig skuleår,- gode studievaner Klasseturar, betre læringsmiljø Mykje modning i

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik

Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Frå Ivar Aasen-musikalen Grammatikk og kjærleik Mandat Nynorsksenteret er eit nasjonalt ressurssenter etablert for å styrkje nynorskopplæringa NORSK = BOKMÅL + NYNORSK Språk i hundre strategidokument frå

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009

VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009 VIRKSOMHETSPLAN FOR GRØT SKOLE 2009 Innholdsfortegnelse 1. Visjon a) Holtålen kommune s. 2 b) Grøt skole s. 3 2. Innledning s. 3 3. Dette skal vi oppnå s. 3 4. Satsningsområder - handlingsplan 2009 s.

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Plan for a sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule

Plan for a sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Plan for a sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Rubbestadneset skule 1. HMS PLAN Det er utarbeida ein eigen plan for helse, miljø og tryggleik som skal vere med å sikre alle

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles

Detaljer

Å ruste barn. Derfor driftar Voksne for Barn skuleprogrammet Zippys venner i Noreg. 2 Zippys venner. Utdrag frå Kunnskapsløftet

Å ruste barn. Derfor driftar Voksne for Barn skuleprogrammet Zippys venner i Noreg. 2 Zippys venner. Utdrag frå Kunnskapsløftet Zippys venner Å ruste barn «til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre og gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

Teleinformasjonssystem for løpende innsamling, behandling og utbredelse av materiale til spesialpedagogisk lærerundervisning

Teleinformasjonssystem for løpende innsamling, behandling og utbredelse av materiale til spesialpedagogisk lærerundervisning Teleinformasjonssystem for løpende innsamling, behandling og utbredelse av materiale til spesialpedagogisk lærerundervisning Spørreskjema til skolen Opplysninger om skolen A. Pedagogisk anvendelse av informasjonsteknologier

Detaljer

BLR og satsingar i skulane i Os kommune

BLR og satsingar i skulane i Os kommune BLR og satsingar i skulane i Os kommune Pedagogsamling 2. februar 2016 Knut Vidar Garlid Rådgjevar Oppvekst og kultur Os kommune Satsingsområder Prosjekt Betre læringsresultat (BLR) Eit godt læringsmiljø

Detaljer

Halvårsplan 4. trinn Måndalen skule vår 2014

Halvårsplan 4. trinn Måndalen skule vår 2014 Halvårsplan 4. trinn Måndalen skule vår 2014 Tema: Litt av kvart 2-5 : Kjenna att og bruke enkle finna opplysningar i ein samansett tekst ved å kombinera ord og illustrasjon laga forteljingar ved å kombinera

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune KOMMUNE 3. SEPTEMBER 2013 1 Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 - Eit verdival www.vaga.kommune.no Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune Fakta om Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 Oppland

Detaljer

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt høst 2015

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt høst 2015 tdanningsetaten Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS Kursoversikt høst 2015 Utadrettet virksomhet ved Haukåsen skole tilbyr kurs. Kursene er egnet for ansatte i skoler og barnehager. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Barneskule 1-7 305 elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering 2000-2004

Barneskule 1-7 305 elevar 35 lærarar eks leiing (Ca 70 barn i SFO) 50 tilsette i alt Utbygging / renovering 2000-2004 Deltek i PROGRAM FOR SKOLEUTVIKLING 2006-2008 Mappemetodikk som reiskap for tilpassa opplæring Delprosjekt av eit større Nordfjordprosjekt ( 3 kommunar) Ekstern rettleiar: Olga Dysthe Barneskule 1-7 305

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter Årsplan 2014/2015 Fag: Kroppsøving Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre Klasse: 10.trinn Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede.

Detaljer

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-18 Fortrinnsrett for søkjarar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter 3-9 i opplæringslova

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-18 Fortrinnsrett for søkjarar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter 3-9 i opplæringslova Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-18 Fortrinnsrett for søkjarar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter 3-9 i opplæringslova Skule Kontaktperson Namn på søkjar Kommune Telefon Personnummer

Detaljer

Nasjonal dugnad. Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring

Nasjonal dugnad. Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring Nasjonal dugnad Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring -gjennomføring i vidaregåande skule Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

KOMPETANSEKATALOG del I 2000 / 2001

KOMPETANSEKATALOG del I 2000 / 2001 1 Lesing Grunnleggjande lese- og skriveopplæring med fokusering på førebygging av lese- og skrivevanskar. Leseverkutstilling som viser noko av utviklinga av lese- og skriveopplæringa det siste hundreåret.

Detaljer

Bruk av IKT i skulen Spørjeundersøking AUD-rapport nr. 5-09. Mai 2009

Bruk av IKT i skulen Spørjeundersøking AUD-rapport nr. 5-09. Mai 2009 Bruk av IKT i skulen Spørjeundersøking AUD-rapport nr. 5-09 Mai 2009 INNHALD: Samandrag: s 3 Innleiing: s 5 Metode: s 5 Elevundersøkinga: s 8 Lærarundersøkinga: s 34 Rektorundersøkinga: s 55 2 Samandrag:

Detaljer