Velkommen! Læring og læringsanalyse i en digital tidsalder - hva vet vi? SPOT 2015 Professor Rune Johan Krumsvik, UiB Professor II,HSH

Transkript

1 / enhet» : yen «Sett inn» og klokkeslett på avdeling eller tet «Bunntekst» k på alle" U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Læring og læringsanalyse i en digital tidsalder - hva vet vi? SPOT 2015 Professor Rune Johan Krumsvik, UiB Professor II,HSH uib.no Velkommen! Aktuelle bøker og nettsider 1

2 Disposisjon Klasseledelse hva vet vi? 2 Digital læring hva vet vi? 3 Digital kompetanse hva vet vi? 4 Flipped Classroom hva vet vi? Lærer - medium metode? «( ) a special time in education» (Bill Gates 2013) Teknologibruk er vanskelig..ein må rygga eit steg attende og prøva få perspektiv på føresetnadane for det ein gjer (Skjervheim 1972, s. 57) 2

3 ( ) Context is not always everything, but it colors everything (Pajares 2006: 342). Norske 15-åringer i 2012 (OECD 2015): 73 % har tilgang på bærbar pc på skolen 90 % har tilgang på internett på skolen 99 % har tilgang på bærbar pc og internett hjemme (Kilde: Pisa 2012) uib.no Digital evolusjon? 3

4 Case: Når du har en digital versjon av en svært viktig artikkel som du skal lese grundig før en eksamen - skriver du den ut eller leser du den på skjermen? 1. Jeg leser den på skjermen 2. Jeg skriver den ut 3. Det varierer 4. Vet ikke 66% 15% 20% 0% Digital læring hvilket kunnskapsgrunnlag bygger vi dette på? Har vi kunnskapen? Kunnskapsstyrt Meningsstyrt Det analoge versus det digitale Avkode Forstå Digital lesing Interaktivitet Multimodalitet Hypertekster 4

5 Norske 15-åringer i 2009 og 2012 (OECD 2012; 2015): Norge presterer gjennomsnittlig i internasjonal sammenheng på den digitale leseprøven Fortsatt store forskjeller mellom gutter og jenter (Kilde: Frønes & Narhus 2012), s. 65) uib.no Google effekt? (Sparrow et al. 2011) Man vet mer om hvor kunnskapen finnes, enn å kunne denne kunnskapen Storebror ser deg 5

6 SMIL-studien (Krumsvik et al. 2013) Hovedfunn Klasseledelse Digital kompetanse 2 Feedback Digitalt lederskap Flipped classroom Digitalt lederskap (skoleledelse) Klasseledelse «Give them an inch and they ll take a yard» ( ) «Don t smile until Christmas» (Watson og Battistich, 2006, s. 17) er ofte uttrykk man hører når det blir snakket om klasseledelse internasjonalt, og spesielt når en lærer får nye elever og skal sette «standarden» fra begynnelsen av. The effect on achievement from well-managed classrooms was d = 0.52 (Hattie 2009, s. 102) 6

7 "(...) reducing disruptive behaviour needs to be a core competency of any successful teacher" (Hattie, 2009, s. 103). ( ) In most teachers' minds, the criteria for successful learning are the same as the criteria for successful classroom management" (Hattie 2009:105). ( ) the most powerful single moderator that enhances achievement is feedback (Hattie 1992, s. 4). Learning analytics og adaptiv læring åpner for nye måter for feedback til eleven

8 Many students "are physically present but psychologically absent" (Steinberg, Brown, and Dornbusch 1997, p. 67). Øker pga. av digitale distraksjoner Tilgang til nettet og andre IKTaktiviteter må styres som en del av ledelsen i klasserommet og arbeidet med nettvett (KD 2008:74). Klasseledelse (digitale distraksjoner) Hvilke faktorer er viktig for god klasseledelse? Novise Lærer Lærerengasjement Fellesregler for PC-bruk Korte frister God lærer-elev relasjon Grundig planlegging Klare læringsmål og markert læringstrykk Den vandrende pedagog Hyppige innleveringer Feedback Elev 8

9 Elementære ferdigheter: verktøykompetanse, f.eks. digital skriving D Digital skriving versus skriving med penn og papir (Torgerson and Elbourne 2002), d= 0.40 Hva viser den største metanalysen om effekten av IKT? (Tamim et al. 2011), d=0.35 9

10 Hva vet man om digital læring (multimedia læring) og bruk av digitale læremiddel? Vår multimediale hverdag, men hva med vår didaktiske praksis? Nettbrett PC Laptop Smartphones Multimedia læring (Mayer 2014) Cognitive Theory of Multimedia Learning (CTML) tar utgangspunkt i multimediaprinsippet, som tilsier at den lærende har bedre læringsutbytte fra multimedia når man benytter seg av ord og bilde, og ikke bare ord. Prinsippet er basert på 11 eksperimentelle studier og har en samlet medianeffektstørrelse på d = 1.39 (Skaar & Krumsvik 2015) 10

11 Cirka 100 studier har vist at de 9 prinsippene enten kan regulere iboende last, redusere overflødig last og fostre relevant kognitiv last, og dette er basert på tre metaanalyser (Mayer, 2014d; Mayer & Fiorella, 2014; Mayer & Pilegard, 2014). Digital læring (multimedia læring) 1.39 The Modality Principle (13/16) The Pre-training Principle (13/16) The Signaling The temporal Principle (25/29) Contiguity Principle (9/9) Personalization Principle (14/17) The Segmenting Principle (10/10) The Coherence Principle (22/23) The Redundancy Principle (16/16) The spatial Contiguity Principle (22/22) (Mayer, 2014; Mayer & Fiorella, 2014; Mayer & Pilegard, 2014) Digitale læringsstrategier 11

12 Digitale læringsstrategier Lese og søke Lokalisere Samstille Forme om og kontrastere Refleksjon og vurdering Kildekritikk Fortolking og analyse av digitale sjangre =digitale læringsstrategier DigUiB Flipped Classroom uib.no Før undervisning 12

13 Før undervisning -> i undervisning Før undervisning -> i undervisning > etter undervisning Flipped classroom SMIL-studien (Krumsvik et al. 2013) 13

14 «Det hjelper de svakeste til å få en bedre karakter. Selvsagt forutsetter det tett oppfølging, men fordi det blir synlig via undersøkelsen jeg putter videoen inn i, så ser jeg hvem som har gjort leksen, derfor lettere å følge opp» (lærer). Profesjonsbasert digital kompetanse Digital dømmekraft (del 1 L06 (for eksempel høy bevissthet rundt hvordan nye digitale dannelsesreiser forandrer måten vi lærer og kommuniserer på) «(...) educational technology in general, is only as good as the teacher who use it» (Castells 2001, s. 258) 14

15 Oppsummering 1. Klasseledelse 2. Digital kompetanse 3. Formativ og summativ vurdering 4. Profesjonell utvikling Aktuelle kilder Castells, M. (2001). The Internet Galaxy: Reflections on the Internet, Business, and Society. Oxford: Oxford University Press. Frønes, T, Narvhus, E og Jetne, Ø. (2011). Elever på nett. Digital lesing i PISA. Oslo: ILS, UiO. Gates, B. (2013). New technology is poised to disrupt America s schools, and then the world s. 29. juni 2013, New York: The Economist Hattie, J. (1992). Self-concept. Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum Hattie, J. (2009). Visible Learning for teachers. London: Routledge. Hattie, J. (2012). Visible Learning for teachers. Maximising impact on learning. London: Routledge. Krumsvik, R.J. (2014) Klasseledelse i den digitale skolen. Oslo: Cappelen Akademisk. Krumsvik, R:J., Ludvigsen, K. og Urke, H. (2011). IKT og klasseleiing i vidaregåande opplæring. Bergen: UiB/DLC Aktuelle kilder Krumsvik, R., Egelandsdal, K., Sarastuen, N., Jones, L. og Eikeland, O.J. (2013). SMILstudien. Bergen: UiB/KS. Krumsvik, R.J. & Røkenes, F.M. (2015). Learning analytics I skolen og høyere utdanning. I R.J: Krumsvik, Digital læring i skolen og lærerutdanning. Oslo Universitetsforlaget Mayer, R. E. (2014a). Cognitive theory of multimedia learning. I R. E. Mayer (Red.), The Cambridge Handbook of Multimedia Learning(2 ed., s ). New York: Cambridge University Press. Mayer, R. & Moreno, R. (2002). Aids to computer-based multimedia learning. Learning and Instruction, 12, Mayer, R. E., & Fiorella, L. (2014). Principles for Reducing Extraneous Processing in Multimedia Learning: Coherence, Signaling, Redundancy, Spatial Contiguity, and Temporal Contiguity Principles. I R. E. Mayer (Red.), The Cambridge Handbook of Multimedia Learning(2 ed., s ). New York: Cambridge University Press. Mayer, R. E., & Pilegard, C. (2014). Principles for Managing Essential Processing in Multimedia Learning: Segmenting, Pre-training, and Modality Principles. I R. E. Mayer (Red.), The Cambridge Handbook of Multimedia Learning(2 ed., s ). New York: Cambridge University Press. 15

16 Aktuelle kilder Ludvigsen, K., Krumsvik, R., & Furnes, B. (2015). Creating formative feedback spaces in large lectures. Computers & Education, 88(0), doi: OECD (2015). PISA Students, Computers and Learning. Making the connection. Paris: OECD. doi: / en Pajares, F. (2006). Self-efficacy during childhood and adolecence. In F. Pajares & T. Urdan (Eds.), Self-efficacy beliefs of adolescents (pp ). Greenwich: Information Age Publishing. Røkenes, F. M., & Krumsvik, R. J. (2014). Development of Student Teachers Digital Competence in Teacher Education - A Literature Review. Nordic Journal of Digital Literacy, 9(4), Skaar, Ø.O. & Krumsvik (2015). A multimedia discrepancy: The impact of multimodal presentations in plenary lectures as perceived by students. Uniped, 1 (38), Skjervheim, H. (1972). Det instrumentalistiske mistaket. I N. Mediaas, J. Houge-Thiis, S. Haga and J. B. Ellingjord (Red.), Etablert pedagogikk - makt eller avmakt?. Oslo: Gyldendal (s ) Sparrow, B., Liu, J. & Wegner, D.M. (2011). Google Effects on Memory: Cognitive Consequences of Having Information at Our Fingertips. Science 6043 (333), Aktuelle kilder Torgerson, C.J. & Elbourne, D. (2002). A systematic review and meta-analysis of the effectiveness of information and communication technology (ICT) on the teaching of spelling. Journal of Research in Reading. 2 (25), Steinberg, L. D., Brown, B. B., & Dornbusch, S. M. (1997). Beyond the classroom: Why school reform has failed and what parents need to do. New York: Simon and Schuster. Tamim, R.M, Bernard, R.M., Borokhovski, E., Abrami, P.C., and Schmid, R.F. (2011). What Forty Years of Research Says About the Impact of Technology on Learning: A Second-Order Meta-Analysis and Validation Study. Review of Educational Research, 1(81), Aktuelle nettlenker Lenker til SMIL-studien: ( TV2-innslag frå SMIL-studien: Nettressurs om klasseledelse: Rogalandsstudien om klasseledelse: SMIL-studien: 16