Eksamensoppgaven Felleskurs: IKT-støttet læring

Transkript

1 Eksamen Høgskolen i Oslo og Akershus Eksamensoppgaven Felleskurs: IKT-støttet læring s Borghild Them

2 11. desember 2015 Innledning... 3 Forutsetninger... 3 Undervisningsopplegg og tidsbruk... 3 Fremdrift... 4 Hvorfor sosiale medier?... 4 Endrer Facebook sosial tilstedeværelse?... 5 Hvorfor åpenhet?... 5 Utfordringer med Facebook... 6 Hvordan få til god klasseledelse?... 7 Kan Facebook erstatte Fronter?... 7 Muligheter med sosiale medier i dagens og fremtidens skole... 8 Anbefalinger... 9 Kilder... 9 Borghild Them s Side 2 av 10

3 Innledning Rektor Kari Trestakk ved Hoppebakken videregående skole har bedt meg om å lage et undervisningsopplegg i prosjekt til fordypning, metoden ungdomsbedrift i entreprenørskap, ved bruk av sosiale medier. På bakgrunn av undervisningsopplegget skal jeg diskutere fordeler og utfordringer med bruk av sosiale medier i forhold til LMS 1 Fronter Forutsetninger Alle elever benytter nettbrett (ipad). Klassen har en lukket Facebookgruppe som benyttes til kommunikasjon, informasjon og diskusjoner i tillegg til LMS Fronter. Lærer er administrator av denne siden. Det legges opp til et undervisningsopplegg i sosiokulturelt perspektiv et fokus på hvordan aktiviteten, eleven og verktøyet gjensidig påvirker og former hverandre (Mifsud & Mørch, 2010) Ungdomsbedrift er en metode hvor elevene skal starte, drive og avslutte en liten bedrift i løpet av et skoleår. De skal registreres i Brønnøysund, de skal opprette bank, produsere/kjøpe produkter for salg, de skal delta på messer og konkurranser innen entreprenørskap. De skal med andre ord lære gjennom å gjøre. Bereiter & Scaramalia (2003) er opptatt av at skolen må ta seg tid til å la elevene jobbe kreativt og gjøre virkelige oppgaver hvor elevene skal tenke og designe løsninger selv, ikke bare løse oppgaver som lærer har fasit på. De kaller det kunnskapslæring: Knowledge Building may be defined simply as creative work with ideas that really matter to the people doing the work (Bereiter & Scaramalia, 2003) Undervisningsopplegg og tidsbruk Mål: Deltakere: Tidsbruk: Forberede, produsere og evaluere reklamefilm for ungdomsbedrift(ub) 16 elever 6 skoletimer over 3 uker 1 Learning Management System = læringsplattform 2 Tips fra Lene Vårum på Felleskurset, Facebook, Borghild Them s Side 3 av 10

4 Fremdrift 19. nov: Diskutere på Facebook (facebookdokument 2 ): 1. Kriterier for film? 2. Utstyr? 3. Forberedelse? 4. Planlegg gjennomføring 26. nov: Produksjon av reklamefilm 1. des: Reklamefilm deles på Facebook (kveld) 1. des: Kommentarer før 3. desember 3. des: Endringer, ny film på Facebook Hvorfor sosiale medier? Carm og Øgrim (2013) har i sin artikkel om M-læring delt opp læring i 3: Den formelle Den ikke-formelle Den uformelle Den formelle er skolen, den ikke-formelle kan være kurs utenom skolen, den uformelle er livslang læring. Østerud (2009) peker på resultater i PISA undersøkelsen hvor det synes som at norske elever er lite motivert for læring, samtidig som de trives med sosial tilhørighet til skolen og miljøet. Klassen har Fronter, men denne blir i liten grad benyttet. Hva med å legge til rette for å benytte arenaer som fremmer læring som en sosial aktivitet? Ved å benytte Facebook legger vi til rette for både formell og uformell læring. Sosiale medier er en samlebetegnelse for ulike plattformer på internett som åpner opp for sosial interaksjon, og gjør det mulig for de som bruker det å dele innhold i form av tekst, bilde, video eller lenker til andre nettsteder. (Enjolras, 2013) Facebook er valgt fordi det er et sted samtlige elever er. De blir passive mottakere av informasjon (Buffon, 2013) kontra Fronter hvor de aktivt må logge seg inn og selv 2 Tips fra Lene Vårum på Felleskurset, Facebook, Borghild Them s Side 4 av 10

5 finne informasjonen. Denne klassen har en lukket klassegruppe som lærer administrerer. I utgangspunktet for å høste erfaringer med Facebook kontra Fronter. Endrer Facebook sosial tilstedeværelse? Normalt er klassen samlet ansikt til ansikt (F2F), men i denne oppgaven vil det også være noe datamediert læring (CMC 3 ). Tu og Isaac (2002) nevner tre viktige punkter for å lykkes med sosial tilstedeværelse: interaktivitet, sosial kontekst og nettbasert kommunikasjon. I tillegg er han opptatt av privacy 4. Den sosiale konteksten er satt med klasse og oppgave som skal løses via grupper, nett og Facebook. Skal vi lykkes med online kommunikasjon er det viktig med noe digital kompetanse. Denne klassen er trygg på digital bruk. I tillegg må alle i klassen oppleve at de blir inkludert. Her har alle elever ansvar, og lærer et særlig ansvar. Nettopp dette med interaktivitet som toveiskommunikasjon og rask tilbakemelding er noen av fordelene med Facebook. I tillegg blir elever som er syke eller av andre grunner borte, involvert i skolearbeidet på en annen måte enn Fronter. Ved å ha samarbeid på Facebook visker vi vekk noe av det som tradisjonelt er skoledag, og for enkelte kan dette være med å gi økt sosial tilstedeværelse. Hvorfor åpenhet? Tidligere refererte jeg til Carm og Øgrim (2013) at læring skjer flere steder enn i klasserommet. Konnektivismen er en modell for læring hvor læring ikke lenger er en individualistisk reise. Siemens (2005) forklarer dette med: Connectivism is the integration of principles explored by chaos, network, and complexity and selforganization theories. Elevene har her fått en oppgave som de skal være med å planlegge, gjennomføre, gi tilbakemeldinger, endre reklamefilm på bakgrunn av tilbakemeldinger. I forhold til dette undervisningsopplegget som elevene i stor grad skal drifte selv egner Facebook seg godt. Bedre enn Fronter som har innlogging, flere klikk for å komme til riktig klasse og mappe. Her legges det opp til kollaborativt samarbeid på flere nivåer (Dalsgaard & Paulsen, 2009). Alle elevene er med i en ungdomsbedrift, 4 totalt. I tillegg til samarbeid i ungdomsbedriftene skal de gi og få tilbakemelding av de andre elevene på sine reklamefilmer, og finne tidligere reklamefilmer på nett som også 3 CMC = Computer mediert comunication = datamediert læring 4 Privacy = finner ikke dekkende norsk ord, blanding av privatliv og personvern Borghild Them s Side 5 av 10

6 diskuteres. For at de skal vite hvordan de skal gi tilbakemelding, starter vi arbeidet med at de definerer hva som skal være med i reklamefilmene. Siden elevene skal sende disse filmene inn til en konkurranse, er de gjerne mer lydhøre for fremovermelding 5 (Hattie & Timperley, 2007) enn ved ordinært skolearbeid. Det å benytte samskrivingsverktøy på de ulike oppgavene i Facebook kan fremme engasjement og læring. Elevene får melding på sin ipad når det er aktivitet i gruppa på Facebook, og de kan da raskt sjekke hva som har skjedd i gruppen, og kommentere. I Fronter er det ingen tilsvarende varsel på sjekk ut nye hendelser. Grad av åpenhet er begrenset ifølge Dalsgaard (2009). Samarbeidet på Facebook blir mer åpent, mer uformelt og antageligvis mer interaktivitet mellom elevene enn på Fronter. Facebook erstatter også en del mail/sms fra elev til lærer under oppgaveløsningen som nå hele klasen får svar på. Lærer kan se elevenes aktivitet ved å sjekke hvem har sett innlegget (må ikke forveksles med likes ). Utfordringer med Facebook Det å være på Facebook er tradisjonelt forbundet med privatlivet. Det er mulig å lage grupper på Facebook uten at elev - lærer er venner på dette sosiale nettstedet. For enkelte lærere oppleves det som skolen blir 24/7 og at dette visker ut skiller mellom jobb og privatliv. Andre lærere er på og kommenterer på Facebook når vedkommende har tid og anledning. Atter andre lærere er ikke komfortable med å være på Facebook generelt, og føler seg mindre trygge med å være administrator i en klassegruppe. Igjen tilbake til Tu og Isaac (2002), for å lykkes med sosial tilstedeværelse bør alle ha tilstrekkelig digital kompetanse, også læreren. Johannesen, Øgrim og Giæver (2014) tar opp dette med lærerens digitale kompetanse, utdanner lærerutdanning lærere til å undervise av, med og om IKT? De viser til artikler fra Mishra og Koehler, 2006, og deres TPACK model. Modellen illustrerer Figur 1 Bilde hentet fra ferdighetene lærer bør ha: pedagogiske, faglige og digitale/tekniske kunnskaper. 5 Hattie deler inn tilbakemelding i: fedd up, feed back og feed forward Borghild Them s Side 6 av 10

7 Modellen illustrer skjæringspunkt for eksempel mellom faglige og pedagogiske ferdigheter, da blir det en PCK modell, uten bruk av tekniske kunnskaper. Det optimale er å få til et skjæringspunkt med TPACK Technological, Pedagogical and Content Knowledge. I dette undervisningsopplegget er opplegget nær TPACK. Denne modellen illustrerer at det fremover vil være behov for endring i utdanning av lærere, og videreutdanning av eksisterende lærere for nettopp å bli trygg på digital kompetanse. Personvern på Facebook har vært mye i media i det siste. Lukker vi øynene for mangel på personvern fordi alle er på Facebook? Hvordan få til god klasseledelse? Mifsud og Mørch (2010) påpekte i sin forskning ved bruk av PDA at det var en utfordring med internett på mobile enheter. Krumsvik (2014) har fokus på hvordan læreren som benytter digitale verktøy med nettilgang kan gjennomføre undervisning uten at digitale distraksjoner blir for store. Klasseledelse er generelt aktuelt, og enda mer aktuelt når det tas i bruk digitale læringsressurser i klasserommet. I dette undervisningsopplegget er klasseledelse særlig viktig med oppstart av timen (uten ipad), overgang i undervisning uten at det blir uro/er uklart for elevene hva neste punkt er og en samlende/oppsummerende avslutning. Det er også viktig at lærer er tydelig på når ipad benyttes og ikke benyttes. Det å dele opp timer/økter viser elevene hva som skal læres og arbeid som skal gjøres. ipad er et raskt verktøy hvor fristelsene på nettet kan være store. Det er viktig å lage undervisningsopplegg som tar opp kampen ved blant annet å få elever til å gå fra konsument til produsent. Ved timen/økten start formidles meny for hva som skal skje. For eksempel 10 minutter med teori før oppgaveløsning. En elev får gjerne ansvar å si fra etter 10 minutter, og da er vi klar på neste post. Uansett digitale verktøy, tydelig klasseledelse er viktig for å få til godt læringsmiljø i klassen. Kan Facebook erstatte Fronter? Facebook fungerer godt til beskjeder, greit til samskriving i dokumenter (ikke greit i Fronter), deling og interaktivitet med større frihet til grupper enn Fronter. Johannesen (2013) viser i sin forskning på bruk av fronter i en barneskole til flere funn. Av positive Borghild Them s Side 7 av 10

8 funn kan nevnes samarbeid TSP 6 og porteføljeverktøy. Fronter er laget som en læringsplattform hvor portefølje, prøveverktøy, tilbakemelding/karakterer, fraværsføring, personvern ivaretatt og samarbeid med foreldre er tilrettelagt og fungerer på en god måte. I Johannessen (2013) pekes det på at Fronter ofte benyttes som et web 1.0 verktøy. Fordelen med Facebook er nettopp diskusjon og samhandling utover det som er Fronters grenser og benyttes som et web 2.0 verktøy. Selv om det er mange muligheter i Fronter, benyttes ofte et minimum. Hvorfor? Facebook er ingen fullverdig LMS og bør derfor være et supplement til Fronter. Muligheter med sosiale medier i dagens og fremtidens skole I dette tilfelle ble Facebook benyttet. Her kunne vi benyttet for eksempel Twitter til å dele og kommentere filmer elevene produserer. Muligheten her kunne være å få konstruktiv tilbakemelding av andre på Twitter, her er det global åpenhet. (Dalsgaard & Paulsen, 2009). Google+ kunne også vært testet ut. Hvordan benytte andre sosiale medier som for eksempel Instagram og Snapchat? Erstad (2010) problematiserer den femte grunnleggende ferdighet det å kunne bruke digitale verktøy. Det å benytte digitale verktøy kan endre arbeidsmåter og læringsaktiviteter. Bare det å benytte sosiale medier for å lære elever kritisk tenking/nettvett kan i seg selv ha noe for seg. Sosiale medier er stadig i endring, hvilke er aktuelle om 5 år? Regjeringen la frem Fremtidens skole i juni (Ludvigsen, 2015), og der er det fokus på fire områder: Fagspesifikk kompetanse Kompetanse i å lære Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta Kompetanse i å utforske og skape Det pekes på fire viktige områder i rapporten: kreativitet, innovasjon, kritisk tenking og problemløsning. Disse punktene får meg til å tenke på Bereiters (2003) begrep om kunnskapsbygging. I tillegg pekes det på digital kompetanse som er sentralt for både læring, utdanning, arbeidsliv og for å være aktiv samfunnsborger. I fremtiden vil det kanskje være naturlig å benytte sosiale medier for samhandling, diskusjon og deling på videregående skole? Innenfor entreprenørskap ser jeg for meg samarbeid på tvers av klasser, skoler og land. Ikke bare mellom elever, men også samarbeid 6 TSP = teacher student parent Samarbeid mellom lærer, elev og foreldre Borghild Them s Side 8 av 10

9 med næringslivet. Sosiale medier kan være med på nye samarbeidsformer som ikke er vanlig/mulig med dagens LMS. Anbefalinger Facebook kan fremme sosial tilstedeværelse om vi har det i en sosial kontekst, inkluderer alle (i klassen) og får til god toveiskommunikasjon med raske svar. (Tu & McIsaac, 2002). Det at vi jobber slik at alle ser hverandres arbeid (Dalsgaard & Paulsen, 2009) gjør at vi lærer ved å både gi og få tilbakemeldinger. Facebook er et raskt verktøy som elevene allerede benytter. Det å ha lukkede grupper til informasjon, deling, diskusjoner og enkelte prosjekter vil jeg anbefale at testes ut videre. Ikke bare i klassen, men til å samarbeide med andre klasser, på andre skoler, gjerne i andre land. Har alle lærere digital kompetanse til å undervise av, med og om IKT? (M Johannesen et al., 2014) For å lykkes med modellen TPACK må skolen ha lærere som har digital pedagogisk fagkompetanse. Er lærere generelt digitalt trygge til å benytte sosiale medier i skolesammenheng? Fronter er fortsatt bedre kanal i forhold til porteføljeverktøy, karakterer, personvern, fraværsføring og samarbeid lærer elev foreldre, og bør inntil videre være skolens LMS. Det kan være utfordring å bruke et verktøy vi forbinder med sosialt liv og fritid i klasserommet. En forutsetning ved bruk av sosiale medier (og digitale verktøy generelt) er god og tydelig klasseledelse. Sosiale medier er et supplement til LMS og kan tilføre mange spennende tillegg til læring og samhandling i skolen. Kilder Bereiter, C., & Scaramalia, M. (2003). Learning to work creatively with knowledge. E. De Corte, L. Verschaffel, N. EEntwistle, $ J. van Merriënboer (eds.), Unravelling Basic Components and Dimensions of Powerful Learning Environments. EARLI Advancces in Learning and Instruction Series., 23. Buffon, C. (2013). Facebook i skolen. Bedre skole, 5. Carm, E., & Øgrim, L. (2013). M-learning?a Potential for Women?s Empowerment? World Studies in Education, 14(1), doi: /wse/ Dalsgaard, C., & Paulsen, M. F. (2009). Transparency in Cooperative Online Education. International Review of Research in Open and Distance Learning, 10(3 (2009)). Enjolras, B. (2013). Liker - liker ikke : sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Hattie, J., & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77(1), doi: / Borghild Them s Side 9 av 10

10 Johannesen, M. (2013). The role of virtual learning environments in a primary school context: An analysis of inscription of assessment practices. British Journal of Educational Technology, 44(2), doi: /j x Johannesen, M., Øgrim, L., & Giæver, T. H. (2014). Notion in Motion: Teachers? Digital Competence. Nordic Journal of Digital Literacy(04), Krumsvik, R. J. (2014). Klasseledelse i den digitale skolen. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Ludvigsen, S. (2015). Fremtidens skole : fornyelse av fag og kompetansernorges offentlige utredninger (tidsskrift : online) (Vol. NOU 2015:8). Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning. Mifsud, L., & Mørch, A. I. (2010). Reconsidering off-task: a comparative study of PDA-mediated activities in four classrooms. Journal of Computer Assisted Learning, 26(3), doi: /j x Siemens, G. (2005). Connectivism: A learning theory for the digital age. International journal of instructional technology and distance learning, 8. Tu, C.-H., & McIsaac, M. (2002). The Relationship of Social Presence and Interaction in Online Classes. American Journal of Distance Education, 16(3), Østerud, S. (2009). Enter : veien mot en IKT-didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Borghild Them s Side 10 av 10