Eksamensoppgaven Felleskurs: IKT-støttet læring

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamensoppgaven Felleskurs: IKT-støttet læring"

Transkript

1 Eksamen Høgskolen i Oslo og Akershus Eksamensoppgaven Felleskurs: IKT-støttet læring s Borghild Them

2 11. desember 2015 Innledning... 3 Forutsetninger... 3 Undervisningsopplegg og tidsbruk... 3 Fremdrift... 4 Hvorfor sosiale medier?... 4 Endrer Facebook sosial tilstedeværelse?... 5 Hvorfor åpenhet?... 5 Utfordringer med Facebook... 6 Hvordan få til god klasseledelse?... 7 Kan Facebook erstatte Fronter?... 7 Muligheter med sosiale medier i dagens og fremtidens skole... 8 Anbefalinger... 9 Kilder... 9 Borghild Them s Side 2 av 10

3 Innledning Rektor Kari Trestakk ved Hoppebakken videregående skole har bedt meg om å lage et undervisningsopplegg i prosjekt til fordypning, metoden ungdomsbedrift i entreprenørskap, ved bruk av sosiale medier. På bakgrunn av undervisningsopplegget skal jeg diskutere fordeler og utfordringer med bruk av sosiale medier i forhold til LMS 1 Fronter Forutsetninger Alle elever benytter nettbrett (ipad). Klassen har en lukket Facebookgruppe som benyttes til kommunikasjon, informasjon og diskusjoner i tillegg til LMS Fronter. Lærer er administrator av denne siden. Det legges opp til et undervisningsopplegg i sosiokulturelt perspektiv et fokus på hvordan aktiviteten, eleven og verktøyet gjensidig påvirker og former hverandre (Mifsud & Mørch, 2010) Ungdomsbedrift er en metode hvor elevene skal starte, drive og avslutte en liten bedrift i løpet av et skoleår. De skal registreres i Brønnøysund, de skal opprette bank, produsere/kjøpe produkter for salg, de skal delta på messer og konkurranser innen entreprenørskap. De skal med andre ord lære gjennom å gjøre. Bereiter & Scaramalia (2003) er opptatt av at skolen må ta seg tid til å la elevene jobbe kreativt og gjøre virkelige oppgaver hvor elevene skal tenke og designe løsninger selv, ikke bare løse oppgaver som lærer har fasit på. De kaller det kunnskapslæring: Knowledge Building may be defined simply as creative work with ideas that really matter to the people doing the work (Bereiter & Scaramalia, 2003) Undervisningsopplegg og tidsbruk Mål: Deltakere: Tidsbruk: Forberede, produsere og evaluere reklamefilm for ungdomsbedrift(ub) 16 elever 6 skoletimer over 3 uker 1 Learning Management System = læringsplattform 2 Tips fra Lene Vårum på Felleskurset, Facebook, Borghild Them s Side 3 av 10

4 Fremdrift 19. nov: Diskutere på Facebook (facebookdokument 2 ): 1. Kriterier for film? 2. Utstyr? 3. Forberedelse? 4. Planlegg gjennomføring 26. nov: Produksjon av reklamefilm 1. des: Reklamefilm deles på Facebook (kveld) 1. des: Kommentarer før 3. desember 3. des: Endringer, ny film på Facebook Hvorfor sosiale medier? Carm og Øgrim (2013) har i sin artikkel om M-læring delt opp læring i 3: Den formelle Den ikke-formelle Den uformelle Den formelle er skolen, den ikke-formelle kan være kurs utenom skolen, den uformelle er livslang læring. Østerud (2009) peker på resultater i PISA undersøkelsen hvor det synes som at norske elever er lite motivert for læring, samtidig som de trives med sosial tilhørighet til skolen og miljøet. Klassen har Fronter, men denne blir i liten grad benyttet. Hva med å legge til rette for å benytte arenaer som fremmer læring som en sosial aktivitet? Ved å benytte Facebook legger vi til rette for både formell og uformell læring. Sosiale medier er en samlebetegnelse for ulike plattformer på internett som åpner opp for sosial interaksjon, og gjør det mulig for de som bruker det å dele innhold i form av tekst, bilde, video eller lenker til andre nettsteder. (Enjolras, 2013) Facebook er valgt fordi det er et sted samtlige elever er. De blir passive mottakere av informasjon (Buffon, 2013) kontra Fronter hvor de aktivt må logge seg inn og selv 2 Tips fra Lene Vårum på Felleskurset, Facebook, Borghild Them s Side 4 av 10

5 finne informasjonen. Denne klassen har en lukket klassegruppe som lærer administrerer. I utgangspunktet for å høste erfaringer med Facebook kontra Fronter. Endrer Facebook sosial tilstedeværelse? Normalt er klassen samlet ansikt til ansikt (F2F), men i denne oppgaven vil det også være noe datamediert læring (CMC 3 ). Tu og Isaac (2002) nevner tre viktige punkter for å lykkes med sosial tilstedeværelse: interaktivitet, sosial kontekst og nettbasert kommunikasjon. I tillegg er han opptatt av privacy 4. Den sosiale konteksten er satt med klasse og oppgave som skal løses via grupper, nett og Facebook. Skal vi lykkes med online kommunikasjon er det viktig med noe digital kompetanse. Denne klassen er trygg på digital bruk. I tillegg må alle i klassen oppleve at de blir inkludert. Her har alle elever ansvar, og lærer et særlig ansvar. Nettopp dette med interaktivitet som toveiskommunikasjon og rask tilbakemelding er noen av fordelene med Facebook. I tillegg blir elever som er syke eller av andre grunner borte, involvert i skolearbeidet på en annen måte enn Fronter. Ved å ha samarbeid på Facebook visker vi vekk noe av det som tradisjonelt er skoledag, og for enkelte kan dette være med å gi økt sosial tilstedeværelse. Hvorfor åpenhet? Tidligere refererte jeg til Carm og Øgrim (2013) at læring skjer flere steder enn i klasserommet. Konnektivismen er en modell for læring hvor læring ikke lenger er en individualistisk reise. Siemens (2005) forklarer dette med: Connectivism is the integration of principles explored by chaos, network, and complexity and selforganization theories. Elevene har her fått en oppgave som de skal være med å planlegge, gjennomføre, gi tilbakemeldinger, endre reklamefilm på bakgrunn av tilbakemeldinger. I forhold til dette undervisningsopplegget som elevene i stor grad skal drifte selv egner Facebook seg godt. Bedre enn Fronter som har innlogging, flere klikk for å komme til riktig klasse og mappe. Her legges det opp til kollaborativt samarbeid på flere nivåer (Dalsgaard & Paulsen, 2009). Alle elevene er med i en ungdomsbedrift, 4 totalt. I tillegg til samarbeid i ungdomsbedriftene skal de gi og få tilbakemelding av de andre elevene på sine reklamefilmer, og finne tidligere reklamefilmer på nett som også 3 CMC = Computer mediert comunication = datamediert læring 4 Privacy = finner ikke dekkende norsk ord, blanding av privatliv og personvern Borghild Them s Side 5 av 10

6 diskuteres. For at de skal vite hvordan de skal gi tilbakemelding, starter vi arbeidet med at de definerer hva som skal være med i reklamefilmene. Siden elevene skal sende disse filmene inn til en konkurranse, er de gjerne mer lydhøre for fremovermelding 5 (Hattie & Timperley, 2007) enn ved ordinært skolearbeid. Det å benytte samskrivingsverktøy på de ulike oppgavene i Facebook kan fremme engasjement og læring. Elevene får melding på sin ipad når det er aktivitet i gruppa på Facebook, og de kan da raskt sjekke hva som har skjedd i gruppen, og kommentere. I Fronter er det ingen tilsvarende varsel på sjekk ut nye hendelser. Grad av åpenhet er begrenset ifølge Dalsgaard (2009). Samarbeidet på Facebook blir mer åpent, mer uformelt og antageligvis mer interaktivitet mellom elevene enn på Fronter. Facebook erstatter også en del mail/sms fra elev til lærer under oppgaveløsningen som nå hele klasen får svar på. Lærer kan se elevenes aktivitet ved å sjekke hvem har sett innlegget (må ikke forveksles med likes ). Utfordringer med Facebook Det å være på Facebook er tradisjonelt forbundet med privatlivet. Det er mulig å lage grupper på Facebook uten at elev - lærer er venner på dette sosiale nettstedet. For enkelte lærere oppleves det som skolen blir 24/7 og at dette visker ut skiller mellom jobb og privatliv. Andre lærere er på og kommenterer på Facebook når vedkommende har tid og anledning. Atter andre lærere er ikke komfortable med å være på Facebook generelt, og føler seg mindre trygge med å være administrator i en klassegruppe. Igjen tilbake til Tu og Isaac (2002), for å lykkes med sosial tilstedeværelse bør alle ha tilstrekkelig digital kompetanse, også læreren. Johannesen, Øgrim og Giæver (2014) tar opp dette med lærerens digitale kompetanse, utdanner lærerutdanning lærere til å undervise av, med og om IKT? De viser til artikler fra Mishra og Koehler, 2006, og deres TPACK model. Modellen illustrerer Figur 1 Bilde hentet fra ferdighetene lærer bør ha: pedagogiske, faglige og digitale/tekniske kunnskaper. 5 Hattie deler inn tilbakemelding i: fedd up, feed back og feed forward Borghild Them s Side 6 av 10

7 Modellen illustrer skjæringspunkt for eksempel mellom faglige og pedagogiske ferdigheter, da blir det en PCK modell, uten bruk av tekniske kunnskaper. Det optimale er å få til et skjæringspunkt med TPACK Technological, Pedagogical and Content Knowledge. I dette undervisningsopplegget er opplegget nær TPACK. Denne modellen illustrerer at det fremover vil være behov for endring i utdanning av lærere, og videreutdanning av eksisterende lærere for nettopp å bli trygg på digital kompetanse. Personvern på Facebook har vært mye i media i det siste. Lukker vi øynene for mangel på personvern fordi alle er på Facebook? Hvordan få til god klasseledelse? Mifsud og Mørch (2010) påpekte i sin forskning ved bruk av PDA at det var en utfordring med internett på mobile enheter. Krumsvik (2014) har fokus på hvordan læreren som benytter digitale verktøy med nettilgang kan gjennomføre undervisning uten at digitale distraksjoner blir for store. Klasseledelse er generelt aktuelt, og enda mer aktuelt når det tas i bruk digitale læringsressurser i klasserommet. I dette undervisningsopplegget er klasseledelse særlig viktig med oppstart av timen (uten ipad), overgang i undervisning uten at det blir uro/er uklart for elevene hva neste punkt er og en samlende/oppsummerende avslutning. Det er også viktig at lærer er tydelig på når ipad benyttes og ikke benyttes. Det å dele opp timer/økter viser elevene hva som skal læres og arbeid som skal gjøres. ipad er et raskt verktøy hvor fristelsene på nettet kan være store. Det er viktig å lage undervisningsopplegg som tar opp kampen ved blant annet å få elever til å gå fra konsument til produsent. Ved timen/økten start formidles meny for hva som skal skje. For eksempel 10 minutter med teori før oppgaveløsning. En elev får gjerne ansvar å si fra etter 10 minutter, og da er vi klar på neste post. Uansett digitale verktøy, tydelig klasseledelse er viktig for å få til godt læringsmiljø i klassen. Kan Facebook erstatte Fronter? Facebook fungerer godt til beskjeder, greit til samskriving i dokumenter (ikke greit i Fronter), deling og interaktivitet med større frihet til grupper enn Fronter. Johannesen (2013) viser i sin forskning på bruk av fronter i en barneskole til flere funn. Av positive Borghild Them s Side 7 av 10

8 funn kan nevnes samarbeid TSP 6 og porteføljeverktøy. Fronter er laget som en læringsplattform hvor portefølje, prøveverktøy, tilbakemelding/karakterer, fraværsføring, personvern ivaretatt og samarbeid med foreldre er tilrettelagt og fungerer på en god måte. I Johannessen (2013) pekes det på at Fronter ofte benyttes som et web 1.0 verktøy. Fordelen med Facebook er nettopp diskusjon og samhandling utover det som er Fronters grenser og benyttes som et web 2.0 verktøy. Selv om det er mange muligheter i Fronter, benyttes ofte et minimum. Hvorfor? Facebook er ingen fullverdig LMS og bør derfor være et supplement til Fronter. Muligheter med sosiale medier i dagens og fremtidens skole I dette tilfelle ble Facebook benyttet. Her kunne vi benyttet for eksempel Twitter til å dele og kommentere filmer elevene produserer. Muligheten her kunne være å få konstruktiv tilbakemelding av andre på Twitter, her er det global åpenhet. (Dalsgaard & Paulsen, 2009). Google+ kunne også vært testet ut. Hvordan benytte andre sosiale medier som for eksempel Instagram og Snapchat? Erstad (2010) problematiserer den femte grunnleggende ferdighet det å kunne bruke digitale verktøy. Det å benytte digitale verktøy kan endre arbeidsmåter og læringsaktiviteter. Bare det å benytte sosiale medier for å lære elever kritisk tenking/nettvett kan i seg selv ha noe for seg. Sosiale medier er stadig i endring, hvilke er aktuelle om 5 år? Regjeringen la frem Fremtidens skole i juni (Ludvigsen, 2015), og der er det fokus på fire områder: Fagspesifikk kompetanse Kompetanse i å lære Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta Kompetanse i å utforske og skape Det pekes på fire viktige områder i rapporten: kreativitet, innovasjon, kritisk tenking og problemløsning. Disse punktene får meg til å tenke på Bereiters (2003) begrep om kunnskapsbygging. I tillegg pekes det på digital kompetanse som er sentralt for både læring, utdanning, arbeidsliv og for å være aktiv samfunnsborger. I fremtiden vil det kanskje være naturlig å benytte sosiale medier for samhandling, diskusjon og deling på videregående skole? Innenfor entreprenørskap ser jeg for meg samarbeid på tvers av klasser, skoler og land. Ikke bare mellom elever, men også samarbeid 6 TSP = teacher student parent Samarbeid mellom lærer, elev og foreldre Borghild Them s Side 8 av 10

9 med næringslivet. Sosiale medier kan være med på nye samarbeidsformer som ikke er vanlig/mulig med dagens LMS. Anbefalinger Facebook kan fremme sosial tilstedeværelse om vi har det i en sosial kontekst, inkluderer alle (i klassen) og får til god toveiskommunikasjon med raske svar. (Tu & McIsaac, 2002). Det at vi jobber slik at alle ser hverandres arbeid (Dalsgaard & Paulsen, 2009) gjør at vi lærer ved å både gi og få tilbakemeldinger. Facebook er et raskt verktøy som elevene allerede benytter. Det å ha lukkede grupper til informasjon, deling, diskusjoner og enkelte prosjekter vil jeg anbefale at testes ut videre. Ikke bare i klassen, men til å samarbeide med andre klasser, på andre skoler, gjerne i andre land. Har alle lærere digital kompetanse til å undervise av, med og om IKT? (M Johannesen et al., 2014) For å lykkes med modellen TPACK må skolen ha lærere som har digital pedagogisk fagkompetanse. Er lærere generelt digitalt trygge til å benytte sosiale medier i skolesammenheng? Fronter er fortsatt bedre kanal i forhold til porteføljeverktøy, karakterer, personvern, fraværsføring og samarbeid lærer elev foreldre, og bør inntil videre være skolens LMS. Det kan være utfordring å bruke et verktøy vi forbinder med sosialt liv og fritid i klasserommet. En forutsetning ved bruk av sosiale medier (og digitale verktøy generelt) er god og tydelig klasseledelse. Sosiale medier er et supplement til LMS og kan tilføre mange spennende tillegg til læring og samhandling i skolen. Kilder Bereiter, C., & Scaramalia, M. (2003). Learning to work creatively with knowledge. E. De Corte, L. Verschaffel, N. EEntwistle, $ J. van Merriënboer (eds.), Unravelling Basic Components and Dimensions of Powerful Learning Environments. EARLI Advancces in Learning and Instruction Series., 23. Buffon, C. (2013). Facebook i skolen. Bedre skole, 5. Carm, E., & Øgrim, L. (2013). M-learning?a Potential for Women?s Empowerment? World Studies in Education, 14(1), doi: /wse/ Dalsgaard, C., & Paulsen, M. F. (2009). Transparency in Cooperative Online Education. International Review of Research in Open and Distance Learning, 10(3 (2009)). Enjolras, B. (2013). Liker - liker ikke : sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Hattie, J., & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77(1), doi: / Borghild Them s Side 9 av 10

10 Johannesen, M. (2013). The role of virtual learning environments in a primary school context: An analysis of inscription of assessment practices. British Journal of Educational Technology, 44(2), doi: /j x Johannesen, M., Øgrim, L., & Giæver, T. H. (2014). Notion in Motion: Teachers? Digital Competence. Nordic Journal of Digital Literacy(04), Krumsvik, R. J. (2014). Klasseledelse i den digitale skolen. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Ludvigsen, S. (2015). Fremtidens skole : fornyelse av fag og kompetansernorges offentlige utredninger (tidsskrift : online) (Vol. NOU 2015:8). Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning. Mifsud, L., & Mørch, A. I. (2010). Reconsidering off-task: a comparative study of PDA-mediated activities in four classrooms. Journal of Computer Assisted Learning, 26(3), doi: /j x Siemens, G. (2005). Connectivism: A learning theory for the digital age. International journal of instructional technology and distance learning, 8. Tu, C.-H., & McIsaac, M. (2002). The Relationship of Social Presence and Interaction in Online Classes. American Journal of Distance Education, 16(3), Østerud, S. (2009). Enter : veien mot en IKT-didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Borghild Them s Side 10 av 10

Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner Student Borghild Them s239893 Høgskolen i Oslo og Akershus Felleskurset, høsten INNLEDNING 3 STRUKTUR 3 TEKNOLOGIER 3 NETTBASERTE DISKUSJONER 4

Detaljer

Facebook for nettbaserte dialoger. utfordringer og muligheter for læring. Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711

Facebook for nettbaserte dialoger. utfordringer og muligheter for læring. Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711 Facebook for nettbaserte dialoger utfordringer og muligheter for læring Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711 Figur 1 En klasse i videregående skole som har en lukket

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Refleksjonsnotat 1 et nytt fagområde «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Master i IKT-støttet læring NN HIOA 2016 Innhold Innledning...

Detaljer

Notat til rektor, Kari Trestakk. Undervisningsopplegg, diskusjon og en anbefaling i bruk av sosiale medier på Hoppebakken skole.

Notat til rektor, Kari Trestakk. Undervisningsopplegg, diskusjon og en anbefaling i bruk av sosiale medier på Hoppebakken skole. Notat til rektor, Kari Trestakk Undervisningsopplegg, diskusjon og en anbefaling i bruk av sosiale medier på Hoppebakken skole. Eva Bergheim student: 224265 Figur 1 Hemmelig Facebookgruppe for elever på

Detaljer

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX Refleksjonsnotat Felleskurs i IKT-støttet læring 15.11.2015 NN XX Innhold Utgangspunkt for refleksjon... 3 Organisering, fordeler og utfordringer... 3 Egne erfaringer:... 5 Litteratur... 6 Felleskurs IKT-støttet

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim - et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Jan Frode Lindsø 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettbaserte diskusjoner... 3 Sosial tilstedeværelse... 4 Oslo vs. nett... 4 Teknologiske

Detaljer

Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring.

Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring. Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner Felleskurs IKT-støttet læring. v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Erfaringer med nettbaserte diskusjoner. Innhold Informasjon... 2 Digital kommunikasjon...

Detaljer

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2014 Seksjon for digital kompetanse Monica Johannesen og Tonje Hilde Giæver Hva vet vi om bruk av digitale

Detaljer

Kristina Johnsdatter Andreasen S REFLEKSJONSNOTAT FELLESKURS

Kristina Johnsdatter Andreasen S REFLEKSJONSNOTAT FELLESKURS Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Innledning... 1 Hensikten med kravet... 1 Nettbaserte diskusjoner... 2 Ulike arenaer... 2 Studentwiki... 2 Adobe Connect... 2 Fronter... 3 Facebook (FB)... 3 Hva gjør

Detaljer

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier?

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Presentasjon for Skolen i digital utvikling - Skolelederkonferansen 14. og 15. november 2013 Førsteamanuensis Monica Johannesen

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

#fremmedspråksenteret

#fremmedspråksenteret #fremmedspråksenteret Smart læring kan endre læringsprosessene i fremmedspråk. Hva om vi deler mer? Språkkonferanse Tromsø 24. september 2015 Inger Langseth, PLU, NTNU MOOCs fronter utviklingen Visualiserer

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Studentene på lærerutdanning for tospråklige lærere møter det omvendte klasserommet

Studentene på lærerutdanning for tospråklige lærere møter det omvendte klasserommet Studentene på lærerutdanning for tospråklige lærere møter det omvendte klasserommet FLIPPED CLASSROOM Seksjon for digital kompetanse Håkon Swensen Denne økta Når Digital kompetanse flippet TOS Studentene

Detaljer

Den digitale lærerstudenten. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014

Den digitale lærerstudenten. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014 Den digitale lærerstudenten Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014 Hva kjennetegner en digital kompetent lærer? tinyurl.com/epad1-7 Brukernavn: epad Passord: ribbung

Detaljer

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Marte Blikstad-Balas Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Ambisjon: -studere tekstpraksiser på tvers av fag i skolen (vgs) Sosiokulturelle literacy-teorier (Barton 2007; Gee

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Bruk av Web 2.0 i undervisning Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web

Detaljer

Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland

Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland http://jao.typepad.com/masterstudiet/masteroppgaven.html Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland 09.02.2017 1 Blir du klokere lille venn? Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland 09.02.2017 2 Presentasjonens

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Den digitale lærerstudenten. Seksjon for digital kompetanse Høst 2014

Den digitale lærerstudenten. Seksjon for digital kompetanse Høst 2014 Den digitale lærerstudenten Seksjon for digital kompetanse Høst 2014 Hva kjennetegner en digital kompetent lærer? https://epad.memex.hioa.no/p/glu14 Brukernavn: epad Passord: ribbung Digital kompetanse

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Hans-Marius Christensen

Hans-Marius Christensen Hans-Marius Christensen Kort om meg 1994: Lærerstudent i Sogndal Floppydisk og første møte med internett 1998: Lærer Leikanger Kabla nettverk med stasjonære PC er 2000: Lærer Ringstabekk Trådløst og bærbart

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER

DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Seksjon for digital kompetanse Studiestart 2013/2014 Tonje

Detaljer

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2016 Seksjon for digital kompetanse Tonje Hilde Giæver og Monica Johannesen Oversikt Digital kompetanse

Detaljer

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena?

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Bruk veileder for å sikre faglig kvalitet i arbeidet på internett Systematikk Forankring Dokumentasjon Etikk Jus Ikke mulig å

Detaljer

Refleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, 4.10.2010. Erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, 4.10.2010. Erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, 4.10.2010 Innhold Innhold... 1 Erfaringer med nettbaserte diskusjoner... 1 Nettbasert kommunikasjonsarena en definisjon... 1 Møte med skolens teknologi

Detaljer

LMS og Web 2.0 i undervisningen

LMS og Web 2.0 i undervisningen LMS og Web 2.0 i undervisningen Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT LMS Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Ønskedrøm

Detaljer

IKT og læring 1 - Digital dannelse

IKT og læring 1 - Digital dannelse 12/16/2015 2012 2013 IKT og læring 1 Digital dannelse Høgskolen i Nesna 2012-2013 IKT og læring 1 - Digital dannelse Meny Studieplan: Emnekode: ITL113 Emnetype: Vurdering Omfang: 7,5 stp Antall semester

Detaljer

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere

Detaljer

Foto: Eli Berge/fotofil.no. Facebook i skolen. av christian buffon

Foto: Eli Berge/fotofil.no. Facebook i skolen. av christian buffon Facebook i skolen Foto: Eli Berge/fotofil.no av christian buffon Sosiale medier er en viktig del av mange skoleungdommers liv. I tillegg til å ha en privat sosial funksjon finnes det også elever som aktivt

Detaljer

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Bedre læring med Web 2.0 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web 2.0

Detaljer

Prosjekt Åskollen skole Det digitale (kvante)-spranget #Åskollenskole

Prosjekt Åskollen skole Det digitale (kvante)-spranget #Åskollenskole Prosjekt Åskollen skole Det digitale (kvante)-spranget #Åskollenskole MÅL Skape en kultur for 21. århundrets tenking Gjenskape begeistringen for innovativ pedagogikk Redusere behovet for spesialundervisning

Detaljer

Behov for en Læringsplattform i folkehøgskolene

Behov for en Læringsplattform i folkehøgskolene Behov for en Læringsplattform i folkehøgskolene Sindre Findal Vinje - Rådgiver pedagogisk utvikling Kort om meg Rådgiver for pedagogisk utvikling Allmennlærer, Cand. Philol, Rektorskolen UiO Jobbet 13

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Fra elev til lærer med digital kompetanse Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Pokemon Go Oversikt Digital kompetanse i skolen Den digitalt kompetente læreren Seksjon

Detaljer

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Brita Bjørkelo, UiB Aslaug Grov Almås, HSH Presentasjon 1 Bakgrunn for prosjektet 2 Forskningsspørsmål 3 Metodisk tilnærming 4 Teoretisk bakteppe 5 Status og framdrift

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

EN INNFØRING I SOSIALE MEDIER

EN INNFØRING I SOSIALE MEDIER EN INNFØRING I SOSIALE MEDIER SELVUTNEVNT EKSPERT PÅ SOSIALE MEDIER Hvilken navn går jeg under på sosiale medier? NETTET SOVER ALDRI HVA ER SOSIALE MEDIER? «SOSIALE MEDIER ER NETTBASERTE TJENESTER SOM

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

E-læringskurs i akademisk skriving v/ Anne-Lise Eng, Lars Rune Halvorsen og Stine Torp Løkkeberg. Eng, Halvorsen & Løkkeberg

E-læringskurs i akademisk skriving v/ Anne-Lise Eng, Lars Rune Halvorsen og Stine Torp Løkkeberg. Eng, Halvorsen & Løkkeberg E-læringskurs i akademisk skriving v/ Anne-Lise Eng, Lars Rune Halvorsen og Stine Torp Løkkeberg Eng, Halvorsen & Løkkeberg 02.01.2017 1 Hvorfor akademisk skriving? The first reflects a concern that students

Detaljer

Læring gjennom nettbaserte diskusjoner. RESULT Ressurssenter for Utdanning, Læring og Teknologi.

Læring gjennom nettbaserte diskusjoner. RESULT Ressurssenter for Utdanning, Læring og Teknologi. Læring gjennom nettbaserte diskusjoner RESULT Ressurssenter for Utdanning, Læring og Teknologi. Nettbasert faglig diskusjon hva og hvorfor? Å legge til rette for deltakelse og læring i nettbaserte diskusjoner

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Marijana Kelentrić Avdeling for analyse og teknologi Europeisk kommisjon (2016) Ulike definisjoner på lærerens digitale kompetanse

Detaljer

Framtidens arbeidstakere

Framtidens arbeidstakere Framtidens arbeidstakere Hvem er de unge, og for hvilke digitale behov må vi planlegge bedre? Ola Erstad Professor/Instituttleder ola.erstad@iped.uio.no Fremtidsorienteringer Normative spekulasjoner eller

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Digitalisering krever kompetanse

Digitalisering krever kompetanse Digitalisering krever kompetanse Teknologiskifte, digital status og kompetanseråd Roger Schjerva Chief Economist IKT-Norge IKT-Norge is a Non-Governmental organization representing the Norwegian ICT industry.

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51 Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan

Detaljer

Digital kompetanse for en grunnskolelærer

Digital kompetanse for en grunnskolelærer Digital kompetanse for en grunnskolelærer Fakultet for lærerutdanning, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Seksjon for digital kompetanse, 2012/2013 Monica Johannesen og Irene Beyer Log Innhold

Detaljer

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016 Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016 Min plan for dagen Hva er digital kompetanse og hvorfor er det så viktig? Digitale verktøy og ressurser Digital klasseledelse

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Omvendt undervisning i kroppsøving på ungdomsskolen Deltagere i prosjektet Ove Østerlie, høgskolelektor ved HiST, ALT, seksjon for kroppsøving Delfinansiert av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Varden skoles IKT plan

Varden skoles IKT plan Varden skoles IKT plan Digitale kompetanse som grunnleggende ferdighet I Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er digitale ferdigheter definert som å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser

Detaljer

En lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye

En lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye En lærer uten lærebok Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye Om Harestad skole En av tre skoler i Randaberg kommune. Stor kombinert

Detaljer

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning Professor Berit Kjeldstad, Prorektor utdanning NTNU Ledet MOOC-utvalget 2013-1014 Leder av UHR, Utdanningsutvalg Fornebu, Oslo 31.8.2015 NORGESUNIVERSITETS

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Besvarte / Inviterte

Besvarte / Inviterte Utvalg År Besvarte / Inviterte Prikket Sist oppdatert Høst 2012 61228 / 76559 (79,97 %) 27.04.2013 Høst 2011 60353 / 76721 (78,67 %) 27.04.2013 Undervisningsevaluering Akershus (Høst Akershus (Høst 1.

Detaljer

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Lene Østli Hva skal jeg snakke om? - Digitale metoder for foreldresamarbeid i barnehage og skole - Vise hvordan skolen kan bruke læringsplattform/ LMS (Learning Management System) i foreldresamarbeid.

Detaljer

KDL utvikling av 4 emnebeskrivelser. Presentasjon i portefølje fellesmøte Anders Mørch, KDL koordinator

KDL utvikling av 4 emnebeskrivelser. Presentasjon i portefølje fellesmøte Anders Mørch, KDL koordinator KDL utvikling av 4 emnebeskrivelser Presentasjon i portefølje fellesmøte 08.05.17 Anders Mørch, KDL koordinator Medlemmer i KDL gruppen Jan Dolonen Per Hetland Anders Kluge Sten Ludvigsen (dekan, permisjon)

Detaljer

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Dette skjemaet er utviklet med tanke på å være en støtte i arbeidet med å vurdere pedagogisk

Detaljer

VEDLEGG 4 FUNKSJONELLE

VEDLEGG 4 FUNKSJONELLE VEDLEGG 4 FUKSJOELLE BRUKERHISTORIER Side 1 av 8 IHOLDSFORTEGELSE 1 ILEDIG... 3 1.1 BRUK AV ETTBRETT I BÆRUMSSKOLE... 3 1.1.1 Skoleledelsen... 3 1.1.2 Læreren... 4 1.1.3 Eleven... 4 1.1.4 Eleven med lærevansker...

Detaljer

Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon

Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk 1 2017/18 Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emnet er rettet mot lærere på 1.-7. trinn i grunnskolen som har færre enn 30 studiepoeng i engelsk.

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Intervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning?

Intervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Intervensjonsforskning - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Mette Nordby mette.nordby@nmbu.no 10.06.16 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Først litt om aksjonsforskning

Detaljer

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken - Lærebok Opplæring i CuraGuard 1 Med dette heftet gis en innføring i hvordan bruke CuraGuard og andre sosiale medieplattformer med fokus på Facebook. Heftet er utviklet til fri bruk for alle som ønsker

Detaljer

Easy pc? Muligheter og metoder i IKT-basert engelskopplæring. Skolelederkonferansen Lillestrøm 2006

Easy pc? Muligheter og metoder i IKT-basert engelskopplæring. Skolelederkonferansen Lillestrøm 2006 Easy pc? Muligheter og metoder i IKT-basert engelskopplæring Skolelederkonferansen Lillestrøm 2006 Innhold: Et hverdagsperspektiv, - og litt fugleperspektiv! IKT-rommets arkitektur IKT i de nye læreplanene

Detaljer

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Mål: Vi vil arbeide for en skole som - setter eleven i sentrum - gjennom faglig utvikling, samarbeid og variasjon skaper et godt læringsmiljø - lar eleven oppleve

Detaljer

Realfagsstrategi Trones skole

Realfagsstrategi Trones skole Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn

Detaljer

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences

Detaljer

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per 11.08.2016 Semester Fag/temauker Profesjonstemaer/ Praksis 10 Masteroppgave 30 stp Skolen som system - i endring og utvikling Den forskende grunnskolelæreren Lokalt

Detaljer

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Elevene vil: Finne ut på egen hånd At læreren skal vise vei At læreren skal være engasjert At de skal få bruke sin kreativitet,

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive. 2. utgave 2017

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive. 2. utgave 2017 BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive 2. utgave 2017 Hva er Blended Learning? Blended Learning er en undervisningsform som kombinerer samlinger med digitale læringsaktiviteter på en gjennomtenkt

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN IKT for lærere 1 Digital kompetanse etterspørres hos lærere. Gjennom dette studiet vil du lære mye om det å bruke IKT i undervisning og læring. Du får erfaring med utvikling av læringsressurser for

Detaljer