Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse LÆRERVEILEDNING.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse LÆRERVEILEDNING. www.relemo.no"

Transkript

1 Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse LÆRERVEILEDNING

2 Innholdsfortegnelse Forord Bakgrunn for utvikling av programmet Teori Lesing Ordavkodingsstrategier Leseutvikling Leseutviklingsmodellen The road not taken Visual Cue Word Recognition (ordgjenkjenning på visuelt grunnlag) Phonetic Cue Word Recognition (ordgjenkjenning på fonetisk grunnlag) Controlled Word Recognition (kontrollert ordgjenkjenning) Automatic Word Recognition (automatisert ordgjenkjenning) Strategic Reading (strategisk lesing) Leseflyt Leseflyt og nøyaktighet Hvordan oppstår leseflyt? Forutsetninger for leseflyt Repetert lesing en effektiv metode for å fremme leseflyt Hvorfor bruke metoden repetert lesing? Repetert lesing, feedback og motivasjon Antall repetisjoner av treningsmaterialet Voksenstøtte ved feillesing av ord Lesetreningsprogrammet Relemo Testdel Mål med testdel Innhold i testdel Gjennomføring av testene/testinstruksjon Skåring av testresultater Testresultater (testtekst) som utgangspunkt for vurdering av leseflyt/normer Øvelsesdel Valg av nivå Prinsipp for øvelsene/hvordan øvelsene fungerer Innhold i øvelsesdel Viktige forhåndsregler ved bruk av Relemo Ulike måter å bruke programmet på Papirversjon/utskrift Manuell bruk av innholdselementene i programmet Læringsstrategier Leseforståelse Artikulasjonstrening Kombinasjon av ulike innholdselementer Kombinasjon med andre læremidler/kartleggingsverktøy Ulike måter å organisere bruk av Relemo Klasseundervisning Gruppeundervisning Eneundervisning Spesialundervisning Pedagogisk brukerveiledning Oppstart av Relemo

3 4.3 Valg av test Gjennomføring av test Valg av øvelse Repetisjonsvalg Gjennomføring av øvelse Feedback - linjediagram som viser framgang Systemkrav til Relemo Hvordan starte Relemo Support på Relemo Referanseliste Vedlegg 1: Registrering av lesenøyaktighet (lærerskjema) Vedlegg 2: Registrering av lesenøyaktighet (foreldreskjema) Vedlegg 3: Registreringsskjema for bokstav-test Vedlegg 4: Registreringsskjema for ord-test Vedlegg 5: Registreringsskjema for test-tekst (leseflyt)

4 Forord Relemo er et lesetreningsprogram som bygger på metoden repetert lesing. Det digitale læremiddelet egner seg for alle som arbeider med å oppnå automatisert avkoding og leseflyt. Det erstatter ikke den grunnleggende språklige bevissthetstreningen, men er velegnet fra barna begynner å automatisere bokstav-lyd forbindelsene. Programmet stimulerer fonologisk lesing og gir mulighet for nødvendige repetisjoner slik at ortografiske koder dannes, lesingen automatiseres og leseflyt oppnås. Programmet passer godt både for klasseundervisning, gruppe/kurs, eneundervisning og i spesialundervisning. Det er ideelt for individuell tilpasning av undervisningen fordi det består av ulike nivåer med en progresjon basert på den normale leseutviklingen. Hvilket nivå den enkelte elev bør jobbe på, avgjøres ut fra hvor langt man har kommet i leseutviklingen og kan fastsettes blant annet ved hjelp av programmets Relemo-test. Testen er både rask og enkel å gjennomføre. Programmet har en enkel og strukturert oppbygning som gjør det lett for lærere å gjennomføre systematisk leseundervisning. Den enkle strukturen gjør at også foreldrene lettere kan følge opp barnas lesetrening hjemme. Læremiddelet er i tråd med skolereformen, Kunnskapsløftet, som vektlegger tilpasset opplæring samt økt bruk av digitale læremidler. Vestfossen, Edware AS 4

5 1. Bakgrunn for utvikling av programmet Programmet bygger på Tone Smørdal Gustavsen og Kari-Anne Næss` mastergradsprosjekt Repetert lesing. Dette prosjektet så på effekten av repetert lesing blant 3. klasseelever fra et tettsted på Østlandet. Kognitive evner, vokabular og grammatikk ble benyttet som kontrollvariabler på faktorer som mulig påvirker leseutviklingen, samtidig som det ble kontrollert for ulikheter i leseferdighet ved studiens start. Utvalget i undersøkelsen bestod av 90 elever, totalt fire klasser med den spredning og variasjon en normalt finner i et slikt utvalg. Elevene fordelte seg i en tiltaksgruppe på 69 elever (3 klasser ) og en kontrollgruppe på 21 elever (1 klasse ). Tiltaket, som varte i seks uker, ble utformet som ett undervisningsopplegg bestående av ulike varianter repetert lesing, både parlesing og uassistert stillelesing. Materialet som ble benyttet var likt for alle elevene og inneholdt høyfrekvente bokstavlyder, høyfrekvente ord og 30 ulike tekster på 3. klassenivå. I opplegget inngikk det i tillegg daglig høring av elevene der lesefeil ble registrert. Resultatene av undersøkelsen viste at elevene i tiltaksgruppa hadde signifikant framgang både i forhold til hastighet og nøyaktighet på ord og tekstnivå. Resultatet av masterprosjekt viste altså at metoden repetert lesing hadde en svært god effekt på leseferdigheten til elever på 3. trinn. Vi hadde på bakgrunn av dette et ønske om å spre metoden samt gi pedagoger et gunstig læremiddel i arbeidet med å automatisere barns leseferdighet. For å gjøre metoden lett tilgjengelig og anvendbar i en travel skolehverdag, ble det i det videre arbeidet lagt vekt på å imøtekomme barrierer som hadde gjort seg gjeldende i masterprosjektet. Dette var barrierer som for eksempel det å skaffe til veie materiell, sikre at tekstene støtter normal leseutvikling, tilpassede tekster, kopiering osv. Resultatet av arbeidet ble det digitale læremiddelet Relemo. 2. Teori Deler av teorien som her blir presentert er utdrag fra Gustavsen og Næss sin masteroppgave (2005). 2.1 Lesing Lesing er en sammensatt ferdighet som bygger på en rekke avkodings- og forståelsesprosesser. Forenklet sier man ofte at å lære å lese involverer to grunnleggende prosesser som virker sammen under lesing: avkoding og forståelse (Hoover & Gough 1990, Gough & Tunmer 1986, Stanovich 1980). Lesing = Avkoding x Forståelse (L = A x F) Både avkoding og forståelse bygger imidlertid på et nyansert nettverk av kognitive aktiviteter, som rommer både hukommelse, språklig produksjon og kontroll, samt språklig bevissthet. Avkoding er et overordnet begrep som beskriver den tekniske siden ved lesing. Begrepet betegner de prosessene som er i aktivitet når et ord blir gjenkjent, samtidig som uttalen og meningen i ordet er klar i leserens bevissthet. Under leseinnlæringen vil avkodingen som oftest være observerbar og derfor kunne kartlegges med hensyn til presisjon og automatisering. Forskning har påvist at nøyaktig og automatisert ordavkoding er en nødvendig forutsetning for god leseferdighet (Shaywitz 2003). I forståelsen inngår både aktivering av bakgrunnskunnskap, innsamling av nye opplysninger og organisering av disse i skjemaer. Skjemaene rommer leserens gjenskaping av tekstens innhold i egen begrepsverden. Denne gjenskapingen drives av 5

6 motivasjon, bakgrunnskunnskap, generell språklig kompetanse og evne til å styre arbeidet med høy grad av bevissthet. Noen har hevdet at motivasjon også burde inngå i formelen L =A x F (Granberg 1996) fordi den er av stor betydning for både prosessen og leseproduktet. De fleste velger likevel å plassere motivasjon sammen med oppmerksomhet, tankeevne, bevissthet, språklige ferdigheter m.m. Disse ferdighetene ses på både som forutsetninger for at lesing kan finne sted, og som katalysatorer som kan fremme eller effektivisere lesingen (Tønnesen 1996). 2.2 Ordavkodingsstrategier Avkodingsferdighet utvikles gradvis, og forskjellige typer avkodingsstrategier vil kunne observeres på ulike stadier i leseutviklingen. En avkodingsstrategi defineres som en framgangsmåte for å finne ut av ordet som leses. Ulike strategier kan benyttes ved avkodingen av ord, avhengig av om ordet opptrer alene eller i en kontekst. Dersom ordet presenteres alene, er det primært to strategier som tas i bruk ved ordavkodingen: Den fonologiske strategi og den ortografiske strategi. Står ordet i en kontekst, kan leseren i tillegg benytte de holdepunkter som teksten gir. Likevel spiller de to førstnevnte strategiene viktigst rolle for avkodingsresultatet (Share & Stanovich 1995). Den fonologiske strategi behøves når leseren skal avkode et ukjent ord eller et nonord (tulleord). Ved fonologisk lesing blir ordet avkodet ved å ta utgangspunkt i mindre bokstavsegmenter. Disse segmentene blir omkodet lydlig, og lydene blir bundet sammen til en lydmessig helhet som gir holdepunkter for korrekt gjenkjenning av ordet. Den ortografiske strategi gjør det mulig for leseren å avkode ord umiddelbart - det innebærer å gå direkte fra ordets grafemiske representasjonsform (ordets bokstavsekvens) til ordets fonologi og mening. Når ordets ortografiske identitet er aktivert, medfører dette en parallell aktivering av ordets fonologiske og semantiske identitet. Forutsetningen for ortografisk lesing er at leseren har sett ordet en rekke ganger. Mestring av fonologisk strategi hjelper barnet i gang med ortografisk strategi: Når barnet avkoder et ord fonologisk, er dette samtidig en mulighet til å danne en ortografisk representasjon av bokstavmønsteret i ordet. Dersom dette gjentar seg med det samme ordet blir koden mer fullstendig og nøyaktig, og avkodingen sikrere og raskere. Etter hvert som prosessen gjentar seg med stadig nye ord, dannes flere og flere fullstendige ortografiske koder i langtidsminnet (Klinkenberg & Skaar 2003, Ehri 1998). 2.3 Leseutvikling Det er utviklet mange modeller for hvordan barn best mulig kan forstå det alfabetiske prinsipp og som beskriver den utviklingen leserne går gjennom når de lærer å gjenkjenne ord. De ulike modellene beskriver i hovedsak de samme utviklingstrinnene. Med utgangspunkt i at leseutviklingen foregår gjennom ulike trinn, vil det naturligvis være forskjellige pedagogiske tilnærminger som dominerer avhengig av hvor langt elevene har kommet i leseutviklingen. Siden målet med Relemo er å utvikle automatisert ordavkodingsferdighet, er det ønskelig å vise hvor i utviklingsløpet bruk av Relemo vil kunne gi størst effekt. Derfor følger en beskrivelse av modellen THE ROAD NOT TAKEN, som viser hvordan leseferdighet utvikles. 2.4 Leseutviklingsmodellen The road not taken Leseutviklingsmodellen The road not taken er utarbeidet av de to amerikanske psykologene Spear-Swerling & Sternberg (1994) som støtter seg på en betydelig del av forskningsfeltet. De forsøker å vise at alle normalt fungerende barn prinsipielt gjennomgår de samme trinn i leseutviklingen, og at rekkefølgen av disse er den samme for alle barn som lærer et alfabet. Beskrivelsen som følger viser altså normalutviklingen i lesing samt ulike avvik som kan oppstå underveis. 6

7 Figur 1: Leseutviklingsmodellen The road not taken (Spear-Swerling & Sternberg 1994: 92) Visual Cue Word Recognition (ordgjenkjenning på visuelt grunnlag) Barna har på dette stadiet ennå ikke knekt lesekoden. Bokstavkunnskap kan forekomme, men kan ikke nyttiggjøres fordi barna mangler kunnskap om det alfabetiske system som bygger på forbindelsen mellom språkets fonemer (lyder) og bokstavenes symboler. Barn som er på dette trinnet i leseutviklingen, er tilbøyelige til å stole på noen framtredende visuelle kjennetegn ved ordet. Hvert ord behandles som en unik stimulus, og innlæringen har karakter av enkle assosiasjoner mellom visse grafiske mønster (logografer) og ordnavn. Rekkefølgen av bokstavene i ordene spiller i alminnelighet ingen avgjørende rolle for gjenkjenningen. Barnet leser hovedsakelig omgivelsene rundt skriften, selve konteksten. I denne fasen av leseutviklingen begynner altså barna så smått å gjenkjenne ord visuelt. Disse forsøkene på å knytte skrift til noe meningsfylt kalles gjerne pseudolesing og logografisk lesing (Høien & Lundberg 1997). 7

8 2.4.2 Phonetic Cue Word Recognition (ordgjenkjenning på fonetisk grunnlag) Barna begynner nå å utnytte fonologiske prosesser i sine forsøk på å gjenkjenne ord. Det er ofte snakk om en langsom utvikling hvor barnet kan blande gjettelesing, visuell gjenkjenning og fonologisk omkoding. Barna har på dette stadiet oppdaget det alfabetiske prinsipp. De har fått en forståelse for at bokstaver og lyder er knyttet til hverandre på en systematisk måte, selv om de ennå ikke kjenner alle forbindelsene. Byrne (1992) kaller denne oppdagelsen innsikt. Å oppnå alfabetisk innsikt betyr ikke nødvendigvis at barnet øyeblikkelig vet hvordan alle bokstaver og lyder er knyttet til hverandre, bare at de er knyttet til hverandre. På grunnlag av den fonologiske bevisstheten og den nye kunnskapen om bokstav - lyd - assosiasjoner etablerer barnet en ny måte å møte skriftspråket på, hvor bokstavene suksessivt omsettes til lyder og deretter til ord. Denne ferdigheten kommer til å utgjøre barnets tekniske verktøy i møtet med ord og tekst. Barna støtter seg fremdeles ofte til konteksten under avkodingsarbeidet og får gjennom semantisk støtte, god hjelp av sitt ordforråd. Videreutvikling av den fonologiske bevisstheten, samt det å etablere sikre bokstav - lyd - assosiasjoner vil være nødvendig for å nå neste trinn i utviklingen Controlled Word Recognition (kontrollert ordgjenkjenning) På dette nivået er lesingen preget av mye lyderingsarbeid og lesingen går sent. Leseren benytter nå hovedsakelig en fonologisk avkodingsstrategi hvor resultatet ofte er en langsom lesemåte med forbruk av mye mental energi. Leseforståelsen er fortsatt mangelfull fordi den mentale energien i stor grad bindes opp til avkodingsarbeidet. Det er arbeidskrevende å skulle hente fram rett bokstavlyd til de enkelte grafemene, holde de ulike bokstavlydene i minnet samtidig som de trekkes sammen til ord. På dette stadiet holder barnet altså på å tilegne seg et system som krever mye oppmerksomhet i seg selv. Det er derfor naturlig at utviklingen vil gå langsomt i starten. Den langsomme økningen i hastighet avslører at lesing er en vanskelig oppgave som krever stor grad av sikkerhet. Barnet vil først øke sin sikkerhet, mens hastigheten i starten bare øker langsomt. Deretter stiger imidlertid hastigheten kraftig. Dermed blir det på dette stadiet i leseutviklingen, spesielt viktig å opparbeide en balanse mellom detaljbearbeiding og forståelse. Disse forhold vil påvirke hvorvidt lesingen blir langsom og tung, eller overfladisk og unøyaktig. Ved ensidig detaljbearbeiding vil leseren ha vansker med å forstå innholdet i teksten. Ved ensidig bruk av forståelsesstrategier blir den fonologiske prosesseringen ikke tilstrekkelig automatisert eller tilstrekkelig presis (Nielsen 1992, Elbro 1990). Når barna anvender den fonologiske strategien rettes oppmerksomheten mot ordets struktur, og kunnskap om ordets stavemåte bygges gradvis opp. Dermed legges også grunnlaget for den presise og hurtige ordavkodingen som kjennetegner det neste trinnet i utviklingen Automatic Word Recognition (automatisert ordgjenkjenning) Ordgjenkjenningen er på dette stadiet så godt automatisert at mental energi som tidligere har gått med til avkodingen, nå fullt ut kan benyttes til forståelsesprosessene. Gjennom erfaring og leseøvelse lagrer barnet etter hvert så mange ortografiske koder i leksikon at det skjer en gradvis reduksjon i avhengigheten av kontekstuell støtte og en økning i automatisering av ordgjenkjenningsprosessen (Yap & van der Leij 1994 a og 1994 b, Fawcett & Nicolson 1993). Avkodingen går nå raskt og sikkert uten at en bevisst behøver å tenke ut hva som står skrevet. Leseren utviser på dette stadiet dessuten en god balanse mellom detaljbearbeiding og forståelse (Lundberg 1984), og det foregår et integrert samarbeid mellom disse prosessene. Balansen oppstår ved at avkodingen på grunnlag av automatiserte fonologiske prosesser, via ortografiske representasjoner (ordbilder) forbindes med innhold i det semantiske biblioteket. Detaljbearbeiding og forståelse integreres i den språklige bearbeidelsen av teksten, og leseren oppnår både effektiv avkoding og god forståelse. 8

9 En automatisert leser har lagret så mange ortografiske identiteter i leksikon at det er den ortografiske avkodingsstrategi som i størst grad vil bli benyttet. Leseren vil imidlertid være fleksibel i bruk av strategier og den fonologiske avkodingsstrategien tas automatisk i bruk dersom leseren har behov for det, spesielt ved avkoding av nye og ukjente ord. Når lesingen er automatisert, er vi fremme ved det høyeste nivået i ordavkoding, men ennå er veien lang fram mot en fullt utviklet leseferdighet. Det er altså på stadiet Automatic Word Recognition den umiddelbare automatiserte ordgjenkjenningen finner sted, og det er ved overgangen til dette stadiet det vil være særlig aktuelt å sette inn tiltak i form av repetert lesing. Dette fordi repetert lesing har vist seg å være en svært effektiv metode i forhold til å danne indre representasjoner av stavemåten til enkeltord slik at ortografiske koder dannes (Klinkenberg 2005) Strategic Reading (strategisk lesing) Når ordavkodingen er automatisert, kreves det andre typer ferdigheter for å oppnå leseforståelse. Dette skyldes at leseforståelse refererer til høyere kognitive prosesser som gjør det mulig for leseren å hente ut mening fra teksten, reflektere over den og trekke slutninger. Forutsetningen for å gjennomføre disse krevende oppgavene er at leseren har tilegnet seg en rekke kunnskaper og erfaringer. Leseforståelsen kan ikke automatiseres. Den krever både oppmerksomhet og kognitive ressurser dersom resultatet skal bli tilfredsstillende. Leseforståelse innbefatter både ordforståelse, setningsforståelse og forståelse av sammenhengende tekster. I tillegg innebærer forståelsen at en kan nytte bakgrunnskunnskapen sin til å interagere med teksten, lese mellom linjene og reflektere over teksten (Skaathun 1992). For å mestre dette kreves strategiske, eller metakognitive ferdigheter. Når man rutinemessig begynner å bruke slike strategier kan man si at stadiet strategisk lesing er nådd. Hvis forståelsen svikter, kan man ta i bruk ulike fix-up strategier for å bringe forståelsen i havn, eksempler på slike strategier kan være å lese på nytt, lese framover i teksten for å se om en kan finne løsningen på noe en ikke forstår, slå opp ukjente ord i en ordbok osv. (Anderson et al. 1985). Det er flere prosjekter som har utviklet lignende leseforståelsesstrategier og ulike læringsstrategier, blant annet CRISS-prosjektet som er utarbeidet av Carol Santa og oversatt til norsk av Liv Engen (1996). 2.5 Leseflyt I litteraturen brukes ofte flyt, effektiv avkoding og automatisering om hverandre, og forskerne ser ut til å være uenige i hva begrepet leseflyt egentlig innebærer (National Reading Panel 2000, Samuels et al. 1992). Noen har knyttet leseflyt hovedsakelig til hastighet (for eksempel Chomsky 1976, Dahl & Samuels 1974). Andre har utvidet forståelsen av begrepet til å omfatte både hastighet og nøyaktighet (for eksempel LaBerge & Samuels 1974). Atter andre har vektlagt frasering (Rasinski 1990, Schreiber 1982) eller bruk av prosodiske virkemidler slik som tonehøyde, betoning, rytme og pauser (for eksempel Dowhower 1987, Herman 1985). I noen definisjoner er flyt også knyttet til ordidentifiseringsferdigheter som vil kunne influere på leseforståelsen og begrunner dette med at det å kunne identifisere ord raskt og enkelt øker muligheten til å forstå det som leses. I lesetreningssammenheng er det imidlertid aktuelt å ta utgangspunkt i en forståelse av flyt som er målbar; og på denne måten antyde hvor langt man har kommet i leseutviklingen og synliggjøre eventuell framgang Leseflyt og nøyaktighet Som tidligere nevnt, er flyt en kombinasjon av mange ulike ferdigheter hvorav særlig to forhold synes viktige; (1) rask gjenkjennelse av grafem, ord eller fraser, og (2) bearbeiding av disse 9

10 stimuliene (Wolf 2001). Det første forholdet er særlig avhengig av rask reaksjonstid, og blir i litteraturen ofte knyttet til hastighet. Det andre forholdet knyttes gjerne til nøyaktighet, presisjon eller sikkerhet. Lesenøyaktighet avhenger vanligvis av fonologiske ferdigheter, men også av ortografiske ferdigheter og morfologisk bevissthet (Nielsen 1992). Utvikling av nøyaktighet i lesingen, så vel som effektivitet kan dessuten ha sammenheng med benevningshastighet (Wolf 2001). Figur 2: Forholdet mellom nøyaktighet og lesehastighet (Samuels et al. 1992: 134) Som det framgår av figur 2 kan begynnerleserens avkoding karakteriseres som langsom og usikker. Etter hvert som presisjonen øker, begynner også hastigheten å stige. Hastighet bygger således på sikkerhet/nøyaktighet, og nøyaktighet dreier seg først og fremst om effektiv ordavkoding som er uavhengig av kontekstuell støtte. Elevenes lesehastighet forteller om bruken av lesemåte og om leseforutsetninger. Riktighetsprosenten forteller om kvaliteten på dette lesearbeidet. Til sammen blir disse to målene mye brukt til beskrivelse og vurdering av avkodingsferdighet. Som motvekt til en slik forståelse av sammenhengen mellom hastighet og nøyaktighet står teoriene til Goodman (1976) og Smith (1973). De betrakter lesing som en psykolingvistisk gjettelek og hevder at ordavkodingen til de som leser flytende, kan betraktes som mer kontekstavhengig sammenlignet med ordavkodingen til svake lesere. En mulig årsak til en slik oppfatning kan være at det ikke skilles mellom avkoding og forståelse. Gode lesere vil naturligvis utnytte kontekstuell informasjon mens de gradvis konstruerer og utvikler et scenario og aktiviserer bakgrunnskunnskap som teksten skal integreres i. Klinkenberg og Skaar (2003) hevder imidlertid at de fleste ord i en tekst ikke kan forutsies. Man klarer bare å gjette ca ¼ av alle ord i en tekst, og bare rundt 1/10 av innholdsordene, som bærer det meste av meningen. Ehri (1998) hevder at gode lesere praktisk talt fikserer alle ord i en tekst - vanligvis også ord som er 100% forutsigbare ut fra konteksten Hvordan oppstår leseflyt? Automatiseringsteori forklarer hvordan leseflyt oppstår, og teorien ligger til grunn for metoden repetert lesing. Den gir en forklaring på forskjellen mellom de tidlige stadiene i leseutviklingen, 10

11 der elevene kun er opptatt av skriften, og senere trinn der elevene også kan fokusere på meningen. Automaticity Theory, slik den er beskrevet av LaBerge og Samuels (1974), kan brukes for å forklare utviklingen av flyt ved å belyse tre komponenter i leseprosessen: Avkoding, forståelse og oppmerksomhet. Oppmerksomheten eller mengden energi hver enkelt leser har tilgjengelig er begrenset, og både avkoding og forståelse krever oppmerksomhet. Hos en nybegynnerleser krever kombinasjonen av avkoding og forståelse mer oppmerksomhet enn leseren har tilgjengelig. I stedet for å kombinere avkoding og forståelse, behandler begynnerleseren disse oppgavene individuelt. Figur 3: Oppmerksomhet hos nybegynnerleseren (Samuels et al. 1992: 131) Som vist i figur 3 fokuserer begynnerleseren først på avkoding. Når oppgaven er fullført, flyttes oppmerksomheten mot forståelse. Denne trinnvise strategien belaster minnet og oppmerksomheten og gjør at lesingen er vanskelig og foregår sakte. For begynnerleseren er avkodingen i seg selv så anstrengende at det å avkode et ord som en enhet kan være for mye (McCormick & Samuels 1981). Hvis det er for vanskelig å huske et ord som en enhet, deler barnet ordene opp i deler og fokuserer på hver enkelt del inntil de gjenkjenner hele ordet. Når man møter på et ord for første gang, er den visuelle enheten kortere enn hele ordet, ofte så liten som en enkelt bokstav. Ved praksis og gjentatt eksponering av et ord økes lengden på den visuelle enheten, etter hvert gjenkjennes hele ordet, ordet får mening og lesingen blir flytende. Dermed krever det mindre oppmerksomhet å lese et meningsfullt ord enn en meningsløs bokstav, og fokus kan rettes mot både avkoding og forståelse samtidig. 11

12 Figur 4: Oppmerksomhet hos en flytende leser (Samuels et al. 1992: 133) Figur 4 viser hvordan oppmerksomheten kan rettes mot både avkoding og forståelse når det leses flytende. Flytende lesere både avkoder og forstår samtidig, og de bruker lite krefter på å gjøre det Forutsetninger for leseflyt Teoretisk er det i følge Meyer og Felton (1999) tre forhold som kan forklare nonfluent lesing. Først snakker de om at gjenkjenning av enkeltord er avhengig av ordets kompleksitet. Så nevnes mangel på sensitivitet i forhold til prosodi, noe som innebærer at man har vansker med å kjenne rytmen i språket. Til slutt omtaler de svikt i evnen til å klassifisere semantiske forbindelser mellom ord, meninger og ideer. De kommer ikke inn på ytre forutsetninger for leseflyt. Det er imidlertid andre forskere som vektlegger dette, og blant annet øving ser ut til å være svært viktig for automatiseringsprosessen. Mangel på lesetrening er derfor et eksempel på ytre forhold som kan hindre automatisering og leseflyt (Sternberg 1986 og 1985). Anderson et al. (1985) finner dessuten at lesepraksis utenfor skolen er nært knyttet til framgang i leseferdighet. En annen kjent faktor som er knyttet både til praksis og automatisering, er motivasjon. Jo mer motiverte barna er til å lese, desto mer praksis vil de få i lesing. Andre viktige forutsetninger for leseflyt kan være barnets vokabular og grammatiske ferdigheter (Bishop 1997). Baker et al. (1992) påpeker også at alder, samt genetisk og kognitiv utrustning, er viktige forutsetninger for flyt. I tillegg er det grunn til å anta at leserens kognitive prosesseringsstil vil kunne påvirke leseflyten; er eleven global, overfladisk og gjettende versus analytisk, fordypende og reflektiv? I følge Wolf (2001) har ortografisk hukommelse også betydning for leseflyt, og hun sier at det først og fremst er knyttet til måten ortografiske koder dannes, lagres og frambringes på. Torgesen at al. (2001) finner i flere studier høy sammenheng mellom leseflyt og ferdighet i ortografisk avkoding. Resultatene deres viser at avkodingsferdighet forklarer mellom 58-82% av variansen i leseflyt. Videre finner de høy korrelasjon mellom leseflyt, fonologisk avkodingsferdighet og benevningshastighet. Kunnskap om bokstav-lydkombinasjonene er altså ikke tilstrekkelig for å oppnå leseflyt. Skal avkodingen fungere, kreves også evne til hurtig og uanstrengt gjenkalling eller tilgang til bokstav-lydkombinasjonene. Under avkodingen må fonologiske koder og uttale av bokstaver, ordsegmenter og hele ord hurtig og automatisk hentes fram fra langtidshukommelsen. Denne ferdigheten kalles benevningshastighet (Klinkenberg & Skaar 2003). Utvikling av både lesenøyaktighet, effektivitet og leseflyt kan predikeres av benevningshastighet (Berninger et al. 1999). Bowers og Wolf (1999) hevder at forholdet mellom benevningshastighet og leseferdighet gradvis minker etter som leseferdigheten utvikles hos normalleserne. 12

13 2.6 Repetert lesing en effektiv metode for å fremme leseflyt Gjennom forskning er det ulike tiltak som er funnet effektive for å fremme leseflyt. Disse tiltakene inkluderer modellering, valg av tilpassede tekster og repetert lesing (Rasinski 2003, Martinez et al. 2003). I følge Meyer og Felton (1999) er repetert lesing av sammenhengende tekst den eldste og mest siterte metoden for å fremme leseflyt. Torgesen et al. (2001) hevder at repetert lesing er den intervensjonen som til nå har gitt best resultat når det gjelder å oppnå leseflyt. De begrunner dette med at man gjennom en slik repetert eksponering av ord danner nye ortografiske koder og/eller øker effektiviteten i adgangen til allerede lagrede ortografiske koder. Det som man i dag kjenner som metoden repetert lesing tar utgangspunkt i S. Jay Samuels (1979) og Carol Chomskys` (1978) arbeider og går ut på at elevene leser bokstavlyder, ord eller tekst gjentatte ganger Hvorfor bruke metoden repetert lesing? Samuels (1979) som er en av opphavsmennene bak termen repeated reading begrunner bruk av metoden slik: What repeated reading does is to give the student the opportunity to master the material before moving on (Samuels 1979: 407). Mestringsperspektivet i lesing står altså sentralt i arbeidet med repetert lesing og vil kunne hjelpe barna til å komme inn i en god sirkel. Desto mer barna føler mestring, jo mer motiverte er de for å lese, og desto mer praksis får de i lesing. Øving og lesepraksis ser ut til å være sentrale faktorer i arbeidet med å oppnå automatisert leseferdighet (Sternberg 1985 og 1986, Anderson et al. 1985). Målet med repetert lesing, er i følge Samuels (1979) tredelt: øke lesehastighet og nøyaktighet (leseflyt), dernest å overføre framgang i flyt til ukjent tekst for så å øke forståelsen ved hver gjentakelse av teksten. Forståelsen er kanskje fattig ved første gjennomlesing av en tekst, men for hver repetisjon, blir elevene bedre i stand til å forstå innholdet fordi avkodingsbarrierene frigjør oppmerksomhet. Jo mindre oppmerksomhet som blir brukt på avkodingen, desto mer oppmerksomhet blir tilgjengelig for forståelsesprosessen. Derfor vil gjentakelser ved repetert lesing først og fremst fremme flyt, men også forståelse. Støtte for metoden repetert kan blant annet finnes i teorier som bygger på informasjonsprosesseringsprosesser slik som LaBerge og Samuels (1974) automatiseringsteori. Schreiber (1980 og 1987) foreslår et tredje rasjonale for repetert lesing som er knyttet til opplæring i prosodiske virkemidler. Schreiber, som er lingvist, hevder at årsaken til at repetert lesing gir effekt, er at elevene, gjennom repetisjon, lærer å utnytte morfologiske og syntaktiske virkemidler i teksten. Ved gjentatt lesing av samme tekst, hjelpes elevene til å utnytte prosodisk informasjon slik at de isteden for å lese ord for ord kan lese meningsfulle fraser. 13

14 2.6.2 Repetert lesing, feedback og motivasjon Gjenlesing av det samme materialet har en viktig placebovirkning ved at barnet opplever økt flyt (Klinkenberg 2005). I tillegg synes forskjellige typer av feedback, der effekten tydeliggjøres ved hjelp av ytre målinger, å være et sentralt element i metoden. Antall leste ord/min, antall feilleste ord eller tidsbruk på et avsnitt er eksempler på forhold som kan registreres og framstilles grafisk som enkle kurver, linje- eller stolpediagram. Det kan også benyttes farger for å markere i teksten hvor langt en har lest innenfor et gitt tidsrom. Dette kan for eksempel gjøres ved å sette en strek etter det siste ordet som ble lest i løpet av et minutt. Ved neste gjennomlesing settes strek med en ny farge for å visualisere framgang. Slike målinger og tilbakemeldinger synes å være et viktig virkemiddel knyttet til motivasjon. Motivasjon kan forenklet sies å være den drivkraften som setter oss i stand til å utføre bestemte handlinger og som gjør vår atferd målrettet. Motivasjonen vil avhenge av å se nytteverdien i det man jobber med, noe som igjen avhenger av modenhet, metoder og lærestoff. Dessuten har motivasjon sammenheng med grunnleggende verdier. Handlinger kan ikke bare forklares ut fra en rekke mer eller mindre selvregulerende motiver eller personlighetstrekk, men i høy grad ut fra hva individet anser som vesentlig og uvesentlig eller overordnet og underordnet. Slike verdier fungerer som en helhetlig referanseramme for tilværelsen og er først og fremst knyttet til det man kaller indre motivasjon. Feedback, slik det er lagt opp til gjennom repetert lesing, er en motivasjonsfaktor som søker å påvirke den indre motivasjonen ved og oppmuntre til å slå sine egne resultater, enten det være seg i tempo eller i nøyaktighet Antall repetisjoner av treningsmaterialet Perez (1989) hevder at elevene sannsynligvis ikke kan finne svar på alt de trenger å vite etter første gjennomlesing av en tekst. Han hevder at man vil kunne oppnå ny innsikt og forståelse for hver gjentakelse. Det har i forskningen vært benyttet ulikt antall repetisjoner av treningsmaterialet ved bruk av metoden repetert lesing. Lundberg (1984) anbefaler i sitt kapittel om upprepad läsing inntil 10 repetisjoner. Jenkins et al. (1984) finner at elever som erfarer 10 repetisjoner av det samme ordet tilegner seg mer ordkunnskap enn elever som møter det samme ordet bare to ganger. O`Shea et al. (1985) hevder at hos normale 3. klasseelever er den største gevinsten i leseflyt oppnådd etter 4 gjentakelser. Meyer og Felton (1999) derimot stiller spørsmål ved om fire repetisjoner er tilstrekkelig antall gjentakelser for barn med flytvansker. Både alder og leseferdighet vil muligens ha betydning for hvor mange repetisjoner som gir størst framgang. Det optimale antall repetisjoner vil dessuten kunne avhenge av om det fokuseres på effekt i forhold til hastighet, nøyaktighet eller leseforståelse Voksenstøtte ved feillesing av ord Målsettingen med repetert lesing er først og fremst å fremme ortografisk avkoding og leseflyt. Derfor benyttes hovedsakelig enkle ord og tekster barnet er i stand til å avkode riktig. Likevel er det ikke uvanlig at også disse tekstene inneholder ord som barnet ikke klarer å lese eller feilleser. Dette gir muligheter også for å gi eleven hjelp til å videreutvikle den fonologiske avkodingsstrategien. Juel (1996) har undersøkt ulike former for voksenstøtte. Han finner at den minst effektive hjelpen er bare å påpeke lesefeilen. Å si det riktige ordet for elevene er heller ikke særlig effektivt, men brukes en del i repetert lesing for at man ikke skal miste sammenhengen i teksten. Juel hevder at det er to former for voksenstøtte som er særlig egnet til å videreutvikle elevens selvstendige avkoding. Den første er stillasbygging (scaffolding) som går ut på at den voksne støtter elevenes egne løsningsforsøk. Slik støtte kan være å lydere ordet sammen med barnet, å dele ordet inn i stavelser, se på den morfologiske oppbyggingen av ordet, stille ledende spørsmål, aktivere elevens bakgrunnskunnskaper eller gi relevant informasjon slik at eleven får hjelp til å starte i riktig retning. Den andre formen for voksenstøtte som Juel 14

15 anbefaler, er modellæring der læreren demonstrerer ferdigheter og prosesser som inngår i lesingen ved å snakke høyt med seg selv mens han leser. Eksempelvis kan den voksne lydere ordet høyt og trekke sammen lydene mens eleven hører på, eller man kan ta utgangspunkt i kjente stavemønstre i ordet, peke på dem og uttale dem. Gjennom en slik voksenstøtte gis det veiledning og repetisjon i bruk av fonologisk avkoding som strategi for å lese ukjente ord. God mestring av fonologisk strategi gjør at eleven har en egnet selvlæringsmekanisme til å danne flere og mer fullstendige ortografiske koder når det leses på egenhånd. Klinkenberg (2005) anbefaler også at det suppleres med veiledning og trening i fonologisk avkoding for å bidra til at repetert lesing blir en mer fullstendig lesetreningsmetode. 15

16 3. Lesetreningsprogrammet Relemo Programmet består av en testdel og en øvelsesdel. 3.1 Testdel Mål med testdel Hensikten med testdelen er å kunne fastsette hvilket nivå den enkelte elev bør jobbe på, samt måle framgang etter endt treningsperiode Innhold i testdel Innholdet i testdelen er organisert i 3 ulike testelementer; bokstaver, ord og sammenhengende tekst. Det gis mulighet for å lese med enten små eller store bokstaver. Bokstaver Det er de 24 mest høyfrekvente bokstavene som benyttes. Bokstavene er ordnet i en liste med vilkårlig rekkefølge. Ord Det er de 300 mest høyfrekvente ordene hentet fra Norsk frekvensordbok (Heggstad, 1982) som benyttes. Ordene er ordnet i en liste med vilkårlig rekkefølge. De første linjene består imidlertid av korte lydrette ord med tanke på de svakeste leserne. Tekst Det er en skjønnlitterær tekst som benyttes. For at teksten skal være mulig å gjennomføre også for de yngste og/eller svake leserne, er den bygget opp med mest mulig lydrette ord i starten Gjennomføring av testene/testinstruksjon Testene gjennomføres individuelt og er raske og enkle å gjennomføre. De tar kun ett minutt pr element (bokstaver, ord og tekst). Den enkelte elev leser høyt fra dataskjermen i ett minutt mens lærer/forelder registrerer feilleste ord manuelt på registreringsskjemaet (registreringsskjemaet ligger som vedlegg bak i lærerveiledningen). Etter ett minutt blir skjermen rød, og det frigjøres en fargeblyant i høyre hjørne (for nærmere forklaring se pkt ). Lærer markerer det siste ordet som eleven rakk å lese i registreringsskjemaet. Testinstruksjon for bokstaver Nå vil det snart komme fram en bokstavliste på skjermen. Du skal lese høyt så fort og riktig du kan i ett minutt. Når ett minutt har gått, blir skjermen rød og du er ferdig med å lese. Begynn å lese bortover med en gang bokstavene kommer fram på skjermen. Begynn på neste linje med en gang du er ferdig med den første. Testinstruksjon for ord Nå vil det snart komme fram en ordliste på skjermen. Du skal lese høyt så fort og riktig du kan i ett minutt. Når ett minutt har gått, blir skjermen rød og du er ferdig med å lese. Begynn å lese bortover med en gang ordene kommer fram på skjermen. Begynn på neste linje med en gang du er ferdig med den første. 16

17 Testinstruksjon for tekst Nå vil det snart komme en tekst fram på skjermen. Du skal lese høyt så fort og riktig du kan i ett minutt. Når ett minutt har gått, blir skjermen rød og du er ferdig med å lese. Begynn å lese med en gang teksten kommer fram på skjermen Skåring av testresultater I registreringsskjemaene (se vedlegg bak i lærerveiledningen) er antall ord markert i margen på venstre side, noe som gjør det enkelt å finne ut elevens totale ant. leste ord/minutt. Trekk så fra antall feilleste ord. Det endelige testresultatet er således et mål på antall riktige leste ord/min Testresultater (testtekst) som utgangspunkt for vurdering av leseflyt/normer Normeringen av Relemo ble gjennomført i februar Elevene som deltok kom fra to store skoler på Østlandet, og de statistiske beregningene tar utgangspunkt i alle elevene på 3. og 4. trinn med unntak av tospråklige elever og elever med spesialundervisning. På 2. trinn var det en gruppe som ikke deltok p.g.a. sykdom i personalet. Før testingen ble gjennomført, deltok lærerne på et informasjonskurs der prosedyrene for normeringen og standardiseringen av testen ble gjennomgått. Foreløpig foreligger normer for tekstlesing (leseflyt), men på sikt er det også aktuelt å normere testene som måler avkoding av høyfrekvente ord og bokstaver. I tabellen nedenfor gis det en oversikt over antall elever (N) på hvert trinn som deltok i normeringen samt gjennomsnitt (Mean) og standardavvik (Std.). N Minimum Maximum Mean Std. Deviation 2.klasse klasse klasse Valid N (listwise) Øvelsesdel Valg av nivå For å oppnå maksimal effekt av treningen, er det viktig at elevene jobber på sitt mestringsnivå. Tallene i tabellen nedenfor, som bygger på erfaringer fra utprøvingen, kan gi en pekepinn på hvilket nivå det kan være hensiktsmessig for elevene å benytte. Det må imidlertid tas høyde for at antydet nivå ikke passer for alle elever og disse elevene må da få bytte nivå underveis. Nivå Antall leste ord/min, ordliste Antall leste ord/min, tekst Nivå ord/min 1-20 ord/min Nivå ord/min ord/min Nivå ord/min ord/min Nivå 40 Over 70 Over 120 ord/min Prinsipp for øvelsene/hvordan øvelsene fungerer I programmets øvelsesdel benyttes en variant av repetert lesing der eleven får umiddelbar feedback på framgang i lesehastighet ved hver repetisjon. Det gis mulighet for å velge inntil 6 repetisjoner av 1 minutt innenfor de tre oppgavedimensjonene; bokstavlyder, ord og 17

18 sammenhengende tekst. Etter hver repetisjon kommer det fram en fargeblyant i tekstbildet som skal markere det siste ordet eleven har lest. Fargeblyanten flyttes automatisk fra høyre til venstre side i skjermbildet etter hver repetisjon slik at det synliggjøres hvor mange ganger som gjenstår å lese. Figur 5: Utsnitt av tekst hvor det er foretatt tre repetisjoner. Markering med fargeblyanter visualiserer en elevs framgang Når eleven er ferdig med siste gjennomlesing, kommer det automatisk fram et linjediagram på skjermen som viser framgang mellom de ulike repetisjonene. Denne visualiseringen av elevens framgang i lesehastighet er en motivasjonsfaktor i lesetreningen og er også et viktig element i metoden repetert lesing. 18

19 Figur 6: Utsnitt av linjediagram som vises etter endt lesesekvens. Diagrammet viser antall leste ord ved hver repetisjon Innhold i øvelsesdel Innholdet i øvelsesdelen er organisert i 3 ulike treningselementer; bokstaver, ord og sammenhengende tekst. Det gis mulighet for å lese med enten små eller store bokstaver. Bokstaver Bokstavene er ordnet i 6 ulike treningslister hvor rekkefølgen på bokstavene varierer slik at det ikke er automatisering av rekkefølgen som trenes. Det er de 24 mest høyfrekvente bokstavene som benyttes. Ord Ordene er ordnet i treningslister med i alt 4 ulike nivåer. Nivåenes progresjon bygger på normal leseutvikling og vektlegger systematisk trening på lydrette en-, to- og trelydsord før høyfrekvente ikke-lydrette ord samt lengre lydrette ord innføres. Hvert nivå inneholder 6 ulike ordlister med i alt 200 ord. De samme ordene går igjen flere ganger i den enkelte liste, og rekkefølgen på ordene varierer for å hindre automatisering av selve rekkefølgen. Ordene som er benyttet er hentet fra Norsk frekvensordbok (Heggstad, 1982). Nivå 20 er det enkleste nivået og består av lydrette 1-4 lydsord med inntil 2 stavelser. Ordene er plukket ut blant de 100 mest høyfrekvente ordene. Nivå 25 består av korte lydrette ord samt de mest høyfrekvente ikke- lydrette ordene, og er plukket ut blant ord med en frekvens mellom 1 og 100. Nivå 30 består av høyfrekvente ord med frekvens mellom 100 og 150. Nivå 40 består av ord med de sammensatte grafemene; ng, nk, gj,hj, skj, kj, rt, rd, rn og rl. Ordene er plukket ut blant de 500 mest høyfrekvente ordene. Tekst 19

20 Tekstene er organisert i 4 ulike nivåer. Hvert nivå inneholder 30 tekster. Nivåenes progresjon bygger på normal leseutvikling og vektlegger systematisk trening på de lydrette to- og trelydsordene før høyfrekvente ikke-lydrette ord innføres. Alle tekstene er bygd opp med hyppige gjentakelser og korte setninger. Årsaken til dette er at elevene skal få se ordene mange ganger innenfor et kort tidsrom slik at gjenkjennelse og automatisering muliggjøres. Tekstene er dessuten bygd opp med kjente ord fra barnas dagligtale. Nivå 20 er det enkleste nivået og består av tekster med korte lydrette ord, 2-4 lydsord med inntil 2 Bilde 1: Motivert elev som arbeider med Relemo stavelser. Hver enkelt tekst er på minimum 70 ord. Nivå 25 inneholder tekster som består av korte lydrette ord samt noen høyfrekvente ikke-lydrette ord. På dette nivået innføres dessuten ulike morfemer og noe mer utbygde setninger. Tekstene på dette nivået er på minimum 90 ord. Nivå 30 inneholder tekster med spennende skjønnlitterært innhold. Det er fortsatt mye gjentakelse, men større fokus på innhold og leseopplevelse. Setningene er lengre enn på de foregående nivåene. Mange høyfrekvente ord inngår i tekstene og det er en naturlig blanding av lydrette og ikke-lydrette ord. Tekstene på dette nivået er på minimum 250 ord. Figur 7: Utsnitt av tekst på nivå 30 20

21 Nivå 40 inneholder tekster som vektlegger spennende innhold kombinert med systematisk trening på sammensatte grafem. Følgende sammensatte grafem presenteres på dette nivået; ng, nk, kj-lyden, skj-lyden, j-lyden og retrofleksene (rt, rd, rn, rl). På dette nivået består tekstene av minimum 400 ord. 3.3 Viktige forhåndsregler ved bruk av Relemo En risikofaktor ved ukritisk bruk av metoden repetert lesing kan være at lesehastighet går på bekostning av nøyaktighet og at elevene dermed utvikler en for rask og unøyaktig avkodingsstrategi. Nøyaktigheten MÅ derfor også vektlegges når man jobber med Relemo. Dette kan for eksempel gjøres ved at lærer hører den enkelte elev lese høyt i 1 minutt fra dagens ordliste eller tekst. Dette kan gjennomføres mens resten av elevgruppa jobber selvstendig med andre oppgaver. Høringen skal sikre at elevene faktisk leser og at elevene ikke leser raskere enn de mestrer. Feilleste ord ved høring kan registreres i lærerskjema/foreldreskjema (se vedlegg bak i lærerveiledningen). Videre anbefales det etter høringen, at lærer velger ut tre av elevenes feilleste ord for felles gjennomgang slik at det rettes fokus mot nøyaktig lesemåte. For rask og effektiv gjennomføring av høring, kan papirversjonen på Relemo cden være nyttig slik at teksten kan leses på papir. Det er spesielt viktig å ha fokus på nøyaktighet i forhold til elever som har tendens til å lese raskere enn eget mestringsnivå, hos svake lesere og hos elever med oppmerksomhetsproblematikk. Vær spesielt oppmerksom på elever som generelt har en rask kognitiv arbeidsstil. 3.4 Ulike måter å bruke programmet på Papirversjon/utskrift De ulike innholdselementene (bokstavlister, ordlister og tekster) kan skrives ut fra pdfdokumentene som ligger under katalogen Papirversjon på cden. Det kan være nyttig å ha teksten på papir ved høring av elevene eller dersom man ønsker å jobbe grundigere med teksten på andre måter, for eksempel i forhold til leseforståelse. Det anbefales dessuten at lærer leser dagens tekst høyt for elevene slik at de også får den litterærere opplevelsen av teksten. Høytlesingen vil kunne være en viktig motivasjonsfaktor da svært få av elevene selv vil rekke å lese ferdig hele teksten i løpet av treningsøkten Manuell bruk av innholdselementene i programmet Dersom man ikke har tilstrekkelig antall datamaskiner, kan man enten skrive ut tekstene og jobbe med dem på papir eller man kan bruke metoden i arbeid med andre tekster. Under følger et detaljert eksempel på hvordan dette kan gjøres. Prosedyren er den samme som ble brukt i Gustavsens og Næss`masterprosjekt (2005). Detaljert prosedyre I startfasen gis det en introduksjon til elevene om hva opplegget går ut på og hvorfor de skal jobbe på denne måten: HVA OG HVORFOR Nå skal vi jobbe med å lese bokstaver, ord og tekster om igjen flere ganger. Dette skal vi gjøre for at vi skal kjenne hvordan det blir lettere å lese når vi leser det samme om igjen mange ganger. 21

22 Når vi jobber med bokstaver og ord skal dere lese sammen to og to, og passe på hverandre sånn at bokstavene og ordene blir lest riktig. Den ene skal være lesevenn og den andre lyttevenn, og så skal vi bytte roller slik at begge får vært lese - og lyttevenner. Når vi jobber med tekst skal du lese alene, og lese om og om igjen flere ganger i ditt eget tempo. For hver gang du leser skal du sette et merke med fargeblyant for å se hvor langt du kommer. Det blir moro å se om du kanskje kommer litt lenger for hver gang du begynner med ny farge. A) Prosedyre bokstavlyder Nå skal du høre godt på meg og gjøre akkurat det du får beskjed om. 1. Ta med deg blyanten din og sett deg sammen med lese-/lyttevennen din (lærer har bestemt parene på forhånd). 2. Del ut lydarket og vis det på overhead mens du forklarer hvordan elevene skal lese bokstavlyd. 3. Nå skal dere bytte på å være lesevenn og lyttevenn. Den som sitter på høyre side skal være lesevenn først og den som sitter på venstre side skal være lyttevenn først. Sørg for at elevene forstår hvem som skal være lese/lyttevenn (høyre/venstre). 4. Nå skal du som er lesevenn (høyre side) lese en og en bokstavlyd så riktig som du klarer. Husk at du skal lese høyt og tydelig. 5. Du som er lyttevenn skal følge nøye med på ditt ark og si STOPP hvis du hører en feil. 6. Du som har lest feil retter opp feilen din og leser videre. 7. Når jeg nå snart sier LES skal lesevennen begynne å lese mens lyttevennen følger nøye med, og når jeg sier STANS, skal du som er lesevenn sette en strek bak den siste bokstavlyden du leste (sørg for at alle forstår). 8. Lærer sier LES, elevene begynner, og lærer sier STANS etter 1 minutt. 9. Sett strek etter den siste bokstavlyden du leste. 10. Nå skal vi begynne på nytt, og gjøre akkurat det samme om igjen. 11. Punkt 8, 9 og 10 gjentas 2 ganger til, totalt 3 ganger. 12. Nå skal dere bytte roller. Den som var lesevenn skal være lyttevenn og omvendt (sørg for at alle forstår hva de skal gjøre). 13. Punkt 8, 9 og 10 gjentas 3 ganger til. Lydarkene samles inn og ordarkene deles ut. B) Prosedyre ord 1. Ordarket vises på overhead og lærer forklarer at ordene skal leses så nøyaktig de kan. 2. Nå skal vi gjøre på samme måte som i stad, men nå skal vi lese ord isteden for bokstaver. Den som sitter på høyre side skal igjen være lesevenn og den som sitter på venstre side lyttevenn. 3. Nå skal du som er lesevenn lese ett og ett ord så riktig som du klarer. 4. Du som er lyttevenn skal følge nøye med på ditt ark og si STOPP hvis du hører en feil. 5. Du som har lest feil retter opp feilen din og leser videre. 6. Dersom du blir ferdig med å lese alle ordene på første side, blar du om og leser videre på neste side. 7. Når jeg nå snart sier LES skal lesevennen begynne å lese mens lyttevennen følger nøye med, og når jeg sier STANS, skal du som er lesevenn sette en strek bak det siste ordet du leste. 8. Lærer sier LES, elevene begynner, og lærer sier STANS etter 1 minutt. 9. Sett strek etter det siste orde du leste. 22

23 10. Nå skal vi begynne på nytt, og gjøre akkurat det samme om igjen. 11. Punkt 7, 8 og 9 gjentas 2 ganger til, totalt 3 ganger. 12. Nå skal dere bytte roller. Den som var lesevenn skal være lyttevenn og omvendt (sørg for at alle forstår hva de skal gjøre). 13. Punkt 7, 8 og 9 gjentas 3 ganger til. Ordarkene samles inn. C) Prosedyre tekst Elevene setter seg tilbake på egne plasser. De får beskjed om å ta fram fargeblyantene og legge dem på høyre side av pulten. 1. Lærer deler ut dagens tekst. 2. Ta frem den RØDE fargeblyanten. 3. Når jeg sier LES skal du begynne å lese teksten så fort og samtidig riktig du klarer. Når jeg sier STANS skal du sette strek med den røde fargeblyanten bak det siste ordet du leste. 4. Dersom bu blir ferdig med første side, fortsetter du på neste side. 5. Blir du ferdig med hele teksten, starter du fra begynnelsen igjen. 6. Lærer sier LES, elevene begynner, og lærer sier STANS etter 1 minutt. 7. Sett strek med den røde fargeblyanten bak det siste ordet du leste, og legg den røde fargeblyanten fra deg på venstre side av pulten. 8. Ta fram den BLÅ fargeblyanten. 9. Nå skal du starte å lese på begynnelsen av teksten igjen. Jeg sier LES når du skal begynne, og du setter strek med den blå fargeblyanten bak det siste ordet du leste når jeg sier STANS. 10. Lærer sier LES, eleven begynner, og lærer sier STANS etter 1 minutt. 11. Prosedyren gjentas totalt 10 ganger og fortsetter med fargene (Rød) (Blå) Gul Grønn Svart Oransje Grå Lilla Brun Rosa Læringsstrategier Læringsstrategier i forhold til lesing handler først og fremst om å være bevisst ulike måter å tilegne seg kunnskap på, og et av delmålene for å lykkes med dette er å forbedre egen leseferdighet. Det anbefales derfor å jobbe med bevissthet om at repetisjon, slik det er lagt opp til i Relemo, er en velegnet strategi både i forhold til å bedre den tekniske avkodingen og for bedre å oppfatte innholdet i det som leses Leseforståelse Leseforståelse avhenger av evne til å nytte egen bakgrunnskunnskap, evne til å interagere med teksten, trekke inferenser og reflektere over tekstens innhold. Leseforståelsen kan imidlertid ikke 23

24 automatiseres, og den krever både gode avkodingsferdigheter, oppmerksomhet og kognitive ressurser dersom resultatet skal bli tilfredsstillende. Siden leseforståelse innbefatter ordforståelse, setningsforståelse og forståelse av sammenhengende tekster, kan dette være aktuelle forhold å fokusere på i forbindelse med bruk av Relemo. Generell lytteforståelse spiller også en sentral rolle i leseforståelsesaspektet, og lyttearbeid burde derfor naturlig også inngå i repetisjonsarbeidet. Som i generelt arbeid med leseforståelsen er aktiviteter før-, under- og etter lesing av sentral verdi. For eksempel kan elevene fokusere på bakgrunnskunnskaper før første gjennomlesing av Relemotekstene. Prediksjon før under eller etter første gangs gjennomlesing der det fokuseres på hva man tror teksten kommer til å handle om eller hva som kommer til å skje videre skaper engasjement og forståelse for tekstens innhold. Videre kan gjenfortelling etter hver gjennomlesing være en måte å bevisstgjøre hvordan man også vil kunne huske mer av innholdet etter hvert. I arbeid med de skjønnlitterære Relemotekstene kan også det å skrive videre på historien eller det å lage en ny slutt være aktuelt, og kan i stor grad bidra til å få både en meningsfull opplevelse av teksten, samt til å huske innholdet. I arbeid med fagtekster, som fortsatt er under utarbeidelse, vil det også være aktuelt å skrive sammendrag etter siste gangs gjennomlesing eller notere ned det man husker etter hver gang. Både i de skjønnlitterære tekstene og i fagtekstene vil arbeid med ordforklaringer gi nyttig støtte til tekstforståelsen, og det vil for eksempel være et viktig bidrag i dette arbeidet å streke under vanskelige ord ved første gjennomlesing slik at man kan diskutere disse ordene før man repeterer teksten. Dette forutsetter at man benytter programmets papirversjon (pkt ). Et konkret eksempel på arbeid med leseforståelse Eleven skal totalt lese teksten tre ganger og får følgende instruksjon: 1) Etter første gangs gjennomlesing streker du under vanskelige ord i teksten. Prøv så å finne ut hva ordene betyr. 2) Etter andre gangs gjennomlesing skriver du ned det du husker av innholdet i teksten. 3) Etter tredje gangs gjennomlesing skriver du ned det nye som du husker Artikulasjonstrening Noen barn i småskolen sliter med uttalevansker, og også etter at barna har lært å uttale den eller de vanskelige lydene isolert, kan automatisering av uttalen by på utfordringer. Relemo-tekstene kan være velegnet i automatisering av riktig uttale fordi tekstene er systematisk oppbygd og bygger på prinsippet om gjentakelse. Både r-lyden og l-lyden brukes flittig gjennom tekstene, og vil raskt automatiseres ved gjentakende lesing. Tekstene på nivå 40 om Lange Lene gir dessuten god trening i bruk av skj/kj, ng- lyden samt retrofleksene. Svært få andre tekster har samme intensitet av disse lydene slik vi finner i Relemo. De retroflekse lydene rd, rt, rn og rl uttales på samme måte som d, t, n og l, men med tungespissen trukket lenger bakover i ganen. Noen elever vil snike inn en r-lyd før den påfølgende konsonanten isteden for å trekke tungespissen bakover, og det vil da være viktig å jobbe spesielt med ord som inneholder retroflekser før man tar sikte på å automatisere ordene ved hjelp av Relemo. Svært mange av elevene har vansker med både å lese og skrive kj og skj-ord. Det å kunne si og lese ordene riktig sees ofte på som en forutsetning for å kunne skrive disse ordene korrekt. Det vil derfor med fordel kunne arbeides med skj/kjlyden isolert i forhold til artikulasjonssted og stemt/ustemthet før man systematisk arbeider på nivå 40. Slik vil man kunne øke bevisstheten omkring uttale, lesing og skriving av kj-/skj-lyden. Som kjent er det å kunne lese sammensatte grafem, altså lyder som skrives med mer enn en bokstav, et viktig trinn i den fonologiske utviklingen Kombinasjon av ulike innholdselementer Tidligere besto materialet til repetert lesing nesten alltid av gjentatt lesing av sammenhengenede tekst. Forskning på området antyder nå imidlertid effekt også i forhold både enkeltord og 24

25 bokstaver. Det anbefales derfor at det veksles mellom disse enhetene slik det gis muligheter til i Relemo. Når man har trent repetert lesing av enkeltord, bør man snarest mulig lese sammenhengende tekster der de samme ordene inngår. En effektiv måte å trene på er derfor å kombinere de ulike innholdselementene slik det er foreslått under manuell bruk av innholdselementene i programmet. Særlig er det aktuelt å trene høyfrekvente ord i sammenheng med tekstene på nivå Kombinasjon med andre læremidler/kartleggingsverktøy Relemo kan med fordel brukes kombinert med andre læremidler som også gir mulighet for repetert lesing, f. eks. Aski Raski. Dette programmet supplerer Relemo på bokstav- og ordnivå, mens Relemo i tillegg gir rike muligheter til å jobbe med repetert lesing på tekstnivå. Det vil også være aktuelt å se Relemo i sammenheng med bruk av kartleggingsmateriell. Dersom man har kartlagt elevens ordavkodingsferdighet (med f.eks LOGOS, STAS, Ordkjedetesten eller lignende prøver) og funnet ut at den er svak, vil det være hensiktsmessig å benytte Relemo-programmet til systematisk trening. 3.5 Ulike måter å organisere bruk av Relemo Klasseundervisning Bruk av Relemo kan organiseres på mange ulike måter. Det er lagt opp til at man skal kunne bruke programmet på hele skoleklasser samtidig. Den enkelte elev jobber individuelt på det nivået som er avtalt på forhånd. Siden det er 30 tekster på hvert nivå, gis det mulighet for å legge opp til en periode med intensiv trening i en periode på 6 uker hvor eleven får en ny tekst hver dag. Det kan være nyttig å legge inn i skoles årsplan når de ulike klassene skal jobbe intensivt med Relemo, slik at man har en oversikt over når for eksempel datarom/-maskiner er tilgjengelig. Ved å legge en slik plan, vil man samtidig kunne bidra til å kvalitetssikre skolens leseopplæring og sikre at det avsettes tid til å jobbe systematisk med å oppnå automatisert leseferdighet Gruppeundervisning Relemo vil egne seg godt for elever som har behov for å jobbe i mindre grupper. Det kan spesielt være aktuelt for elever som sliter med å komme i gang på egenhånd, later som de leser eller som på andre måter har behov for større grad av veiledning. Arbeid i grupper gir i større grad mulighet for å demonstrere avkodingsprosessen og arbeide med sammensatte grafem, stavelser, enkeltord, rytme og prosodi. Korlesing vil kunne være en egnet metode i arbeidet med både ordlister og tekster i Relemo-programmet Eneundervisning For en del elever vil det være behov for å lese tekstene høyt for en voksen. Dette vil særlig gjelde elever som leser for raskt og unøyaktig. De vil ha behov for en voksen som sitter ved siden av og kan veilede elevens lesing underveis. Det samme vil gjelde for elever som ikke får gjort noe på egenhånd. Relemo kan med fordel brukes til å ta ut en og en elev i korte øyeblikk fra en klasse. Spesielt vil en tolærerorganisering gi mulighet til å følge opp enkeltelever på denne måten Spesialundervisning Relemo egner seg også godt til spesialundervisning på grunn av programmets systematiske og strukturerte oppbygging. Tydelig struktur gjør programmet enkelt i bruk og for mange synes det lettere å arbeide med en oppgave som er tydelig avgrenset på forhånd. Dessuten gir programmet 25

26 mulighet for å måle effekt av intensiv trening, noe som er spesielt viktig i spesialundervisningen for å vurdere om undervisningen er riktig tilpasset. Mål på effekt vil dessuten kunne være en spesielt viktig motivasjonskilde for barn som ofte opplever å komme til kort i lesearbeidet. 26

27 4. Pedagogisk brukerveiledning 4.1 Oppstart av Relemo Du starter Relemo ved å gå til denne nettadressen: I feltet «Logg inn med systembrukernavn» skriver du inn adgangskoden dere har fått tilsendt. Når du har logget inn kommer du til denne siden: 27

28 Velg det nivået som eleven skal skal jobbe på ved å klikke på overskriften (f.eks. «Øving nivå 30»). For valg av nivå se pkt Valg av test Ved første gangs innlogging anbefales det å velge Test for å gjennomføre Relemo-testen (se testinstruksjon pkt 3.1.3) Gjennomføring av test Ved valg av test kommer følgende valg opp på skjermen; tekst, ord eller bokstaver. 28

29 Velg den testen du ønsker å gjennomføre. Du får da dette bildet: Ønsker du å bruke kun store bokstaver, så krysser du av i boksen for dette. Trykk deretter Neste. Følgende skjermbilde kommer så til syne. 29

30 For å starte testen trykkes det på start-knappen. Det telles ned fra 3 og testen starter. Det er viktig at eleven begynner å lese med en gang testen kommer tilsyne. Ønsker man å avslutte testen før tiden er ute, trykkes det på det røde krysset oppe til høyre. Under følger eksempel fra test-teksten: Etter ett minutt blir skjermen rød, og en fargeblyant frigjøres. Lærer markerer så det siste ordet som eleven rakk å lese ved å klikke på det. 30

31 Etter at ordet er markert, kommer det automatisk fram en graf som viser antall leste ord/minutt avmerket på y-aksen. For å gå videre til ny test eller øvelse trykkes det på knappen gå tilbake til Test. Ønsker man å ta en ny test så velger man aktuell test i bildet som kommer opp. Ønsker man å gå videre til en øvelse, så trykker man «Tilbake». 31

32 4.4 Valg av øvelse For lesetrening velg aktuelt nivå Valg av øvelsens innhold Under øvelse kommer følgende valg opp på skjermen; tekst, ord eller bokstaver. 32

33 Etter å ha valgt tekst, ord eller bokstaver velges nr. på tekst, ord eller bokstavliste ved å klikke på denne. Det kan velges mellom 30 tekster på hvert nivå og 6 ulike ordlister og bokstavlister som er like for alle nivåene. Det er dessuten mulig å velge store bokstaver Repetisjonsvalg Det anbefales å bruke 6 repetisjoner av 60 sekunder pr. øvelse for tekst, og dette kommer opp som automatisk valg. I forhold til bokstaver og ord anbefales 3 repetisjoner av 60 sekunder. Programmet gir imidlertid mulighet for individuell tilpasning for flere/færre repetisjoner med en varighet på sekunder (1 minutt og 59 sekunder). Disse endringene må eventuelt gjøres manuelt ved å klikke i aktuell rute og endre til ønsket antall/varighet, eller å klikke på piler/dra i slider Gjennomføring av øvelse Skjermbildet under kommer så tilsyne. For å starte øvelsen, trykkes det på den grønne Startknappen. Det telles ned fra 3 og øvelsen starter. 33

34 Det er viktig at eleven begynner å lese med en gang øvelsen kommer tilsyne. Under følger ett eksempel på en bokstav-øvelse. Etter at repetisjonstiden er ute, blir skjermen rød og en av fargeblyantene i høyre hjørne frigjøres. Eleven markerer så den siste bokstaven som ble lest ved å klikke på bokstaven med fargeblyanten. Den grønne startknappen kommer deretter til syne. Prosessen gjentas i forhold til antall repetisjoner som er valgt. Under følger et eksempel på en ordliste. For å trene repetert lesing av disse høyfrekvente ordene, følges samme prosedyre som for bokstaver. 34

35 Under følger et eksempel på en tekst. Samme prosedyre som for bokstaver Feedback - linjediagram som viser framgang Når elevene er ferdig med siste gjennomlesing kommer det automatisk fram et linjediagram på skjermen som viser framgang mellom de ulike repetisjonene. Denne visualiseringen av elevenes framgang i lesehastighet er en motivasjonsfaktor i lesetreningen. Skjermbildet kan ikke lagres, men det kan skrives ut ved å høyreklikke innenfor hvitt felt på skjermen. Du kommer tilbake til hovedmenyen ved å klikke på knappen under grafen. 35

36 5. Systemkrav til Relemo Relemo er en nettbasert tjeneste, og kan kjøres fra alle typer maskiner. Det kreves ingen form for installasjon. Eneste krav er at man har tilgang til Internett og en nettleser. 6.1 Hvordan starte Relemo Relemo startes ved å gå til denne nettadressen: Pr I feltet for systembrukernavn skrives inn koden som er tilsendt fra oss for tilgang til Relemo. Klikk Logg Inn knappen, og dere kan starte å bruke Relemo 36

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor

Detaljer

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse Kom i gang med Relemo www.relemo.no Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Viktig informasjon... 4 2. Oppstart av Relemo... 4 2.1 Valg av test...

Detaljer

med lesing. Det syntes derfor interessant å se hvilke resultater metoden kunne gi som tiltak i alminnelige skoleklasser.

med lesing. Det syntes derfor interessant å se hvilke resultater metoden kunne gi som tiltak i alminnelige skoleklasser. Denne artikkelen bygger på forfatternes masteroppgave i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, våren 2005. Tema for forskningsoppgaven var repetert lesing og formålet med prosjektet var å måle effekt

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide

Detaljer

3.2 Utvalg 40 3.2.1 Det ideelle utvalget 40 3.2.2 Utvalgskriterier 40 3.2.3 Det endelige utvalget 41 3.3 Design 43 3.4 Tiltaksprosedyre 44 3.

3.2 Utvalg 40 3.2.1 Det ideelle utvalget 40 3.2.2 Utvalgskriterier 40 3.2.3 Det endelige utvalget 41 3.3 Design 43 3.4 Tiltaksprosedyre 44 3. INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 4 1. INNLEDNING 5 1.1 Bakgrunn, tema og formål 5 1.2 Disposisjon for de resterende kapitlene 6 2. TEORIDEL 8 2.1 Hva er lesing? 8 2.2 Ordavkodingsstrategier 10 2.3 Ordavkodingsmodell

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole 1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Hvordan øke leseferdigheten?

Hvordan øke leseferdigheten? L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Systematisk Observasjon av L esing

Systematisk Observasjon av L esing Systematisk Observasjon av L esing Hva er SOL? Et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. Et kompetansehevingsprogram for lærere. Et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk Logografisk lesing: Har ikke knekt koden, men ordene begynner å tre fram. Leser ord ved hjelp av ordets form og

Detaljer

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler Avkode Lesing forstå Oppleve, lære og bruke Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig Bokstavlyder

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011

Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Tidlig leseutvikling og leseveiledning Jørgen Frost To kasus fra en vanlig klasse Atle Bjarke Bjarke Atle Jørgen Frost Viktige spørsmål Er læreren

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du

Detaljer

Leseveiledere for. «Tempolex bedre lesing» «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg. Utgiver: Tempolex AS

Leseveiledere for. «Tempolex bedre lesing» «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg. Utgiver: Tempolex AS 1 Leseveiledere for «Tempolex bedre lesing» og «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg Utgiver: Tempolex AS Innholdsfortegnelse Forord 3 Kapittel 1 Kort om lesevansker 4 Kapittel 2 - Rasjonale for

Detaljer

Begynneropplæring i lesing i norske skoler. - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg. Annelin Rasmussen

Begynneropplæring i lesing i norske skoler. - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg. Annelin Rasmussen Begynneropplæring i lesing i norske skoler - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg. Annelin Rasmussen The greatest thing in the world Is the alphabet, as all wisdom is contained therein, except

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex

Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex Omfattende forskning[1] de siste 50 årene har gitt noen klare funn med føringer for effektiv opplæring i avkoding. En forenklet sammenfatning av disse

Detaljer

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere? 1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode + Forståelse 3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker

Detaljer

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing»

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Du sitter foran datamaskinene og har som mål å starte opp med øving med «Tempolex bedre lesing». Hvor starter

Detaljer

Lær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo

Lær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo Lær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex Bjørn Einar Bjørgo Utrolig hva som er lesbart! www.tempolex.no 2 Filosofien bak Tempolex Prinsipper basert på Best practice Øve hele spekteret Lydene Lydering

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007 Notat Til : Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/60-5 033 C83 DRAMMEN 13.02.2007 PLAN FOR LESEOPPLÆRING Planen gjelder for alle elever

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Tema 03 - Avansert fonologisk vei: Om stavelser, rim og opptakter

Tema 03 - Avansert fonologisk vei: Om stavelser, rim og opptakter Veileder med utgangspunkt i innholdet i Katalogene i «Tempolex bedre lesing» Veilederen tar for seg hvordan den enkelte katalog er TENKT brukt for å lære eleven til å lese og til å bedre leseflyten. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

VISUELL PROSESSERING

VISUELL PROSESSERING VISUELL PROSESSERING HVA MÅLER DE VISUELLE DELTESTENE I LOGOS? En dansk spesialpedagog sa for en tid tilbake at «Logos er blitt SÅ mye bedre de siste årene!!!». Vår medarbeider i Danmark stusset først

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Plan lesekartlegging og tiltak

Plan lesekartlegging og tiltak . Plan lesekartlegging og tiltak Levanger kommune Revidert juni 2014 v/ Marieke Scherjon SOL-koordinator og logoped PPT 1 TRAPP FOR UTVIKLING AV FONOLOGISK BEVISSTHET LESEKLAR! FONEM FRAMLYD STAVELSER

Detaljer

God leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin

God leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin God leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin God leseutvikling DE FEM DIMENSJONER Fonologisk oppmerksomhet 11 Ordavkoding 13 Flytende lesing 8 Leseforståelse 17 Leseinteresse 12 Dimensjonene

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,

Detaljer

PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012

PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012 PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012 Fagansvarlig: Marit S. Samuelstuen EMNEOPPGAVE (teller 40% av sluttkarakter): Ca 6-8 sider (I tillegg kommer praksisrapport som et "vedlegg" på slutten

Detaljer

Refleksjon. Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere. Systematisk observasjon av lesing

Refleksjon. Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere. Systematisk observasjon av lesing Refleksjon Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere Tekster og tekstvalg. Krav til tekster generelt Lesbarhet Vanskegrad Leselighet knyttneve-regelen Lix Layout og typografi

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker

Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker Universitetet i Tromsø Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker - En effektstudie Arnt Jakobsen Masteroppgave i spesialpedagogikk Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

Lese- og skrivevansker på mellomtrinnet - hva gir grunn til bekymring?

Lese- og skrivevansker på mellomtrinnet - hva gir grunn til bekymring? Lese- og skrivevansker på mellomtrinnet - hva gir grunn til bekymring? Kjersti Lundetræ 26. mars 2012 Lesesenteret www.lesesenteret.no I denne økten Hva forventer vi at elevene skal mestre Lesing som grunnleggende

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Forord. SINTEF har stått for analysen av testresultatene, og Halvdan Haugsbakken har vært kvalitetssikrer på arbeidet. En takk til ham for det.

Forord. SINTEF har stått for analysen av testresultatene, og Halvdan Haugsbakken har vært kvalitetssikrer på arbeidet. En takk til ham for det. 2 Forord SINTEF har på oppdrag for Per Johan Rauø programvareutvikling deltatt på testingen av og leseforståelse hos tre grupper lesere som har deltatt i utprøvingen av treningsprogrammet Pageturner. Testingen

Detaljer

INDIVIDUELT LESETRENINGSTILTAK. En effektstudie. Berit Småbakk

INDIVIDUELT LESETRENINGSTILTAK. En effektstudie. Berit Småbakk INDIVIDUELT LESETRENINGSTILTAK En effektstudie Berit Småbakk PED-3901 Masteroppgave i spesialpedagogikk Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Våren 2009 Sammendrag I dagens samfunn

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.

Detaljer

Grunnleggjande leseopplæring. Lesing. Lesing: Ein basisdugleik. Lesing som ein av dei fem basisdugleikane:

Grunnleggjande leseopplæring. Lesing. Lesing: Ein basisdugleik. Lesing som ein av dei fem basisdugleikane: Grunnleggjande leseopplæring Bratteberg skule 4.mars 2009 Lesing Gjennom eit menneskeauge får ordet liv, det kan røre, opprøre og skape om. Det kan stige opp av papiret som lyn og eksplosjonar, som svarte

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE FORELDREMØTE HØST 2009 LESEOPPLÆRING VED SAKSHAUG SKOLE SPRÅKUTVIKLING

Detaljer

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Forfattere: Duna K.E., Frost J., Godøy, O. og Monsrud, M. Bredtvet kompetansesenter 2003 Arbeidsprøven* er et materiell beregnet til

Detaljer

MULTICOM 112. Muntlig innvirkning A1: Ingen krav

MULTICOM 112. Muntlig innvirkning A1: Ingen krav MULTICOM 112 Brukerveiledning Formål Denne MULTICOM112 CD-ROM har som mål å hjelpe alarmsentralpersonell med å utvikle grunnleggende språkkunnskaper til det nivået hvor de kan identifisere et fremmende

Detaljer

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger kommune Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger 8.10.2009 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for arbeidet:... 3 1.1 Meldt behov fra lærerne:...

Detaljer

Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema

Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema Bokmål Introduksjon Elevene som starter i 1. klasse, kommer til skolen med svært ulike utgangspunkt for å ta fatt på lese- og

Detaljer

1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder. 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk»

1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder. 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk» Dette skrivet inneholder følgende: 1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk» 3. Teknisk brukerveiledning for «Tempolex matematikk versjon

Detaljer

Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi

Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi - En effektstudie Jarle Johan Midtgård Johansen Masteroppgave

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing Vg1

Kartleggingsprøve i lesing Vg1 Kartleggingsprøve i lesing Vg1 2010 Veiledning del 2 Oppfølging av resultater Kartleggingsprøve i lesing Vg1 Side 1 av 15 Bokmål Kartleggingsprøve i lesing Vg1 Side 2 av 15 Viktig informasjon om kartleggingsprøven

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag: Norsk År: 2012/2013 Trinn: 3.trinn Lærer: Therese Hermansen og Monica S Brunvoll Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål/ukens læringsmål Arbeidsmetode

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Kompetansemål for lesing og skriving

Kompetansemål for lesing og skriving Kompetansemål for lesing og skriving Målgrupper Rammeverket er utviklet med tanke på voksne som har behov for å heve sine grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. I tillegg kan rammeverket være

Detaljer

Jeg kan jo lese! 0410 side 15

Jeg kan jo lese! 0410 side 15 Jeg kan jo lese! Artikkelen vil med utgangspunkt i teorier om hva som øker motivasjonen, vise eksempler på hvordan elevenes tause kunnskap om språket kan aktiviseres i en opplæringssituasjon og på hvilke

Detaljer

Veiledning til Kartlegging 1

Veiledning til Kartlegging 1 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til Kartlegging 1 Bokmål Introduksjon Vurdering i Salto foregår i tre ulike tidsløp (Se Lærerens bok side XV). Kartlegging 1 er en del av vurderingen i det mellomlange

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Tittel på masteroppgaven: Leseflyt og motivasjon- En kvalitativ tilnærming til repetert lesing som metode.

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Tittel på masteroppgaven: Leseflyt og motivasjon- En kvalitativ tilnærming til repetert lesing som metode. DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i spesialpedagogikk Vårsemesteret, 2013 Åpen Forfatter: Lene Nybø (signatur forfatter) Veileder: Per Henning Uppstad Tittel på masteroppgaven:

Detaljer

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk? Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING VEILEDET LESING Hva er lesing? Lesing = avkoding X forståelse Veiledet lesing et helhetlig leseprogram Lytte, snakke, lese og skrive er likeverdige komponenter Veiledet lesing er hjertet i leseprogrammet

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer. Utdrag fra Åsne Midtbø Aas - Pedagog, Dysleksi Norge De som har dysleksi har: vansker med å oppfatte, huske og bearbeide språklyder vansker med å

Detaljer

LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN

LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN LESETESTER I UNGDOMSSKOLEN ULIKE TESTER SAMME RESULTAT? I arbeidet med å kartlegge og diagnostisere lese-og skrivevansker, benytter vi ulike tester. Noen ganger er det vanskelig å tolke testresultatene,

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Tidlig identifisering - er det nok?

Tidlig identifisering - er det nok? Tidlig identifisering - er det nok? Læreres erfaringer knyttet til å få identifisert elever som kan være i faresonen for å utvikle lesevansker Masteroppgave i utdanningsvitenskap - Spesialpedagogikk Vårsemesteret

Detaljer