Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler"

Transkript

1 Avkode Lesing forstå Oppleve, lære og bruke Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig Bokstavlyder Ord og begreper Forkunnskaper Vokaler Stavelser Sammensatte grafemer Tema og sammenheng Endelser og bøyningsform Setninger og tekstbånd Utdype, berike og visualisere * Stille spørsmål * Forutsi Lese om igjen, lese videre, lære ord, sjekke * Oppklare Ortografisk : Setningen Sjanger og tekststruktur Ordeler med mening Ikke-lydrette skrivemåter Forstavelser og endelser Bilder eller Situasjon Litterære virkemidler Strukturelle Virkemidler Pedagogiske virkemidler * Oppklare * Oppsummere både eksplisitt og implisitt innhold Organisere Nøkkelord Sammendrag Vurdere, bruke og tenke videre Fig 1 Vigdis Refsahl 08, etter Skaathun, Palinscar og Brown, 84 1

2 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker jeg nå? - Forstår jeg dette? - Dette forstår jeg ikke: Lese om igjen har jeg lest riktig? Lese videre hva skjedde? Hva betyr dette ordet? Setningen? Spørre noen? - Hva handler det om? - Hva har forfatteren ment? - Hva mener jeg? Fig. 2 Vigdis Refsahl, etter USA National Reading Panel,

3 Hva kan være vanskelig? Å lese ordene riktig Mestre norske språklyder og lyderingsteknikk på nye ord Bruke stavelseslesing på lange ord Gjenkjenne sammensatte ord Gjenkjenne forstavelser og endelser i ord Å forstå språket Forstå ordene og begrepene i teksten Forstå grammatikken Forstå setninger og tekstbånd Forstå metaforer og språklige virkemidler Sikker lesing Å ha god flyt (tempo og tonefall) Gjenkjenne ordene raskt og sikkert Forstå setninger og legge merke til komma og punktum Forstå tekstinnhold (å tenke mens man leser) Bruke egne erfaringer og forkunnskaper Ha overblikk over tekstens strukturer Visualisere og forestille seg tekstinnhold Stille spørsmål og tenke framover i teksten Trekke slutninger om implisitt innhold Overvåke egen lesing (å kunne stoppe opp?) Følge med på egen forståelse Lese noe om igjen korrigere feil Lese videre stille nye spørsmål Lære nye ord når det trengs Smart lesing Lære seg skolefag Tenke igjennom hva man skal lære Organisere forkunnskaper og ny informasjon før under og etter lesing Mestre ulike skjemaer og strukturer for å ordne kunnskap Bruke nøkkelord og skrive sammendrag Fig 3,Vigdis Refsahl,

4 Avbalansert og integrert leseopplæring trinn Avkoding Reparere ( Lære avkodingsstrategier etter behov) Videreutvikle (morfologiske og ortografiske strategier) Automatisere(fonologiske og ortografiske strategier) Etablere (fonologisk avkoding) Forebygge og læringsstrategier Forebygge Etablere og innøve forståelsesstrategier Forståelse 4

5 Lesing langs 2 dimensjoner og 4 muligheter God avkoding Svak forståelse eee Teknisk riktig, men monoton lesing på grunn av svak forståelse av innholdet ( Språkvansker og/ eller minoritetsspråklig) Svake leseferdigheter med både avkodings- og forståelsesvansker (Spåkvansker og dysleksi) Gode leseferdigheter Avkodingsvansker med god lytteforståelse, men muligens en svak leseforståelse på grunn av svak avkoding (Dysleksi) God forståelse Svak avkoding Vigdis Refsahl, etter Snowling og Lervåg,08 5

6 KRITISK UTVIKLING AV AVKODINGSFERDIGHETER LOGOGRAFISK AVKODING Leser ord ved hjelp av ordets utseende form, lengde eller bokstavrekker. KRITISKE SPRÅKPROSESSER: Interesse for sammenheng mellom tale og skrift, og lek med ordenes lengde, rytme og lyder. Oppdager rim og enkeltlyder, foran og inne ord. Tidlig skriving av enkle lydrette ord og oppdagelse av det alfabetiske prinsipp og enkel fonologisk analyse av ord. DELVIS FONOLOGISK OG KOMPENSATORISK AVKODING Leser ord ved hjelp av bokstavenes lyder på et enkelt nivå, kombinert med logografiske og andre kompensatoriske strategier som bilder og innholdet i det temaet man leser om. Ordforråd og forkunnskaper kan støtte opp under avkodingen, når teksten gir god mening eleven leser langsomt og er enda usikker på både avkodingen og staving av ord. Skriving og lesing av stadig nye og gradvis litt vanskeligere ord utvikler elevenes ferdigheter i å analysere ord og koble bokstaver og lyder sammen sekvensiell artikulatorisk og fonologisk analyse av ord styrker lydsammentrekningene/synteser. De enkelte språklydene leses mer og mer i sammenheng med hverandre og kobles raskere og raskere til ordets helhet og mening. Gjetting eller bruk av kompensatoriske strategier avtar gradvis. FULLSTENDIG OG KONTROLLERT FONOLOGISK AVKODING Kontrollert avkoding ved hjelp av analyse syntesedanning av fonemer eller stavelser. Automatisering av innlærte ferdigheter kombinert med stadig nye oppdagelser og utvidelse av ordkunnskap eleven leser langsomt, med følger med på egen lesing og utvikler samtidig gode staveferdigheter. ORTOGRAFISK AVKODING Umiddelbar og rask gjenkjenning av ord, basert på nøyaktig kjennskap til vanlige og spesielle ordstrukturer. Lesetempoet øker raskt, men nye eller vanskelige ord leses fortsatt fonologisk - eleven er en rask og sikker leser med gode staveferdigheter. Fonografemiske strategier Oppdagelse av komplekse (skr-), sammensatte (skj-) og irregulære bokstavkombinasjoner (gi) og stadig automatisering av avkodingsferdighetene. Analoge strategier Sammenligning og gruppering av lydrette og ikke-lydrette ord og utvikler stadig mer statistisk kunnskap om ordstrukturer. Stadig ny utforskning av ikke-lydrette ord kombineres med kunnskap om sammensatte ord og meningsbærende elementer i ord. Morfologiske strategier: gjenkjennelse av oppdelte ord, forstavelse og endelser. Syntaktiske strategier består i å lese ordene i sammenheng med hverandre innenfor en setning eller et avsnitt. Fig. 8, Vigdis Refsahl 2009; etter Linnea Erhi, Frost, og Susan M. Glaser m. fl. 6

7 KRITISK LESEUTVIKLING AVSPORINGER LOGOGRAFISK AVKODING Leser ord ved hjelp av ordets utseende som form, lengde eller bokstavrekker. DELVIS FONOLOGISK OG KOMPENSATORISK AVKODING Leser ord ved hjelp av bokstavenes lyder på et enkelt nivå, kombinert med logografiske og andre kompensatoriske strategier som bilder og innholdet i det temaet man leser om. Ordforråd og forkunnskaper kan støtte opp under avkodingen, når teksten gir god mening eleven leser langsomt og er enda usikker på både avkodingen og staving av ord. Logografisk leser som er avhengig av å gjenkjenne og pugge ord visuelt, skrive av eller slå opp i ordbok etter bokstavrekkefølgen. Kompensatorisk leser som kan bruke noen bokstavlyder, men som gjetter på resten av ordene ut fra visuelle eller innholdsmessige holdepunkter. Elevene er samtidig usikker på staving. Kan lese ganske raskt, men har gjerne en del feil på lesetester, både lesefeil og forståelse. FULLSTENDIG OG KONTROLLERT FONOLOGISK AVKODING Kontrollert avkoding ved hjelp av analyse og syntesedanning av fonemer eller stavelser. Automatisering av innlærte ferdigheter kombinert med stadig nye oppdagelser av uvanlige ortografiske forhold og meningsbærende deler i ord(utvidet ordkunnskap eleven leser enda langsomt, med følger med på egen lesing og utvikler samtidig gode staveferdigheter tempoet øker gradvis Langsom og sikker leser med gode staveferdigheter. Bruker lang tid på lesetester, men har gjerne alt riktig. ORTOGRAFISK OG AUTOMATISERT AVKODING Umiddelbar og rask gjenkjenning av ord, basert på nøyaktig kjennskap til vanlige og spesielle ordstrukturer. Morfologiske og syntaktiske strategier overtar og Lesetempoet øker raskt, nye eller vanskelige ord leses fortsatt fonologisk - eleven er en rask og sikker leser med gode staveferdigheter. Forsinket leser som avkoder bra, men som ikke takler tekster på grunn av lite hensiktsmessige lesestrategier på tekstnivå. Fig 9, Vigdis Refsahl, Spear -Swerling og Sternberg, Frost,03 og Sternberg, 94 og Jørgen Frost 7

8 Kartleggingsmateriell 1. IL- basis gruppeprøven (for trinn) 2. Ordleseprøver OL64/120 (for 2. og 3. trinn) 3. Ordkjedetesten (for trinn og voksne) 4. STAS vanlige ord og non-ord, diktat ( trinn) 5. Setningsleseprøver (S 40 for trinn, MiniSL1 og 2 for 2. og 3. trinn SL 60 og 40 for 4. og 5. trinn) 6. Carlsten tekstlesing - (En test for hvert trinn) 7. Utdanningsdirektoratets prøver - (1.,2.,3.,5.,7.,9 trinn) Les hele instruksen for hver test nøye når de skal brukes Drøft rutiner, tolkninger og samarbeid om resultatene 8

9 Resultater og elevoversikt Rask og sikker Langsom og sikker Usikker leser Etter veiledningen for OL64/120 fra innføringsark til en samlet elevoversikt. ISBN

10 Prinsipper for tekstvalg Formålet med bruk av aktuell tekst Læringsmål og undervisningsmetode Forkunnskaper, interesser og behov Lesenivå, ordforråd og språk Lesetempo Høyt Rask og sikker leser Lese alene Lese med hjelp Lese sammen Lytte og samtale Lavt 100 % 90 % 80 % 0 % Sikkerhet i avkoding % for høytlesing, dialog, opplevelse og språklig innhold 80 % for veiledning, språklig bevissthet og leseutvikling % for automatisering, leseopplevelse og selvstendig læring Vigdis Refsahl, dysleksiteamet, Bredtvet kompetansesenter,

11 Kvalitativ kartlegging av ordlesing Kartlegging gjennom høytlesing og samtale, med fokus på strategier og ting som forstyrrer leseflyten. Sjekk lesing av ord, setning og avsnitt. Prøv ut hvilket tekstnivå elevene mestrer med sikkerhet og god flyt. Forstyrrende lesemåter? - nøling ved enkeltord - rask ordlesing med feil - leser feil endelser på ord - små tenkepauser foran eller inni ord - strotring eller småstopp ved konsonantforbindelser - drar ut vokalene - holder pusten eller strammer skuldre - stopper ikke ved punktum - andre ting Kompenserende strategier? - Leser noen bokstaver nøye og gjetter på resten - Leser kun de to første eller første og siste bokstav - Gjetter på ordet etter utseende eller lengde - Sier bokstavnavnene inni seg og prøver å huske en bokstavrekkefølge - Gjetter på ord ut fra bilde, sammenheng eller setning - Kombinerer ulike strategier - Lese veldig sakte og nøye, bokstav for bokstav hørbart eller innadvendt - Hopper over ord som er vanskelige - Leser videre selv om det ikke gir mening leser ikke noe om igjen - Andre ting Vigdis Refsahl,

12 Knyttneveprøven 1. Velg en bok 2. Les på en av sidene i boka 3. Bøy en finger : A. når et ord er vanskelig å lese B. når et ord er vanskelig å forstå 4. Har du bøyd hele hånda før siden er lest ferdig kan du: A. prøve en side til B. finne ei lettere bok C. si fra til lærer Etter Liv Engen og Lise Hestevold 2006 og Susan M. Glazer. 12

13 Helhetlesing som lesemetodisk ramme A Helhet tekstvalg, forståelse og språklig kontroll Leseundervisningen tar utgangspunkt i en helhetlig tekst, som elevene selv ønsker å lese, og hvor ca 80 % av ordene er tilpasset elevenes lesenivå. Teksten skal være kort og lett nok til at elevene kan lese den med god flyt mot slutten av undervisningsøkten (jmf. nærmeste utviklingssone). I denne første fasen av ei arbeidsøkt bør det brukes tid til å snakke om innholdet, avklare nye ord osv. Målet er å styrke elevenes forståelse av og kontroll over det språket de møter i deb valgte teksten. Deretter kan gjerne teksten leses av lærer, slik at elevene kan lytte og tenke igjennom ting som er uklart med innholdet. Det kan også være en fin anledning til å la elevene lese teksten igjennom selv, uten å korrigere eller hjelpe med eventuelle lesefeil, men heller markere der det viser seg å være problemer. Dette kan brukes som utgangspunkt for arbeid i fase B, og som hjelp til å evaluere framskritt i fase C. B Detaljarbeid språklige detaljer, avkoding, staving I denne fasen velges vanskelige ord fra teksten, som så bearbeides på ulike måter, avhengig av om eleven får opplæring på nivå 1 eller 2, eventuelt i en kombinasjon av disse to nivåene. Målet med arbeidet er å lære om språkets ulike formmessige deler (språklig bevissthet) og å utvikle gode og funksjonelle strategier for avkoding og staving. Oppgavene på nivå 1 vil handle om språklyder og stavelser, mens oppgaver på nivå 2 vil handle om ikke-lydrett ortografi og de meningsbærende enhetene i språket. Oppgavene kan med fordel settes opp i et faste arbeidsprogram, som så utvikles etter hvert som elevene trenger nye utfordringer, og som derfor også vil fungere som hjelp til å evaluere utbytte og progresjon gjennom lesekurset. C Helhet Flytende og kontrollert lesing av tekst I denne fasen leses igjen den sammen teksten som ble gjennomgått i fase A., med særlig fokus på de ordene som ble bearbeidet i fase B. Elevene skal nå anvende det de har lært på en slik måte at strategiene integreres og automatiseres i en helhetlig leseprosess, hvor meningen også er i fokus. Teksten skal leses innlevelse og flyt. Nå er det derfor også viktig at lærer aktivt går inn å støtter opp om elevenes lesing, til det blir et bra resultat. Når lesingen er bra, vil repetert lesing sikre ytterligere automatisering av nyinnlærte lesestrategier øvelse gjør mester. LOGG: Både underveis og til slutt er det viktig å sette ord på det arbeidet som gjøres, begrunne og understreke sammenhenger mellom strategibruk og resultater innsats nytter. Fig. 21, Vigdis Refsahl etter Jørgen Frost: leseopplæring på teoretisk grunnlag

14 Fase Innhold og oppgaver Fokus A Samtale Lese med hjelp B 1. Oppgaver C Repetert lesing Logg Fig. 22, Vigdis Refsahl, etter ide fra Jørgen Frost 14

15 Mediert læring? 1. Lærer instruerer og viser eleven hvordan det kan gjøres (Modellerer)? Dialog 2. Lærer og elev gjennomføres oppgaven sammen (Samarbeider)? Dialog 3. Eleven prøver selv, men får nødvendig hjelp og støtte av lærer (Gradert støtte)? Dialog 4. Eleven mestrer strategi eller ferdighet alene øver seg på å bruke den i nye sammenhenger (Automatiserer og integrerer den i lesingen) Dynamisk kartlegging Fig. 14, Vigdis Refsahl, Bredtvet kompetansesenter, 2006, etter 15

16 Stave- og avkodingsoppgave i et utviklingsperspektiv Uttale, språklyder og bokstaver - Lære om språklyder og stavelser (fonologisk analyse) - Si ordet tydelig og bruke gjerne visuell støtte for artikulasjon - Bruke visuell støtte for fonemer og stavelser - LYDRETT STAVING (diktater) - SILHUETTOPPGAVER - Peke langs ordet mens man leser (fonologisk syntese) - GITTER med korte lydrette ord Rytme, ordlengde og stavelser - Klappe rytme telle stavelser - Lære vokaler og diftonger - Lære regler for stavelsesdeling - Stavelsesdeling ved lesing (fonologisk strategi) - Stavelsesstrategi ved skriving(orddiktat) - SILHUETTDIKTAT - GITTER med flerstavelsesord - BRIKKESTAVING (analyse og syntese) - PUSLEHISTORIER Ortografi, ordgjenkjenning og leseflyt - Lydere hele skrivemåten ( fonografemisk strategi) - Sammenligne skrivemåte og ordets uttale (analog strategi) - Sammenligne ord som har noen likheter (analog strategi) - Ordsortering og fokus på ikke-lydrette deler i ord - GITTER med korte ikke-lydrette ord - ARBEIDSARK FOR LYDRETTE OG IKKE-LYDRETTE ORD - Oppdagelse av staveregler (egne og de formelle) - Meningsdeler i ord og det morfologiske prinsipp(morfologi) - Forstavelser, endelser og bøyningsformer(grammatikk) - SETNINGSPUSLESPILL - HENTEDIKTAT Fig. 23, Vigdis Refsahl, etter Jørgen Frost,03 16

17 17

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole 1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder

Detaljer

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere? 1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode + Forståelse 3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker

Detaljer

ALU i 6 K. Fra kartlegging til til tiltak

ALU i 6 K. Fra kartlegging til til tiltak 1 ALU i 6 K Fra kartlegging til til tiltak Hva viser kartleggingen at elevene trenger å lære, og hvordan er det best å hjelpe dem til å lære det de trenger? 2 Kartlegging på nivå 1 Screeningprøver viser

Detaljer

ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper

ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper ALU i 6 K regionen Å tenke igjennom egne forkunnskaper 3. samling 01.02.201 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal

Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal Vigdis Refsahl Statped Å systemarbeide Å bidra til at andre forandrer sin måte å jobbe på ----- og samtidig lære noe selv 2 Å lære på jobben «Det var

Detaljer

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl 1 Lesekurs i praksis Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl Dette heftet må brukes sammen med: Teori Når lesing er vanskelig» og Praksis oppgaver på «Nivå 1» Oppgavene på «Nivå 2» innføres gradvis når elevene

Detaljer

Leseopplæring. Praksis

Leseopplæring. Praksis 1 Leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne Praksis Vigdis Refsahl Praksisdel til Leseopplæring på grunnleggende nivåer - nivå 1 og 2 fra fonologi til leseflyt, etter Jørgen Frost, 1999,

Detaljer

Elever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap.

Elever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap. Når elever strever med å lese ord I denne økta vil vi se nærmere på noen av de utfordringene som ordlesing i begynneropplæringen kan by på og skissere noen ulike måter å lese ord på når elever leser for

Detaljer

Lesevansker og tiltak

Lesevansker og tiltak 1 Når lesing blir vanskelig Lesevansker og tiltak Stord 25.10.2013 Vigdis Refsahl 2 Program 1. Hva skal til for å mestre leksa? a) Lesing som avkoding og forståelse. b) «Å stoppe opp mens jeg leser» c)

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Praksis. Detaljoppgaver til heftet: Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter

Praksis. Detaljoppgaver til heftet: Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter 1 Praksis Detaljoppgaver til heftet: Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Referanser er Jørgen Frost: Prinsipper for god begynneropplæring i lesing se pensumlisten 2 Dette

Detaljer

Talespråk og skriftspråk

Talespråk og skriftspråk 1 Talespråk og skriftspråk Forebyggende språk- og leseopplæring i barnehage og skole Nord-Gubrandsdalen, september 2015 Vigdis Refsahl Statped sørøst, avd. språk/tale 2 Program 1) Om lesing, leseutvikling,

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

«Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig

«Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig 1 «Nivå 2» - når tempo og leseflyt er vanskelig Innledning til «nivå 2» Ortografiske strategier utvikles gradvis gjennom bruk av fonografemiske og analoge strategier, økt ordkunnskap og oppmerksomhet mot

Detaljer

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 3» Vigdis Refsahl. Dette heftet må brukes sammen med «Teori Når lesing er vanskelig» og anbefalt litteratur

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 3» Vigdis Refsahl. Dette heftet må brukes sammen med «Teori Når lesing er vanskelig» og anbefalt litteratur 1 Lesekurs i praksis Oppgaver på «Nivå 3» Vigdis Refsahl Dette heftet må brukes sammen med «Teori Når lesing er vanskelig» og anbefalt litteratur 2 Når det er leseforståelse og læring som er vanskelig

Detaljer

Logografisk leser. - finne, telle og bytte ut

Logografisk leser. - finne, telle og bytte ut Logografisk leser Før-alfabetisk leser som kun bruker visuelle holdepunkter, kombinert med informasjon fra den sammenhengen ord står i eller lesing foregår i. Fonologisk bevissthet - dele opp ord i enkelte

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du

Detaljer

KONSONANTFORBINDELSER

KONSONANTFORBINDELSER KONSONANTFORBINDELSER Denne gang: Les ordene: Elevene leser ordene flere ganger for å bli kjent med dem. De kan lese dem stille, høyt, to og to for hverandre, i korlesing, etc. Lese og gjenkjenne ordene.

Detaljer

Plan lesekartlegging og tiltak

Plan lesekartlegging og tiltak . Plan lesekartlegging og tiltak Levanger kommune Revidert juni 2014 v/ Marieke Scherjon SOL-koordinator og logoped PPT 1 TRAPP FOR UTVIKLING AV FONOLOGISK BEVISSTHET LESEKLAR! FONEM FRAMLYD STAVELSER

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

ALU i 6K REGIONEN. Å utdype mening i tekst. 4. samling Vigdis Refsahl. Bredtvet kompetansesenter

ALU i 6K REGIONEN. Å utdype mening i tekst. 4. samling Vigdis Refsahl. Bredtvet kompetansesenter ALU i 6K REGIONEN Å utdype mening i tekst 4. samling 22.03.2011 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Program 1. Om å være orddetektiver i tekst. Om å fokusere på ordstrukturer og oppklaring av ordenes

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Leseforståelse og læringsstrategier

Leseforståelse og læringsstrategier 1 Leseforståelse og læringsstrategier Faglig lesing fra lærer til elev i den andre leseopplæringen Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold

Detaljer

Systematisk Observasjon av Lesing

Systematisk Observasjon av Lesing Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide

Detaljer

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes HVORFOR HAR VI INVITERT DERE? Hvordan jobber vi med lesing på Storetveit? Litt om

Detaljer

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger kommune Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune Levanger 8.10.2009 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for arbeidet:... 3 1.1 Meldt behov fra lærerne:...

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

Når læring er vanskelig

Når læring er vanskelig 1 Når læring er vanskelig Læringsstrategier for tilpasset opplæring Vigdis Refsahl, 24.05.2011 1. Om å styrke elevenes ordforråd og begrepsforståelse i fagene 2. Om å bruke elevenes erfaringer og forkunnskaper

Detaljer

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving

Detaljer

Analyse og tiltaksskjema: ARBEIDSPRØVEN

Analyse og tiltaksskjema: ARBEIDSPRØVEN Analyse og tiltaksskjema: ARBEIDSPRØVEN Elev: Kl.: Født: Skole: Prøvetaker: Dato: 1. Lytteforståelse Elevens lytteforståelse er tilfredsstillende:! trenger oppfølging:! Gjenfortelling Stikkord gjenfortelling:

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh. LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 ved Vardåsen skole 2017-2018 FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

Detaljer

Forme stor og liten bokstav til periodens bokstaver. Skrive bokstavene til hele alfabetet

Forme stor og liten bokstav til periodens bokstaver. Skrive bokstavene til hele alfabetet Lokal læreplan i norsk for 1.trinn Skoleåret 17/18 Uke Hovedområde Kompetansemål LK06 Læringsmål med utgangspunkt i de 5 grunnleggende ferdighetene(muntlig, skriftlig, lesing, regning, digitalt) Hele året

Detaljer

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor

Detaljer

Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011

Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Tidlig leseutvikling og leseveiledning Jørgen Frost To kasus fra en vanlig klasse Atle Bjarke Bjarke Atle Jørgen Frost Viktige spørsmål Er læreren

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

Tempolex S T A S. Bokmål. Veilederversjon Ottestad Tlf.:

Tempolex S T A S. Bokmål. Veilederversjon Ottestad Tlf.: S T A S 1 og Bokmål Veilederversjon 1.0 STAS (Standardisert Test i Avkoding og Staving) er et standardisert batteri av tester som kartlegger ferdighet i avkoding og staving. Alle STAS-prøvene er normert

Detaljer

Kompetansemål for lesing og skriving

Kompetansemål for lesing og skriving Kompetansemål for lesing og skriving Målgrupper Rammeverket er utviklet med tanke på voksne som har behov for å heve sine grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. I tillegg kan rammeverket være

Detaljer

Den intensive leseopplæringen

Den intensive leseopplæringen Den intensive leseopplæringen Innhold Innledning... 17 Lese- og skrivevansker på mellomtrinnet... 17 Et behov for intensivert satsing på lesing på mellomtrinnet... 19 I spenningsfeltet mellom individets

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,

Detaljer

METODER FOR LESEOPPLÆRING

METODER FOR LESEOPPLÆRING METODER FOR LESEOPPLÆRING Ulike elever krever ulike metoder for leseopplæring. Ikke alle lesemetoder passer like godt for alle. Det er viktig at læreren vurderer hvilken metode som passer best til hvilke

Detaljer

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering

Detaljer

Den gode lesekurslæreren? Undervisning i et intensivt lesekurs

Den gode lesekurslæreren? Undervisning i et intensivt lesekurs Den gode lesekurslæreren? Undervisning i et intensivt lesekurs av Oda Tajet Kandidatnummer: 590 Veileder: Inger Vederhus, Norsk Bacheloroppgave i GLU5-10 G5BAC3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012

PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012 PED 3542 Lese- og skrivevansker SENSORVEILEDNING V-2012 Fagansvarlig: Marit S. Samuelstuen EMNEOPPGAVE (teller 40% av sluttkarakter): Ca 6-8 sider (I tillegg kommer praksisrapport som et "vedlegg" på slutten

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Hva har du lært på skolen i dag? Nasjonal konferanse om lesing 27. Mars 2012 Anne Elisabeth Dahle Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen

Detaljer

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av Prosedyre for innøving av bokstavlydene 1 og innlæring av lyderingsprinsippet ved hjelp av Veilederversjon 1.3 Denne veilederen gjelder for bruk av Katalog 01 Innlæring av bokstavlyder under Tema 01 Enkel

Detaljer

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Hva har du lært på skolen i dag? Nasjonal konferanse om lesing 27. Mars 2012 Anne Elisabeth Dahle Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning.

Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning. Lese- og skriveopplæring på 2.trinn Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning. Nødvendig ferdighet i alle

Detaljer

Leseplan. for alle trinn i alle fag

Leseplan. for alle trinn i alle fag Leseplan for alle trinn i alle fag Aug. 2012 Forord Leseplangruppene har utarbeidet en felles plan for lesing, læringsstrategier og lesemotivasjon i alle fag. Planen skal bidra til et mer systematisk og

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema

Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema Bokmål Introduksjon Elevene som starter i 1. klasse, kommer til skolen med svært ulike utgangspunkt for å ta fatt på lese- og

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

Organisering av kunnskap. lesing og læring ALU 6 K. 5. samling Vigdis Refsahl. Bredtvet kompetansesenter. 5. samling i ALU, Vigdis Refsahl

Organisering av kunnskap. lesing og læring ALU 6 K. 5. samling Vigdis Refsahl. Bredtvet kompetansesenter. 5. samling i ALU, Vigdis Refsahl 1 Organisering av kunnskap lesing og læring ALU 6 K 5. samling 30.08.2011 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter 2 Spørsmål og problemstillinger vedr. tidligere samlinger, drøft og del erfaringer: A.

Detaljer

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING VEILEDET LESING Hva er lesing? Lesing = avkoding X forståelse Veiledet lesing et helhetlig leseprogram Lytte, snakke, lese og skrive er likeverdige komponenter Veiledet lesing er hjertet i leseprogrammet

Detaljer

Spesialpedagogisk leseopplæring lesekurs etter Helhetsmetoden

Spesialpedagogisk leseopplæring lesekurs etter Helhetsmetoden Lysbilde 1 Spesialpedagogisk leseopplæring lesekurs etter Helhetsmetoden Haugesund kommune 22. september 2014 v/anne Kari Aschim 1 Lysbilde 2 2 Lysbilde 3 Skriftspråklige vansker 20% av alle skoleelever

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing»

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Du sitter foran datamaskinene og har som mål å starte opp med øving med «Tempolex bedre lesing». Hvor starter

Detaljer

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Leseplan Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015 ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 2014/2015 untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord,

Detaljer

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» og «Ordriket» K 06 34 35 36 37 38 39 40 41 Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon

Detaljer

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6

Detaljer

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for

Detaljer

På spor av forfatteren Læringsstrategier. Zeppelin SB kap.1 «Lær å lære» s Tankekart BISON Nøkkelord Sammendrag Samskjema

På spor av forfatteren Læringsstrategier. Zeppelin SB kap.1 «Lær å lære» s Tankekart BISON Nøkkelord Sammendrag Samskjema Lokal læreplan etter LK-06 ved Vardåsen skole Fag: Norsk 7.trinn Timefordeling på trinnet: 5 timer Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter Uke Kompetansemål i LK-06

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN HØSTEN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN HØSTEN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon ÅSPLAN I NOSK FO 2. TINN HØSTN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Arbeidsformer gjennom året Vurderingsformer S P T M B

Detaljer

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Forfattere: Duna K.E., Frost J., Godøy, O. og Monsrud, M. Bredtvet kompetansesenter 2003 Arbeidsprøven* er et materiell beregnet til

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe Innledning Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing

Detaljer

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen 1 Aktualitet Det å lære seg å lese og skrive er av avgjørende betydning for mestring i nær sagt alle fag i skolen K06. Lesing

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer: Stine Guttormsen og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 1. TRINN, 2016/2017

ÅRSPLAN I NORSK FOR 1. TRINN, 2016/2017 ÅSPLN I NOSK FO 1. TINN, 2016/2017 untlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur Delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler vise forståelse

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse

1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse 3 2 HVORDAN LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE FOR AT ELEVENE SKAL BEDRE SINE LESEFERDIGHETER Bjørn Einar Bjørgo bjorn.einar@tempolex.no www.temolex.no UTROLIG HVA SOM ER LESBART! LESEFORMLER Lesing = Avkoding

Detaljer

PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE 1. 10. KLASSE

PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE 1. 10. KLASSE PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE 1. 10. KLASSE SPRÅKUTVIKLING SPRÅKLEIKER LESESTIMULERING SKRIVEOPPLÆRING NOVEMBER 2008 INNLEDNING Sodin skole har i dette dokumentet laget en forpliktende

Detaljer

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 1 ØKT LÆRINGSUTBYTTE ØLU VISJON: Å LESE FOR Å LÆRE MÅL: Elevene ved Ajer ungdomsskole skal få de muligheter og den støtte den enkelte elev trenger, for å utvikle: Leseglede

Detaljer

Veiledning til Kartlegging 1

Veiledning til Kartlegging 1 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til Kartlegging 1 Bokmål Introduksjon Vurdering i Salto foregår i tre ulike tidsløp (Se Lærerens bok side XV). Kartlegging 1 er en del av vurderingen i det mellomlange

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17 I norsktimene inngår mange ulike aktiviteter. I 2. klasse går det mye tid til å forberede sammenhengende skrift og å få opp leseevnen.

Detaljer