1. Synliggjøre spesielle utfordringer i skolen for elever med ADHD/konsentrasjon og oppmerksomhetsvansker

Transkript

1 AD/HD og selvregulering Fræna Kristian Øen Seniorrådgiver Statped Vest Mål: 1. Synliggjøre spesielle utfordringer i skolen for elever med ADHD/konsentrasjon og oppmerksomhetsvansker 2. Vise til grunnprinsipper nyttige som et utgangspunkt for å tenke tiltak 1

2 Presisering Når jeg beskriver barn og unge med ADHD, er det viktig å presiserer at jeg omtaler disse som gruppe, og ikke som enkeltindivid. Dette innebærer at de karakteristikkene som gis på ingen måte passer til alle barn og unge med ADHD. Har du møtt en med ADHD har du møtt en med ADHD Diagnosekriterier ICD 10 Hyperkinetiske forstyrrelser DSM IV AD/HD Oppmerksomhetsvansker Konsentrasjonssvikt Manglende impulskontroll 2

3 ADHD Det er skolen, og ikke foreldrenes bakgrunn og status, som avgjør om barna lykkes i skolen - stikk i strid med det som lenge har vært en vedtatt sannhet. Klar sammenheng Det er en klar sammenheng mellom hvordan skolehverdagen organiseres og gjennomføres, og elevenes atferdsproblemer og skoleprestasjoner, sier skoleforsker og pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark (HiHM). Han har ledet forskningsarbeidet som viser at gode skoler kompenserer for elevenes familiebakgrunn, slik at de presterer på nivå med elever med mer ressurssterke foreldre. Men det er ikke bare prestasjonene i norsk, matte og engelsk som avgjøres i klasserommet også omfanget av atferdsproblemer og ADHD-diagnoser bestemmes av om barnet ditt går på en god eller dårlig skole 3

4 Nevrobiologisk perspektiv Mye symptomer Lite symptomer Nevrobiologisk perspektiv Mye symptomer Lite symptomer ADHD TS AS Søvn NLV 4

5 Nevrobiologisk perspektiv Mye symptomer Lite symptomer ADHD TS AS Søvn NLV Nevrobiologisk perspektiv Når diagnosen skal stilles må en overveie nøye om ikke symptomene kan forklares bedre ut fra en annen tilstand 5

6 Hva er AD/HD Barn med ADHD har som oftest evnemessige forutsetninger innenfor normalt variasjonsområde Forekomst på mellom 3-5% ADHD er en nevrobiologisk betinget funksjonsforstyrrelse som i de fleste tilfeller er arvelig betinget Kan være et resultat av infeksjoner, forgiftningsskader og komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel Hva er AD/HD I mange tilfeller antas at både skader og arvelige faktorer virker sammen når funksjonsforstyrrelser blir framtredende som ADHD problematikk Bak forstyrrelsene eller symptomene ligger det en forstyrrelse i impulsoverføringen mellom nervecellene i kontrollapparatet i hjernen 6

7 Signaloverføring Dopamin eller noradrenalin Hva er AD/HD Oppmerksomhetsvansker Konsentrasjonssvikt Manglende impulskontroll ADHD kan betraktes som en vanske i forhold til kontroll og regulering 7

8 Kontroll/regulering/bearbeiding av: Oppmerksomhet Konsentrasjon Aktivitetsnivå Motorikk Språk Motivasjon Følelser Temperament 8

9 Behandling Medikamentell behandling Den mest vanlige behandlingsformen for ADHD er medikamentell behandling med sentralstimulerende midler (Øgrim & Gjærum 2002). Sentralstimulerende midler: Metylfenidat - Ritalin, Concerta Metylfenidat finnes i en korttidsvirkende formulering (Ritalin tabletter ) Metylfenidat finnes også i to langtidsvirkende formuleringer. 1) Concerta depottabletter 2) Ritalin kapsler med modifisert frisetting har en virketid på timer og gir en jevnere medikamentkonsentrasjon i blodet i løpet av dagen enn Ritalin. Behandling Alternativ behandling Kosthold og dietter Feingolddietten Sukkerfridietten Omega-3 /Omega 6 Kostillskudd (aminosyrer) Vitaminer /mineraler Trening Trening av arbeidsminne (dataspill) EEG (nevrofeedback) Annet Kiropraktikk naprapat?? 9

10 Behandling Behandling med sentralstimulerende legemidler gir ikke økt risiko for senere stoffmisbruk. Studier har tvert imot vist at slik behandling reduserer misbruksrisikoen (Biederman et al. 1999, Wilens et al. 2003). Behandling For det første er det ikke en pedagogisk oppgave verken å igangsette eller ta stilling til behandlingsformen, selv om skolens personale vil kunne bli bedt om å vurdere effekten av medikamentene under utprøving. For det andre vil det heller ikke være slik at en opererer med et sett av pedagogiske tiltak for elever som er medisinert, og et annet for de som ikke er medisinert. Selv om medikamentell behandling kan lette mange elevers skolehverdag, vil de fleste likevel ha behov for tilrettelegging ettersom medisinene demper mer enn fjerner symptomene. 10

11 Tilleggsvansker / Følgevansker Søvnvansker Lærevansker Språkvansker Samspillsvansker Lesing og skriving Motorikk Atferdsforstyrrelser Angst Depresjon Tourette syndrom OCD Autismespekterforstyrrelser Eksekutive funksjoner 11

12 Selvregulering/organisering Zimmerman (2000) hevder at evnen til selvregulering kan betraktes som en av de viktigste egenskapene hos oss mennesker selvregulering refererer til selv-genererte tanker, følelser og handlinger som er planlagte og systematisk igangsatt med den hensikt å påvirke ens egen læring og motivasjon (Schunk og Ertmer, 2000, s 631) Evne til selvregulering er avgjørende i alle situasjoner med mindre de er automatiserte. Fra små her og nå utfordringer, til store og langsiktige utfordringer. Det er like viktig i sosiale situasjoner som i faglige utfordringer Selvregulering 12

13 Planlegging Sette seg mål stille inn termostaten Henter frem domenespesifikk kunnskap Hente frem fagspesifikk kunnskap Strategisk tilnærmingsmåte Vurdering av oppgavens vanskelighetsgrad opp mot egne ferdigheter Bryte ned i mindre delmål Strategier for å knytte oppgaver til egne interesser og på den måten heve motivasjonen Vurdering av hvor mye tid og krefter det er behov for å ta i bruk for å nå målet En plan for å systematisere og strukturere arbeidet Overvåking og kontroll Vurdere når målet er nådd Vurdere når en selv føler at en kan stoffet godt nok i forhold til noe en skal prøves i Vurderer om en oppnår tilfredsstillende måloppnåelse gjennom bruk av en strategi Vurdering av hvorvidt det arbeide som gjøres er godt nok for å nå målet eller å løse oppgaven Vurdere tidsbruken Vurdere om en har den motivasjonen som skal til for å lykkes med oppgaven Positiv indre tale der en motiverer og presser seg selv Lage seg egne belønningssystem Kunnskap om hvilke betingelser de lærer best under, og tilrettelegger egen læring i tråd med dette 13

14 Refleksjon og reaksjon Lese feedback evne til å omsette erfaringer til læring ut i fra en situasjon generalisere Attribusjon Intern attribusjon /Adaptiv attribusjon handler valg Utfallet av elevens egen vurdering får stor betydning i planleggingsfasen Hva er AD/HD 14

15 AD/HD og Selvregulering PISA Premissleverandør for utviklingen av skolen Markedstenkningen dominerer utdanningspolitikken Hvilke elever trenger Norge for å kunne være konkurransedyktig i fremtiden Kunnskap er den viktigste innsatsfaktoren i stadig flere bransjer og yrker Læringsstrategier 15

16 Læringsstrategier Skolen skal stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning Læringsplakaten Læringsstrategier Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og erverve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. Dette er vesentlig i arbeidet med å legge til rette for livslang læring 16

17 Skolen og samfunnet Å lære seg et yrke Livslang læring Følge en instruksjon Finn ut hva, hvem, hvordan og hvorfor Klasseleder Veileder (Klasseleder?) Passiv mottaker Konstruktiv lærende Materialdanning Formaldanning Kunnskapssynet i K-06 Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode å fostre til menneskelighet for ett samfunn i utvikling. Kunnskapsløftet En av lærernes oppgaver er å bidra til at den enkelte elev og student stryker sin læringskompetanse, slik at de blir i bedre stand til å styre og kontrollere egen læring. Roar C Pettersen (2008) Skole kan ikke lære oss alt, men den kan lære oss å lære (St.meld. nr. 30 ( ) 17

18 Selvregulering i utdanningsløpet Pedagogisk instrumentalisme Arbeidsplaner kan defineres som et dokument som beskriver forventede aktiviteter som elevene skal utføre innenfor et gitt tidsrom og eller en periode. Arbeidsplaner som metode kan varierer mye i praksisfeltet., men alle former for arbeidsplaner forutsetter en viss form for egenregulering eller selvregulering. 18

19 AD/HD og Selvregulering Selvregulering er et av kjerneproblemene for personer med AD/HD, og definisjonen av læringsstrategier kunne passe godt som en beskrivelse av hva mange med AD/HD strever med. Læringsstrategier kan defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og erverve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. (St.meld. nr. 30 ( ), s. 36) AD/HD og Selvregulering 2/3 regelen Konsentrasjon Motivasjon Planlegging Reaksjoner Ansvarlighet Egenledelse 19

20 Tilpasset opplæring Generelle og overordnede tiltak for denne gruppen bør betraktes som bra for de fleste elevene, og en nødvendighet for elever med ADHD. 20

21 AD/HD og Selvregulering Alt for ofte handler TPO og differensiering om mengde og vanskelighetsgrad, også for elever med AD/HD. Det disse elevene trenger er differensiering for å styre egen læring. Nevropedagogikkens grunnsyn Å legge til rette for et læringsmiljø hvor det er mulig å kompensere for de vanskene et individ har Bygge på elevens styrker for å videreutvikle elevens mindre sterke sider For hver vanske en avdekker, må en finne en styrke hos individet som skal kompensere for denne 21

22 Nevropedagogikkens grunnsyn Eleven skal øke evnen til å konsentrere seg og øke evnen til å holde ut med arbeid over lengre tid Eleven skal lære seg å lese sosiale situasjoner Hvordan kan skolen bli bedre på å tilrettelegge på en slik måte at eleven skal kunne være mer konsentrert og holde ut med arbeid over lengre tid Hvordan kan skole legge til rette slik at eleven i minst mulig grad opplever sosiale situasjoner som er vanskelig å lese Eleven må lære seg å ta ansvar, styre og regulere egen læring Hvordan kan skolen strukturere og tilrettelegge læringen slik at elevens vansker kommer minst mulig til uttrykk Nevropedagogikkens grunnsyn Kjernen i pedagogisk tilrettelegging, er at de pedagogiske tiltakene som foreslås i forbindelse med kontroll og reguleringsproblematikken, alltid bør være retningsgivende snarere enn oppskrifter. Tilrettelegging ut i fra de pedagogiske grunnprinsippene bør sees på som gunstig for alle elever, men en nødvendighet for elever med ADHD 22

23 Kontekstuell regulering Tradisjonelt har selvregulering konsentrert seg om individuelle faktorer som å kontrollere tanker, følelser, motivasjon og konsentrasjon Økt fokus på kontekstens betydning (røykeloven) Vi styrer og manipulerer vi omgivelsene nettopp for at konteksten skal hjelpe oss i selvreguleringsprosessen (musikk) (kan vi jobbe sammen?) Skolens har derfor betydning for hvorvidt eleven klarer å regulere sin egen læringsaktivitet på en hensiktsmessig måte Struktur Stram struktur Begrenser eleven handlingsrom, utviklingsmuligheter Lite tilpasning Klar struktur Tydelig på mål, innhold, intensjon og hensikt. En slik klar struktur vil hjelpe eleven til å forstå hvordan en skal gå frem, og hvorfor. 23

24 8 H er Hensikten med struktur er å hjelpe eleven til å ta så få feilvalg som mulig Når skal vi slutte med denne støtten? (småskoletrinnet ungdomsskolen) Hvem er dette negativt for? Hvem går med krykker når de ikke har behov for dem? Hensikten med struktur er å hjelpe orkesteret til å spille selv om dirigenten ikke er til stede 8 H er (script ) 1) Hva skal vi gjøre Innhold 2) Hvorfor skal vi gjøre det - Mål/Mening (Kunnskapsløftet) 3) Hvornår (Når) skal vi gjøre det Tidspunkt/sekvens 4) Hvor skal vi gjøre det Plassering 5) Hvem skal jeg gjøre det med Voksne og andre elever 6) Hvordan skal vi gjøre det Metode 7) Hvor lenge skal vi gjøre det Tidsperspektiv/antall 8) Hva skal vi gjøre deretter - Innhold 24

25 8 H er Hvordan ser uken ut Hvordan ser dagen ut Hvordan ser timen ut Sms som tannlegen, frisøren, legen, osv Sekvensering, avgrensning, fremheving Avgrense (Test ) I neste uke er det din tur å legge frem noe om et selvvalgt band Gå inn på nettet å finn ut noe om Henrik Wergeland Hvilket band skal jeg velge Hva skal jeg finne ut av Hvor starter jeg Hva skal jeg ta med Hva er viktig Hvor slutter jeg Støtte underveis 25

26 Sekvensering, avgrensning, fremheving Fremheve Sammendrag (innbinding) Bearbeide tekst (skanner) Endre linjeavstand Endre type Skriftfarge Fet, kursiv, understreking Gule ut Nøkkelord før teksten Sekvensering, avgrensning, fremheving Sekvensering og strukturering jeg vet hva det skal handle om, men det jeg skal skrive om kommer liksom ikke helt enda Da kan alle ta frem PC ene og lage en presentasjon om Hinduismen Hjelp til strukturering av tekst og annen fremføring Hjelp til å bryte ned oppgav er i mindre deler Lage oppskrifter NB. Det er ikke sikkert elevene er i stand til å bruke denne uten at lærer eller assistent veileder eleven i hvordan en oppskrift skal brukes 26

27 Sekvensering, avgrensning, fremheving Tydelige skifter mange elever sliter med fleksibilitet i oppmerksomhet Markere overganger nå er det fem minutter igjen Markere skift i oppmerksomhet/regel Fra ganging til deling Markere der det er et skifte En rød prikk når det er et skifte Nå går vi over til å snakke om Nå har vi sporet av litt, men vi går nå tilbake til.. ta opp igjen tråden i forige time snakket vi om oppsummere denne timen har vi snakket om. Fjerne uønsket stimuli Ta hensyn til alle oppmerksomhetskanaler Sansesensibilitet Visuelt (klasserom og oppgaver) Auditivt Taktilt Lukt Tidsbegrep Indre Avledning 27

28 Rutiner for oversikt og orden Rutiner for å gi informasjon (rett før vi løper ut) Sørg for å ha elevens oppmerksomhet før du gir en instruks En beskjed om gangen En oppgave om gangen En endring av gangen Minne på i forkant av en endring Hva en skal gjøre og ikke hva man ikke skal gjøre (drikke) Rutiner for oversikt og orden Ikke la elevens vansker i forhold til orden hindre eleven i læring og deltakelse Ha dobbelt sett med bøker Gymtøy, forkle osv Rutiner for sending av informasjon mellom skole og hjem Skole og hjemsamarbeid 28

29 Plan B Hva er plan B Er de 8 H ene ivaretatt Hva er planen med plan B Når brukes den Være i forkant Hva skal til for at den settes i livet Motivasjon det er ikke noe i veien med evner og konsentrasjon ved den gutten. Han kan jo sitte timevis foran pc en hver dag, og da er det ikke noe i veien med verken konsentrasjon eller motivasjon 29

30 Motivasjon Ikke så lett at det blir kjedelig Ikke så vanskelig at det blir frustrerende Balanse mellom mestring og utfordring Balanse mellom nytt og velkjent Balanse mellom alvor og humor Rask tilbakemelding på rett og galt Motivasjon Nærhet i tid Nærhet mellom oppgave gitt - oppgave utføres oppgave leveres Rask tilbakemelding Hyppige pauser Hyppige aktivitetsskift Variasjon Hyppig feedback Se enden på arbeidet før en starter (lekser) 30

31 Sosial fungering Utfordringer i skolen Løse dager museum konserter frilek være sammen for å være sammen Jo løsere dager/innhold, jo mer kreves av forarbeid fra lærer/pedagog Sosial fungering Sosial kompetanse empati Selvhevdelse Samarbeid ansvarlighet Kontroll Må jobbe med sosial kompetanse. Spørsmålet er med hvilke ferdigheter og hvordan 31

32 Sosial fungering Mestring - 7/10 Viktig for elever som viser atferdsproblemer, men aldri får positiv bekreftelse, selv når de en sjelden gang gjør som forventet (1:15) Tilrettelegging ut i fra dette (is) Å være sammen om noe Strategier og arbeidsvaner Førforpliktelsesstrategier eller selvforpliktelsesstrategier «Point of no return» Odyssevs og Sirenenes sang Nå er det friminutt. Du skal gå ut ta på deg jakken og gå ut til de bekkalokket på plassen vi har avtalt. Uannsett hva som skjer på veien skal du fortsette å gå. Jeg kommer et lite stykke bak deg, og så møtes vi ute. Når du skal ut å spille fotball i friminuttet er avtale at hver gang noen begynner å diskutere en eller annen situasjon, skal du gå bort til din egen keeper og spørre om hva hvor lenge det er igjen av friminuttet 32

33 Strategier og arbeidsvaner Strategier på lavest mulig nivå Løse så mye som mulig innenfor det ordinære opplæringstilbudet 33