PROS JEKT NR: FB NØKKEL E N SO M SKAL TIL ADH D NO RG E PROS J E KT LEDER : NINA H OLM E N
|
|
- Oliver Mortensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SLUTTRAPPO R T TIL EX T RASTI F T ELSEN PROS JEKT NR: FB NØKKEL E N SO M SKAL TIL ADH D NO RG E PROS J E KT LEDER : NINA H OLM E N A D H D N o r g e S t o r g a t a 1 0 A, O s l o T e l e f o n : E - p o s t : p o s a d h d n o r g e. n o 1
2 Her kommer sluttrapport for prosjektet Nøkkelen som skal til gjennomført i 2015 med midler fra ExtraStiftelsen. ADHD Norge har i samarbeid med Bravissimo AS laget 7 filmer på ca. fem minutter hvor man gir lærere og assistenter praktiske råd og tips om hvordan og hvorfor man skal tilrettelegge for elever med ADHD. Nina Holmen har vært prosjektleder og drevet prosjektet i tett samarbeid med Suzanne Schønkopf i Bravissimo AS. Eksperten i filmene har vært Lisbeth Iglum Rønhovde, forfatter og ped.psykologisk rådgiver i PP-tjenesten i Hobøl kommune. 4.klasse på Hovin skole og 8.klasse på Nannestad ungdomsskole har deltatt med sine dyktige kontaktlærere. ADHD Norge takker alle som har stilt opp i filmene og delt av sin kunnskap. Modige har dere vært! SAMM E ND RAG Skolens krav om å sitte i ro, skrive og lese kan være vanskelig for elever med ADHD. Elever med ADHD kan bruke lenger tid enn andre barn når de skal lære seg nye ting, ettersom de har problemer med oppmerksomhet, å fokusere over lang tid og å organisere innlæringen. Elevene kan få mye negativ respons på sin atferd, noe som fører til lavt selvbilde og liten tro på egne evner. For en elev med ADHD er det ekstra viktig å passe inn i det sosiale fellesskap, og hensiktsmessig atferd må læres. De er ofte sensible over om læreren liker dem eller ikke. Målsettingen for prosjektet var å gi elever med ADHD en bedre skolehverdag. Ved å gi ledelse, pedagoger og assistenter som arbeider i skolen mer kunnskap om ADHD og praktiske råd om hvordan de skal samhandle best mulig med elevene i klasserommet, vil de kunne hjelpe elevene med struktur og ro som de trenger for å trives, mestre og lære. Vi startet prosjektet januar 2015 og fulgte vår avtalte fremdriftsplan. Filmene ble ferdig i løpet av oktober og har følgende temaer: Hva er ADHD? Godt jobbet, Grave etter gull, Du er sjefen, Hjelpemidler, Friminutt på barneskolen og Friminutt på ungdomsskolen. Fire filmer ble lansert i oktober på ADHD Norge fylkeslederkonferanse. Filmene er lagt ut i programmet Vimeo og lagt ut på ADHD Norges hjemmesider. Vårt medlemsblad STÅ PÅ! skrev som prosjektet i nr I januar 2016 får ADHD Norge ny hjemmeside, ny profil og logo. Filmene vil legges ut på vår Facebookside og være en del av vår omdømmekampanje i Filmene kan lett lastes ned fra våre hjemmesider og benyttes av våre fylkes- og lokallag, samt skoler i hele landet. BAKGRUNN OG MÅL SETTI NG FO R PROS JEKTET Skolens krav om å sitte i ro, skrive og lese kan være vanskelig for elever med ADHD. Elever med ADHD kan bruke lenger tid enn andre barn når de skal lære seg nye ting, ettersom de har problemer med oppmerksomhet, å fokusere over lang tid og å organisere innlæringen. Elevene kan få mye negativ respons på sin atferd, noe som fører til lavt selvbilde og liten tro på egne evner. For en elev med ADHD er det ekstra viktig å passe inn i det sosiale fellesskap, og hensiktsmessig atferd må læres. De er ofte sensible over om læreren liker dem eller ikke. En stor utfordring for elever med ADHD er at lærere og assistenter har lite eller ingen kunnskap om ADHD. 70% av de med ADHD har også andre diagnoser som Tourettes syndrom og autismespekterforstyrrelser, søvnvansker, angst, motoriske vansker, samt lærevansker som dysleksi, språkvansker eller matematikkvansker. I klassene er det også mange andre barn med ulike utfordringer og diagnoser, så det er umulig for lærerne å ha kunnskap og kapasitet til å tilrettelegge for alle. Det kan være negative holdninger som at disse barna (med ADHD) er frekke, urolige og ødelegger for andre med vilje. A D H D N o r g e S t o r g a t a 1 0 A, O s l o T e l e f o n : E - p o s t : p o s a d h d n o r g e. n o 2
3 Det tar gjennomsnitt fire år fra foreldre begynner å bekymre seg for barnets utvikling til de får en ADHD-diagnose. For å få hjelp må symptomene vise seg på to eller flere arenaer og være en utfordring for barnet. Mange elever med ADHD uoppmerksom type klarer å sitte stille i klasserommet og tilsynelatende følge med på det som skjer, men ofte vil de avreagere når de kommer hjem, så skolen ser ikke utfordringene. Hvis elever med ADHD får hjelp til struktur og studieteknikk, og noen som følger opp og tar styringen, vil de klare å henge med i en helt annen grad. Av den grunn er det viktig at de får en tidlig diagnose og at både foreldre og personell på skolene får kunnskap og gode konkrete tips som gjøre at de kan hjelpe barnet på riktig måte. Målsettingen for prosjektet var å gi elever med ADHD en bedre skolehverdag. Ved å gi ledelse, pedagoger og assistenter som arbeider i skolen mer kunnskap om ADHD og praktiske råd om hvordan de skal samhandle best mulig med elevene i klasserommet, vil de kunne hjelpe elevene med struktur og ro som de trenger for å trives, mestre og lære. Prosjektet vil gi ledelse, assistenter og lærere i skolen konkrete praktiske tips og råd om hvordan man best kommuniserer med barn og unge med ADHD og hvordan man tilrettelegger og strukturerer på en god måte. Det viser seg et stort behov for mer kunnskap om ADHD i skolen i dag. Elever med ADHD kan være en utfordring for lærere og det kreves god klasseledelse og en stram struktur for å skape en forutsigbar hverdag for disse elevene. Tidlig innsats og riktig tilrettelegging i skolen er viktig for elever med ADHD slik at de kan oppleve mestring og å lykkes i skolen. Sosial trening og tilhørighet i klassen er viktig for elevene og de trenger ofte å styrke selvfølelse og egenverd og å lære teknikker for å lykkes videre i livet. ADHD Norge ønsker å skape gode holdninger i skolen der medelever og lærere utvikler åpenhet for at vi alle er forskjellige, samtidig som vi må se etter positive egenskaper hos hverandre. Prosjektet vil være en praktisk hjelp for alle som arbeider i skolen. GJENNO MFØRI NG ADHD Norge med prosjektleder og medarbeider startet i januar 2015 med et oppstartsmøte med Suzanne Scønkopf i Bravissimo AS. Vi signerte samarbeidskontrakt og diskuterte tema for filmene og mulig innhold. Vi diskuterte også hvilke lærere vi kunne benytte og hvordan vi skulle finne de riktige elevene som var villig til å stå frem. Skolene vi havnet på ble plukket ut av to rådgivere i PP-tjenesten som hadde god kjennskap til lærere og klasser som fungerte godt. En ungdomsskole - lærer trakk seg underveis i prosjektet, men vi greide å skaffe en ny uten å tape for mye tid. Bravissimo AS laget utkast til struktur i de ulike filmene og manusforslag. Vi intervjuet kontaktlærerne i de klassene vi skulle filme, ut i fra manusutkastet. Der fortalte lærerne hva de gjorde for å oppnå best resultater og hvorfor. Det var viktig å ta utgangspunkt i hva lærerne pleide å gjøre slik at filmene ble mest mulig naturlig og realistisk. Lærerne sendte ut samtykkeerklæring og informasjon om filmene til alle elevene på skolen. Elever i klassen som kunne bli med i filmen måtte signere samtykkeerklæringen. Noen få elever ønsket ikke å delta. Filmingen ble gjennomført i mai, en dag på hver skole. Manus til eksperten i filmene ble utarbeidet i samarbeid og eksperten Lisbeth Iglum Rønhovde ble filmet i august på en tredje skole som vi fikk låne. Redigering og teksting foregikk fra august til oktober. Lærerne og elever som hadde hovedroller fikk se gjennom filmene underveis og komme med tilbakemelding. Syv filmer på ca. 5 minutter ble ferdig i utgangen av oktober og har følgende temaer: Hva er ADHD? Godt jobbet, Grave etter gull, Du er sjefen, Hjelpemidler, Friminutt på barneskolen og Friminutt på ungdomsskolen. Fire filmer ble lansert i oktober på ADHD Norge fylkeslederkonferanse. Filmene er lagt ut i programmet A D H D N o r g e S t o r g a t a 1 0 A, O s l o T e l e f o n : E - p o s t : p o s a d h d n o r g e. n o 3
4 Vimeo og lagt ut på ADHD Norges hjemmesider. Vårt medlemsblad STÅ PÅ! skrev som prosjektet i nr VI DE R E P LA NE R I januar 2016 får ADHD Norge ny hjemmeside, ny profil og logo. Filmene vil legges ut på vår Facebookside og være en del av vår omdømmekampanje i Filmene kan lett lastes ned fra våre hjemmesider og benyttes av våre fylkes- og lokallag, samt skoler i hele landet. Filmene vil også benyttes på nettkurset «ABC om ADHD» som er et annet prosjekt med støtte fra ExtraStiftelsen. Vedlagt: 1. Omtale i STÅ PÅ! NR Filmene finner man på ADHD Norges hjemmeside A D H D N o r g e S t o r g a t a 1 0 A, O s l o T e l e f o n : E - p o s t : p o s a d h d n o r g e. n o 4
5 A D H D N o r g e S t o r g a t a 1 0 A, O s l o T e l e f o n : E - p o s t : p o s a d h d n o r g e. n o 5
6 A D H D N o r g e S t o r g a t a 1 0 A, O s l o T e l e f o n : E - p o s t : p o s a d h d n o r g e. n o 6
NET T OP P! ADH D NO RG E PROS J E KT LEDER : NINA H OLM E N
SLUTTRAPPO R T TIL EX T RASTI F T ELSEN PROS JEKT NR: RBM 9512 NET T OP P! ADH D NO RG E PROS J E KT LEDER : NINA H OLM E N A D H D N o r g e S t o r g a t a 1 0 A, 0 1 5 5 O s l o T e l e f o n : 6 7
Detaljer"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier
"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier Byåsen skole, Trondheim DISPOSISJON FOR FORELESNINGEN: Historien
Detaljer47 XYY syndrom. Kognitiv funksjon, språk og læring. Spesialpedagog David Bahr
47 XYY syndrom Kognitiv funksjon, språk og læring Spesialpedagog David Bahr Kognitiv funksjon Kognitiv funksjon/intelligens: evnen til å tenke, huske, lære, gjenkalle noe du har lært, oppfatte, vurdere,
DetaljerPPT. Godt læringsmiljø. Ambulerende team
PPT Godt læringsmiljø Ambulerende team Ambulerende team i Oppegård kommune består av fire fagstillinger. Teamet hjelper skolene med å skape gode læringsmiljøer. I arbeidet vårt legger vi vekt på god klasseledelse,
DetaljerSluttrapport filmprosjektet. Maren og tallene
Sluttrapport filmprosjektet Maren og tallene 1 Innholdsfortegnelse Kap Innhold Side 1. Forord 3 2. Sammendrag 4 3. Bakgrunn for prosjektet / Målsetting 5 4. Prosjektgjennomføring / Metode 6 5. Resultat
DetaljerDET FUNGERER! Dysleksivennlig skole: Systematisk arbeid som metode for å lykkes.
DET FUNGERER! Dysleksivennlig skole: Systematisk arbeid som metode for å lykkes. Faglige retningslinjer "Vent å se, det går nok over.. En dysleksivennlig skole: Finner de elevene som sliter raskt, og
DetaljerKanskje har jeg AD/HD? Til alle dere som arbeider med barn og unge på skolene HJELP TIL Å FORSTÅ MEG
Til alle dere som arbeider med barn og unge på skolene HJELP TIL Å FORSTÅ MEG som sliter med konsentrasjonsvansker, uoppmerksomhet og impulsive handlinger Kanskje har jeg AD/HD? Forord Denne folderen er
DetaljerAktiv med parkinson sluttrapport
2018/HE1-215430 Aktiv med parkinson sluttrapport Norges Parkinsonforbund 1 Forord Prosjektet «Aktiv med parkinson» startet opp i januar 2018 etter tildeling av prosjektmidler fra ExtraStiftelsen. I prosjektet
DetaljerGlemmer vi læringen i inkluderingen?
Glemmer vi læringen i inkluderingen? Betraktninger fra et brukerperspektiv Statpedkonferansen 2019 Terje Holsen Landsstyret i Norsk Tourette Forening Nasjonalt brukerråd Statped Mandat: Det overordnede
DetaljerKonferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak
Konferanse om skolevegringsatferd Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Arrangører: NevSom, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, Regionalt fagmiljø for autisme,
Detaljer«Hun ser jo så godt ut»
«Hun ser jo så godt ut» Fra henviser Ei jente, 17 år som trenger bistand til å komme i gang med skolefagene. Faglig sterk, aktiv i fritiden, synger i kor, har drevet med idrett, blir oppfattet som ressurs
DetaljerAvdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649
Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale
DetaljerGodt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:
Læringsmiljø: Elevene har fokus og atferd som fremmer læring Lærerne bidrar til å motivere elevene til økt innsats Elevene trives på skolen Foreldrene bidrar til å gi sine barn holdninger som fremmer læring
DetaljerEn time fysisk aktivitet i skolen hver dag
En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.
DetaljerÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE
ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye
DetaljerDysleksiplan Hellerasten skole
Hellerasten skole Redigert september 2017 Dysleksiplan Hellerasten skole Rutiner for tilrettelegging og tilpasninger for dyslektikere Våren på 7. trinn Informasjon overføres ut fra samtykke fra foreldrene.
DetaljerDyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-
Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori- og årsaksforklaringer. I fagmiljø brukes dyskalkuli
DetaljerVENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"
VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial
DetaljerSluttrapport for prosjektet «Leksehjelp for dyslektikere»
Sluttrapport for prosjektet «Leksehjelp for dyslektikere» Søknadsnummer: 2015/FB7819 Forebygging 2015 «Leksehjelp for dyslektikere» fikk støtte fra ExtraStiftelsen som et treårig forebyggende prosjekt
DetaljerHvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt utbytte for den enkelte elev?
Hvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt utbytte for den enkelte elev? Elevene får tilpasset opplæring etter hvor de er i sin utvikling. Alle får lik oppmerksomhet og mulighet
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerMÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser
UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket
DetaljerLast ned Problematferd i klasserommet - Astrid Slåttøy. Last ned
Last ned Problematferd i klasserommet - Astrid Slåttøy Last ned Forfatter: Astrid Slåttøy ISBN: 9788202218126 Antall sider: 219 Format: PDF Filstørrelse:35.96 Mb Det har vært en skolepolitisk målsetting
DetaljerÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE
ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger a. Overgang barnehage Fulgt rutiner for overganger skole/barnehage b. Overgang u.sk Fulgt rutiner for overganger barneskole/u.skolen c.
DetaljerMal for pedagogisk rapport
Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for
DetaljerLP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse
LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes
DetaljerPedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge
Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre
DetaljerMÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser
UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget
SAKSFREMLEGG Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279 Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget 21.05.2019 TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ 2018-2019 Rådmannens forslag til vedtak
DetaljerVårt samfunnsmandat
Vårt samfunnsmandat Statped skal bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov best mulig kan mestre eget liv og være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv. 31.10.2018 1
Detaljerå fange inn og fange opp elever som enten tar dårlige valg, eller som ikke får til det som er ønsket og forventet.
Den gode læreren Voksne i skolen er både ansvarlige for, og samtidig de eneste som er i posisjon til, å sikre at absolutt alle elever har en trygg hverdag i skolen, i et godt læringsmiljø. Enkelteleven
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerFORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN
FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd
DetaljerOppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:
Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Holmlia Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerHva skjer med oss nå? Sluttrapport. Forebygging 2015/FB8480 «Hva skjer med oss nå?» Cerebral Parese-foreningen
Sluttrapport Forebygging 2015/FB8480 «Hva skjer med oss nå?» Cerebral Parese-foreningen 1 Forord: Hensikten med denne rapporten er først og fremst å vise hva vi har fått til for midlene fra ExtraStiftelsen.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ellingsrud skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerHvilke elev kan du med bruk av teknologi, med minst innsats - gjøre skolehverdagen signifikant bedre for? Motivasjon. Miljø
Me hov stri Be ng Hvilke elev kan du med bruk av teknologi, med minst innsats - Motivasjon Miljø gjøre skolehverdagen signifikant bedre for? Ebok til barn med dysleksi Barnets behov Skolens behov Foreldres
DetaljerInnhold. Forord Bokas formål og innhold... 13
Innhold 5 Forord... 11 Bokas formål og innhold.... 13 Kapittel 1 Veien mot en skole for alle.... 16 1.1 Reformer og endringsarbeid... 16 1.1.1 Fra spesialskole til en skole for alle... 16 1.1.2 Videregående
DetaljerEn praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland
En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland Anne- Berit Løkås, leder PPT Ytre Helgeland - Vært leder for PP-tjenesten i 5år - 15 år som lærer/spesialpedagog/skoleleder - 12 år som styrer
DetaljerVed å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det
1 Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner.
DetaljerÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE
ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye
DetaljerLast ned Barn og unge med ADHD i skolen - Roar Engh. Last ned
Last ned Barn og unge med ADHD i skolen - Roar Engh Last ned Forfatter: Roar Engh ISBN: 9788202419264 Antall sider: 118 Format: PDF Filstørrelse:24.04 Mb Hva vil det si å ha diagnosen ADHD? Hvordan er
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerÅ lede klasser i læringsarbeidet
Å lede klasser i læringsarbeidet Mars 2014 Dagen idag Å lede klasser i læringsarbeidet Noen tanker om sammenhengen mellom generell motivasjon og faglig motivasjon Klasseledelse og systematikk i arbeidet
DetaljerSKOLEKONFERANSE I TROMSØ
SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -
DetaljerSluttrapport: KVIKK! Forord
Sluttrapport: KVIKK! Forord Hensikten med denne rapporten er å gi leseren et innblikk i aktivitetskonseptet KVIKK! og hvilke erfaringer vi i Hordaland Bedriftsidrettskrets (HBIK) har gjort oss i arbeidet
DetaljerForeldreundersøkelsen. Bakgrunn. 1, trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Vgi.
Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1, 2. 3. 4. 5. 6. 7. Vgi Kryss av for hvilket års barnet går på: I - - 0 0 0 0 0 0 0 991 779 759 0 (Vår 2015) Nordre Modum ungdomsskole - - 0 0 0 0 0 0 0 54 48 49 0 - i (Vår
DetaljerSLUTTRAPPORT FOR HJERTE AV GLASS. Prosjektnummer 2016/FB78737
SLUTTRAPPORT FOR HJERTE AV GLASS Prosjektnummer 2016/FB78737 Innledning: I løpet av skoleåret 2016/17 ble forestillingen Hjerte av glass fremført for nærmest alle elever fra 5.-10.trinn i Kristiansand
DetaljerRelasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?
Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt
DetaljerSkoleåret 2012/2013
Skoleåret 2012/2013 Elevtall: 334 elever, 165 jenter, 169 elever 43 ansatte, 3 i ledelsen, 27 lærere, 10 assistenter 1.trinn: 53 elever, 3 klasser 3 kontaktlærere 2.trinn: 39 elever, 2 klasser 3 kontaktlærere
DetaljerSLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN
SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN Et prosjekt av HLF - Hørselshemmedes landsforbund 2009-2010 Husbankens referanse: 2009/782-3 1 Innledning Prosjektet God lyd i skolen ble gjennomført av HLF i løpet av 2009
DetaljerSluttrapport 2016/FB Riktig medisinering - også på sykehjem
Sluttrapport 2016/FB85170 Riktig medisinering - også på sykehjem I nettkurset «Parkinsonmedisin» vil helsearbeidere lære å vurdere parkinsonsymptomer og få en innføring i hvordan behandlingen virker. 1
DetaljerSKOLENS INNSATSTEAM STØTTETEAM I BODØSKOLEN
SKOLENS INNSATSTEAM STØTTETEAM I BODØSKOLEN FRA OK-AVDELINGENS OPPVEKSTPLAN 2018-2030 BARN OG UNGES STEMME BARN OG UNGE SIKRES INNFLYTELSE I SAKER SOM ANGÅR DEM SELV BARN OG UNGE INVOLVERES I PROSESSER
DetaljerRESULTATVURDERING SMEAHEIA SKOLE
RESULTATVURDERING 2017 - SMEAHEIA SKOLE 2017-2018 2016-2017 Antall elever 393 382 Antall barn i SFO 141 160 Årsverk lærere 24 22,2 Årsverk andre ansatte 7 6,5 Årsverk ledelse 2,6 2,6 Årsverk SFO-leder
DetaljerZippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.
Zippys venner - et skoleprogram for 1.- 4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i kommunen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Det er i dag større
DetaljerLast ned Atferdsproblemer i skolen - Bo Hejlskov Elvén. Last ned
Last ned Atferdsproblemer i skolen - Bo Hejlskov Elvén Last ned Forfatter: Bo Hejlskov Elvén ISBN: 9788245021158 Antall sider: 150 Format: PDF Filstørrelse:21.89 Mb På mange skoler er hverdagen preget
DetaljerFra baby til barnehagebarn til elev
Fra baby til barnehagebarn til elev Filmer til foreldre med hørselshemmede barn som skal gå integrert Bakgrunn Vi er stolte og spente foreldre når ungene våre begynner i barnehagen eller på skolen. For
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-
DetaljerPrestfoss skole Sigdal kommune
SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en
DetaljerPPTs rolle i skolen. KUO plan
PPTs rolle i skolen KUO plan Om PPT Ansatte pr 11.01.17: 3 ped. Psyk. Rådgivere Konsulent 40 % vikar frem til juni 2017. 1 konstituert fagleder 2 støttepedagoger som jobber ut i barnehagene. Lovverk Opplæringsloven
Detaljeripad til elever på Langhus skole.
ipad til elever på Langhus skole. Kjære elever og foreldre Januar 2013, startet Langhus skole med ipad i skolen. Da var det to klasser som delte et klassesett med ipad. Vi har jobbet mye med opplæring
DetaljerApalløkka skole
Apalløkka skole 03.04.2018 Vesletjern for mange år siden Fra ungdomsskolegården 1955 vår skolegård Apalløkka skole En helt vanlig skole. En skole med elever, lærere, ledelse, renholdere, administrasjon,
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Psykiatri. Prosjektnummer: 2011/0243. Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse. Søkerorganisasjon: Mental Helse
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Psykiatri Prosjektnummer: 2011/0243 Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse Søkerorganisasjon: Mental Helse 1 Forord Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og
DetaljerPALS PÅ UNGSOMSSKOLEN TVERLANDES SKOLE
PALS PÅ UNGSOMSSKOLEN TVERLANDES SKOLE To perspektiver Det elevene forbinder PALS med Bra kort og belønninger Tydelige regler og innlæring av disse Lærerne er mer hyggelig de som har hatt PALS lengst Det
DetaljerForeldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder
Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,
DetaljerUnntatt offentlighet, jf. offvl 13, jf. fvl 13
TILMELDINGSSKJEMA TIL PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Gjelder fra 01.12.17 FOR BARN/ UNGDOM I SKOLENE I SKJERVØY KOMMUNE Unntatt offentlighet, jf. offvl 13, jf. fvl 13 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)
DetaljerGrunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg
Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert
DetaljerExtrastiftelsen Sluttrapport
1 Extrastiftelsen Sluttrapport Område: Forebygging Prosjektnr.: QS7AKZ Prosjektnavn: Parterapi for foreldre med barn med adhd Søkerorganisasjon: ADHD Norge Dato: 11.01.2012 2 Forord ADHD Norge satte seg
DetaljerABC LUNGEFUNKSJON SLUTTRAPPORT
ABC LUNGEFUNKSJON SLUTTRAPPORT Prosjektnr. 2017/FB75862 Forord: Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS) ønsker å sende en stor takk til personene ved Lungeavdelinga og Spinalenheten ved Haukeland Universitetssykehus
DetaljerKUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid.
KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING MULIGHETER - til å lykkes i livet MOTIVASJON - motivere for læring MESTRING - tro på at innsats gir resultater DELMÅL 1. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og
DetaljerRefleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS
TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vår 2018 17.04.2018 Vår 2017 15.01.2018 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Bakgrunn 1. 2. 3. 4. Kryss
DetaljerMobbing forståelse av dynamikken og grunnlag for tiltak
Mobbing forståelse av dynamikken og grunnlag for tiltak v/ Leder PPT/psykolog Tormod Sandvik Kompetanseprogram fokus mobbing Kursdag 2 19.10.16 Mobbedommene Skolen skal sette inn tiltak til eleven har
DetaljerEt program for å utvikle barns sosiale ferdigheter
Et program for å utvikle barns sosiale ferdigheter Sosiale ferdigheter må læres For å Barn trenger sosial kompetanse komme overens med jevnaldrende skaffe seg venner føle seg akseptert Hvordan lærer barn
DetaljerSLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering
SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjekt nr: 2011/3/0207 Prosjektnavn: Et riktig stikk kan redde liv Søkerorganisasjon: Norges Astma- og Allergiforbund
Detaljer«Læring for livet» i Drammen kommune
1 «Læring for livet» i Drammen kommune - et treningsprogram for livsmestring i ungdomsskolene i Drammen Agenda: Starten; konteksten på en av ungdomsskolene i Drammen Verdigrunnlaget De tre hovedområdene
DetaljerØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
DetaljerBruk av teknologi for å skape relasjon. - elever med nevroutfordring og skolefravær. Maren-Johanne Nordby Seniorrådgiver i Statped
Bruk av teknologi for å skape relasjon - elever med nevroutfordring og skolefravær Maren-Johanne Nordby Seniorrådgiver i Statped Oppbygning av innlegget 1. Bakgrunn og beskrivelse av fenomenet 1. Beskrivelse
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Vår 2017) Vår 2017 30.08.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Bakgrunn Kryss
DetaljerDYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge
DYSLEKSIVENNLIG SKOLE? HVA MÅ VÆRE PÅ PLASS FOR AT ELEVER MED DYSLEKSI FÅR EN GOD OPPÆRING? LINGIT FAGSEMINAR Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge «ALL- UNDERSØKELSEN»- EGIL GABRIELSEN, LESESENTERET: KRISE!
DetaljerProsjektet gikk over et år fra
1 Sluttrapport Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2011/1/0403 Prosjektnavn: Den gode samtalen Søkerorganisasjon: Nasjonalforeningen for Folkehelsen Prosjektleder: May-Hilde Garden 2 Forord
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Blindern videregående skole (Vår 2018) Vår 2018 03.05.2018 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Deltakelse
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 18.05.2018 18/12135 18/104269 Saksbehandler: Siv Herikstad Saksansvarlig: Siv Herikstad Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.
DetaljerLast ned Klasseledelse - Odd Haugstad. Last ned
Last ned Klasseledelse - Odd Haugstad Last ned Forfatter: Odd Haugstad ISBN: 9788282060691 Antall sider: 123 Format: PDF Filstørrelse:21.66 Mb Dette er ei bok beregnet på lærere og andre som jobber med
DetaljerGlem det! - En film om hørselshemmede elever i videregående skole
Glem det! - En film om hørselshemmede elever i videregående skole 1 Introduksjon Briskeby skole og kompetansesenter as eies av Hørselshemmedes landsforbund (HLF) og er en del av det statlige spesialpedagogiske
DetaljerSLUTTRAPPORT. Prosjektnr / 0016 På skattejakt i psykiatrien geocaching
SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde : Rehabilitering Prosjektnr. 2009 / 0016 Prosjektnavn : På skattejakt i psykiatrien geocaching Søkerorganisasjon : Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste. Periode : 01.januar
DetaljerVELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)
VELKOMMEN TIL VIK SKOLE Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) Samarbeidspartnere KPPT Helsestasjonen Barnevernet Kulturskolen 1. linje
DetaljerHealth Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver
Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse
DetaljerVelkommen til foreldremøte for neste års første trinn Skoleåret 2016/17
Velkommen til foreldremøte for neste års første trinn Skoleåret 2016/17 Program Hva skjer på møtet: Presentasjon av: Skolen (avlastningsskole nr. 1 i Lynghaugparken) Lærere og assistent på 1.trinn Satsningsområder
DetaljerStangnes ungdomsskole
Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Søknadsfrist 2018-2019: 16. februar, 2018 Samme målsetting ulik metode Stangnes ungdomsskole er en kommunal skole som følger de samme
DetaljerKommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter
Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter Monica Andresen (spes.ped.) FAGKURS - Samtale med barn som mister ferdigheter Frambu, 25. august 2016 Kommunikasjonsferdigheter. er all den kompetansen
DetaljerLast ned Å lykkes som lærer. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Å lykkes som lærer Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Å lykkes som lærer Last ned ISBN: 9788232102556 Antall sider: 287 Format: PDF Filstørrelse:17.57 Mb Hvordan kan du som lærer unngå å bukke under og gå gladere hjem, som forøvrig er tittel for
DetaljerKreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR
Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no
DetaljerSTRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.
STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017 Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. 1.1 Brukerperspektivet: På Furuset skole er elevenes grunnleggende
DetaljerDigital skolehverdag i Bærum kommune. Susanne Kaaløy, seksjonsleder grunnskole
Digital skolehverdag i Bærum kommune Susanne Kaaløy, seksjonsleder grunnskole Bæringene 16000 elever i grunnskolen 1500 lærere 140 nasjonaliteter- et Norge i miniatyr! Politisk vedtatt digitaliseringsstrategi
Detaljer