Kognitiv overbelastning
|
|
- Signe Slettebakk
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Raseri «Alle kan bli rasende, det er enkelt.. Men å bli rasende på den rette personen i riktig styrke, til riktig tid, med rett begrunnelse og på den rette måten det er ikke enkelt.» Aristoteles
3
4 Kognitiv overbelastning Kognitiv overbelastning er en betegnelse på at hjernen får for mange eller for vanskelige oppgaver. Det kan skje når oppgaver over tid er utfordrende, eller personer kan være utsatt for emosjonelle belastninger i en lengre periode Wigaard, (2015) Kognitiv overbelastning er en undervurdert årsak til atferdsvansker Sårbarhet for kognitiv overbelastning
5 Barn som utfordrer oss Læringsmiljøutfordringer Samhandlingsvansker Atferdsvansker Reguleringsvansker Sosiale og emosjonelle vansker Problematferd Uønsket atferd Negativ atferd Eksplosive barn Problembarn Pøbler Jævelunger
6 Refleksjon Hvilken begreper og forklaringsmodeller griper dere raskest til på «din skole»? På møter? I lunsjen? Hvordan jobbe med dette på din skole? Individuelle Individuelle Felles Røkenes og Hansen 2002
7 Refleksjon Hvilken begreper og forklaringsmodeller griper dere raskest til på «din skole»? På møter? I lunsjen? Hvordan jobbe med dette på din skole? Individuelle Individuelle Felles Røkenes og Hansen 2002
8 Barn som utfordrer oss Ulike perspektiv 1. Manglende evner/forutsetninger hos barnet
9 Nevrobiologisk perspektiv Mye symptomer Lite symptomer
10 Nevrobiologisk perspektiv Mye symptomer Lite symptomer ADHD TS AS Søvn Tvang
11 Nevrobiologisk perspektiv Mye symptomer Lite symptomer ADHD TS AS Søvn Tvang
12 Nevrobiologisk perspektiv Mye symptomer Lite symptomer ADHD TS AS Søvn Tvang
13
14 Hvem eier problemet? Utgangsspørsmålet blir «hva er galt med dette barnet?» «barnet» skal utredes Løsningen og feilen ligger i barnet Individforklaringer Kategorisk perspektiv
15 Barn som utfordrer oss Ulike perspektiv 1. Manglende evner/forutsetninger hos barnet 2. Et normativt problem atferdsproblemer i skolen er elevatferd som bryter med skolens regler, normer og forventninger...(ogden, 2002:15).
16 Ønsket Atferd Uønsket Atferd
17 Ønsket Atferd Konsekvenser Uønsket Atferd
18 Barn som utfordrer oss ADHD TS Asperger Traumer/tilknytning Nonverbale lærevansker Generelle lærevansker Sansetap Fremmedspråklige..
19 ADHD Det er skolen, og ikke foreldrenes bakgrunn og status, som avgjør om barna lykkes i skolen - stikk i strid med det som lenge har vært en vedtatt sannhet. Klar sammenheng Det er en klar sammenheng mellom hvordan skolehverdagen organiseres og gjennomføres, og elevenes atferdsproblemer og skoleprestasjoner, sier skoleforsker og pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark (HiHM). Han har ledet forskningsarbeidet som viser at gode skoler kompenserer for elevenes familiebakgrunn, slik at de presterer på nivå med elever med mer ressurssterke foreldre. Men det er ikke bare prestasjonene i norsk, matte og engelsk som avgjøres i klasserommet også omfanget av atferdsproblemer og ADHDdiagnoser bestemmes av om barnet ditt går på en god eller dårlig skole
20 Hvem eier problemet? Utgangsspørsmålet blir «hva er galt med denne skolen?» Systemperspektiv Relasjonelt perspektiv Feilen og løsningen ligger i systemet eller i organisasjonen
21 Barn som utfordrer oss Hvordan forklarer vi det? 1. Manglende evner hos barnet 2. Et normativt problem 3. En mestringsstrategi (Mulig å forstå fra barnets perspektiv)
22 Barn og unge som utfordrer oss Vanskelig med en enighet om hvilken atferd (objektivt og observerbart) som går inn i begrepet
23 Barn og unge som utfordrer oss Vanskelig med en enighet om hvilken atferd (objektivt og observerbart) som går inn i begrepet Kontekst Hva vet vi om årsak til barnets atferd?
24 Barn og unge som utfordrer oss Vanskelig med en enighet om hvilken atferd (objektivt og observerbart) som går inn i begrepet Kontekst Hva vet vi om årsak til barnets atferd? Ser vi hele bildet? Bør vi korrigere atferd?
25
26 Barn som utfordrer oss Hvordan forklarer vi det? 1. Manglende evner/forutsetninger hos barnet 2. Et normativt problem 3. En mestringsstrategi 4. Manglende samsvar mellom individets kompetanse og miljøets krav og forventninger
27 Barn som utfordrer oss Problem atferd er et misforhold mellom individets kompetanse og omgivelsenes krav og forventninger. (Nordahl, 2007:33). Hva er evner og forutsetninger? Hun har vist at hun kan Han klarte det jo i går
28 Hjernens oppgaver Tolke Bearbeide Regulere Justere Iverksette Lagre Hente frem Sammenligne Generalisere Planlegge Organisere Reflektere...
29 Hjernens oppgaver Automatisering Bevisst bruk «Frigjør kapasitet i hjernen til de mer kompliserte oppgavene» Kjøre bil Sykle Gangetabellen
30 Sårbarhet for kognitiv overbelastning AD/HD Tourettes Asperger OCD/Tvang Traumer Søvnforstyrrelser Nonverbale lærevansker FAS PU EHS Livskriser Sykdom
31 Automatiseringsproblemer Oppfatte «Cues» Manglende «script» Sosial intuisjon Sosiale situasjoner Humor Stadig bruk av kognitive kapasitet «Walk and talk»
32 Eksekutiv og arbeidsminneproblemer Fokusert oppmerksomhet Vedvarende oppmerksomhet Fleksibel oppmerksomhet Arbeidsminne «Hvor mange baller i luften tåler du» «Som kokkene som har mange operasjoner på gang samtidig og alt er ferdig til rette tid»
33 Timer med automatiserte rutiner, hvor alle vet hvem som underviser, hvilken bok som skal brukes, og hvordan strukturen i timen er, og oppgaven er tydelig og selvforklarende og oppskriftsbasert Reglelek, voksenstyrt lek Små krav til eksekutiv fungering Små krav til eksekutiv fungering Arbeidsplan eller prosjektlignende arbeid der mange barn ikke vet hvor de skal være, hvilke voksne og barn de skal være med og hva de skal gjøre, vide oppgaver Frilek
34 Fremtidsnærsynthet Selvregulerte mennesker er først og fremst dyktigere til å unngå å havne i situasjoner som krever selvregulering fremfor at de er flinkere til å motstå selve fristelsen Forutse Planlegge Organisere Fremtidsnærsyntheten kan derfor medføre at en havner i flere «vanskelige situasjoner»
35 Stress s t r e s s n i v å tid Finner ikke blyanten Kognitiv kollaps Tålegrense Mister boka i gulvet Forstår ikke matteoppgaven Faregrense Mindre og mindre kognitiv kapasitet spillerom Tid
36 Stress Kognitiv kollaps s t r e s s n i v å Noen dulter i pulten Forstår ikke Forstår ikke matteoppgaven Tålegrense Faregrense Mindre og mindre kognitiv kapasitet spillerom Tid
37 Selvregulering 1. En ressurs med begrenset kapasitet som blir mindre etterhvert som du bruker av den Muskel eller tank? En lang dag på jobb Sulten Søvn deprivert «The Jugde`s Dilemma» Salgsstrategi
38 Selvregulering 2. Det er den samme ressursen en tar i bruk til alle situasjoner som krever selvregulering Kognitiv kontroll Emosjonell kontroll Impulskontroll Monitorering
39 Selvregulering 3. Det er en begrensning på hvor mye en kan ta ut av gangen før det blir overbelastning Bilturen i fremmed by Gruppearbeid Sammen med elever en ikke er «trygg på» Åpent landskap Innlæring av nytt stoff
40 Selvregulering Større tank/større muskel? Mer økonomisk? Være bevisst den kapasiteten en har? Unngå å havne i krevende situasjoner?
41 Topp 3 liste
42 H A:B C
43 Kartlegging Historie/ståsted Forutgående hendelse Atferd Konsekvens Tror kanskje han var syk første gangen Skjer hver morgen. Låser seg inn på toalettet Vi står utenfor og lirker og lurer Vil ha oppmerksomhet Usikker på om han får så mye oppmerksomhet hjemme Tourettes syndrom Har alltid vært problemer med endringer Setter fra seg sykkelen og går rette opp Vasken går på Sier han er dårlig Kommer ut ca. 5 minutter etter at det er ringt inn Vil på grupperommet 20 minutter ut i timen sier han at han gjerne kan gå inn i klassen Vi går inn på grupperommet og tar det litt rolig «Duller» og gir masse omsorg Vi går inn. Han har oss i sin hule hånd og vi vet ikke hvordan vi skal komme ut av dette
44 Kartlegging Historie/ståsted Forutgående hendelse Atferd Konsekvens Har ADHD Stadige opplevelser av å ikke mestre oppgavene Utviklet seg en dårlig relasjon mellom lærer og elev Blitt litt klassens klovn Nesten alle, men mest i norsktimene Går greit så lenge vi ikke krever noe av gutten. Men med en gang vi krever at han skal jobbe selvstendig Spesielt hvis det er vide oppgaver der han må kombinere å lese, lete og skrive Spesielt hvis han må skrive for hånd Saboterer timene Vandrer, forstyrrer de andre, kommer aldri i gang, skal bare drikke litt. Osv. Ler og blir enda verre «Katt og mus» Eleven svarer frekt Gidder ikke, hold kjeft Blir enda frekkere/ nekter eller går med «et smell» Assistenten går bort og prøver å få han til å slutte Får beskjed av lærer om å slutte med tullet, og komme i gang Blir sendt ut av klassen Klassen ler «Får litt status hos noen»
45 Hypotese Ettersom eleven: Blir det ofte vanskelig i situasjoner der: Da hender det at eleven: Den vanlige konsekvensen er da at: Har ADHD Stadige opplevelser av å ikke mestre oppgavene Utviklet seg en dårlig relasjon mellom lærer og elev Blitt litt klassens klovn I norsktimene Går greit så lenge vi ikke krever noe av gutten. Men med en gang vi krever at han skal jobbe selvstendig Spesielt hvis det er vide oppgaver der han må kombinere å lese, lete og skrive Spesielt hvis han må skrive for hånd Saboterer timene Vandrer, forstyrrer de andre, kommer aldri i gang, skal bare drikke litt. Osv. Ler og blir enda verre Eleven svarer frekt Gidder ikke, hold kjeft Blir enda frekkere/ nekter eller går med «et smell» Assistenten går bort og prøver å få han til å slutte Får beskjed av lærer om å slutte med tullet, og komme i gang Blir sendt ut av klassen Klassen ler «Får litt status hos noen»
46 Hypotese Er dette en hypotese vi kan stå inne for? Hvor sikker er vi på en skala fra 1-10 Bør vi teste ut/observere? Må vi justere?
47 Trenger vi mer informasjon? Snakk med barnet Være konkret Unngå beskyldninger Inviter til samarbeid Kan en presentere hypotesen til barnet?
48 Trenger vi mer informasjon?
49 Nye strategier Strategier for å endre ståsted Strategier for å endre forutgående hendelser Strategier for å jobbe med alternativ atferd Strategier for å endre konsekvens av atferd Jobbe med lærer/elevrelasjon 5:1 5:1 foresatte Elevsamtale med fokus på at vi skal prøve å legge bedre til rette Bedre strukturen i timene Gjennomgang av timedisposisjon Tydelige gjennomganger av oppgaver i plenum i forkant Oppskrifter Skrive på PC Prøve først Ventebok/Kryssord La eleven få sjanse til å «hente seg inn» Bruke avtalt signal Lærer og ikke assistent inviterer til problemløsning Rose og gi positiv tilbakemelding på alle «gode valg» Kartlegge elevens faglige ståsted Ignorere negative valg og samtale etter timen
50 Hvem, hva,hvor Hvem har ansvaret for gjennomføring Hvordan skal det gjennomføres Når skal det gjennomføres Når skal det evalueres
UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling
UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling FAKTA Er det ofte slik at hvis et barn/ungdom har ADHD så har mor og /eller far det også? Hva er
DetaljerGlemmer vi læringen i inkluderingen?
Glemmer vi læringen i inkluderingen? Betraktninger fra et brukerperspektiv Statpedkonferansen 2019 Terje Holsen Landsstyret i Norsk Tourette Forening Nasjonalt brukerråd Statped Mandat: Det overordnede
DetaljerBli god på SFO! Helge Pedersen
Bli god på SFO! Helge Pedersen Veiledningsteamet Karmøy kommune 1 19.11.2012 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 2 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 3 Dahl & Hansen 2011 Gode og støttende
DetaljerET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011
ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerJamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis
DetaljerSmåsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerKontekstmodellen. - Systemisk tilnærming til atferdsproblemer
Kontekstmodellen - Systemisk tilnærming til atferdsproblemer Fra boka «Varig atferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne» av Hanne Holland Modellen er utarbeidet av Hanne Holland Vedlagt
DetaljerHelhetlig arbeid rundt sårbare barn. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver grunnskoleavdelingen Bærum kommune
Helhetlig arbeid rundt sårbare barn Jannike Smedsplass Spesialrådgiver grunnskoleavdelingen Bærum kommune Hva skal vi innom? Hvem er de barna som strever og hva strever de med? Hva skal til for at de skal
DetaljerDet profesjonelle møtet med elever og foresatte
Det profesjonelle møtet med elever og foresatte -de praktiske grepene LP-konferansen 2013 Inger Bergkastet Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen Mål for arbeid med læringsmiljøet
DetaljerLP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse
LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerHvem trenger hva? Våge å handle utfra barnets beste 24.01.2013. Målet 80 85 % Å sørge for å skape en forskjell som utgjør en forskjell for barnet
Våge å handle utfra barnets beste Haugalandsløftet 28 januar 2013 Møllehagen skolesenter Utvei Annlaug sortland Målet Å sørge for å skape en forskjell som utgjør en forskjell for barnet Bestemme seg for
DetaljerDROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring
DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning
DetaljerAutisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:
Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning
DetaljerLP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.
LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.
DetaljerPedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge
Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre
DetaljerTrygge voksne trygge barn.
Trygge voksne trygge barn. Relasjonens betydning for læring og utvikling i SFO. Kjetil Andreas Hansen Veiledningsteamet Karmøy kommune 26.11.2018 1 Dahl & Hansen 2011 Å komme overens med jevnaldrende;
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerHVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing
HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD Aggresjon - Mobbing HVORFOR HAR VI FOKUS PÅ AGGRESJON Tidlig innsats: forebygge psykisk helse forebygge kriminalitet forebygge mobbing Gi barna et godt liv: Lære barna
DetaljerPorsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder
Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 03.12.2009 Åge Lundsholt fagleder 1 Mål Vi vil gi skolene / lærerne bistand
DetaljerRammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.
Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette
DetaljerGrunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg
Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert
DetaljerPSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN
Psykologspesialist Anne M. Well PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 15. februar 2016 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får barn? Motivasjon
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale
DetaljerHva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?
Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv
DetaljerOmråder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:
Eksempel på sosial læreplan for barnetrinnet Kompetansemål etter 2. trinn. Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Ansvarlighet Ha orden i skolesakene mine, i garderoben og klasserommet
Detaljer1. Synliggjøre spesielle utfordringer i skolen for elever med ADHD/konsentrasjon og oppmerksomhetsvansker
AD/HD og selvregulering 15.08.2012 Fræna Kristian Øen Seniorrådgiver Statped Vest Mål: 1. Synliggjøre spesielle utfordringer i skolen for elever med ADHD/konsentrasjon og oppmerksomhetsvansker 2. Vise
DetaljerÅ få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010
Å få barn til å samarbeide ADHD foreningen 2010 Psykolog i 25 år PMTO (Parent Management Training)* spesialist TV 2 I de beste familier, sesong 1 & 2 Bok: Foreldrehjelpen 1 12 år (2006) Bok: Følelser ute
DetaljerIngen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER
Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER «Epilepsi handler om mye mer enn bare anfall» starter Inga Marie Tyskeberg med å fortelle i filmen. Kognitiv svikt er en ekstra
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerHVA ER SOSIAL KOMPETANSE?
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere
DetaljerKonferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak
Konferanse om skolevegringsatferd Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Arrangører: NevSom, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, Regionalt fagmiljø for autisme,
DetaljerMotivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.
1 Motivasjon Vigdis Refsahl Drivkraft til å begynne på noe, utholdenhet etter man har begynt og pågangsmot, når noe blir vanskelig. Motivasjon er komplekst og påvirket av mange forhold i og utenfor en
DetaljerFORELDREMØTE 8.februar 2017
FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerKunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli
Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole Oslo, 16/3-2018 May Britt Drugli Hva er en relasjon? (Hinde, 1979) Relasjoner - et gjensidig forhold mellom to parter som varer over en
DetaljerKartlegging og funksjonelle analyser
Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til
DetaljerLiten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013
Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?
DetaljerElever med atferdsvansker relasjon og tiltak.
Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil
DetaljerElevenes læringsmiljø
Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring
Detaljer16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog
16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerPresentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.
Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykologspesialist, PhD, SSE OUS Utfordringer ved samtidig autisme og epilepsi Kognitive vansker ved autisme vs ved epilepsi Komorbiditet i tillegg
DetaljerKjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO. Personalmøte på Ila skole, avd. SFO
Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO Personalmøte på Ila skole, avd. SFO 12.11.13 Når er du leder for noen i SFO? Kom med eksempler: Når du ikke er leder, hva er du da?
DetaljerSosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak
Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak Signe Kjelsrud, Øverby kompetansesenter Kirsten Maast, Harestua skole Mari Ann Johannessen, Kirkeby skole Målgrupper
DetaljerAtferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerAD/HD tiltaksprinsipper (utdypning)
AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning) Russel Barkley har gjennom flere år arbeidet med å utvikle gode tiltak for foreldre til barn med AD/HD. Samtidig har han også vært opptatt av skolebaserte tiltak (Barkley
DetaljerForståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk. Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010
Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010 Kjernen i de aller fleste problemer og belastninger som personer med forstyrrelser i autismespekteret
DetaljerMotivasjon og mestring. Mette Bunting Høgskolen i Telemark
Motivasjon og mestring Mette Bunting Høgskolen i Telemark Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Livslyst Tankestrøm Gå sammen to og to En er A og en er B A skal fortelle B i ett minutt om hva som er viktig
DetaljerEleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13
Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser
DetaljerPLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE
PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Vallersvingen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )
ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter (02.09.16) Aug/Sept PROSOSIAL ATFERD: Gjøre nytte for seg og rose, glede seg ser /legger merke til når noen blir lei seg,
DetaljerStudieplan. Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom
Høgskolen i Harstad 2008/2009 Studieplan for Spes. ped. AD/HD, Tourette og Asperger Studieplan Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom 10 studiepoeng Høgskolen i Harstad Godkjent av studieutvalget
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat og helse Tema: Lære å lese og følge en oppskrift Trinn: 6.klasse Tidsramme: ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerPlan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole
Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø
DetaljerSelvregulering/organisering
Selvregulering/organisering Hva er den største utfordringen? Uro? Faglig? Sosialt? Utgangspunkt Tilrettelegging ut i fra de pedagogiske grunnprinsippene bør sees på som gunstig for alle elever, men en
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerPSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE
PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø Det Helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Fagdagene 7, 8 og 11 april 2011 Oslo, Bergen, Trondheim Risikofaktorer for
DetaljerInkludering og plassering
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling og praktisk i
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerLæringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,
Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best
DetaljerTema: Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse
Referat fra FYR-nettverkssamling med Lasse Dahl Horten, 05.11.2015 Deltakere: Fellesfagslærere og programfaglærere fra alle 11 videregående skoler i Vestfold Tema: Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerVi skal vi vil vi kan
Sosiale kompetansemål Søreide skole ELEVNAVN KOMPETANSEMÅL 1. - 2.TRINN Elev Lærer ANSVAR Jeg deltar aktivt i felles aktiviteter Jeg rydder pulten min Jeg kan sortere boss Jeg kan holde orden på tøyet
DetaljerVI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015
VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine
DetaljerElevens navn: Skole: Skjema er utfylt av: Elevens grunnleggende behov Spisevaner. Merknader. Søvn. Syn, hørsel. Elevens utvikling Motorisk utvikling
Kartleggingsskjema til bruk for foresatte, skole og Eirik Raude-senteret i forbindelse med observasjon av elev på skolen Håper du/dere tar dere tid til å reflektere over nedenforliggende spørsmål. Målsettingen
Detaljer18.02.15. Foreldremøte
18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes
DetaljerAutismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerKognitive belastninger hos personer med utviklingshemming og autisme
Kognitive belastninger hos personer med utviklingshemming og autisme Elisabeth Wigaard Psykologspesialist, klinisk nevropsykologi Noen ganger blir det bare for mye Og det kan være vanskelig å skille skitt
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerSkriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen
Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen SPED3200 Dato: 09.01 16.01.2017 Kartleggings- og intervensjonsmateriell/metoder som spesialpedagoger benytter, bør være forskningsbaserte. Velg en (1)
DetaljerAutisme og persepsjon
Autisme og persepsjon For Autismeforeningen, Møre og Romsdal fylkeslag Psykologspesialist Ingrid Olsen Høye, 09.02.19 12.02.2019 1 Autismespektervansker Tema for innlegget: Hva er autismespektervansker?
DetaljerSkolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen
Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering
DetaljerPorsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17.
Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17. juni 2010 1 1. MÅL... 3 2. HVORDAN SØKE OM BISTAND... 3 3. ARBEIDSFORM...
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerMålrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND
Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge
DetaljerUTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL
UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 Vår 2012 50 49 98,00 08.08.2012 Vår 2011 Vår 2011 56 56 100,00 28.09.2011 Vår 2010 Vår 2010 60 59 98,33 22.09.2010 Vår
Detaljer1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7
1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra
DetaljerForståelse av atferd ved Huntingtons sykdom: veiledning for helsepersonell
Forståelse av atferd ved Huntingtons sykdom: veiledning for helsepersonell Nasjonal Huntingtonkonferanse Gardermoen 25. 04. 18 Olaf Moen Om boken Skrevet for helsepersonell som behandler og pleier personer
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 288020 236090 81,97 26.04.2012 Kristiansand kommune Vår 2012 5875 4939 84,07 26.04.2012 Vardåsen skole Vår
DetaljerUtredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen
Utredning i forkant av skolestart CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Hvorfor utredning? Barn med cerebral parese blir i en del tilfeller utsatt for omsorg, stimulering og opplæring som ikke treffer deres
DetaljerSosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.
Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre
DetaljerHVORDAN SKOLEN SKAL MØTE ELEVER MED ATFERDSVANSKER.
HVORDAN SKOLEN SKAL MØTE ELEVER MED ATFERDSVANSKER. ATFERDSPROBLEM I SKOLEN ANSVARSMODELL SAKSGANG PÅ SKOLEN OBSERVASJONSSKJEMA TILTAKSPLAN Odda ungdomsskole ATFERDSPROBLEM I SKOLEN DEFINISJON: Atferdsproblemer
DetaljerAD/HD HVA ER DET? ADHD
AD/HD HVA ER DET? ADHD kan forklares som en svikt i selvkontroll eksekutive funksjoner som er involvert i planlegging organisering utføring av kompleks menneskelig atferd over lenge tidsperioder. Morgenundervisning,
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
Detaljer