Langtidsplan Vallalia barnehage

Transkript

1 Langtidsplan Vallalia barnehage 1

2 INNHOLD Side Forord 3 Barnehagens samfunnsmandat 4 Felles retning for kommunale barnehager 4 Visjon og mål Vårt kommunikasjonsløfte 4 Våre verdier 5 Vår kompetanseforståelse 5 Kap 1 Barnehagens profil og satsingsområder 6 Kap 2 Omsorg og danning Kap 3 Lek Kap 4 Læring Kap 5 Sosial kompetanse Kap 6 Språklig kompetanse Kap 7 Barnehagen som kulturarena Kap 8 Inkludering og likeverd Kap 9 Likestilling Kap 10 Barns rett til medvirkning Kap 11 Samarbeid med barnets hjem Kap 12 Fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kap 13 Overgang barnehage - skole Kap 14 Samarbeid med andre Kap 15 Dokumentasjon og vurdering 2

3 Forord Bergen kommune fastsatte høsten 2010 felles maler for innhold i langtidsplan i kommunale barnehager. Barnehagens langtidsplan har et tidsperspektiv på 3-5 år og gjøres for første gang gjeldende fra januar Malen bygger på føringer i Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Langtidsplanen skal sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Den skal også redegjøre for barnehagens forståelse av samfunnsmandatet og den danner bakgrunn for barnehagens årsplan som beskriver årlige satsingsområder og målsettinger. Denne planen danner grunnlag for barnehagens samhandling med barn og foreldre. Innledende tekst under kapitlene er hentet fra gjeldende barnehagelov og høringsutkast til ny rammeplan i forbindelse med vedtatt ny formålsparagraf. Formålsparagrafen trådde i kraft fra august Teksten før 1.kap er felles for alle kommunale barnehager. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole Januar

4 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. ( 1 Formål) Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. (Menneskerettighetene, Artikkel 1) Menneskeverdet er grunnlaget for alle verdiene i formålsparagrafen. Menneskeverdet er en grunnleggende verdi i de fleste religioner og livssyn. Åndsfrihet er en forutsetning for alle kulturinstitusjoner i samfunnet. Barnehagen er en av dem. Både i samfunnet som helhet og i den enkelte institusjon må hvert individ møtes med respekt for sine ideologiske og religiøse overbevisninger. Nestekjærlighet, likeverd og solidaritet er grunnleggende for forholdet mellom mennesker. (Rammeplan kap. 1.1) 4

5 Felles retning for kommunale barnehager Visjon og mål Et mangfoldig barnehagetilbud av høy kvalitet for alle barn. De kommunale barnehagene skal være synlige, tydelige og viktige. Vårt kommunikasjonsløfte Vi skal føre en varm og personlig kommunikasjon utad som styrker brukernes relasjon til de kommunale barnehagene. Barn er ulike. Bergen kommunes barnehager "ser barnet" og gir det enkelte barn best mulige oppvekstvilkår i samhandling med foreldre. Våre verdier Bergen kommune har i sin profilering av kommunale barnehager valgt tre verdier som skal være retningsgivende for vårt arbeid. Dette verdigrunnlaget skal prege vår daglige atferd og kommunikasjon, uansett hvilken enhet vi tilhører. Disse verdiene er i tråd med barnehagens samfunnsmandat. Varme - Vi gir omsorg og trygghet. I møtet med det enkelte barn skal vår hjertevarme skape næring og vekstmulighet. Relasjonene våre skal være varme. Se barnet - Vi ser det enkelte barns egenverdi. Vår anerkjennende væremåte gir barnet gode betingelser for læring og utvikling. Inkluderende - Vi skaper gode fellesskap, der barna blir sett og bekreftet. Det enkelte barn skal oppleve gleden ved å tilhøre små og store fellesskap. Vår kompetanseforståelse Kompetanse er å utvikle og gjøre bruk av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og erfaringer til å ta beslutninger og handle ut fra egne og fellesskapets mål. 5

6 Kap 1 Barnehagens profil og satsingsområder Glede, humor og helhetlig tenking er noe som preger oss. Vi stiller jevnlig spørsmål ved våre aktiviteter og setter barnas utbytte i fokus. Vallalia barnehage oppleves imøtekommende, ser barna, trygg og rik på kunnskap. Vi ser på lek som språkfremmende, inkluderende og læringsfremmende. Vi har gode tradisjoner som oppleves inkluderende og fremmer kunnskap om ulike kulturer. Barnehagen ble tatt i bruk i 1994 og har i dag 3 avdelinger og 1 base for friluftsgruppen. Vi ser mange fordeler med at barnehagen har mange rom som gir gode muligheter til å jobbe med få barn i gruppe. Vi vektlegger godt materiale for å fremme barns utvikling. Vårt hovedmål: Vi vil skape et positivt miljø med hovedvekt på trivsel, trygghet, utvikling og læring for den enkelte. Barna skal bli tatt på alvor, være trygge og omgitt av god omsorg. Gi hvert enkelt barn et best mulig tilbud ut fra dets forutsetning. Skape et variert leke- og læringsmiljø ute og inne. Læringssyn: Barn er kompetente, nysgjerrige, utforskende og lærer gjennom de erfaringer de gjør seg. God kommunikasjon er grunnleggende for utvikling og læring. Det er viktig for oss å ha voksne som skal være synlige og gode modeller for barna, og som ivaretar "her-og-nå"-situasjonene i løpet av en dag. Vi vil motivere og inspirere barna til å lære ved å være engasjerte voksne som fungerer som "støttende stillas". Innhold og struktur: Barna er i fokus gjennom planlagte aktiviteter og "her-og-nå"-situasjoner. Vi satser på lek, og arbeider med språklig kompetanse og relasjonskompetanse. Vi vil ha gode rutiner preget av god tid for alle. Helhetstanke: Vi vil ha lek og samarbeid på tvers av avdelingene. Aldersbestemte grupper med felles tema. TRAS. (tidlig registrering av språkutvikling) Vi vektlegger tradisjoner: Uteuke 3 ganger i året, bli-kjent-suppe, ranselfest, internasjonal uke, karneval, bestefest, sommerfest, overnattingstur for de eldste barna, diverse jul- og påskearrangement. I skal vi ha systematisk vurdering av leken med vekt på voksenrollen. Dette er vi stolte av: God kunnskap og godt materiale for å arbeide med barns språkutvikling. Fokus på friluftsliv og et nærmiljø med gode turmuligheter. En egen naturavdeling med 3 turdager i uken. Vi ivaretar enkeltbarnet og barnegruppens behov. Respekt for kulturer: både nasjonale og internasjonale. 6

7 Mange rom som gir mulighet til å ha smågrupper. Kokk som tilbereder næringsrik og spennende måltider. Godt klima og samarbeid blant personalet. Høy pedagogtetthet, mange fagarbeidere og erfarne assistenter. Gode tradisjoner gjennom hele året. Tigerklubb, som bare 5-åringene får være en del av. Et engasjert foreldreutvalg (Fau). Om våre satsingsområder: Lek: Vi i Vallalia mener at lek er det viktigste temaet vi kan arbeide med i barnehagen, og vi har derfor ønsket å satse på lek de neste årene. Lek vil vi bli gode på! Vi ser at barn i barnehagealder bruker leken til å bearbeide sine erfaringer og til å leve ut sine følelser og tanker. Det er også gjennom leken barna finner sin egen identitet, og de lærer seg sosiale spilleregler, som hvordan man skal være mot hverandre. Vi mener også at barna kan lære fag gjennom lek, og at med god tilrettelegging av lek får barna en variert, innholdsrik og lærerik hverdag. Vi skal bruke de neste årene på å snakke mer i personalgruppen om barns lek og sammen utvikle våre holdninger og kunnskap om barns lek. Relasjonskompetanse og språklig kompetanse: Alle barnehager i Bergen kommune skal denne perioden ha fokus på relasjonskompetanse og språklig kompetanse. For oss innebærer det at vi skal arbeide bevisst og aktivt med disse områdene i vår barnehagehverdag. Vi vil videreutvikle relasjonskompetanse og språklig kompetanse i vårt arbeid med lek, og andre situasjoner i løpet av i barnehagehverdagen. Vi har laget en progresjonstabell under kapittel om lek, og kapittel om språk som vil si noe om barns utvikling innenfor områdene. 7

8 Kap 2 Omsorg og danning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Danning er et videre begrep enn oppdragelse. Danning er en kontinuerlig prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skal skje i tråd med barnehagens verdigrunnlag og legge grunnlaget for barns mulighet til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. (Rammeplan kap. 2.1) Omsorg Omsorg for oss i Vallalia barnehage handler om å møte barnet der de er og bry oss om hele mennesket. Det innebærer å se det unike i hvert barn og samtidig se han/hun som en del av gruppen. Det er et mål for oss i Vallalia barnehage at omsorg skal prege små og store gjennom hele barnehagehverdagen. Vi skal legge merke til og støtte barnas omsorgshandlinger, samtidig som vi må utfordre barna til å vise omsorg der barna ikke av seg selv handler omsorgsfullt. Relasjonene mellom voksne og barn skal være preget av innlevelse og nærhet, hvor de voksne skal være lydhør for barnets ønsker og behov. Danning Danning betyr for oss å hjelpe barna til å bli den beste utgaven av seg selv. Dette ved hjelp av vår forståelse, støtte og veiledning. Når mange barn møtes i barnehagen er det viktig for oss at de møter voksne som kan hjelpe dem å bli kjent med fellesskapets normer og regler og samtidig lære seg selv å kjenne, dvs styrke sin selvfølelse. Vi tenker at danning skjer i de fleste hverdagssituasjoner i barnehagen. Det handler om miljøet vi skaper i barnehagen og relasjonene vi møter voksne-barn, barn-barn og voksnevoksne. Det handler om hvordan vi er mot hverandre, hvordan vi snakker til hverandre og hvilke rollemodeller vi er for hverandre. Vårt fokus skal være å fremheve det positive i samspillet mellom barna. Vi er opptatt av anerkjennende kommunikasjon, å lytte, vise omsorg. Vi mener at dersom barna skal tørre å være seg selv må trygghet og trivsel ligge i bunnen. Dette får vi til hvis vi ser barna og er tilstede for dem gjennom dagen i barnehagen. Vi får det også til hvis vi tilrettelegger for lek der trivsel er hovedfokus. Det er gjennom leken barna selv får erfare, og prøve å finne sin måte å håndtere hverdagen på. Gjennom leken utvikler barna sin empati og oppmerksomhet overfor andre barn. For å forstå ordet danning har vi i Vallalia som mål å diskutere i personalgruppen gjennom hele året, sammenhengen mellom barns medbestemmelse og voksnes grensesetting. Dette hjelper oss til å lage gode rammer i hverdagen som skal være med på å skape trygghet og forutsigbarhet for barn. 8

9 Barnehagen er en arena der barna for eksempel kan lære turtaking, å dele, sende mat til hverandre, lære å spørre om å få være med å leke, sitte på plassen sin under måltidet og lytte til andre barn og voksne. Vi ønsker å være en barnehage som er en bevisst og god arena for utvikling og styrking av barnets selvfølelse, selvtillit og selvstendighet. Mål de neste 4 årene på områdene omsorg og danning: Bevisste og ansvarlige voksne som tenker over hvilken danningsarena barna møter i barnehagen. Bevisste og ansvarlige voksne som er opptatt av å skape relasjoner med god kvalitet. Skape kultur i barnehagen for den gylne regel: «Du skal gjøre mot andre slik du vil andre skal gjøre mot deg» Videreutvikle vår relasjonskompetanse i tråd med Bergen kommunes kvalitetsstandarder. 9

10 Kap 3 Lek Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. (Rammeplan kap. 2.2) Lek er vårt satsningsområde i de neste fire årene. Vi ser på lek som en verdi i seg selv. Leken er en viktig del av barns verden, og det er de som er eksperter. Vårt hovedmål er at alle barn skal ha noen å leke med i barnehagen. Å finne gode lekekamerater er ikke alltid en selvfølge, men det er en viktig forutsetning for trivsel, humor og glede. Derfor skal vi voksne være støttespillere når vennskap dannes. Vi er opptatt av at barna gjennom leken skal få oppleve mestring og få positive opplevelser i samspill med andre. Leken er med på å hjelpe barnet til å få erfaring om seg selv og andre, lære empati og utvikle språklige ferdigheter. Det er også mye glede og humor i lek når barna får uttrykke sin fantasi og kreativitet sammen med andre. Vi ønsker at barna skal få positive og gode opplevelser i leken daglig. Vi jobber for at barna skal lære strategier i lek, mestre å starte lek, komme inn i lek og å holde på/fortsette leken. For å få til dette trenger vi voksne som både har kunnskap om barns lek og er tilstede i hverdagen med å oppmuntre og støtte barna. De voksne må være aktive og bevisste når de skal gripe inn i leken og når de skal tilrettelegge for lek for å støtte barn eller gi dem nye utfordringer. Personalet skal bli god på å ta barns initiativ, fokusere på positiv samhandling og gode relasjoner, barns medvirkning og barns selvbilde. Lek henger sammen med alle områdene vi har i langtidsplanen og årsplanen. Gjennom leken kan vi blant annet ha fokus på læring, danning, omsorg, barns medvirkning, inkludering og foreldresamarbeid. Hovedtyper av lek: For de eldste barna har vi tre hovedtyper av lek. Rollelek; der barna går inn og ut av roller og later som om, eks. familielek. Konstruksjonslek; der barn lager ting med forskjellige slags materialer, eks. klossebygging, lek i sandkassen. Regellek, der barna følger bestemte regler. (eks. «haien kommer», spill) kompromisser, kommer med ideer og får empati. Det krever voksne som er tilstede der barna er og støtter dem i leken. Ved å observere og være støttespillere i barns lek får vi kjennskap til barnets interesser, og får informasjon om hvor barna trenger støtte for å komme inn i leken og få positive opplevelser. 10

11 For de yngste barna har vi tumleleken som står i fokus. Barna utrykker sin humor, vennskap og lek gjennom å bruke kroppen. «Tumlelek; er samspill mellom de yngste barna der den kroppslige utfoldelsen står sentralt. Sosial tumlelek er den mest karakteristiske og avanserte sosiale leken mellom små barna. Den handler om varierte måter å løpe, hoppe og trampe på, eller vrikke seg, bukke, bøye se eller la seg falle og generelt boltre seg, og er ofte akkompagnert av rop (gjerne overdreven) latter». (Løkken 2004,s.59) Felles for de eldste og yngste er at de bruker mye fysisk lek og symbollek. Mye av barns lek består av å løpe rundt, klatre på noe, skli ned en rutsjebane, disse, hoppe av dissen og gjøre fysiske ting. Det å bruke kroppen til noe som er spennende og utfordrende, er for de fleste barn morsomt. Symbollek går ut på at barn bruker gjenstander til noe annet enn det de er, f.eks. en pinne som et fly eller en sykkel som bil. Mål de neste 4 årene på området lek: Alle barna skal ha noen å leke med Alle voksne skal utvikle kunnskap om når og hvordan de skal hjelpe barn inn i lek. Utvikle og gi variasjon i lek, spesielt de eldste. Mer fokus på utelek Fokus på aktive voksne, lærelyst og motivasjon for lek i personalgruppen Fokus på å skape gode holdninger til lek og se resultater på hvorfor leken er viktig for barn. Få mer kunnskap og erfaringer om lek Utvikle relasjoner med god kvalitet i tråd med Bergen kommunes kvalitetsstandarder. På neste side har vi laget en oversikt på hva vi ønsker å jobbe med på de ulike alderstrinn innenfor tema lek og relasjonskompetanse: 11

12 Progresjon: lek og relasjonskompetanse Barna får utforske ved hjelp av bevegelse og sanser. Skal kunne parallell-lek, begynnende konstruksjonslek Barna skal kunne symbollek, konstruksjonslek og begynnende rollelek. Barna skal utvikle rollelek og konstruksjonslek med variert materiale. Barna skal utvikle rollelek, regellek og lek med mer utfordrende og variert materiale. God plass til tumlelek Barna får være aktive og gjennom det bli kjent med hverandre og utvikle sosial lek. Samle informasjon og kjennskap til barn ved å være der barn er - på gulvet. God plass til lek. Barna kan spørre om å få leke med en gjenstand/leke. Øve på turtaking Samle informasjon og kjennskap til barn ved å være der barn er- på gulvet. Tilrettelegge for og gi tid til lek i små grupper Barna skal kunne spørre om å få lov til å være med i lek. Øve på turtaking Samle informasjon og kjennskap til barn ved å lytte aktivt og være støttespiller i lek. Tilrettelegge for og gi tid til lek i grupper Barna skal mestre flere strategier for å komme inn i lek. Samle informasjon og kjennskap til barn ved å lytte aktivt og være støttespiller i lek. Tilrettelegge for tid til lek med utgangspunkt i barnas selvstendighet og kreativitet. Barna skal kunne strategier for å komme inn i lek. Samle informasjon og kjennskap til barn ved å være lydhøre for barnas meninger og ideer. Voksne skal se det enkelte barn og lære å kjenne deres reaksjoner. Voksne skal veilede med kroppsspråk, uten for mange ord. Voksne skal se det enkelte barn og lære å kjenne deres reaksjoner. Voksne skal veilede med kroppsspråk, uten for mange ord i konflikter. Voksne skal lytte til enkeltbarn og barn i gruppe. Inkludere alle og la alle medvirke. Voksne har fokus på trøst og å finne gode løsninger i konflikter. Voksne skal lytte til enkeltbarn og barn i gruppe. Inkludere alle og la alle medvirke. Voksne har fokus på å veilede barna til å se løsninger som er positive for begge parter i konfliktløsning. Voksne skal lytte til enkeltbarn og barn i gruppe. Inkludere alle og la alle medvirke. Voksne har fokus på å veilede barna til å se løsninger som er positive for begge parter i konfliktløsning. 12

13 Kap 4 Læring (læringssyn) Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale. Støtte og utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer kan fremme læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende. (Rammeplan kap. 2.3) I Vallalia barnehage tenker vi at alle barn har kompetanse til å være nysgjerrige, utforskende og til å lære gjennom de erfaringer de gjør seg. Gjennom hele barnehagehverdagen møter barna situasjoner der de kan lære. Det kan være i lek, i planlagte aktiviteter, i samtaler, under måltid og påkledning, som foregår i det daglige samspill mellom mennesker og miljøet. I samhandling med andre lærer barn normer og regler, blir kjent med sine ferdigheter og begrensninger og utvikler sin selvfølelse. For å lære må barn trives og være trygge. Vi ønsker å jobbe med hvordan vi skal være med hverandre. Det vi synes er viktigst å fokusere på er omsorg for hverandre, og å lære å se og lytte til hverandre. Glede og humor er viktig som motivasjon for å få dette til. Vi ønsker nysgjerrige voksne som skaper miljø for trygg læring, der de tar barnas perspektiv og er der barna er, for å kunne veilede dem og være gode rollemodeller. Vi mener voksne må være aktive og fokusere på barns interesser og initiativ når de planlegger lek og aktiviteter. De må arbeide for å lage gode læringssituasjoner, der barna kan få nye impulser, tid og rom til å forstå. Mål de neste 4 årene på området læring: Voksne skal være bevisst sine holdninger og handlinger, og at de har betydning for barnas læring. Voksne arbeider aktivt for å se barnet, og ta barnas initiativ. Voksne skal utvikle hvordan de griper her-og-nå-situasjoner til å gi barn nye impulser i tråd med målene våre i årsplan og langtidsplan. Skape trygghet i personalgruppen til at hver og en kan tørre å bruke sine ressurser i samhandling med barn og andre voksne. Voksne skal bli tryggere på å gi veiledning til hverandre på hva som er gode læresituasjoner. 13

14 Kap 5 Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. (Rammeplan kap. 2.4) Sosial kompetanse er noe av det viktigste vi jobber med i barnehagen, som er en arena der barn møter andre barn. Det er en forutsetning at barna møter en kultur der de blir sett for den de er. Barna er i en alder der de skal tilegne seg sosiale ferdigheter som å vise empati, trøste, vise medfølelse og hjelpe hverandre. Sosiale ferdigheter læres gjennom alle situasjoner i barnehagehverdagen. Det er derfor viktig at vi skaper en god atmosfære blant barn og voksne på avdelingene, og er spesielt bevisst på å ha gode relasjoner og positivt samspill med hverandre. Vi tenker også at det er viktig for oss at barna blir kjent med seg selv for å kunne se andre. Leken er et svært viktig redskap for å utvikle sosiale ferdigheter i barnehagen. Det er i leken barna trives best og på en naturlig måte kan lære å lage regler sammen med andre, dele tanker, meninger og inngå kompromiss. Vi erfarer at mange barn i barnehagen trives godt i lek og mestrer å leke over tid, men vi har også barn i barnegruppene som kan streve med å hevde seg i lek, eller strever med å lytte til andre. Vi voksne har ansvar for å følge med på lek, bli kjent med barna, ta barneperspektivet og prøve å forstå de ulike barnas forutsetninger og behov. Vi må være bevisste på å styrke barns selvfølelse, og legge merke til de positive handlingene de utfører mot hverandre. Vi skal være tydelige på hva som er akseptert og ikke blant barn i barnegruppen. Vi har ansvar for å veilede barn i konflikter, og barna skal få tid og mulighet til å komme med sin opplevelse av situasjonen. Videre vil vi at de skal oppleve å bli støttet slik at de mestrer å finne en felles løsning som begge parter kan godta. Voksne er støttespillere når barna skal lære å sette ord på følelser. I forhold til de eldste barna arbeider vi for tiden med å finne metoder som passer for vårt syn på sosial kompetanse. Vi har til nå brukt ord som «å være omtenksom» i arbeidet rundt sosial kompetanse, og ser at når vi gjør dette hyppig, har det god innvirkning på oppmerksomheten barna viser for hverandre. Vi har også hatt barnemøter. Små barns evne til å vise sosiale ferdigheter kan vi blant annet se i deres velkomst om morgenen, på måten de inkluderer hverandre. De tar gjerne kontakt gjennom å løpe, hoppe, falle og rulle sammen, med gledeshyl og latter. Her er det viktig at voksne ser barnas kroppsspråk, og veileder ved hjelp av kroppsspråk og tydelige ord. Små barn kan også vise omsorg og empati, og det er viktig at vi som voksen er oppmerksomme på dette og roser barna i disse situasjonene. 14

15 Mål de neste 4 år på området sosial kompetanse: Voksne som er bevisst på å skape en god atmosfære i barnehagen for barn barn, voksne-barn, voksne-voksne. Voksne skal utvikle forståelsen for sosiale ferdigheter i lek. Voksne skal ta barnas perspektiv og se det enkelte barn. Utvikle og ta i bruk metoder som: «Steg for steg» og «Du og jeg og vi to.» 15

16 Kap 6 Språklig kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. (Rammeplan kap. 2.5) Et godt språk er døråpner i de fleste situasjoner; å få venner, formidle ønsker og bli forstått, redskap for tankene, identitetsskapende, lære begreper og få ny kunnskap. Fra barna er små kommuniserer de med blikk og kropp. Gjennom hele barnehagetiden blir språket utvidet ved å lære begrep, og uttrykke seg i samhandling med andre. Vi voksne har ansvar for å skape et miljø som fremmer god språkutvikling for alle. Det innebærer å støtte barna ved å være tilstede, lytte og ta barnas initiativ. Ved å bygge videre på dette, kan vi utvide barnas ordforråd og begrepsforståelse. I barnehagen er det ulike morsmål, flerspråklige barn og barn på ulike utviklingstrinn. Vi arbeider aktivt i hverdagen med å bli kjent med barna og deres interesser og behov, og legger deretter til rette for språklige aktiviteter som motiverer og inspirerer. Vi er for eksempel opptatt av å bruke konkreter, sanger, rim og regler, eventyr, bøker og spill. Vi har også investert i språkmateriell som skal være språkstimulerende og lett å bruke i hverdagen, som f.eks. språksprell, snakkepakken og mattekassen. TRAS brukes i barnehagen som et observasjonsverktøy for å registrere barns språkutvikling. Mål for de neste 4 årene på området språk: Voksne skal arbeide aktivt med å sette ord på begreper i hverdagen. Voksne skal ta i bruk materiell på huset Voksne skal utvikle større forståelse for barns språkutvikling, f.eks. via TRAS. Arbeide aktivt for å gi flerspråklige barn best mulige forutsetninger for å utvikle språk. På neste sider er det en oversikt over hva vi ønsker å jobbe med på de ulike alderstrinn når det gjelder språklig kompetanse: 16

17 Progresjon på språklig kompetanse: Barna oppmuntres til å bruke språket aktivt. Barna oppmuntres til å sette ord på egne ønsker og Barna oppmuntres til å fortelle hva som skal skje og Barna oppmuntres til å fortelle hva som skal skje og behov. hva som har hva som har skjedd. skjedd. Oppmuntre barna til å lytte til lyder. Eks dyrelyder Voksne benevner i hverdagssituasjoner -Voksne sier hva de gjør. Kroppspråk tolke og sette ord på. Pekebøker Bevegelsessang. TRAS Oppmuntre barna til å lytte til enkle instruksjoner. Voksne benevner i hverdagssituasjoner -Voksne sier hva de gjør. Kroppspråk tolke og sette ord på. Bøker med enkel handling og mye bilder Sang og eventyr Snakkepakken TRAS Oppmuntre barna til å ta imot to-leddede beskjeder. Voksne benevner i hverdagssituasjoner. -Gi barna et rikt og variert ordforråd. Voksne lytter, støtter og er i dialog med barn Bøker med enkel handling og mye bilder. Sang og eventyr Rim og regler Språksprell Snakkepakken Spill TRAS oa kartleggingsverktøy Mattekassen 17 Lytte til hverandre og utvikle empati. Voksne benevner i hverdagssituasjoner. -Gi barna et rikt og variert ordforråd. Voksne lytter, støtter og er i dialog med barn. Lese varierte bøker, eks: faktabøker, eventyr, bøker med bilder. Lydbøker. Sang med minst 2 vers og lengre eventyr. Rim og regler Språksprell Snakkepakken Spill med terning. TRAS oa. Mattekassen Barna oppmuntres til å lage egne fortellinger og enkle rim. Lytte til hverandre og utvikle empati. Voksne benevner i hverdagssituasjoner. - Lære hva som er bokstaver og ord. Voksne gir barna tid til å løse konflikter. Lese fortsettelsebøker med mer tekst. Lydbøker. Sang med minst 2 vers og lengre eventyr. Vitser/ gåter Spill med terning. TRAS oa. kartleggingsvertøy Mattekassen

18 Kap 7 Barnehagen som kulturarena Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet. (Rammeplan kap. 2.6) Vallalia barnehage er en kulturarena som formes av de menneskene vi har i barnehagen til enhver tid. Dette er barnegruppen, foreldre og personalet. Hvert år prøver vi å ta hensyn til de ulike barnegruppenes behov når vi lager våre planer, og vi er opptatt av at interessene til barna skal være i fokus. Barna er i en kultur før de kommer inn i barnehagen og er med på å danne en kultur fra de er ganske små. Likevel er vi opptatt av at vi skal finne en kultur som gjenkjenner oss som barnehage og vi har gjennom hele året gode diskusjoner på hva vi ønsker skal være en kultur hos oss som vi kan være stolte av. Vi har diskusjoner der vi snakker om vårt syn på barn, læringssyn, og hva vi voksne skal ha fokus på i møtet med barn og foreldre. En del av vår kultur er våre arrangementer som internasjonal uke, uteuke, bestefest, påskefrokost, juletradisjoner, tigerklubb for de eldste barna med overnatting høst og vår. Det er også ranselfest, karneval, bursdagsfeiring og sommerfest. Vi må være villig til å kunne endre oss i forhold til samfunnets utvikling. Vi må være i dialog med alle familiene våre for å få kunnskap om deres kultur, tradisjoner og behov. Vi fokuserer på å møte barn med ulike kulturer med en åpen holdning og dialog, og ønsker med det å være en barnehage som kan lære mye nytt om andre mennesker. For å ha en god kultur trenger vi et aktivt personale som har kunnskap om det de deltar i, og som er orientert om samfunnets utvikling. Barn vi har i barnehagen i dag er med på å forme det samfunnet de selv skal bli voksen i. Mål for de neste 4 årene på området barnehagen som kulturarena: Personale som er oppdatert i samfunnet og tør å stille kritiske spørsmål. Få mer kjennskap til IKT i hverdagen. 18

19 Kap 8 Inkludering og likeverd Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter barnehagen med ulike forutsetninger. Likeverdige barnehagetilbud av god kvalitet krever derfor individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av innholdet. (Rammeplan kap. 1.9) Fra oppstart i barnehagen er vi lydhøre for å bli kjent med barnas interesser. Dette for å gi barna best mulige forutsetninger for trivsel og trygghet. I barnehagen møtes mange ulike barn, og vi er opptatt at alle skal ha en positiv opplevelse av barnehagen. Vi mener at alle barn har behov for å føle seg inkludert i en gruppe, og vi ønsker derfor at alle barna skal ha noen å leke med, og bli ivaretatt for sine tanker og meninger. Lek og arbeid med sosial kompetanse er viktige stikkord når vi diskuterer temaet inkludering og likeverd. Vi voksne ønsker å ha fokus på å ta barneperspektivet og følge med på hvordan barna har det når det deltar i aktiviteter sammen med andre barn. Vi må ha kjennskap til barna våre, og kunnskap om lek og sosial kompetanse for å sikre at barn hos oss ikke opplever at de blir ekskludert fra barnegruppen. Vi voksne skal være opptatt av å se enkeltbarnet samtidig som vi er opptatt av å skape et fellesskap i gruppen. Vi skal kontinuerlig ha gode diskusjoner i personalgruppen der vi diskuterer hvordan vi kan være en god barnehage for alle barn. Vi legger også hverdagen til rette for at barna skal bli kjent på tvers av alder, kjønn og kulturell bakgrunn. Vi bruker blant annet lekegrupper, faste sitteplasser og turvenn. Mål de neste 4 årene på området inkludering og likeverd: Fortsette å ha diskusjoner i personalgruppen som omhandler inkludering og likeverd. Ha et spesielt fokus på flerspråklige barn, i tråd med kvalitetsstandarder på språk og relasjonskompetanse fra Bergen kommune. Se og ivareta alle barn. 19

20 Kap 9 Likestilling Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. (Rammeplan kap. 1.1) Alle barna i Vallalia barnehage har tilgang til de samme lekene, og vi oppmuntrer til at barna skal få leke ut fra sine interesser og sin identitet. I leken styres barn av å bruke kroppen, utforske og bruke sine sanser. De vil i barnehagen leke med ulike barn, ulike kjønn og på ulike rom. På veien fra liten 1-åring til stor 6-åring vil barna derfor være innom mange ulike tema og ulik lek i barnehagen. Barna lar seg speile av hverandre, lærer seg selv å kjenne og får selv lov til å danne sine egne meninger, skape sin identitet. Det er en kjent sak at mange jenter har prinsesse- eller dukke- interesser og gutter kan leke mer aktive leker som riddere eller sjørøvere. Likevel er lekesituasjonene disse interessene skaper, en verden der gutter og jenter møtes, og gir hverandre ulike impulser. Dette ser vi skaper mangfold og variasjon til barns lek. Vi voksne skal være en støtte og passe på at vi møter barn med like forutsetninger, og hjelpe barna ut ifra deres behov. Vi skal gi variasjon i tilrettelagt lek og aktiviteter, og tenke at gutter og jenter sammen i lek gir leken best mulig innhold og trygghet. Mål de neste 4 årene på området likestilling: Likestilling er et tema vi i Vallalia barnehage ikke har hatt mange felles diskusjoner på, og vi vil derfor bruke de neste årene til å observere og utvikle våre holdninger og verdier på temaet likestilling. Vi ønsker å få mer kunnskap om likestilling, bli mer bevisste på hvordan vi møter jenter og gutter, og tenke over om det er situasjoner i barnehagen der vi gjør forskjell på kjønn. 20

21 Kap 10 Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. (Rammeplan kap. 1.5) Barns medvirkning i Vallalia barnehage betyr at barna skal få være med på å påvirke sin hverdag. Deres væremåter og interesser skal være styrende for våre planer og deres forslag og ideer skal ivaretas. Vi ønsker at barna skal få medbestemmelse på hva de vil leke, hvilken mat vi skal spise og hvilke sanger vi skal synge i samlingsstund o.l. De skal også få muligheter, rom og tid til å selv bestemme hva de skal føle i en konflikt, bli forstått hvis de er slitne og bli lyttet til når de har noe spennende å fortelle. For å få til medvirkning i barnehagen er det viktig at vi voksne tar barnas initiativ og utnytter her-og-nå-situasjoner. Vi må lytte til barna og hjelpe dem med forklaringer hvis ikke ønskene deres er gjennomførbare. Barns medvirkning innebærer for oss at vi voksne også kan lære av barn. Barn tenker og har meninger, og disse kan vi voksne både rette oss etter og lære av. Mål for de neste 4 årene på området barns medvirkning: Voksne er bevisste på hvordan de lytter til barn og tar barns initiativ. Få mer kunnskap om barns medvirkning 21

22 Kap 11 Samarbeid med barnets hjem Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning. Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Barnehagen må være lydhør for foreldrenes forventninger og ønsker både som enkeltpersoner og gruppe. Praktiseringen av barnehagens verdigrunnlag bør derfor drøftes jevnlig i foreldreråd og samarbeidsutvalg. (Rammeplan kap. 1.6) Samarbeidet med barnets hjem starter allerede ved at foreldre ringer for å spørre hvor de ligger i køen. De blir invitert til å besøke barnehagen for å se, spørre og derved ha et bilde av hvem vi er. Vi liker å vise frem barnehagen vår som vi er stolte av. I løpet av året tilbyr vi foreldre å komme til 2 foreldresamtaler hvor vi snakker om barnas trivsel, vennskap, lek og utvikling. Her er det også rom for at foreldre kan få snakke om det de synes er viktig, komme med ideer og forespørsler og tanker om barnehagens hverdag. Det er også mulig for foreldre å medvirke på foreldremøte som vi har på høsten, og ønsket vårt er at dette skal bli et møte hvor ansatte og foreldre kan ha en gjensidig dialog og samarbeid om hvordan barnehagens hverdag blir best for barna. I hverdagen vår er det når foreldre/foresatte bringer og henter barna at det meste av dialogen mellom barnehage og hjem foregår. Vi ønsker at denne dialogen skal være positiv og preget av gjensidig tillit, åpenhet og respekt overfor hverandre. Dersom vi er god på å være positive overfor hverandre og setter ord på det som er bra, blir det også lettere å snakke sammen om utfordringer i hverdagen. Vi vil at foreldre og barn skal ha noe kjekt å snakke om når de drar fra barnehagen, derfor prøver vi å fortelle om noe positivt fra barnas dag hos oss, eller hjelpe barna til å fortelle selv. Da vil barn og foreldre/foresatte kunne ha et positivt utgangspunkt til å snakke sammen om hvordan dagen har vært for barnet. Dessverre vil vi ikke klare å få fortalt noe til alle foreldre i en travel hverdag, men ta gjerne kontakt med oss også når dere lurer på hvordan barnas dag har vært. Personalet vil også kunne veilede i forhold til hvilke klær barna trenger til de forskjellige årstidene, fortelle om hvordan vi jobber med lek, vennskap, språk m.m. Det er viktig at vi verdsetter og løfter fellesskapet, slik at vi kan jobbe på best mulig måte for de barna som går i barnehagen vår. Vi ønsker det beste for barna, vi interesserer oss for hvem de er, hva de liker/ikke liker, hva de er opptatt av og om de har det bra, og vi vil at foreldre skal oppleve at barna bli tatt på alvor. 22

23 Kap 12 Fagområdene Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. (Rammeplan kap. 3.1) Den grunnleggende språkutviklingen skjer i barnehagealderen, og tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Vi ønsker at barna skal videreutvikle språket sitt og bruke det til å uttrykke følelser, ønsker, erfaringer, løse konflikter og skape positive situasjoner i leken. For å få til dette er det viktig at både barna og voksne lytter til hverandre. Her kan voksne være gode rollemodeller som bekrefter det barna har sagt og eventuelt stiller spørsmål. Å lytte til hverandre er viktig i konfliktløsning. For at barn skal kunne løse en konflikt må de kunne lytte til hva den andre sier og se det fra den andres perspektiv. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. Barn trenger språk for å kunne komme inn i lek, være i lek og utvikle leken. Dette er viktig for å utvikle den sosiale kompetansen, som handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Også her kan voksne være gode rollemodeller som viser barna gode kommunikasjonsmåter der vi både snakker og lytter til hverandre. I barnehagen leker vi med språket i hverdagen, i leken og i språkgrupper. Vi bruker språksprell, snakkepakken, spill, eventyr, bøker, sanger, rim og regler. Viktigst av alt er hverdagssamtalen som kan foregå hvor som helst, når som helst og om hva som helst. F. eks rundt måltider, i samlingsstunder, i tilknytning til lekeaktiviteter, og ved påkledning. De voksne skal være gode språkmodeller som setter ord på og stiller spørsmål som åpner for samtale. I barnehagen er det barn med ulike morsmål, flerspråklige og på ulike utviklingstrinn. Språk kan være mye mer enn bare det muntlige språket. I kommunikasjon med andre er kroppsspråket det mest synlige, og det er minst like viktig som det muntlige språket. For barn i barnehagen som ikke kan norsk, og for de aller yngste, er dette spesielt viktig. 23

24 Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. (Rammeplan kap. 3.2) I vår barnehage ønsker vi aktive barn som får variert fysisk aktivitet gjennom leken, både ute og inne. Det er viktig med både grov og finmotoriske aktiviteter. Dette kan være gjennom den frie leken eller tilrettelagte aktiviteter fra voksne. Vi mener at det aller viktigste er at barna får en positiv opplevelse gjennom kroppslig mestring. Her kan vi som voksne legge til rette for aktiviteter der barna får mestringsfølelse. Vi må også motivere og oppmuntre barna slik at de selv ønsker å være fysisk aktive. Ros er et viktig hjelpemiddel. Barnehagen vår ligger i et fint område med skog og turområder i nærheten. Dette er noe vi bruker flittig. Utfordringene som barna får i ulendt terreng er med på å styrke barns motoriske ferdigheter. Kosthold og fysisk aktivitet henger tett sammen, og vi vil at barna skal få gode kunnskaper om dette. I vår barnehage skal vi snakke med barna om sunn mat og gode vaner og om hvorfor dette, sammen med fysisk aktivitet, er så viktig. Barna skal få være med å lage mat, og gjennom dette lære navn på ulike råvarer og hvor maten kommer fra. 24

25 Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. (Rammeplan kap. 3.3) Vi synes det er viktig at det er barna som får skape noe og bruke kreativiteten sin. Voksne skal fungere som en støtte til barna i skapelsesprosessen og være tilstede for å gi barna inspirasjon og ideer. Vi er ikke opptatt av at det skal produseres, men setter fokus på selve prosessen. Vi ønsker å dokumentere underveis og bruke det som en inspirasjon videre i arbeidet. Gjennom å ta og føle på ulike typer materialer (som f.eks. play-dough, maling, lim, tre, papir, mose og bark), får barna ulike sanse-erfaringer. Vi vil også gå ut i naturen og samle inn en del materiale slik at barna kan få erfare at det er mulig å lage sin egen kunst av nesten hva som helst. Vi kan lage flotte bilder, troll og dyr av ting vi finner i naturen. De materialene som finnes på huset, skal så langt som mulig være tilgjengelig eller synlig for barna, slik at de lettere kan få være med å velge hva de vil jobbe med. Vi har fokus på aktiviteter hvor vi lager/former noe sammen, som øker fellesskapsfølelsen og skaper samhørighet med andre. Musikk, dans og drama er også en del av kulturen vår. Vi bruker sangleker og musikkleker med dans og bevegelse. Vi dramatiserer også eventyr og har konkreter og utkledningstøy tilgjengelig for barna. Her er det viktig både å videreføre gamle tradisjoner og å ta i bruk ny og mer moderne musikk og dans. For at barna skal tørre å utfolde seg til musikken, trenger vi voksne som våger å slippe seg litt løs og kan le av seg selv. 25

26 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. (Rammeplan kap. 3.4) Å oppleve glede ved å være ute i naturen er det viktigste for oss innenfor natur, miljø og teknikk. Det er vårt ansvar å gi barna positive opplevelser og erfaringer ute i skog og mark, slik at barna synes det er kjekt å være ute i all slags vær og til alle årstider. Det er viktig at vi voksne er positive når vi skal på tur, og at vi er gode på å vise at det går an å ha opplevelsesrike turer i all slags vær. Vi vil at barna skal få erfare hvordan ting i naturen henger sammen, at de skal bry seg om og ta vare på naturen og lære om dyr og planter vi finner ute, men skal vi klare dette må det ligge til grunn en glede ved å være i naturen. Vi ønsker å oppmuntre barn til undring og utforsking av naturen. Vi må vise at vi bryr oss om naturen vår, vi må ferdes med forsiktighet og alltid rydde opp etter oss når vi går på tur. Vi skal også drive med kildesortering og gi barna en begynnende forståelse for en bærekraftig utvikling og det at alt henger sammen i et kretsløp som vi er med på å påvirke. Å bevege seg i ulendt terreng er viktig for motorikken, og vi vil at alle barn skal få utfordringer tilpasset alder og funksjonsnivå. I skogen får barna øvd opp motorikken på mange flere måter enn ved å gå på asfalt. F.eks. får de øvd opp balanse, koordinasjon og styrke. Vi har også noen faste turområder som vi vil bruke til alle årstider, og kan på denne måten la barna få oppleve de endringer som skjer i naturen gjennom et helt år. 26

27 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. (Rammeplan kap. 3.5) Innen etikk, religion og filosofi har vi i Vallalia barnehage valgt den gylne regel som utgangspunkt i vårt arbeid. Vi føler den gylne regel omfavner en grunnverdi som vi finner i alle religioner og livssyn: "Gjør mot andre, slik du vil at andre skal gjøre mot deg". Vi som personale vil arbeide med bevisstgjøring av oss selv som rollemodeller for barna i hverdagen. Det innebærer at vi viser respekt for at mennesker har ulik tro, livssyn og kultur. Det etiske aspektet, som handler om hvordan vi oppfører oss mot andre og hva som er rett og galt, er viktig for oss. Gjennom året gjennomfører vi samlingsstunder med fokus på å vente på tur og lytte til andre. De eldste barna har barnemøter der de får undre seg over tema innen etikk og på denne måten tilegner seg verdier og normer innen dette. Vi tenker at det er viktig at vi undrer oss sammen med barna, at vi er aktive voksne som selv er nysgjerrige på verden og er åpne for barnas tanker og spørsmål. I løpet av året har vi en uke som heter internasjonal uke, her legger vi vekt på alle kulturene som er representert i barnegruppen. Vi arbeider for at barna skal få oppleve de forskjellige kulturene gjennom sansene. F. eks. ved å smake på mat som foreldrene bringer på "kurvfest", gjennom musikkstunder der barna får danse til og høre på musikk fra andre kulturer, fremvisning av forskjellige nasjonaldrakter og lukte på ulike krydder, mat og røkelse. Vi er en kommunal barnehage, noe som betyr at vi er under den kristne formålsparagraf. Dette vil komme til uttrykk spesielt i høytider som jul og påske, der vi vil ha aktiviteter knyttet til høytiden. I julen er det en årlig tur til kirken, men her tilpasser vi oss mangfoldet og har alternativer i barnehagen til familier fra andre religioner og livssyn. Vi vil jobbe for at de forskjellige religionene som er representert i barnegruppen skal komme til utrykk i hverdagen, dette kan for eksempel være gjennom markering av viktige høytider. 27

28 Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. (Rammeplan kap. 3.6) For at barna skal ha tillit til, og være nysgjerrig på verden rundt seg, må de også ha voksne rundt seg som møter verden med åpenhet og tillit. Dersom vi vil at barna skal møte verden rundt seg med nysgjerrige øyne, må vi gi dem trygghet og tro på seg selv. Vi skal også gi dem forståelse for at alle mennesker er likeverdige. Barna skal oppleve at de er en del av og kan bidra til fellesskapet. For å oppnå dette må alle de voksne i barnehagen ta barna på alvor. Vi skal lytte til, og se alle barn, og vise dem at vi bryr oss om dem. De er likeverdige uavhengig av kjønn, alder, bakgrunn og språk. Vi vil at barna i Vallalia barnehage skal føle en tilhørighet til nærmiljøet. Barna er opptatt av nærmiljøet, noe vi vil bruke aktivt ved å gjøre oss kjent med turmulighetene som finnes her, bruke nærbutikken sammen med barna, gå på husbesøk til barna der vi ser at det kan la seg gjøre o.l. De voksne i barnehagen må følge med på hva som skjer i nærmiljøet vårt og i samfunnet ellers, og være oppmerksomme i forhold til hva som kan være aktuelt for barnehagen å ta del i. Å formidle kultur og tradisjoner videre til barna er også viktig for å gi dem en begynnende forståelse for hvordan samfunnet vi lever i er. Her kan vi f.eks. få inn mennesker utenfra som kan lære videre sanger, leker og tradisjoner fra «gamle dager». Vi må også utnytte de ressursene som finnes i personalet. 28

29 Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. (Rammeplan kap. 3.7) I barnehagehverdagen vår ser vi at det finnes matematikk overalt. Det handler om å være bevisst på hva matematikk i barnehagen kan være og dermed kunne utnytte her-og-nå situasjonene så godt som mulig. Matematikk i barnehagen omfatter alt fra former og farger, til tall og regnestykker. Det kan være mye matematikk i hverdagssituasjoner som f.eks. påkledning, måltid, klossebygging osv. Når vi bygger klosser med barna, snakker vi gjerne om å sette den gule klossen oppå den blå klossen, eller den minste oppå den største, eller vi teller klosser som skal ligge etter hverandre, ser hvor høyt vi klarer å bygge, o.l. Når vi spiser med barna, snakker vi gjerne om mengder, f.eks. hvor mye melk det er i glasset, hvem som har mest og minst, hvor mange osteskiver som er nok, og vi deler skiver i to. I slike hverdagssituasjoner som dette ligger det mye læring avhengig av at de voksne er bevisste på det som skjer rundt oss slik at vi kan bygge videre og ha gode samtaler med barna. Bare når vi er bevisste, kan vi fungere som støttende stillas som hjelper barna videre i deres matematiske forståelse. I tillegg til her-og-nå situasjonene bruker vi også spill, sanger og regler og ulikt matematikk materiale som finnes på huset (f.eks. mattekassen og mattemeisen). Vi vil også at matematikken skal være synlig på avdelingene i form av tall, farger og former på veggene, noe som gjør det tilgjengelig og lett å ta i bruk som inspirasjon til samtaler med barna. 29

30 Kap 13 Overgang barnehage - skole Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. (Rammeplan kap. 5.1) Forberedelse til skolestart starter allerede siste høsten før skolestart. Barna er samlet i Tigerklubben hvor de blant annet øver på: former farger mengde blyantgrep oppmerksomhet turtaking Vi snakker positivt om skolen og innhold, hjelper barna til å skape oversikt over hvem i gruppen som skal på hvilken skole. Tigerklubben drar på turer, har samlinger hvor de får intensivert mulighetene til begrepsforståelse, selvstendighetstrening og selvhevdelsestrening. Vårt arbeid innebærer at barna skal oppleve mestring og egenutvikling. Vi har tett dialog med foreldrene om hvilken informasjon som blir overført til skolene, noe vi benytter samtykkeskjemaet til. For øvrig følger vi Bergen kommune sin plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole så langt mulig. En av våre tradisjoner er å invitere alle fra vår barnehage som har begynt på skolen til «ranselfest» i løpet av høsten. 30

31 Kap 14 Samarbeid med andre Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Dette gjelder samarbeid med f.eks. barnevernet, pp-tjenesten, helsestasjon og utdanningsinstitusjoner. (Rammeplan kap. 5) Barnehagen har flere samarbeidspartnere, men det varierer fra år til år hvem vi samarbeider med. Men PP-tjenesten, Fagsenteret, barnevern og helsestasjonen har vi varierende kontakt med hvert år, avhengig av barnas individuelle behov. Det daglige samarbeidet vi har med familien i hente - og bringesituasjonene hver dag er sentralt for å utveksle tanker omkring barnas trivsel og utvikling. Det er foreldrene som kjenner barna sine best, derfor er det nødvendig med et tett foreldresamarbeid. Vi i barnehagen må ha balanse mellom forståelse for foreldrenes ønsker, og å ivareta barns rettigheter, behov og grunnleggende verdier, som barnehagen er forpliktet til. Barnehagens verdigrunnlag skal drøftes jevnlig i foreldre utvalget (Fau) og samarbeidsutvalget (Sau), noe som er av særlig betydning for forståelse og trygghet mellom barnehage og hjem. I samarbeid med Bergen kommune har vi hvert år studenter, lærlinger og skoleelever her i Vallalia barnehage, fra høyskolen og videregående skoler, noe vi ser på som svært viktig for å kunne sikre kvaliteten i yrket. Vi er med på å vise dem hvordan dette yrket er og hva vi synes er viktig innenfor barnehagens praksis. Samtidig er hva vi lærer av både studentene, lærlingene og skoleelever minst like viktig. De kommer med nye ideer og stiller spørsmål til barnehagen virksomhet som er med på å skape nytenkning. Vi stiller også barnehagen til disposisjon for personer fra Nav og Beredt. 31

32 Kap 15 Dokumentasjon og vurdering Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. (Rammeplan kap. 4.2) Vi i Vallalia barnehage har som mål å jobbe aktivt med dokumentasjon for å synliggjøre de pedagogiske prosessene vi gjør i vår hverdag. Vi skal dokumentere hva barna gjør, men også vurdere oss selv i møtet med barna i tråd med mål fra rammeplan, langtidsplan og årsplan. Å dokumentere hva barna gjør er med på at vi kan vurdere oss selv og ikke minst hjelpe oss å tenke nytt. Dette fremmer arbeidet med å skape gode pedagogiske prosesser, og utvikle gode relasjoner mellom voksne og barn. Gjennom arbeid med observasjon av handlinger, samspill og utsagn, synliggjør vi mye av det barna gjør, som vi igjen tar inn i planleggingen av det pedagogiske arbeidet. Dette medfører også at barnas medbestemmelse blir ivaretatt. Vi er opptatt av å fange gyldne øyeblikk i barnehagehverdagen. Vi tar i bruk forskjellig dokumentasjon i Vallalia som; bilder, utstilling både på vegg og i glasskap, dagtavlen og praksisfortellinger, og ikke minst månedsplanen hver avdeling har, som inneholder både evaluering av måneden som er gått og plan for måneden som kommer. Observasjoner, TRAS, praksisfortellinger og bilder gir trygghet i samarbeid med foreldre når vi skal gi informasjon om hva deres barn gjør, opplever, læring og utvikling i barnehagen. I personalgruppen er dette verktøy vi bruker til å reflektere over hva vi gjør og for å forbedre vårt tilbud til barna. Personalet møtes på avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager der vi sammen arbeider aktivt med satsingsområdene våre og mål vi har satt oss i årsplan og langtidsplan. Vi kan snakke om hva vi gjør og hva vi kan bli bedre på, og vi kan se på målene vi har satt oss for å reflektere hvordan vi har arbeidet med disse. På møtene våre bruker vi ulike metoder og dokumentasjon fra hverdagen for å utvikle vår refleksjon. Gjennom disse møtene hever vi vår kompetanse sammen og finner ut hva vi ønsker å fokusere videre på. Bergen kommune holder nå på med et prosjekt for å sikre kvalitetsoppfølgingen i de kommunale barnehagene. Målet med dette er å øke den pedagogiske kvaliteten og å gi kunnskap om barnehagens innhold og pedagogiske praksis. De har valgt å ha fokuset på to områder; språk som basiskompetanse og pedagogisk relasjonskompetansen. Vi forplikter oss til å gå på de kursene som kan heve vår kompetanse. 32

33 Vallalia barnehage Vallalia Nesttun Tlf: www: e-post: vallalia.barnehage@bergen.kommune.no 33