PRODUKTKALKYLER. Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "PRODUKTKALKYLER. Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015"

Adam Arnesen
8 år siden
Visninger:

1 PRODUKTKALKYLER

2 Kompetansemål beregne pris på varer og tjenester til forbruker-, bedrifts- og institusjonsmarkedet, utarbeide tilbud og vurdere konsekvenser av prisendringer

3 INNTEKTER OG PRIS Inntektene må være større enn kostnadene Pris spiller viktig rolle Ikke for høy da mister vi kunder Ikke for lav da taper vi penger HVA ER RIKTIG PRIS? HVORDAN BEREGNER VI DEN?

4 ULIKE begreper REGEL 1 DEKNINGSBIDRAG Prisen vi får for varen må være høyere enn prisen vi kjøpte varen for dette kaller vi dekningsbidrag (bruttofortjeneste eller avanse) Dekningsbidraget skal bidra til å dekke de faste kostnadene VARIABLE KOSTANDER Det beløpet vi kjøpte varen for kalles den variable kostanden. Denne kostanden varierer alt etter hvor mye vi selger UKURANT: Noen ganger må vi selge varen til en lavere pris enn vi kjøpte den for da er varen blitt ukurant (skadet, umoderne og så videre)

Det beløpet vi kjøpte varen for kalles den variable kostanden.

5 ULIKE BEGREPER REGEL 2 FASTE KOSTNADER: De kostnadene som påløper i en bedrift uavhengig av innkjøp salg av varer slik som husleie, strøm, forsikringspremier, avdrag på lån osv. OVERSKUDD: Det samlede dekningsbidraget må være større enn de faste kostnadene da får vi et overskudd

strøm, forsikringspremier, avdrag på lån osv.

6 Inntektene består av : Antall varer vi selger multiplisert med prisen vi får for varen Antall Pris per stk. Omsetning Vare A Vare B Total omsetning Variable kostnader = Dekningsbidrag Faste kostnader Resultat (overskudd) 3 000

Omsetning Vare A 150 50 7 500 Vare B 350 30 10 500 Total omsetning 18

7 PRISING Vi ser at prisen er svært viktig faktor Den som selger varen vil ha så høy pris som mulig Den som kjøper varen vil ha så lav pris som mulig Men hva er det som egentlig bestemmer prisen????

8 prissetting HANDELSBEDRIFTER PRODUKSJONSBEDRIFTER TJENESTEYTENDE BEDRIFTER

9 PRISING HANDELSBEDRIFTER KJØPER INN VARER FOR Å SELGE DE VIDERE: SOM REGEL IKKE FOREDLET ELLER FORBEDRET KUNDENE KJØPER FOR HØYERE PRIS ENN DEN BUTIKKEN GAV: TILGJENGELIGHET SERVICE KUNNSKAP VEILEDNING OSV MARKEDET BESTEMMER SOM OFTEST PRISEN FOR EN HANDELSBEDRIFT VIL DEKNINGSBIDRAGET VÆRE EN AV DE VIKTIGSTE FAKTORER:

TILGJENGELIGHET SERVICE KUNNSKAP VEILEDNING OSV MARKEDET BESTEMMER SOM OFTEST

10 DEKNINGSBIDRAGET FORSKEJLLEN MELLOM UT-PRISEN SELGER FOR OG INN-PRISEN DEN DE KJØPER DEN INN FOR SÆRLIG VIKTIG HVIS KONKURRANSEN ER HARD OG DET ER NØDVENDIG Å SETTE NED PRISENE FOR Å BLI KVITT VARENE EKS: UT-PRIS KR 170 INN-PRIS KR 120 DEKNINGSBIDRAG KR 50 DEKNINGSBIDRAGET = DB

ER HARD OG DET ER NØDVENDIG Å SETTE NED PRISENE FOR Å BLI KVITT

11 DEKNINGSGRAD DEKNINGSBIDRAGET OMREGNET I PROSENT KALLES DEKNINGSGRAD = DG FORMEL: Dekningsbidraget x100 prisen I dette tilfelle : 50X100 = 29.4% 170 = dekningsgrad Bedriftene kan ha som mål å ha en bestemt dekningsgrad på alle varene sine hvis målet er 40% blir varekostnaden 60% så hvis de kjøper for eksempel en jakke inn for 150 kr vil regnestykket bli slik: 150x100 = jakken vil da koste 250 kr ut til kundene. DETTE OMTALES SOM BIDRAGSMETODEN FORDI VI SER PÅ DEKNINGSBIDRAGET

4% 170 = dekningsgrad Bedriftene kan ha som mål å ha en bestemt dekningsgrad på alle varene sine hvis målet er 40% blir

12 UTTRYKK OG FORMLER: Variabel kostnad: Innkjøpspris + direkte kostnader (frakt, toll og så videre) Dekningsbidrag per stk. (DB) = Pris - variable kostnader Dekningsbidrag for et antall = Inntekter - variable kostnader Dekningsgrad (DG) = Dekningsbidrag/inntekter 100

(DB) = Pris - variable kostnader Dekningsbidrag for et antall =

13 PRISING PRODUKSJONSBEDRIFTER RÅVARER TIL FOREDLING PRISEN MÅ VÆRE HØYERE ENN DET DET KOSTET Å PRODUSERE VAREN LITT MER KOMPLISERT ENN HANDELSBEDRIFTER OFTE GITT AV MARKEDET OGSÅ OPPTATT AV BIDRAGSMETODEN (HVILKET DEKNINGSBIDRAG MAN KAN FÅ) ANDRE TILEFELLER ER VAREN MER SÆREGEN OG PRISEN ER IKKE GITT AV MARKEDET BRUKE SELVKOSTMETODEN DA GJØR VI EN PRISKALKULASJON - SIKRE AT BÅDE DIREKTE OG INDIREKTE KOSTNADER BLIR TATT MED

(HVILKET DEKNINGSBIDRAG MAN KAN FÅ) ANDRE TILEFELLER ER VAREN MER SÆREGEN OG PRISEN ER IKKE GITT AV

14 Fra < EKSEMPEL: SELVKOSTMETODEN Direkte materialer 100,00 De råvarene som er brukt for å produsere varen. + direkte Lønn 75,00 Kostnaden på de timene som er brukt for å produsere varen. = Tilvirkningskost 175,00 Hva det direkte har kostet å tilvirke (lage) produktet % indirekte kostnader 113,75 De indirekte kostnadene fordeles på produktene ved hjelp av tilleggssatser. Disse er basert på erfaring og hentes fra regnskapet. = Selvkost 288,75 Det varen har kostet bedriften selv å lage % fortjeneste 101,63 Den fortjeneste som er ønsket. = Salgspris uten merverdiavgift 389,81 DETTE VISER HVA BEDRIFTEN BØR TA FOR PRODUKTET HVIS MARKEDET IKKE ER VILLIG TIL Å BETALE DETTE - LØNNER DET SEG IKKE Å PRODUSERE VAREN HVIS KALKYLEN VISER EN LAVERE PRIS ENN MAN KAN OPPNÅ I MARKEDET KAN VI ENTEN ØKE PRISEN ELLER VELGE Å BEHOLDE KALKYLEPRISEN OG DERMED ØKE SALGET OG TA MARKEDSANDELER FRA KUNDEN OPPGAVE 2

+ 65 % indirekte kostnader 113,75 De indirekte kostnadene fordeles på produktene ved hjelp av tilleggssatser. Disse er basert på erfaring og hentes fra regnskapet.

15 PRISING TJENESTEYTENDE BEDRIFTER SELGER TJENESTER- VEKTEROPPDRAG ELLER EN GUIDET TUR FAKTURERER GJERNE DE ANTALL TIMER SOM ER BRUKT PÅ OPPDRAGET KUNNSKAP OG KOMPETANSE VIKTIG BLITT MANGE FLERE TJENESTEYTENDE BEDRIFTER REGNSKAPSBYRÅ ADVOKATFIRMAER RÅDGIVENDE INNENFOR ØKONOMI TEKNOLOGI, SNEKKERE, SJÅFØRER, VEKTER OSV Noen av disse selger noen varer i sin bedrift for eksempel frisører elektrikere VVS bilverksteder osv disse kalles ofte håndverksbedrifter

REGNSKAPSBYRÅ ADVOKATFIRMAER RÅDGIVENDE INNENFOR ØKONOMI TEKNOLOGI, SNEKKERE, SJÅFØRER, VEKTER OSV Noen av disse

16 Prising tjenesteytende fortsetter For store bedrifter kan prising av store oppdrag være omfattende for eksempel konsulentoppdrag innen oljeindustri eller annen teknologi kan gå over flere måneder eller år og involvere mange konsulenter For mindre håndverksbedrifter er det enklere her er det den enkelte timekostnaden som blir lagt til grunn

teknologi kan gå over flere måneder eller år og involvere mange konsulenter For

17 Eksempel Det er heller ikke mulig å belaste kundene med 100 % av den disponible tiden. Det er vanlig alt etter bransje å regne utnyttelsesgraden til å være %. Ved 80 % utnyttelse vil en arbeidsdag på 7,5 timer gi en salgbar tid på 6 timer per dag eller 1260 timer i året. (7,5 0,80 210). Dersom bedriften har fem håndverkere, vil antall timer bli 6300 (1260 5). De totale kostnadene for hele bedriften i året fordeles så på timene. Har bedriften kostnader på kroner, vil kostprisen bli 397 kroner (avrundet). For å få et overskudd, må det legges til en fortjeneste på kostprisen. Et ønske om en fortjeneste på 15 % vil gi en timepris på 457 kroner (397 1,15).

Dersom bedriften har fem håndverkere, vil antall timer bli 6300 (1260 5). De totale kostnadene for hele bedriften i året fordeles så på timene.

18 EKSEMPEL TJENESTEYTENDE Eksempel Kommentar/utregning Totale kostnader Effektive timer ,5 0,8 5 Kostpris / % fortjeneste % Timepris til kunde 457 Timepris eksklusiv merverdiavgift

0,8 5 Kostpris 397 2 500 000/6300 + 15 % fortjeneste 60

19 Utarbeiding av tilbud og anbud Når en bedrift lager et anbud, gir bedriften et tilbud på sine varer eller tjenester til andre bedrifter. Det omtales gjerne som business to business (B2B). De som ønsker et tilbud, vil gi en nøye beskrivelse av hva de ønsker å få levert. Særlig når det gjelder større anbud, er det viktig med en konkret anbudsbeskrivelse gis gjerne til flere tilbydere

De som ønsker et tilbud, vil gi en nøye beskrivelse av hva de ønsker å få levert.

20 RABATTER VED KJØP AV STØRRE KVANTUM ELLER INNKJØP I HØY ØKONOMISK FORSTAND (FOR EKSEMPEL INNKJØP AV ET ) ER DET RIMELIG AT TILBYDER GIR RABATT PÅ ORDINÆR PRIS Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom gitt rabatt og produktets dekningsgrad. Gir vi for eksempel 10 % rabatt på et produkt med en kalkulert dekningsgrad på 30 %, fører det til at vi må selge 50 % flere enheter (det vil si 150 % i forhold til utgangspunktet) for å beholde samme dekningsbidrag.

21 Rabatt Dekningsgrad RABATT-TABELL 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 2 % % % % % % % OPPGAVE 4 TEST NDLA

22 kilder ndla

Like dokumenter

Kalkulasjon ITD20106: Statestikk og Økonomi

Kalkulasjon ITD20106: Statestikk og Økonomi 1 Formålet med produktkalkyler: prissetting produktvalg budsjettgrunnlag investeringsanalyser varelegervurdering. 2 Kalkyler i handelsbedrifter Eneste direkte