Kapittel 7 Markedstilpasning

Transkript

1 Oppgaver side Løsningsforslag oppgave 7.9 Oppgave 7.9 modell - Excel-fil a) Priselastisiteten Ep, forteller noe om hvor følsom den etterspurte mengden er overfor endringer i prisen. Formel 6.4 Priselastisitet Relativ mengdeendring EP = Relativ prisendring Tallverdien sier noe om hvor sterkt etterspørselen reagerer på en prisendring: Ep > 1 er elastisk etterspørsel. Det betyr at den relative mengdeendringen er større enn den relative prisendringen. Etterspørselen reagerer sterkt på en prisendring. Ep = 1 er nøytralelastisk etterspørsel. Det betyr at den relative mengdeendringen er lik den relative prisendringen, det vil si at pris og mengde reagerer likt. Ep < 1 er uelastisk etterspørsel. Det betyr at den relative mengdeendringen er mindre enn den relative prisendringen. Etterspørselen er lite prisfølsom. Sammenheng mellom Ep og DEI (priselastisitet og differanseenhetsinntekt): Ep > 1 når DEI > 0 - elastisk Ep = 1 når DEI = 0 - nøytralelastisk Ep < 1 når DEI < 0 - uelastisk Beregning av priselastisitet fra modellen: Her ser vi at etterspørselen er elastisk fram til mellom 4000 og 5000 enheter hvor vi ser at Ep er nøytralistisk, det vil si 1. Etter dette er etterspørselen uelastisk. Vi kan bruke 1

2 enhetsdiagrammet og lese av hvor etterspørselen er nøytralelastisk, det vil si der DEI er lik 0. Da kan vi også lese av prisen på priskurven. Vi ser her at DEI er lik 0 ved 4500 enheter. Vi kan lese av på priskurven at prisen er kr 112,50 (midt mellom pris ved 4000 enheter kr 125 og pris ved 5000 enheter kr 100). Det betyr at etterspørselen er elastisk frem til en pris på kr 112,50. Ved en prisnedgang til akkurat kr 112,50 er etterspørselen nøytralistisk. Ved en pris lavere enn kr 112,50, er etterspørselen uelastisk, og det lønner seg ikke inntektsmessig å sette ned prisen. b) Bedriften bør tilpasse seg der de får størst mulig overskudd. Vi finner dette punktet hvor kurven for DEI skjærer kurven for DEK. Her er merinntekten for neste enhet lik merkostnaden for denne enheten. Før dette punktet er merinntekten for neste enhet høyre enn merkostnaden for denne enheten, og overskuddet vil øke. Etter dette punket vil merkostnaden for neste enhet være større en merinntekt for neste enhet, og overskuddet vil synke. 2

3 Vi leser av vinningsoptimum hvor DEI skjærer DEK. Vi går ned på mengdeaksen og finner vinningsoptimal mengde (VOM) som er ca enheter. Vi går videre opp til priskurven og leser av vinningsoptimal pris (VOP) til ca. kr 132. For å regne ut maksimalt overskudd må vi også lese av SEK som er ca. kr 88. Vi kan da regne ut maksimalt overskudd. Formel 7.2 Maksimalt overskudd OverskuddMAX = (P SEK) VOM = (kr 134 kr 87) 3700 = kr

4 c) Miljøavgift kr 10 per enhet: Oppgave 7.9 c1 modell - Excel-fil Vi finner nytt vinningsoptimum der ny DEK skjærer DEI ved ca enheter. Vi leser av ny pris på kr 137,50 (3500 enheter er midt mellom en pris på kr 150 og 125 det vil si 137,50 men om en leser av ca. så er det helt ok). Vi leser av ny SEK til ca. kr 98. Vi får da nytt maksimalt overskudd: OverskuddMAX = (P SEK) VOM = (kr 137,50 kr 98) 3500 = kr Vi ser at en miljøavgift på kr 10 per enhet gjør at overskuddet synker fra kr til kr Miljøvennlig råvare, pluss kr 20 per enhet: 4

5 Oppgave 7.9 c2 modell - Excel-fil Vi finner nytt vinningsoptimum der ny DEK skjærer DEI ved ca enheter. Vi leser av ny pris på ca. kr 140 og ny SEK ca. kr 110. Vi får da nytt maksimalt overskudd: OverskuddMAX = (P SEK) VOM = (kr 140 kr 110) 3400 = kr Vi ser at mer miljøvennlig råvarer med kr 20 per enhet, gjør at overskuddet synker fra kr til kr Ved miljøavgift var overskuddet kr , og med mer miljøvennlig råvare kr Det er en forskjell på kr i mindre overskudd ved å velge miljøvennlig råvare. Selv om en har høyrer overskudd ved å velge miljøavgift, kan en på sikt tjene mer på å velge mer miljøvennlig råvare. En kan bygge omdømme. Det vi si at en få positiv omtale hos kunder, ansatte og lokalmiljøet. En kan også være i forkant dersom det f.eks. på et senere tidspunkt skulle komme et påbud om å skifte råvare. Dessuten er det en trend i samfunnet at bedrifter skal vise samfunnsansvar og dermed være mer miljøbevisste. Å bruke miljøvennlige råvarer kan også være et konkurransefortrinn overfor andre bedrifter som velger miljøavgift. Derfor anbefaler jeg et lavere overskudd, og valg av miljøvennlige råvarer. 5

6 Løsningsforslag oppgave 7.10 a) Vi vet at ved 3000 enheter har bedriften et overskudd på kr I tabellen finner vi pris og variable totale kostnader ved 3000 enheter. Vi setter opp regnestykket for utregning av overskudd, setter inn det vi vet og finner det vi mangler: Salgsinntekter (pris kr 40 mengde 3000) kr Variable kostnader kr = Dekningsbidrag kr Faste kostnader? = Overskudd kr Faste kostnader er forskjellen mellom dekningsbidraget og overskuddet, det vil si kr kr = kr kr b) For å finne den produksjonsmengden som gir størst overskudd, må vi finne vinningsoptimal mengde som er der hvor DEK skjærer DEI. Dette finner vi i et enhetsdiagram: Oppgave 7.10 modell - Excel-fil 6

7 Vi finner skjæringspunktet mellom DEI og DEK. Vinningsoptimal mengde er ved ca enheter, vinningsoptimal pris ca. kr 37 og SEK ved vinningsoptimum er ca. kr 24. Maksimalt overskudd per måned bli ca.: OverskuddMAX = (P SEK) VOM = (kr 37 kr 24) 3700 = kr c) Når faste kostnader øker, påvirker det kun sum totale kostnader (STK) og sum enhetskostnader (SEK). Disse kurvene vil legge seg høyere oppe i både totaldiagrammet og enhetsdiagrammet. Siden verken DEK eller DEI blir påvirket, vil vinningsoptimal mengde bli den samme. Prisen blir den samme, variable kostnader blir de samme og dekningsbidraget blir det samme. Konsekvensen er at overskuddet blir kr mindre. Nytt overskudd blir derfor: kr økning i faste kostnader kr = kr

8 Oppgave 7.10 c modell - Excel-fil Løsningsforslag oppgave 7.11 Oppgave 7.11 modell - Excel-fil 8

9 a) Tabeller. Diagrammet kommer i oppgave b). b) Vi finner maksimalt overskudd der kurvene for DEI og DEK skjærer hverandre. Her vil merinntekten for neste enhet være lik merkostnaden for samme enhet. Før dette punktet vil merinntekten DEI være høyere enn merkostnaden DEK, og overskuddet vil øke. Etter dette punktet vil merkostnaden DEK være høyere enn merinntekten DEI, og overskuddet vil bli mindre. 9

10 Vinningsoptimal mengde leser vi av på mengdeaksen til ca enheter. Vinningsoptimal pris leser vi av på priskurven til ca. 162,50 kroner (midt mellom kr 715 og kr 150). For å kunne regne ut overskuddet, må vi også lese av SEK i vinningsoptimum. Dette er ca. kr 113. Formel 7.2 Maksimalt overskudd OverskuddMAX = (P SEK) VOM = (kr 162,50 kr 113) 3500 = kr c) Vi kan finne maksimalt dekningsbidrag ved å bruke formel 7.4 Maksimalt dekningsbidrag DBMAX = OverskuddMAX + FTK = kr kr = kr Vi kan også finne maksimalt dekningsbidrag ved å bruke formel 7.3 DBMAX = (P VEK) VOM Vi må da lese av VEK i vinningsoptimum. d) For å finne ut hvor bedriften går med overskudd, finner vi dekningspunktene. Det vil si der sum kostnader (STK) og sum inntekter (STI) er like store, og resultatet er 0. I enhetsdiagrammet leser vi av disse punktene hvor SEK er lik pris. Vi får da to dekningspunkter. Før nedre dekningspunkt (NDP) og etter øvre dekningspunkt (ØDP), vil bedriften få et underskudd. I dekningspunktene er resultat likt null, og mellom dekningspunktene vil bedriften få et overskudd. Vi kaller dette området for overskuddsområdet. 10

11 Vi leser av at nedre dekningspunkt er ved 1000 enheter. En kan sjekke i tabellen så ser en at resultatet her er 0. Øvre dekningspunkt er ved ca enheter. e) Vi kan se at de variable kostnadene synker per enhet fram til ca enheter. Det betyr at de er underproporsjonale. Vi oppnår høyere effektivitet og de variable kostnadene synker per enhet når mengden øker. Mellom ca enheter og ca enheter er VEK tilnærmet proporsjonale. De er tilnærmet like per enhet når mengden øker. Men etter ca enheter begynner VEK å stige. Det vil si de er overproporsjonale. En begynner å nærme seg kapasitetsgrensen, en må leie inn flere personer eller gi overtidsbetaling, en gjør flere feil og VEK per enhet stiger. Når VEK er proporsjonale har bedriften sitt normale aktivitetsnivå. 11

12 f) 12

13 Ved laveste pris på langs sikt er vi avhengig og få dekket alle kostnadene. Da vil resultatet bli 0. Vi finner laveste gjennomsnittskostnad hvor SEK skjærer DEK. Dette punktet kaller vi også kostnadsoptimum. Laveste pris på lang sikt er ca. kr 110 og mengden er ca enheter. Laveste pris på kort sikt, dersom situasjonen er forbigående, er å få dekket de variable kostnadene. De faste påløper uansett om vi produserer 0 eller Får vi dekket de variable kostnadene, opprettholder bedriften aktivitet og holder hjulene i gang. Uten for eksempel å måtte permittere eller si opp ansatte. Vi finner laveste gjennomsnittlige variable enhetskostnader hvor VEK skjærer DEK. Laveste pris på kort sikt er ca. kr 83 og mengden er ca enheter. g) Priselastisiteten Ep, forteller noe om hvor følsom den etterspurte mengden er overfor endringer i prisen. Formel 6.4 Priselastisitet Relativ mengdeendring EP = Relativ prisendring Relativ mengdeendring = X2 X1 X1 Relativ prisendring = P2 P1 P2 Modellen regner ut priselastisiteten som følger: Endring mengde Priselastisitet (ep) 8,00 3,50 2,00 1,25 Endring mengde Priselastisitet (ep) 0,80 0,50 0,29 0,13 Tallverdien sier noe om hvor sterkt etterspørselen reagerer på en prisendring: Ep > 1 er elastisk etterspørsel. Det betyr at den relative mengdeendringen er større enn den relative prisendringen. Etterspørselen reagerer sterkt på en prisendring. Ep = 1 er nøytralelastisk etterspørsel. Det betyr at den relative mengdeendringen er lik den relative prisendringen, det vil si at pris og mengde reagerer likt. Ep < 1 er uelastisk etterspørsel. Det betyr at den relative mengdeendringen er mindre enn den relative prisendringen. Etterspørselen er lite prisfølsom. Sammenheng mellom Ep og DEI (priselastisitet og differanseenhetsinntekt): Ep > 1 når DEI > 0 - elastisk Ep = 1 når DEI = 0 - nøytralelastisk Ep < 1 når DEI < 0 - uelastisk Det lønner seg ikke inntektsmessig å sette ned prisen når Ep er uelastisk. 13

14 Av enhetsdiagrammet kan vi se at prisen er elastisk fram til en mengde på 5000 enheter og en pris på kr 125. Det lønner seg da inntektsmessig å sette ned prisen fram til kr 125 kr. Ved kr 125 er priselastisiteten nøytralelastisk. Det lønner seg ikke inntektsmessig å sette prisen lenger ned enn kr 125, da vi her har en uelastisk priselastisitet og inntekten vil reduseres. Dersom prisen er uelastisk lønner det seg å sette opp prisen. (Tips, se i tabellen på STI og DI.) h) Dersom de variable kostnadene reduseres med 30 kroner per enhet, vil overskuddet til bedriften øke. Vi får da et skifte i kurvene for DEK, SEK og VEK. 14

15 Oppgave 7.11 h modell - Excel-fil Vi leser av ny vinningsoptimal mengde i skjæringspunktet mellom de nye DEK- og DEIkurvene til ca enheter. Vinningsoptimal pris er ca. kr 160, og SEK i vinningsoptimum er ca. kr 80. Da får vi nytt maksimalt overskudd: OverskuddMAX = (P SEK) VOM = (kr 160 kr 80) 3900 = kr Dette er en økning fra et overskudd på kr som vi fant tidligere. Noe som taler for å skifte leverandør. 15

16 Det som taler imot å skifte leverandør kan være: En kan bryte noen av prinsippene for å opptre på en ansvarlig måte Dette kan bryte mot bedriftens verdier og etiske normer En kan få negativ presseomtale, miste kunder og få svekket omdømmet Konklusjon: Selv om bedriften vil øke overskuddet fra kr til kr , det vil si med kr , kan det på lengre sikt føre til negativt omdømme og tap av kunder og gjerne ansatte. Det kan også stride mot bedriftens verdier og etiske normer. Jeg ville anbefalt bedriften å ikke skifte råvare før en eventuelt kunne garantere at den nye leverandøren produserer varer i henhold til prinsippene i FNs Global Compact. Her bør derfor bedriften legger større vekt på samfunnsansvar enn lønnsomhet. 16

17 Løsningsforslag oppgave 7.12 Tabell: Oppgave 7.12 modell - Excel-fil a) Vi finner dekningspunktene i enhetsdiagrammet der pris-kurven skjærer SEK-kurven (sum enhetskostnader) Det vil si der blå kurve skjærer rød kurve. I et totaldiagram finner vi dekningspunktene der sum totale inntekter (STI) skjærer sum totale kostnader (STK). 17

18 Her ser vi at nedre dekningspunkt (NDP) er ved 3000 enheter og øvre dekningspunkt (ØDP) er ved 8000 enheter. Vi kan se i tabellen at dette stemmer siden det står 0 i resultat ved disse mengdene. Da trenger vi heller ikke skrive ca. Mellom dekningspunktene 3000 enheter og 8000 enheter vil bedriften gå med overskudd. Utenfor disse dekningspunktene vil bedriften gå med underskudd. b) For å finne det maksimale overskuddet må vi finne vinningsoptimal mengde, det er der overskuddet er størst. Dette punktet finner vi der DEI skjærer DEK. Der er inntekten for å produsere en ekstra enhet lik kostnaden. Før dette punktet er inntekten for en ekstra større enn kostnaden, og vi øker overskuddet. Etter dette punktet er det motsatt, det vil si at kostnaden for en ekstra enhet er høyere enn inntekten, og overskuddet blir mindre ved å produsere en ekstra enn å la være. Her kan vi se at DEI skjærer DEK ved ca enheter. Merk! Ved prisfast konkurranse er DEI lik pris siden prisen er fast, det vil si den samme uansett mengde. For å regne ut overskuddet må vi finne SEK som vi leser av ved vinningsoptimal mengde til ca enheter. Formel 7.2 Maksimalt overskudd OverskuddMAX = (P SEK) VOM = (kr 50 kr 36,50) 5800 = kr Vi sjekker tabellen at dette faktisk er høyere enn det høyeste som står der, og det var det. Tabellen viser at ved 6000 enheter er overskuddet kr

19 c) For å finne ut hva som skjer når markedsprisen faller til kr 45 kr, velger vi å legge inn kr 5 i prisendring. Da får vi gammel og ny kurve i samme diagram. En prisendring har kun med inntekten og gjøre. I et enhetsdiagram er det kurvene for pris og DEI. Siden dette er en oppgave med prisfast tilpasning, er de to kurvene den samme. I og med at prisen går ned, vil kurven legge seg under (lavere). Vi vil dermed også få nytt skjæringspunkt mellom DEI og DEK, det vil si ny vinningsoptimal mengde og ny SEK ved den nye mengden. Dermed får vi også nytt maksimalt overskudd som vil bli mindre enn tidligere. Oppgave 7.12 c modell - Excel-fil Vi får dermed også nye dekningspunkt der Pris (DEI) skjærer SEK, og nytt overskuddsområde (mellom dekningspunktene) blir mindre. Ny vinningsoptimal mengde blir der hvor ny DEI (stiplet linje) skjærer DEK ved ca enheter. Nedre dekningspunkt blir ved ca og øvre dekningspunkt ved ca enheter. Overskuddsområdet blir da mindre enn tidligere (3000 til 8000 enheter). SEK ved ny vinningsoptimal mengde er ca. kr 36. Nytt overskudd blir da: OverskuddMAX = (P SEK) VOM = (kr 45 kr 36) 5700 = kr Konklusjon: Ved prisreduksjon på kr 5, vil overskuddet bli redusert med (kr kr ) = kr

20 Løsningsforslag oppgave 7.13 Navn/oppgavenummer Navnet på hovedmarkedet hjemme Minste mengde i tabellen 0 Største mengde i tabellen 200 Mengdeintervall i tabellen 20 Pris ved minste mengde 1 600,00 Prisnedgang per mengdeintervall 0,00 Registrer antall mengdeintervaller i tabellen 11 Klikk her for å tilpasse mengdeintervallene i grafen Proporsjonale variable kostnader per enhet 1100 Faste totale kostnader Oppgave 7.13 modell - Excel-fil TABELL FOR BEREGNING AV PRIS OG KOSTNADER PER ENHET Pris DEI Pris=DEI Faste Variable Sum Diff.enh. Resultat db Mengde hjemme hjemme utlandet enh.kostn. enh.kostn enh.kostn kostn. per enh. per enh ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, , , ,0 0, , , , ,0 500, , , ,0 0, , , ,0-750,0 500, , , ,0 0,0 833, , ,3-333,3 500, , , ,0 0,0 625, , ,0-125,0 500, , , ,0 0,0 500, , ,0 0,0 500, , , ,0 0,0 416, , ,7 83,3 500, , , ,0 0,0 357, , ,1 142,9 500, , , ,0 0,0 312, , ,5 187,5 500, , , ,0 0,0 277, , ,8 222,2 500, , , ,0 0,0 250, , ,0 250,0 500,0 a) Bedriften har en prisfast etterspørsel, som går mot fullkommen konkurranse. Skriv gjerne om forutsetningene for denne markedsformen. Her passer ikke kriteriene for fullkommen konkurranse da en ikke har full informasjon, varene er ikke homogene. Vi går da videre og drøfter, monopolistisk konkurranse med ulike merker, og konkluderer med at markedsformen her passer best til monopolistisk konkurranseform med prisfast etterspørsel. 20

21 b) I dette spørsmålet kommer utfordringer. Fordi DEI og DEK begge er proporsjonale, vil vi ikke få et skjæringspunkt mellom disse kurvene. DEI = priskurven og DEK = VEK-kurven. DEI-kurven ligger over DEK-kurven som betyr at merinntekten er større enn merkostnaden for alle mengdene. Vi ønsker jo å øke mengden så lenge DEI-kurven ligger over DEKkurven, det vil si at merinntekten er høyere enn merkostnaden for neste enhet. Det som da bestemmer mengden i dette tilfellet, er den kapasiteten bedriften selv har. I denne oppgaven er maksimal kapasitet en salgsmengde på 200 enheter. Vi får da et maksimalt overskudd ved 200 enheter på: DBMAX = (P VEK) VOM = (kr 1600 kr 1100) 200 = kr OverskuddMAX = DBMAX - FTK = kr kr = kr Ved å bruke denne framgangsmåten trenger vi ikke lese av grafisk. Men vi kan også lese av SEK ved 200 enheter i grafikken, (eller sjekke SEK i tabellen ved 200 enheter). Da ser vi at SEK er kr OverskuddMAX = (P SEK) VOM = (kr 1600 kr 1350) 200 = kr c) Dekningspunkt er hvor inntekter og kostnader er like store, og overskuddet er 0. Vi finner dekningspunkt i enhetsdiagrammet hvor priskurven skjærer kurven for SEK. Her ser vi at vi har kun ett dekningspunkt, og det er ved 100 enheter (tips: sjekk tabellen). Før dekningspunktet går bedriften med underskudd og etter dekningspunktet går bedriften med overskudd. 21

22 d) De faste kostnadene er driftsuavhengige og er dermed kr uansett mengde. De faste enhetskostnadene synker jo flere enheter som blir produsert slik at FEK er en fallende kurve. De variable enhetskostnadene VEK, er proporsjonale det vil si kr 1100 per felg. VEK og DEK blir derfor samme kurve. Sum enhetskostnader SEK vil være fallende på grunn av at FEK synker etter jo flere som blir produsert. SEK-kurven består av VEK som er proporsjonal pluss FEK som er fallende. e) Vi vil kunne sette opp et regnestykke ved å gå via DB: Inntekt: Pris Mengde = kr = kr Variable kostnader: VEK Mengde = kr = kr = Dekningsbidrag kr Ny fast kostnad: kr kr = kr = Nytt resultat kr Vi kan vise dette grafisk ved å legge inn i modellen. Her legger vi til økte faste kostnader på kr , og øker pris med kr 200 ( ). Navn/oppgavenummer Navnet på hovedmarkedet hjemme Minste mengde i tabellen 0 Største mengde i tabellen 200 Mengdeintervall i tabellen 20 Pris ved minste mengde 1 600,00 Prisnedgang per mengdeintervall 0,00 Registrer antall mengdeintervaller i tabellen 11 Klikk her for å tilpasse mengdeintervallene i grafen Proporsjonale variable kostnader per enhet 1100 Faste totale kostnader Navn marked 2 utlandet Pris Solgt mengde utlandet Tast inn tall i cellene nedenfor for å simulere endringer Endring i pris (etterspørsel) 200 Endring i variable kostnader per enhet Endring i totale faste kostnader Oppgave 7.13 e modell - Excel-fil 22

23 Vi kan også regne nytt overskudd ved å lese av ny SEK grafisk til kr 1 600, og bruke samme utregningsmetode som under oppgave b. OverskuddMAX = (P SEK) VOM = (kr kr 1 600) 200 = kr Vi ser at overskuddet reduseres fra kr som vi fant i oppgave b, til kr ved å øke prisen til kr ved en markedsføringskampanje som koster kr Det betyr at maksimalt overskudd synker med kr Vi ser også at dekningspunktet som tidligere var ved 100 enheter (oppgave c), nå har økt til 140 enheter. f) For at en markedsføringskampanje til kr skal være lønnsom, må overskuddet minst bli som tidligere, det vil si kr Vi kan da komme fram til hvilken pris som vil gi et overskudd på kr ved å ta utgangspunkt i følgende beregning: Inntekt: Pris Mengde = kr = kr Variable kostnader (VEK kr 1100 mengde 200) = kr = Dekningsbidrag kr Ny fast kostnad (kr kr 50 00) = kr = Nytt resultat kr ) Vi vet at resultatet skal blir kr og faste kostnader er kr Dermed må dekningsbidraget bli (kr kr ) = kr

24 2) Vi vet at de variable kostnadene er kr , og for at dekningsbidraget skal blir kr må inntekten bli (kr ) = kroner. 3) Vi vet at mengden er 200 enheter. Ved å ta inntekten kr / 200 finner vi ut at prisen må være kr 1850 Vi kan også ta utgangspunkt i den andre oppstillingen: Formel 7.2 Maksimalt overskudd OverskuddMAX = (P? SEK) VOM (x kr 1600) 200 = kr x = x = x 200 = x = kr 1850 Prisen dersom en markedsføringskampanje skal være lønnsom, må minst være kr Da blir overskuddet det samme som før. Skal bedriften øke overskuddet sitt på grunn av denne markedsføringskampanjen, må prisen være over kr per enhet. Løsningsforslag oppgave 7.14 a) Her må markedsformen drøftes slik at det blir en begrunnet konklusjon. b) Fordi det er en prisfast tilpasning, kan monopol og differensiert oligopol utelukkes. En står da igjen med monopol, oligopol og monopolistisk konkurranseform med prisfast etterspørsel. Monopol kan utelukkes da det i denne markedsformen kun er én tilbyder, mens det her er flere som selger el-sykler. For oligopol kreves homogene varer og noen få og store tilbydere. Derfor mener jeg disse også kan utelukkes. Vi står da igjen med monopolistisk konkurranseform som kjennetegnes av mange og små tilbydere, samt ulike varer som skilles bl.a. på merke. Min konklusjon er derfor monopolistisk konkurranseform med prisfast etterspørsel. 24

25 Oppgave 7.14 b modell - Excel-fil Vinningsoptimal mengde finner vi hvor DEI skjærer DEK, det vil si ved ca enheter. Vi leser av SEK til ca. kr Formel 7.2 Maksimalt overskudd OverskuddMAX = (P SEK) VOM = (kr kr ) 1240 = kr Beste tilpasning er hvor kurvene for DEI og DEK skjærer hverandre. I dette punktet er merinntekten for neste enhet lik merkostnaden for neste enhet. Før dette punktet vil merinntekten (DEI) for neste enhet være større enn merkostnaden (DEK), og overskuddet vil øke. Etter dette punktet vil merkostnaden være større enn merinntekten, og overskuddet vil minke. c) I dekningspunktene er inntekter og kostnader like store, og overskuddet er 0. Overskuddsområdet ligger mellom øvre og nedre dekningspunkt. I grafen kan vi lese av nedre dekningspunkt (NDP) til ca. 520 enheter, og øvre dekningspunkt (ØDP) til ca enheter. 25

26 Oppgave 7.14 c modell - Excel-fil d) Bedriften har underproporsjonale variable kostnader fram til ca. 800 enheter. Her synker VEK når mengden øker, fordi bedriften får bedre utnyttelse av produksjonsfaktorene (stordriftsfordeler). Det er proporsjonale variable kostnader mellom ca. 800 og ca enheter. Her er bedriften i sitt normale aktivitetsområde og de variable kostnadene er tilnærmet like per enhet. Etter ca enheter er det overproporsjonale variable kostnader. Her ser vi at VEK stiger ved økt mengde. Jo nærmere kapasitetsgrensen, jo mer stiger de variable kostnadene. Når bedriften nærmer seg kapasitetsgrensen, må en gjerne leie inn mer personale, betale overtid og det gjøres flere feil i produksjonen på grunn av belastingen. 26

27 e) Laveste pris på kort sikt DEK / VEK ca. kr og mengde ca Dette er den lavest mulige VEK det er mulig å produsere en enkelt enhet for. Selger en enheter til en pris lik VEK, vil bedriften tape de faste kostnadene. Men aktiviteten vil være i gang, og det kan være en bedre løsning enn for eksempel å permittere ansatte. De faste kostnadene er jo tapt uansett på kort sikt, og en kan da gå ned til en pris på kr 840 og selge enheter. Alt over en pris på kr 840 vil være en pluss i en slik situasjon. Laveste pris på lengre sikt DEK / SEK ca. kr og mengde ca (kostnadsoptimum). På lang sikt er bedriften avhengig av å få dekket alle sine kostnader, det vil si både de variable og de faste kostnadene. Da vil resultat bli kr 0. Laveste pris på lang sikt er lik SEK på ca. kr og en mengde på 1090 enheter, da blir resultatet kr 0. En høyere pris ved denne mengden vil gi et overskudd, en lavere pris vil gi et underskudd. 27

28 Oppgave 7.14 e modell - Excel-fil f) Avgiftsreduksjonen legges inn som kr 1000 i variable enhetskostnader. Oppgave 7.14 f modell - Excel-fil Ny vinningsoptimal mengde blir ca enheter, og SEK ca. kr Formel 7.2 Maksimalt overskudd Nytt overskuddmax = (P SEK) VOM = (kr kr 9 100) 1270 = kr