Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping"

Transkript

1 Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO

2 Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse Oligopol and monopol Monopolistisk konkurranse Monopolistisk konkurranse og handel De tradisjonelle handelsteorienes begrensning Spesialisering versus næringsintern handel Dumping

3 Innledning Ricardo og Heckscher-Ohlin teoriene tar utgangspunkt i en verden karakterisert ved konstant skalautbytte når de modellerer komparative fortrinn. Konstant skalautbytte: Dersom innsatsen av alle produksjonsfaktorer (lønn, kapital etc) dobles, så vil produksjonsvolum også dobles. Men et foretak eller en bransje kan også stå overfor økende skalautbytte eller stordriftsfordeler: Dersom innsatsen av alle produksjonsfaktorer, så vil produksjonsvolum mer enn dobles. Større er mer effektivt: når et foretak eller en bransje øker produsert volum, så synker kostnaden pr. enhet produsert mengde.

4 Innledning (forts) Ricardo og Heckscher-Ohlin modellene er basert på fullkommen konkurranse, og all inntekt fra produksjonen tilfaller eierne av produksjonsfaktorene. Eksistensen av stordriftsfordeler innebærer at det genereres en grunnrente/overskuddsprofitt eller monopolprofitt.

5 Former for stordriftsfordeler (økende skalautbytte) Stordriftsfordeler betyr enten at større bedrifter, eller større bransjer (målt i antall bedrifter) er mer effektive (dvs. størrelse er avgjørende for grad av effektivitet). Eksterne stordriftsfordeler genereres når kostnad pr. enhet produsert mengde er avhengig av størrelsen på bransjen. Interne stordriftsfordeler genereres når kostnad pr. enhet produsert mengde er avhengig av størrelsen på en bedrift.

6 Former for stordriftsfordeler (forts) Eksterne stordriftsfordeler kan ha ulike kilder, for eksempel at en større bransje gir et bedre eller mer spesialisert tilbud av tjenester og/eller utstyr. Interne stordriftsfordeler innebærer at store bedrifter har en kostnadsfordel i forhold til små bedrifter og resulterer således i ufullkommen konkurranse. Store bedrifter blir mer effektive enn små, og en næring kan bestå av et monopol eller av noen få store bedrifter. Produksjonen er kjennetegnet ved ufullkommen konkurranse i den forstand at overskudds- eller monopolprofitt kapres av noen få store bedrifter.

7 Exkurs: Monopol og oligopol Et monopol er en bransje med bare en bedrift. Et oligopol er en bransje med bare noen få store bedrifter. Under fullkommen konkurranse tar bedriftene prisen som gitt. En monopolist er klar over at han gjennom sitt valg av produsert mengde kan påvirke prisen. Et monopol er karakterisert ved at MR<P Gapet mellom MR og Pris er avhengig av hellningen på etterspørselskurven (som bestemmer hvor mange enheter som selges). Jo steilere etterspørselskurven er, jo mer må produsenten senke prisen sin for å få solgt en enhet til, og jo større er gapet mellom MR og Pris.

8 Monopol: priser og produksjon

9 Monopol: kostnadsstruktur Enhets kostnad (gjennomsnittskostnad) er total kostnad ved produksjonen (C) dividert på total antall enheter produsert (Q): AC = C/Q Grensekostnad er kostnaden forbundet med å produsere en ekstra enhet. La total kostnad være C = F + cq, F representerer faste kostnader, som er uavhengig av produksjonsnivå c representer en konstant grensekostnad AC = F/Q + c En større bedrift er mer effektiv enn en mindre fordi AC avtar etter hvert som produksjonen Q øker (dvs. interne stordriftsfordeler).

10 Monopol: kostnadsstruktur (forts)

11 Monopolistisk konkurranse Monopolistisk konkurranse er en modell av en bransje (eks: bilbransjen, merkevarer) med ufullkommen konkurranse, hvor det antas at 1. hver bedrift kan differensiere sitt produkt fra produktet til konkurrentene. 2. hver bedrift har monopol i delmarkedet for sin egen produktvariant (eks Toyota). 3. hver bedrift tar alle andres priser som gitt, dvs. uavhengig av effekten av egen atferd (pris). Gitt prisene til de andre bedriftene i bransjen, vil etterspørselen etter bedriftens produkter være lavere jo høyere pris bedriften tar for sitt produkt. Bedriften står mao overfor samme situasjon son en monopolist.

12 Monopolistisk konkurranse (forts) En bedrift i en monopolistisk bransje forventes å selge mer desto større markedet for bransjens produkter (jo større salg bransjen totalt har); å ha lavere enhetskostnader jo større det totale salget til bransjen er, fordi dette innebærer at den enkelte bedrift også produserer mer; å selge mindre jo flere bedrifter som er aktive i bransjen (jo flere varianter som tilbys); å ha høyere enhetskostnad (AC), jo større antall konkurrenter den har, fordi jo flere som er aktive i bransjen, jo mindre produserer og selger hver bedrift; å selge mer jo høyere pris bedriftens konkurrenter i bransjen tar; å selge mindre jo høyere egen pris er.

13 Monopolistisk konkurranse: Likevekt Antall bedrifter øker; vi skifter fra E til E Markedet vokser; vi skifter fra E til E Pris, AC E E E=Etterspørselen den enkelte bedrift står overfor AC Mengde

14 Monopolistisk konkurranse (forts) Når antall bedrifter går opp, reduseres den prisen den enkelte bedrift tar pga økt konkurranse Likevekt i bransjen oppnås ved P=AC, profitt=0 og bedriftsantall= n 2. Antall bedrifter < n 2, bransjen ikke i likevekt: Nye bedrifter har et incentiv til å etablere seg fordi P>AC. Antall bedrifter > n 2, bransjen ikke i likevekt: Nye bedrifter har et incentiv til å legge ned (ikke etablere seg) fordi P<AC.

15 Monopolistisk konkurranse og internasjonal handel Virkning av handel på produsenter: Handel gir markedsutvidelse Markedsutvidelse betyr økt produksjon, lavere AC, og lavere pris for forbrukerne Handel betyr konkurranse fra konkurrenter i utlandet Økning antall konkurrenter alene, har en negativ virkning på produksjon og AC Virkning av handel på konsumenter: Handel øker antall varianter tilgjengelig, og dermed velferden til konsumentene. Handel gir lavere AC og dermed lavere pris og økt velferd for konsumentene. Virkning av handel på bransjens størrelse og lokalisering: Antall bedrifter i en ny internasjonal bransje forventes å øke sammenliknet antall aktører i det enkelte nasjonale markedet. Ikke entydig hvor mange bedrifter som som vil være aktivt i hvert land; dvs. om det enkelte land opplever en økning eller reduksjon av antall nasjonale aktører.

16 Monopolistisk konkurranse og handel (forts)

17 Monopolistisk konkurranse og internasjonal handel (forts) Hypotetisk eksempel på gevinster ved handel I en bransje med monopolistisk konkurranse Totalt salg (i bransjen) Antall bedrifter Hjemmemarked før handel 900,000 6 Utemarked før handel 1,600,000 8 Integregerte markeder etter handel 2,500, Salg pr. bedrift 150, , ,000 Enhetskostnad (AC) Pris 10,000 10,000 8,750 8,750 8,000 8,000

18 Handel basert på KF og spesialisering versus Næringsintern handel Handel basert på KF og spesialisering: Heckscher-Ohlin og Ricardos modeller predikerer and handel gir spesialisering av produksjonen og handel i henhold til KF og spesialiseringsmønstre (såkalt interindustry handel).

19 Handel basert på KF og spesialisering versus Næringsintern handel (forts) Næringsintern handel: Nyere handelsteorier predikerer handel basert på en antakelse om stordriftsfordeler; markedsutvidelse (les: handel) gir gevinster fordi det tillater bedre utnyttelse av stordriftsfordeler i produksjonen og gir konsumentene flere varianter. Samspill mellom KF og stordriftsfordeler: KF kan forklare nettoeksport og nettoimport Stordriftsfordeler bidrar til å forklare bruttohandelsstrømmer.

20 Næringsintern handel

21 Omfanget av næringsintern handel Omlag 25% av verdenshandelen er næringsintern handel.

22 Handel basert på KF og spesialisering versus Næringsintern handel 1. Gevinster ved handel basert på spesialisering reflekterer utnyttelse av KF. 2. Gevinster ved næringsintern handel reflekterer utnyttelsen av stordriftsfordeler (laver kostnader) og økte valgmuligheter for konsumentene. 3. Monopolistisk konkurranse modellen alene predikerer ikke i hvilket land bedrifter lokaliserer seg. Men KF i produksjonen av et differensiert gode bidra til at et land blir nettoeksportør av dette. 4. Den relative betydning til næringsintern handel er avhengig av hvor like land er (mht relativ faktortilgang og teknologi): Like land vil typisk ha et stort innslag av næringsintern handel (for eksempel handel mellom Eu og OECD land) Ulike land vil ha handel basert som i hovedsak er basert på KF og spesialisering. 5. Næringsintern handel har ikke effekt på inntekstfordelingen.

23 Dumping Dumping: den praksis å ta en lavere pris for varer som eksporterer enn for varer som selges på hjemmemarkedet. Dumping er et eksempel på prisdiskriminering: den praksis å ta forskjellig pris fra forskjellige kunder. Prisdiskriminering og dumping finner bare sted dersom ufullkommen konkurranse hersker i en bransje: bedriftene kan påvirke markedsprisene (tar ikke prisene som gitt). markedene er segmenterte slik at varer kan ikke lett kjøpes i marked for så og videreselges i et annet marked.

24 Dumping (forts.) Dumping kan være en profit maksimerende strategi pga forskjeller i på tvers av markedene mhp priselastisitet og konkurranseforhold. Eks: en bedrift har typisk en større markedsandel (les: mer markedsmakt) i sitt hjemmemarked enn i utenlandske markeder. Pga mindre markedsdominans og mer konkurranse i utenlandske markeder, er salg i utlandet mer følsomt for prisendringer enn salg i hjemmemarkedet. Hjemlandske bedrifter kan ta en høy pris i hjemmemarkedet, men må ta en lavere pris på eksporterte varer fordi utenlandske konsumenter er mer følsomme overfor prisendringer.

25 Dumping: Ett eksempel Eksempel: Bedriften er monopolist hjemme men bare en liten aktør I et marked med fullkommen konkurranse I utlandet. Hjemmemarkedet: Fallende etterspørselskurve Utlandet: Horisontal (uendelig elastisk) etterspørselskurve Profittmaksimering: Bedriften selger et (relativt) lavt antall goder hjemme til en (relativt) høy pris, P DOM, mens selger resten av sin produksjon til en lavere pris, P FOR, i utlandet: Selger hjemme inntil at MR DOM =MC Selger ute (eksporterer) inntil MR FOR =MC; ved fullkommen konkurranse innebærer dette MR FOR =P=MC Dumping gir profittmaksimering, fordi økt produksjon gir bedre utnyttelse av stordriftsfordeler, lavere AC og høyere profitt.

26 Dumping (forts.)

27 Proteksjonisme and Dumping Dumping i handelspolitisk øyemed: man selger en vare til under en normal pris. Normal ( fair ) pris = pris i hjemmemarkedet eller enhetskostnaden til produktet. WTO tillater at land går til motangrep mot dumping eller unfair eksport. Ulike typer dumping: Predatory dumping (Bruk av dumping for å presse konkurrenter ut av marked og deretter bruke monopolmakt.) Cyclical dumping (salg under AC i nedgangstider) Seasonal dumping (salg av overskuddslagre gjerne i utlandet) Persistent dumping (basert på prisdiskriminering mellom segmenterte markeder)

28 Proteksjonisme and Dumping (forts) Hva bør være myndighetenes reaksjon på dumping? Bakgrunn: Dumping kan skade importkonkurrende bedrifter Dumping gir gevinster for konsumentene Hvilke former for dumping er skadelige/unfair? Predatory dumping. Aggressiv cyclical dumping (eksport av arbeidsløshet). Prosess: En bedrift kan be om at det blir etterforsket om utenlandske bedrifter har foretatt dumping. Myndighetene i et land kan for eksempel reagere på dumping gjennom å innføre en anti-dumping duty dvs. toll eller innføre en minstepris En anti-dumping toll=differansen mellom fair/virkelig pris på import og den prisen som eksportøren tar Antidumping saker har økt kraftig de siste 30 årene I 70- og 80-årene et virkemiddel for USA, Canada og EU I 90-årene har antall U-land økt

29 Proteksjonisme and Dumping (forts)

30 Vurdering av Anti-Dumping politikk Anti-dumping prosedyrene Tenderer til alltid å finne dumping Skade-tester fokuserer alltid bare importkonkurrerende produsenter og analysere i liten grad andre forhold (som utnyttelse av markedsmakt) Tenderer alltid til å konkludere med å innføre antidumping toll. Toll reduserer velferden i det importerende landet og i verden sett under ett. Anti-dumping politikk handler ikke så mye om unfair eksport, men mer om proteksjonisme mot import. Antidumping tollsatser er ofte høye og varige.

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

NÆRINGSINTERNHANDEL OG NÆRINGSKLYNGER. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

NÆRINGSINTERNHANDEL OG NÆRINGSKLYNGER. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 NÆRINGSINTERNHANDEL OG NÆRINGSKLYNGER Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 Oversikt Ny handelsteori Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse Monopolistisk konkurranse og handel

Detaljer

HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 HANDELSPOLITIKK Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 Oversikt Argumentene for og mot frihandel GATT og WTO Argumentene mot frihandel Strategisk handelspolitikk Internasjonale handelskonflikter Dumping Argumentene

Detaljer

Teorien om komparative fortrinn

Teorien om komparative fortrinn Teorien om komparative fortrinn Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Handelsteorier forklarer og predikerer handelsmønster forklarer hvorfor handel gir gevinster

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)?

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)? Eksamen Econ 1410 Vår 2007 Sensurveiledning OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)? Svar: Med et lands bytteforhold forstår vi prisen på eksport relativt til prisen

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Gevinster ved handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Kilder til gevinster ved handel Effektiv ressursbruk: Handel tillater spesialisering i den type produksjon

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn 1 / 12 ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn Karen Helene Ulltveit-Moe 20. januar 2015 0 / 12 Hva skal vi med handelsteorier? Forklarer og predikerer handelsmønster. Forklarer hvorfor handel

Detaljer

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO Gevinster ved handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Kilder til gevinster ved handel Effektiv ressursbruk: Handel tillater

Detaljer

Tradisjonell forklaring: Utnyttelse av komparative fortrinn. - Ulike land bytter ulike varer

Tradisjonell forklaring: Utnyttelse av komparative fortrinn. - Ulike land bytter ulike varer Internasjonal handel Hvordan oppstår internasjonal handel? Tradisjonell forklaring: Utnyttelse av komparative fortrinn. - Ulike land bytter ulike varer Men: Mye av verdenshandelen er mellom ganske like

Detaljer

ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: ØKONOMISK VEKST OG HANDELSPOLITIKK Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold (terms of trade) Effekter av økonomisk vekst

Detaljer

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene Mikroøkonomi del 1 Innledning Riktig pris betyr forskjellige ting for en konsument, produsent, og samfunnet som helhet. Alle har sine egne interesser. I denne oppgaven vil vi ta for oss en gitt situasjon

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 GENERELL INFORMASJON OM PENSUM. PENSUM ER ANGITT I FORELESNINGSPLANEN FOR KURSET. SE http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1410/v06/. SVÆRT

Detaljer

π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol.

π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Augustin Cournot, 838. Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol. Bedriftene velger sine kvanta samtidig.

Detaljer

Økning i enten L eller K.

Økning i enten L eller K. NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI Prisene på verdensmarkedet gitt Faktorbeholdningene i økonomien gitt Fire ligninger som bestemmer fire endogene variable: w = w(p 1, p 2 ) q = q(p 1, p 2 ) Y 1

Detaljer

Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori

Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Introduksjon Ricardo Forklarer handel med forskjeller i arbeidsproduktivitet

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

Handel, produksjon, konsum og velferd

Handel, produksjon, konsum og velferd Handel, produksjon, konsum og velferd Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra

Detaljer

Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass

Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass 1 Forelesning 11 NO kapittel 5 Internasjonal handel Innledning Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass 5.1 Handel og komparative fortrinn (se

Detaljer

HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410

HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410 HANDEL, PRODUKSJON, KONSUM OG VELFERD Karen Helene Ulltveit-Moe ECON1410 Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra Ricardo og H-O modellen. 1. Forskjeller i relative

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

Oppgave uke 4 - Mikroøkonomi 1. Innledning

Oppgave uke 4 - Mikroøkonomi 1. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 4 - Mikroøkonomi Innledning En bedrift som skal selge sitt produkt på forskjellige markeder står ovenfor flere utfordringer når de skal

Detaljer

Næringsstruktur 1. Innledning. Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. ECON2915 Høsten 2008

Næringsstruktur 1. Innledning. Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. ECON2915 Høsten 2008 Spørsmål Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON295 Høsten 2008 Innledning Spørsmål 4 forelesninger om næringsstruktur: 4. okt: Økonomiske

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte

Detaljer

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Hva er markedsmakt? ulighet til å sette pris høyere enn marginalkostnadene. Vi skal se på monopol (eneselger ) ulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Teorien kan også brukes

Detaljer

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 Produksjon og tilbud 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum Se på de sentrale beslutningene

Detaljer

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

Innhold. Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler...

Innhold. Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler... Innhold Symboler anvendt i læreboka... Forord... Råd på veien mot eksamen i mikroøkonomi... Inndeling av læreboka i fem deler... Kapittel 1 Presentasjon av samfunnsøkonomi som fag... 1.1 Hvorfor skal vi

Detaljer

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopolistisk konkurranse Hva er det? Hvordan skiller det seg fra monopol? Hvordan skiller

Detaljer

Første sentrale velferdsteorem

Første sentrale velferdsteorem ..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?

Detaljer

HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 HVA ER INTERNASJONAL ØKONOMI? Karen Helene Ulltveit-Moe Finanskrise og handelskollaps En gjentakelse av 30-årene? Finanskrise og kollaps i Flernasjonale foretaks investeringer Hva skal dere lære i? 5 Hva

Detaljer

Næringsstruktur 5. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008

Næringsstruktur 5. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008 , og næringsstruktur. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON291 Høsten 2008 av resultater fra to-sektor-modellen Vi har studert en liten åpen økonomi med 2 sektorer, som hver produserer en ferdigvare

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol Monopol Forskjellige typer atferd i produktmarkedet Forrige gang: Prisfast kvantumstipasser I dag motsatt ytterlighet: Monopol, ØABL avsn. 6.1 Fortsatt prisfast kvantumstilpasser i faktormarkedene Monopol

Detaljer

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import Oppgave 1: a) OPEC beslutter å redusere sin produksjon av olje. Hvilken konsekvens har dette for verdens tilbud av olje, relativ verdensmarkedspris på olje, Norges bytteforhold og norsk velferd (nasjonalinntekt)?

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst

ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst 1 / 17 ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst Karen Helene Ulltveit-Moe 17. mars 2015 0 / 17 Økonomisk vekst Bytteforhold og velferd Effekter av økonomisk vekst 1 / 17 Bytteforhold Et lands bytteforhold

Detaljer

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. Kapittel 12 Monopol Løsninger Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent. (b) Dette er hindringer som gjør

Detaljer

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010 Monopsoni og vertikale kjeder Tema i dag: Markeder uten fri konkurranse Resten av kapittel 6 i Strøm og Vislie, ØABL To forskjellige utvidelser av teorien fra 22. februar 6.2 Monopsoni: Markedet har bare

Detaljer

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet.

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet. Økonomisk Institutt, oktober 2005 Robert G. Hansen, rom 1208 Oppsummering av forelesningen 28.10 Hovedtemaer: (1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12, RH 4.1) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12,

Detaljer

Hva er internasjonal økonomi?

Hva er internasjonal økonomi? Hva er internasjonal økonomi? Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi UiO, Vår 2006 ECON 1410 1 Hva skal dere lære i ECON 1410? Hva forstår vi med internasjonal økonomi? Hvorfor gir internasjonal

Detaljer

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende

Detaljer

Mikroøkonomi på norsk

Mikroøkonomi på norsk Erik Grønn Mikroøkonomi på norsk Fasitsvar på oppgaver Svar på oppgaver i kapittel. i) opp, p opp ii) opp, p ned iii) Som i) iv) ned, p ned v) ubestemt, p opp vi) Som iv), kanskje. a) Pris opp, kvantum

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 16.01.2018 1 Introduksjon Praktisk informasjon Forelesninger Onsdager kl. 8.15-10 på ES i Aud. 1 To avvik: 9.2 kl. 8.15-10 på ES i Aud. 1 og 27.2

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 24.01.2018 1 Oversikt Forrige uke lærte vi at komparative fortrinn kan brukes til å forklare handelsmønstre Et land har komparativt fortrinn i

Detaljer

Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol

Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 14 Dato: 23. mars 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars 2015 1 / 56

Detaljer

MARKED OG KONKURRANSE

MARKED OG KONKURRANSE ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 18.09.07 Nils-Henrik von der Fehr MARKED OG KONKURRANSE Innledning I foregående deler er bedriften sett isolert. I det tilfellet at bedriften

Detaljer

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012 MONOPOL Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopol - hvordan skiller det seg fra frikonkurranse? Monopol - velferdstap ved monopol Prisdiskriminering Offentlige inngrep ovenfor

Detaljer

og flernasjonale selskap

og flernasjonale selskap Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt over internasjonale

Detaljer

Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap

Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap Arbeidsmigrasjon, kapitalbevegelser og flernasjonale selskap Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale

Detaljer

Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol

Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol Elisabeth Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 14 Dato: 15. mars 2017 Elisabeth Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 15. mars 2017 1 / 57 Innledning

Detaljer

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017 Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. januar 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør

Detaljer

Hvordan modellere et marked med heterogene produkter?

Hvordan modellere et marked med heterogene produkter? Heterogene produkter eller Differensierte produkter Eksempler: - biler - frokostblandinger - reisetider mange produktvarianter på markedet konsumentene har ulike preferanser: noen liker best den ene varianten,

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

En oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009.

En oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009. En oversikt over økonomiske temaer i Econ2200 vår 2009. Konsumentteori Består av tre deler: i) Grunnmodell: kjøp av to goder i en periode, ii) valg av forbruk og sparing i to perioder, iii) valg av fritid

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

Næringsklynger og handel

Næringsklynger og handel Næringsklynger og handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi UiO, Vår 2006 Eksterne stordriftsfordeler og Ny økonomisk geografi Eksterne stordriftsfordeler genereres når kostnad pr.

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 15 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 24. oktober, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 24. oktober,

Detaljer

Handelspolitikk og globalisering

Handelspolitikk og globalisering Handelspolitikk og globalisering Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Argumentene for frihandel Argumentene mot frihandel Strategisk handelspolitikk

Detaljer

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse 10. forelesning, vår 2011 Knut Nygaard Strategi Strategi Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter Konkurranse

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder

Detaljer

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,

Detaljer

Leseveiledning til forelesning 22.01

Leseveiledning til forelesning 22.01 Leseveiledning til forelesning 22.01 Etter forelesning 15.01: Les S&W kap. 1 og 2 Forelesningsnotat nedenfor ECON1210 Våren 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no

Detaljer

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked. Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne

Detaljer

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott

Fint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele

Detaljer

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter:

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Forretningsstrategier Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Priskonkurranse Hver bedrift velger pris

Detaljer

Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol

Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol Forelesning 8: Markedsmakt: Monopol Elisabeth Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 14 Dato: 19. oktober 2016 Elisabeth Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 19. okt 2016 1 / 58 Innledning

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Sensorveiledning til eksamen i ECON Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen

Detaljer

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the

Detaljer

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017 Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. august 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 14 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 7. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 7. oktober,

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

(1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave)

(1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) Økonomisk Institutt, oktober 2006 Robert G. Hansen, rom 1207 Oppsummering av forelesningen 27.10 Hovedtemaer: (1) Naturlig monopol (S & W kapittel 12 i både 3. og 4. utgave) (2) Prisdiskriminering (S &

Detaljer

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster ECON3610 Forelesning 3 Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster Fra sist: Transformasjonskurvens krumning c 2, x 2 T funksjonen: T(x 1, x 2 ; N) := F 1 (x 1 ) + G 1 (x 2 ) N = 0 T kurven:

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON00 Matematikk /Mikro (MM) Eksamensdag: 3.05.06 Sensur kunngjøres:.06.06 Tid for eksamen: kl. 09:00 5:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Høsten 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Oppgaver Løsningsforslag Beskjeder Gå på seminar og løs

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 15 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 3. april, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 3. april, 2014

Detaljer

Forelesning 6: Markedsmakt og Monopol

Forelesning 6: Markedsmakt og Monopol Forelesning 6: Markedsmakt og Monopol Yudi Wen Universitetet i Oslo ECON1210 M&T, kap 14 2. mars 2016 1/58 Innledning Markedsmakt: evnen til å sette pris for en vare eller tjeneste høyere enn marginalkostnad

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON00 Matematikk 1 / Mikro 1 Eksamensdag: 14.06.01 Tid for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på sider Tillatte hjelpemidler: Ingen tillatte

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Kapittel 14 Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Løsninger Oppgave 14.1 Konsumentoverskudd defineres som det beløpet en konsument vil betale for et gode, minus det beløpet konsumenten

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og

Detaljer

Eksamensoppgaven. Mellomfagstillegget V-02 Karakter: 2,1. Gjengitt av: Geir Soland geiras@studen.sv.uio.no. Stig J. Reitan stigjr@student.sv.uio.

Eksamensoppgaven. Mellomfagstillegget V-02 Karakter: 2,1. Gjengitt av: Geir Soland geiras@studen.sv.uio.no. Stig J. Reitan stigjr@student.sv.uio. Eksamensoppgaven Mellomfagstillegget V-02 Karakter: 2,1 Gjengitt av: Geir Soland geiras@studen.sv.uio.no Stig J. Reitan stigjr@student.sv.uio.no side 35 Oppgave 1 Internasjonal handel a) Vi har næringsintern

Detaljer

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger

Detaljer

Monopol og markedsmakt

Monopol og markedsmakt Monopol og markedsmakt Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 14 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 20. oktober, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Monopol og markedsmakt 20. oktober,

Detaljer

Seminar 6 - Løsningsforslag

Seminar 6 - Løsningsforslag Seminar 6 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal her se på hvordan en energiressurs - som finnes i en gitt mengde Z - fordeles mellom konsum for en representativ konsument, og produksjon

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme. Produsentene 1. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer