Næringsstruktur 5. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008

Transkript

1 , og næringsstruktur. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON291 Høsten 2008 av resultater fra to-sektor-modellen Vi har studert en liten åpen økonomi med 2 sektorer, som hver produserer en ferdigvare 2 produksjonsfaktorer Fri handel i ferdigvarer, til internasjonale som blir tatt for gitt Ingen internasjonal mobilitet av produksjonsfaktorer Vi har forklart innenlandsk næringsstruktur vha og faktortilgang komparative vha faktortilgang handelsmønster vha komparative

2 Forklare innenlandsk næringsstruktur vha og faktortilgang Ferdig bestemmer innenlandske faktorpriser Hvis begge sektorene har positiv produksjon, må hver sektors enhetskostnad være lik vareprisen for den varen som sektoren produserer (Stopler-Samuelson-teoremet) Virkninger på kort sikt Innenlandske faktorpriser og faktortilgang bestemmer næringsstruktur Likevekt i faktormarkedene: For hver av to faktorene gjelder det at tilgang er lik de to sektorenes samlede etterspørsel (Rybczynski-teoremet) Virkninger på kort sikt F. eks. stordriftsfordeler og teori for næringsklynger Forklare komparative vha faktortilgang Et land har komparativt i produksjonen av den varen som er intensiv i bruken av den faktoren som landet er relativt rikt utstyrt med (Heckscher-Ohlin-Samuelson-teoremet) Andre tilbudsforhold: Teknologiforskjeller Etterspørselsforhold: Preferanseforskjeller

3 Forklare handelsmønster vha komparative Utnytte kompartive (Ricardo-Heckscher-Ohlin): Ved åpning av handel vil landet eksportere den varen det har kompartive i To virkninger når det åpnes for handel 1 Konsumet blir frikoblet fra produksjonen: Konsummulighetene utvides for gitt produksjon fra {(Y 1, Y 2 )} til {(X 1, X 2 ) P I 1 X 1 + P I 2 X 2 = P I 1 Y 1 + P I 2 Y 2} 2 Produksjonen tilpasser seg det internasjonale prisforholdet: (Y I 1, Y I 2 ) bestemmes slik at PI 1 Y 1 + P I 2 Y 2 maksimeres Utnytte stordriftsfordeler, sikre konkurranse og valgmuligheter (den nye handelsteorien): Land spesialiserer seg for å utnytte stordriftsfordeler Begrenser prod-s markedsmakt, og øker kons-s vareutvalg Hvorfor endrer vareprisene seg? Åpning for handel. Friere handel. Lavere transportkostnader. Endring av tilbuds- og etterpørselsforhold ellers i verden. Økt produksjonskapasitet gjennom spedning av teknologi og akkumulasjon av kapital. Utvikling gir økt inntekt og økt etterspørsel.

4 av endrede av......å gå fra autarki til frihandel. Vinner alle?... et bedret bytteforhold med utlandet. Vinner alle? Hva forklarer utviklingen av sysselsettingen i primær-, sekundær- og tertiærnæringene over tid Primær Sekundær Tertiær 186 9,8 13,6 20, ,2 21,9 27, ,0 2,0 32, ,8 26, 37, ,9 36, 37, , 36, 43, ,6 34,7 2, ,4 29,3 62, ,3 24,0 69, ,1 21,4 74,4 Kilde: Statistisk sentralbyrå

5 Y 1 : Varer som kan handles internasjonalt (sekundær, konkurranseutsatt sektor) Y 2 : Varer som ikke kan handles internasjonalt (tertiær, skjermet sektor) Anta større teknologisk i produksjon av vare 1: Y 1 = e γ 1t F 1 (L 1, K 1 ) Y 2 = e γ2t F 2 (L 2, K 2 ) hvor γ 1 >γ 2 > 0 Hvis minimum enhetskostnad som funksjon av w og q er lik c i (w, q) ved tidspunkt 0, er minimum enhetskostnad som funksjon av w og q lik e γ i t c i (w, q) ved tidspunkt t. Anta konstant tilgang på produksjonfaktorene: L og K Hvis (L 1, K 1 )og(l 2, K 2 ) ikke endrer seg over tid, vil heller ikke w/q endre seg over tid. Hvis vi bruker q som verdimålestokk (q = 1), medfører dette: p 1 Y 1 = e γ 1t c 1 (w, 1)e γ 1t F 1 (L 1, K 1 )=c 1 (w, 1)F 1 (L 1, K 1 ) p 2 Y 2 = e γ 2t c 2 (w, 1)e γ 2t F 2 (L 2, K 2 )=c 2 (w, 1)F 2 (L 1, K 1 ) Derfor: Hvis det ikke skjer endring i sysselsettingen, vil være konstant over tid. p 1 Y 1 p 2 Y 2

6 og inntektselastisitet Selv med internasjonal handel, gjelder Y 1 = X 1 og Y 2 = X 2 (fordi vare 2 ikke kan handles internasjonalt) Etterspørsel: Y 1 = X 1 (p 1, p 2, R) Y 2 = X 2 (p 1, p 2, R) hvor R = wl + qk. Med en Cobb-Douglas nyttefunksjon U(X 1, X 2 )=X α 1 1 X α 2 2,er p 1 X 1 (p 1, p 2, R) p 2 X 2 (p 1, p 2, R) = α 1 α 2 og derfor uavhengig av priser og inntekt. En Cobb-Douglas nyttefunksjon er homotetisk (som medfører inntektselastisiteten lik 1 for begge varer) og har substitusjonselastisitet lik 1. og inntektselastisitet Hvis en homotetisk nyttefunksjon har substitusjonselastisitet mindre enn 1, vil utgiftsandelen reduseres for den varen som går ned i pris. Dvs, p 1 X 1 (p 1,p 2,R) p 2 X 2 (p 1,p 2,R) vil reduseres over tid, fordi p 1 p 2 = e γ 1 t c 1 (w,q) e γ 2 t c 2 (w,q) reduseres over tid for konstant w/q. Inntektselastisitet større enn 1 for vare 2, vil trekke i samme retning. Med substitusjonselastisitet mindre enn 1 og inntektselastisitet større enn 1 for vare 2, vil likevekt i varemarkedene kreve at c 1 (w,q) c 2 (w,q) reduseres over tid. Hvis sektor 1 er kapitalintensiv, og sektor 2 er arbeidsintensiv, krever dette at w/q øker og arbeid og kapital overføres fra sektor 1 til sektor 2.

7 Forklare sysselsettingsvekst i vha teknologisk og etterspørselsforhold Arbeidskraft vil overføres fra sektor 1 (sekundær, konkurranseutsatt sektor) til sektor 2 (tertiær, skjermet sektor) hvis 1 Større teknologisk i sektor 1 2 Substitusjonselastisitet mindre enn 1 3 Større inntektselastisitet for vare 2 enn for vare 1 Større arbeidstilbud (spesielt for kvinner) og kommersialisering av tjenesteyting