Løsningsforslag til oppgaver kapittel 9 (Det er brukt en avansert regnearkmodell i enkelte av løsningene.)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Løsningsforslag til oppgaver kapittel 9 (Det er brukt en avansert regnearkmodell i enkelte av løsningene.)"

Transkript

1 sforslag til oppgaver kapittel 9 (Det er brukt en avansert regnearkmodell i enkelte av løsningene.) 9.1 a) b) Produktbetegnelse Kaker Pudding Boller Pris 28, 26, 32, Variable kostnader per enhet 18,5 17, 21,5 Dekningsbidrag per enhet 9,5 9, 1,5 Siden alle produktene gir positivt dekningsbidrag, bør bedriften satse på alle tre produktene. 1 Direkte materiale er knapp faktor - (kroner direkte materiale) Produktbetegnelse Kaker Pudding Boller Forbruk av knapp faktor 12, 12, 12, Dekningsbidrag per enhet av den knappe faktoren,79,75,88 Rangering Fiskeboller gir størst dekningsbidrag per krone direkte materiale, og det bør derfor satses bare på dette produktet. 2 Arbeidskraft er knapp faktor - (kroner direkte lønn) Produktbetegnelse Kaker Pudding Boller Forbruk av knapp faktor 4, 3, 6, Dekningsbidrag per enhet av den knappe faktoren 2,38 3, 1,75 Rangering Fiskepudding gir størst dekningsbidrag per krone direkte lønn, og det bør derfor satses på dette produktet. 3 Kapital er knapp faktor - (kroner variable kostnader) Produktbetegnelse Kaker Pudding Boller Forbruk av knapp faktor 18,5 17, 21,5 Dekningsbidrag per enhet av den knappe faktoren,51,53,49 Rangering Fiskepudding gir størst dekningsbidrag per krone i variable kostnader, og det bør derfor satses på dette produktet. c) Produktene bør rangeres etter dekningsgraden som regnes ut slik: Dekningsbidrag per enhet 1 % Dekningsgrad = Salgsprisen som gir Fiskekaker: 33,9 %, Fiskepudding: 34,6 %, Fiskeboller: 32,8 % Det bør satses på fiskepudding, og det totale dekningsbidraget blir: kr 1 8,346 = kr

2 sforslag til oppgaver kapittel a1 og b1) Råmateriale er knapp faktor: Inndata Resultat/nøkkeltall Tilgangen på den knappe faktoren 15 Virkelig Faste kostnader tilpasning Produktbetegnelse Katt Hund Ulv Salgsinntekter 2 5 Pris 16, 3, 45, - variable kostnader Variable kostnader per enhet 114, 185, 291, = Totalt deknin.bidr Dekningsbidrag per enhet faste totale kostn. Forbruk av knapp faktor 11, 18, 29, = Overskudd Dekningsbidrag per enhet Gjennomsnittlig av den knappe faktoren 4,18 6,39 5,48 dekningsgrad 38,33% Rangering Dekningsgrad Katt 28,75% Virkelig (evt. planlagt) salg Dekningsgrad Hund 38,33% Virkelig (evt. planlagt) dekn.bidr Dekningsgrad Ulv 35,33% Hund gir størst dekningsbidrag per kilo direkte materiale (kr 6,39), og bedriften bør derfor satse bare på dette produktet. Det gir et totalt dekningsbidrag på kr a2 og b2) Faglært arbeidskraft er knapp faktor: Inndata Resultat/nøkkeltall Tilgangen på den knappe faktoren 6 3 Virkelig Faste kostnader tilpasning Produktbetegnelse Katt Hund Ulv Salgsinntekter Pris 16, 3, 45, - variable kostnader Variable kostnader per enhet 114, 185, 291, = Totalt deknin.bidr Dekningsbidrag per enhet faste totale kostn. Forbruk av knapp faktor,5,8 1,2 = Overskudd Dekningsbidrag per enhet Gjennomsnittlig av den knappe faktoren 92, 143,75 132,5 dekningsgrad 38,33% Rangering Dekningsgrad Katt 28,75% Virkelig (evt. planlagt) salg Dekningsgrad Hund 38,33% Virkelig (evt. planlagt) dekn.bidr Dekningsgrad Ulv 35,33% Hund gir størst dekningsbidrag per time (kr 143,75), og bedriften bør derfor satse bare på dette produktet. Det gir et totalt dekningsbidrag på kr a3) Etterspørselen er knapp faktor: Inndata Resultat/nøkkeltall Tilgangen på den knappe faktoren Virkelig Faste kostnader tilpasning Produktbetegnelse Katt Hund Ulv Salgsinntekter Pris 16, 3, 45, - variable kostnader Variable kostnader per enhet 114, 185, 291, = Totalt deknin.bidr. Dekningsbidrag per enhet faste totale kostn. Forbruk av knapp faktor = Overskudd Dekningsbidrag per enhet Gjennomsnittlig av den knappe faktoren,,, dekningsgrad,% Rangering Dekningsgrad Katt 28,75% Virkelig (evt. planlagt) salg Dekningsgrad Hund 38,33% Virkelig (evt. planlagt) dekn.bidr. Dekningsgrad Ulv 35,33% Vi rangerer produktene etter dekningsgraden, og ser at hund gir størst dekningsgrad med 38,3 %. 2

3 c) Ordinær pris for blandingen kr 5, Dekningsbidraget per kg ved produksjon av Hund kr 6,39 Bedriften kan betale maksimalt kr 11, a) Problemstilling: Hvilket produkt skal bedriften satse på? b) Alternativ 1: «Mosjonisten» Alternatiav 2: «Supertrim» c) Totalt dekningsbidrag «Mosjonisten»: kr = kr Totalt dekningsbidrag «Supertrim»: kr 7 21 = kr 147 Konklusjon: Bedriften bør satse på «Supertrim». 9.4 Total er ( , ) = 4 88 timer Inndata Resultat/nøkkeltall Tilgangen på den knappe faktoren 4 88 Virkelig Optimal Faste kostnader 45 tilpasning tilpasning Produktbetegnelse Godseier Royal Husmann Salgsinntekter Pris 496, 546, 397, - variable kostnader Variable kostnader per enhet 3, 34, 28, = Totalt deknin.bidr Dekningsbidrag per enhet faste totale kostn Forbruk av knapp faktor 2, 2,4 1, = Overskudd Dekningsbidrag per enhet Gjennomsnittlig av den knappe faktoren 98, 85,83 117, dekningsgrad 35,48% 29,47% Rangering Dekningsgrad Godseier 39,52% 39,52% Virkelig (evt. planlagt) salg Dekningsgrad Royal 37,73% 37,73% Virkelig (evt. planlagt) dekn.bidr Dekningsgrad Husmann 29,47% 29,47% Ingen salgsbegrensninger?? Dekningspunkt Optimalt antall 4 88 Sikkerhetsmargin 6,37% 21,19% Optimalt DB Ledig, Kolonnen «Virkelig tilpasning» viser resultatet dersom bedriften gjennomfører planene sine for 22. Overskuddet blir kr 3 6. Dersom bedriften satser på bare å produsere «Husmann», som gir størst dekningsbidrag per enhet av den knappe faktoren, blir overskuddet kr Se kolonnen «Optimal tilpasning». Modellen viser også at bedriften har til å produsere 4 88 «Husmann». Legg også merke til at Husmann er det produktet som har lavest dekningsgrad. Husmann har en dekningsgrad på 29,5 %, mens Godseier har en dekningsgrad på hele 39,5 %! Det innebærer at bedriften kan øke overskuddet ved å gjøre det mer lønnsomt å produsere Godseier. Men det innebærer at bedriften må klare å redusere forbruket av timer i klargjøringsavdelingen ved produksjon av Godseier til under 1,68 timer per stol. Forsøk med 1,6 timer per stol for Godseier, og du vil finne at overskuddet øker til kr 147 8! Av markedsmessige årsaker kan det være uheldig å satse på bare en modell. Situasjonen på markedet kan raskt endre seg, og det kan vise seg å være strategisk uklokt å kutte ut modeller som selger bra. Anbefaling: Bedriften bør anstrenge seg for å skaffe faglært arbeidskraft og utvide en i klargjøringsavdelingen. Det bør 3

4 sforslag til oppgaver kapittel 9 også undersøkes om det er mulig å redusere tiden hver enhet av produktene tilbringer i klargjøringsavdelingen. Særlig lønnsomt vil det være å redusere timeforbruket per enhet av Godseier til under 1,68 timer per stol. Dersom det ikke er mulig å endre på timeforbruket per enhet, bør bedriften overveie å bare satse på produksjon av Husmann. Dette valget kan imidlertid ha uheldige markedsmessige virkninger på lengre sikt. Honorarregningen: Bedriften tjener kr ( ) = kr 9 36 på en omlegging av produksjonen. Jeg vil argumentere med at det er en god investering å få en gevinst på ca. kr 9 ved å satse kr a) Omsetning Bris kr 1,4 = kr 4 Omsetning Storm kr 1,35 = kr 3 5 Omsetning Orkan kr 1,25 = kr 2 5 Dekningsbidrag Bris kr 4,25 = kr 1 Dekningsbidrag Storm kr 3 5,3 = kr 1 5 Dekningsbidrag Orkan kr 2 5,4 = kr 1 Samlet dekningsbidrag kr 3 5 Gjennomsnittlig dekningsgrad: % = 3,5 % 1 Vi kan også veie dekningsgradene med omsetningsandelen på denne måten:,25,4 +,3,35 +,4,25 = 3,5 % b) Faste kostnader = dekningsbidrag - overskudd = kr (3 5-4 ) = kr 2 65 c) Dekningsbidraget i 21 ved produksjon av Bris er kr 1. Bris legger da beslag på 5 % av en. Totalt dekningsbidraget dersom bedriften produserer bare Bris: kr 1 1/5 = kr 2. Et tilsvarende resonnement for de øvrige produktene gir dekningsbidrag på: Storm kr 1 5 1/3 = kr 3 5 Orkan kr 1 1/2 = kr 5 Orkan gir det største dekningsbidraget, og er derfor mest lønnsomt. Overskuddet blir: kr ( ) = kr 2 35 d) DP omsetningen i kroner er FTK 1 / DG = / 4 = kr 6 5 Aktuell omsetning kan vi finne ved å benytte DG formelen (FTK + overskudd) 1 / DG = ( ) 1 / 4 = kr Dette gir en risikomargin i kroner på ( ) kr 6 eller (6 1/ 12 5 ) 48 %. Grafisk løsning er ikke vist. Husk at du må ha kroner på begge aksene når du viser dette grafisk. Se KRV kapittelet. 4

5 9.6 a) b) Vi velger for eksempel punktet A: 75 kg Mø-mø og 1 25 kg Nøff-nøff Dekningsbidrag: kr ( ) = kr 7 25 Unøyaktigheten på kr 5 skyldes nok unøyaktighet i tegning og avlesning. 9.7 a) Dekningsbidrag stol: kr (2 125) = kr 75 Dekningsbidrag bord: kr (4 3) = kr 1 Dekningsbidrag siste måned kr ( ) = kr faste kostnader kr 1 = Resultat kr Total salgsinntekt: kr ( ) = kr 35 1 Gjennomsnittlig dekningsgrad: 1 % / 35 = 33,9 % 2 Dekningspunktet i kroner: kr 1 1 / 33,9 = kr Sikkerhetsmargin i kroner: kr ( ) = kr Sikkerhetsmargin i prosent: 1 % / 35 = 15,7 % 5

6 sforslag til oppgaver kapittel 9 b) Knapp faktor: Stol Bord Maskinavdeling,5 1 1 Monteringsavdeling DB per enhet 75 1 Tilfeldig valgt totalt DB 1 Faste kostnader 1 Salgsbegrensning: Stol Salgsbegrensning: Bord Antall Bord Monteringsav deling Maskinavdelin g -- Optimal løsning Antall Stol Vi legger inn tallene for siste måned i kolonnen for «grafisk løsning» og får bekreftet beregningene vi foretok ovenfor. Resultatet ble kr Matematisk løsning i modellen gir den gunstigste kombinasjonen: 1 stoler og 5 bord. Dette gir et dekningsbidrag på kr 125, som er en økning på kr ( ) = kr Bedriften bør endre produktsammensetningen til 1 stoler og 5 bord per måned. 9.8 a) Etter å ha lagt inn nødvendige opplysninger velger vi et dekningsbidrag på kr 25, og parallellforskyver isobidragslinjen til den stiplete linjen som tangerer mulighetsområdet så langt til høyre som mulig. Vi leser av den optimale kombinasjonen til 15 Normal og 2 Luksus. Denne kombinasjonen blir bekreftet av den matematiske løsningen som modellen beregner. Knapp faktor: Normal Luksus Maskintimer Lakk,4,3 12 DB per enhet 7 1 Tilfeldig valgt totalt DB 25 Faste kostnader Salgsbegrensning: Normal Salgsbegrensning: Luksus Antall Luksus Lakk Maskintimer Optimal k bi j Antall Stol Maskinavde1% Antall Bord 25 5 Monteringsa1% Totalt DB Resultat Antall Normal Maskintime 1% Antall Luksus Lakk 1% Totalt DB Resultat Antall Normal 6

7 b) Vi leser av ca 155 Normal og 195 Luksus i diagrammet, og legger disse verdiene inn som «grafisk løsning». Modellen beregner dekningsbidraget til kr En matematisk løsning i modellen gir 15 Normal og 2 Luksus. Dekningsbidraget blir beregnet av modellen til kr Totalt dekningsbidrag Alta kr (9 5) 6 = kr 24 Totalt dekningsbidrag Reisa kr (1 15 6) 25) = kr Samlet dekningsbidrag ved nåværende produksjon kr Resultat ved nåværende produksjon: kr ( ) = kr 77 5 Vi bruker regnearkmodellen. Knapp faktor: Alta Reisa Støpeavdelingen, ,25 2 Monteringsavdelingen 2,5 2 2 DB per enhet 4 55 Tilfeldig valgt totalt DB 4 Faste kostnader 3 Salgsbegrensning: Alta Salgsbegrensning: Reisa Antall Reisa Monteringsav delingen Støpeavdeling en Optimal kombinasjon Antall Alta Støpeavdelin1% Antall Reisa Monteringsa1% Totalt DB Resultat Antall Alta a) Vi leser av den optimale produktkombinasjonen som «grafisk løsning». Av diagrammet ser det ut for at 33 Alta og 59 Reisa er optimalt. Dette gir et resultat på kr 156 5, og bedriften sparer kr ( ) = kr 79 på å gå over til en optimal kombinasjon. Modellen gir en matematisk løsning på optimal kombinasjon: 342 Alta og 572 Reisa med et resultat på kr Det er tydelig at vi har bommet litt på den manuelle avlesningen. b) Vi legger inn salgsbegrensningen for Reisa på 5 stk. Denne begrensningen fører til at den gunstigste kombinasjonen blir 4 Alta og 5 Reisa. Det totale dekningsbidraget minker til kr 435, og resultatet til 7

8 sforslag til oppgaver kapittel 9 kr 135, en resultatnedgang på kr Knapp faktor: Alta Reisa Støpeavdelingen, ,25 2 Monteringsavdeling 2,5 2 2 DB per enhet 4 55 Tilfeldig valgt totalt DB 4 Faste kostnader 3 Salgsbegrensning: Alta Salgsbegrensning: Reisa 5 Antall Reisa Monteringsav deling Støpeavdeling en Optimal kombinasjon Antall Alta 9.1 a) Produksjonen begrenses til: Av arbeidstimer: Av maskintimer: Av spesialstål: 4 : 1,6 = 2 5 moduler 4 8 : 4 = 1 2 moduler 2 : 14 = moduler Den egentlige knappe faktoren er maskintimer, som begrenser en til 1 2 moduler per måned. Det gir dette resultatet: Dekningsbidrag: kr (75 475) 1 2 = kr 33 faste kostnader kr 15 = Resultat kr 18 b) Vi bruker regnearkmodellen. Knapp faktor: Snøgg Rapid Arbeidstimer 1,6 4 4 Maskintimer 4 2,4 4 8 Spesialstål DB per enhet Tilfeldig valgt totalt DB 25 Faste kostnader 15 Salgsbegrensning: Snøgg Salgsbegrensning: Rapid Antall Alta 4 4 Støpeavdelin 96% Antall Reisa 5 5 Monteringsa1% Totalt DB Resultat Antall Snøgg Arbeidstime 69% Antall Rapid Maskintime 1% Totalt DB Spesialstål 1% Resultat Antall Rapid Maskintimer Arbeidstimer Spesialstål Optimal løsning Antall Snøgg 8

9 Vi leser av den optimale kombinasjonen til ca. 1 5 Snøgg og 25 Rapid. Det gir et resultat på kr En matematisk løsning i modellen fastslår at den gunstigste kombinasjonen er 1 35 Snøgg og 275 Rapid. Resultatet ved den kombinasjonen blir kr Bedriften bør produsere og selge Rapid. Resultatet øker med kr ( ) = kr Vi bruker regnearkmodellen: Knapp faktor: Falk Ørn Linje Linje DB per enhet 8 7 Tilfeldig valgt totalt DB 4 Faste kostnader Salgsbegrensning: Falk Salgsbegrensning: Ørn Antall Ørn Linje 1 Linje 2 Optimal løsning Antall Falk Linje 1 1% Antall Ørn Linje 2 1% Totalt DB Resultat Antall Falk a) Når bedriften kan selge alt den ønsker, leser vi av optimal kombinasjon i diagrammet til ca. 35 Falk og 4 Ørn. Dette gir et dekningsbidrag på kr 56. (Den matematiske løsningen sier at 334 par Falk og 399 par Ørn per måned er optimal kombinasjon.) b) Salgsbegrensningen på Ørn på 5 par per måned virker ikke inn på den optimale kombinasjonen. c) Ved å doble en i Linje 1 vil man være i stand til å produsere 1 2 Falk eller 1 8 Ørn. slinjens vinkel tilsier at det bare er aktuelt å produsere Falk etter utvidelsen. Vi ser at Linje 2 begrensner produksjonen av Falk til 1 par. Denne produksjonen gir et dekningsbidrag på (1 8) kr 8. Dekningsbidraget vil øke med (8-56 ) kr 24 i forhold til produktkombinasjonen under spørsmål a). Dersom de faste kostnadene øker med mindre enn kr 24 som følge av utvidelsen vil resultatet øke. Du bør også vurdere konsekvensene av at vi nå bare produserer ett produkt. 9

10 sforslag til oppgaver kapittel a) Dekningsbidrag per kontorpult: kr ( ) = kr 2 Dekningsbidrag per garderobeskap: kr (3 2 ) = kr 1 Vi tegner isobidragslinjen ut fra et valgt dekningsbidrag på kr 8, parallellforskyver og finner at den gunstigste kombinasjonen (pkt. a i diagrammet) er 55 kontorpulter og 31 garderobeskap. Resultatet blir: Totalt dekningsbidrag kr ( ) = kr 141 faste kostnader kr 8 = Resultat kr 61 b) Vi trekker opp slinjen for maling- og lakkavdelingen (se diagrammet), parallellforskyver isobidragslinjen, og finner at den gunstigste kombinasjonen (pkt. b) er 55 kontorpulter og 22 garderobeskap. Denne kombinasjonen gir et dekningsbidrag på kr ( ) = kr 132 Nedgang i dekningsbidrag (og resultatet): kr ( ) = kr 9 c) Ved å bytte ut lakkeringsmaskinen vil de kunne kommet tilbake til det oprinnelige dekningsbidraget fra spørsmål a). Dermed unngår man nedgangen i dekningsbidraget på kr 9. På årsbasis ville dekningsbidraget økt med (9 * 12 måneder) kr 18. Siden en investering øker de faste kostnadene med kr 12 er ikke dette lønnsomt på kort sikt. På den annen side vil restriksjonene i fra arbeidstilsynet kunne virke negativt på de ansatte i bedriften og i markedet. For å unngå dette ville vi anbefale bedriften til å bytte ut lakkeringsmaskinen selv om det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt på kort sikt. 1

11 11

KRV-analyse ITD20106: Statestikk og Økonomi

KRV-analyse ITD20106: Statestikk og Økonomi KRV-analyse ITD20106: Statestikk og Økonomi 1 Totaldiagram I kapittel 5 studerte vi en bedrifts markedstilpasning. For å oppnå et overskudd måtte bedriften tilpasse seg mellom nedre- og øvre dekningspunkt.

Detaljer

Kapittel 8: KRV-analyser - løsningsforslag til oppgavene

Kapittel 8: KRV-analyser - løsningsforslag til oppgavene Kapittel 8 8.1 a) 1 Dekningsbidrag per enhet (120-80) = kr 40 Salgsinntekt (120 * 3 000) = kr 360 000 - variable kostnader (80 * 3 000) = kr 240 000 Totalt dekningsbidrag kr 120 000 2 Dekningsgrad (40

Detaljer

Produktvalg ITD20106: Statestikk og Økonomi

Produktvalg ITD20106: Statestikk og Økonomi Produktvalg ITD20106: Statestikk og Økonomi 1 Bedrifter må ofte forholde seg til ulike begrensninger som gir flaskehalser i produksjonen. Eksempler: Begrenset kapasitet på en maskin i produksjonsavdelingen

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5 5.1 a) b) Kostnader Inntekter Mengde Variable kostnader Differansekostnader Per enhet Salgsinntekt Per enhet Totalt Totalt Differanseinntekt - - 75 75 17 17 1

Detaljer

Produktsammensetning. Produktvalg. Produktvalg

Produktsammensetning. Produktvalg. Produktvalg Produktvalg Bedriftens produktvalg ved ledig kapasitet og ved innskrenkninger Foreta en flaskehalsberegning ved en knapp faktor Foreta en flaskehalsberegninger når det samtidig eksisterer flere flaskehalser

Detaljer

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Varighet: 4 timer Dato: 6. mai. 2013 Hjelpemidler: Bestemt, enkel kalkulator. Oppgavesettet består av til sammen 9 sider A. Flervalgsoppgaver (side

Detaljer

Målsetting med temaet: Innsyn i salgsbudsjett, kalkyler, faste/variable kostnader, Dekningsbidrag (DB), nullpunktomsetning

Målsetting med temaet: Innsyn i salgsbudsjett, kalkyler, faste/variable kostnader, Dekningsbidrag (DB), nullpunktomsetning 3.3 Driftsbudsjett Målsetting med temaet: Innsyn i salgsbudsjett, kalkyler, faste/variable kostnader, Dekningsbidrag (DB), nullpunktomsetning Hvordan skaffe bedriften inntekter? Salg av produkter og tjenester

Detaljer

Produktvalg og Driftsregnskap ITD20106: Statistikk og Økonomi

Produktvalg og Driftsregnskap ITD20106: Statistikk og Økonomi Produktvalg og Driftsregnskap ITD20106: Statistikk og Økonomi 1 Kapittel 9 Produktvalg Bedrifter må ofte forholde seg til ulike begrensninger som gir flaskehalser i produksjonen. Eksempler: Begrenset kapasitet

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 11.1 Årlige innbetalinger 600 000 - utbetalinger til variable kostnader 350 000 - utbetalinger til betalbare faste kostnader 50 000 Årlig innbetalingsoverskudd

Detaljer

Emnenavn: Eksamenstid: Faglærer: Hans Kristian Bekkevard. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

Emnenavn: Eksamenstid: Faglærer: Hans Kristian Bekkevard. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: SFB10314 Emnenavn: Innføring i bedriftsøkonomisk analyse Ny/utsatt eksamen Dato: Eksamenstid: 1. juni 2016 09:00-13:00 Hjelpemidler: Kalkulator Faglærer: Hans Kristian

Detaljer

Kostnader, Kalkyler, KRV-analyser og DB. Kostnader og kostnadsforløp, kostnads- og vinningsoptimum. KRV-analyser: Kostnad - Resultat - Volum

Kostnader, Kalkyler, KRV-analyser og DB. Kostnader og kostnadsforløp, kostnads- og vinningsoptimum. KRV-analyser: Kostnad - Resultat - Volum 1 Kompendium II: Kostnader, Kalkyler, KRV-analyser og DB. Kostnader og kostnadsforløp, kostnads- og vinningsoptimum Kalkyler Selvkost- og bidragskalyler KRV-analyser: Kostnad - Resultat - Volum Dekningsbidraganalyser

Detaljer

6 Kalkulasjon 6.1 6.2. Løsninger kapittel 6 Kalkulasjon. Side 1 av 11 1

6 Kalkulasjon 6.1 6.2. Løsninger kapittel 6 Kalkulasjon. Side 1 av 11 1 6 Kalkulasjon 6.1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 6.2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 A B C D Inndata: Innkjøpspris per enhet 2 400,00 Frakt og

Detaljer

Sammenheng. Kostnad resultat - volumanalyse

Sammenheng. Kostnad resultat - volumanalyse Kostnad resultat - volumanalyse Kostnad resultat volumanalyse (KRV-analyse) Nullpunktanalyse K-Link case et Nullpunktdiagram Produktmiks Forutsetninger John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i Østfold Kostnad

Detaljer

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Innføring i bedriftsøkonomisk analyse. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Innføring i bedriftsøkonomisk analyse. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: SFB1314 Emne: Innføring i bedriftsøkonomisk analyse Dato: Eksamenstid: 14.12.215 kl. 9. til kl. 13. (4 timer) Hjelpemidler: Kalkulator Faglærer: Hans Kristian Bekkevard

Detaljer

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1. Løsningsforslag

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1. Løsningsforslag Bøk1 Bedriftsøkonomi I Del 1 Løsningsforslag Eksamen 3 november 212 Oppgave 1 To-Hjul EKSAMEN BØK1 BEDRIFTSØKONOMI 1 DEL 1 FREDAG 3 NOVEMBER 212 Envareproduksjon kostnad/volum/resultat analyser Materialkostnader:

Detaljer

Høgskolen i Hedmark RBED100 VIRKSOMHETENS. Ordinær eksamen høsten 2014. Tillatte hjelpemidler: kalkulator, pensumbok med notater, men

Høgskolen i Hedmark RBED100 VIRKSOMHETENS. Ordinær eksamen høsten 2014. Tillatte hjelpemidler: kalkulator, pensumbok med notater, men iif9lfé Høgskolen i Hedmark RBED100 VIRKSOMHETENS ØKONOMI Ordinær eksamen høsten 2014 Eksamenssted: Rena Eksamensdato: 5. desember 2014 Eksamenstid: 09.00-13.00 Sensurfrist: 29. desember 2014 Tillatte

Detaljer

Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld

Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld Eiendeler E = Egenkapital EK + Gjeld (G) Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld TKR = Resultatgrad Totalkapitalens Omløpshastighet Ordinært Resultat før Skatt

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende

Detaljer

PRODUKTKALKYLER. Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015

PRODUKTKALKYLER. Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 PRODUKTKALKYLER Kompetansemål beregne pris på varer og tjenester til forbruker-, bedrifts- og institusjonsmarkedet, utarbeide tilbud og vurdere konsekvenser av prisendringer INNTEKTER OG PRIS Inntektene

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12

Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12 Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12 12,1 Kapital bundet i varelager: 2 400 000 a) ----------------------- 45 = kr 300 000 b) 6 000 000 ----------------------- 3 = kr 1 500 000 12 c) 1 800

Detaljer

Hogskoleni østfold EKSAMEN. SFB10312 Innføring i bedriftsøkonomisk analyse. Utskrift av mappeinnlevering Kalkulator

Hogskoleni østfold EKSAMEN. SFB10312 Innføring i bedriftsøkonomisk analyse. Utskrift av mappeinnlevering Kalkulator Hogskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: Emne: SFB10312 Innføring i bedriftsøkonomisk analyse Dato: 11.12.2013 Eksamenstid: kl. 09.00 til kl. 12.00 Hjelpemidler: Utskrift av mappeinnlevering Kalkulator Faglærer:

Detaljer

Matematikk 2P. Odd Heir Gunnar Erstad Ørnulf Borgan John Engeseth Per Arne Skrede BOKMÅL

Matematikk 2P. Odd Heir Gunnar Erstad Ørnulf Borgan John Engeseth Per Arne Skrede BOKMÅL Matematikk P Odd Heir Gunnar Erstad Ørnulf Borgan John Engeseth Per Arne Skrede BOKMÅL Modellering.6.7 85 I.7 skal du lære å utnytte ulike modeller innenfor økonomi..7 MODELLER I ØKONOMI Matematiske modeller

Detaljer

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte

Detaljer

Oversikt. Trond Kristoffersen. Totalkapitalrentabilitet. Totalkapitalrentabilitet. Finansregnskap. Regnskapsanalyse (del 3) Beregning av nøkkeltall:

Oversikt. Trond Kristoffersen. Totalkapitalrentabilitet. Totalkapitalrentabilitet. Finansregnskap. Regnskapsanalyse (del 3) Beregning av nøkkeltall: Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 3) Utvidet analyse av lønnsomhet Generelt Likviditet Bedriftens betalingssituasjon Finansiering Anskaffelse og anvendelse av kapital Soliditet

Detaljer

Introduksjon til ECON3010

Introduksjon til ECON3010 Introduksjon til ECON3010 Tone Ognedal januar 2017 1 / 18 Kursansvarlig: Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på Frontersiden Forelesninger: se forelesningsplanen Obligatorisk deltakelse

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Varighet: 4 timer Dato: 5. mai. 2014 Hjelpemidler: Rentetabeller og bestemt, enkel kalkulator. Oppgavesettet består av til sammen 9 sider A. Flervalgsoppgaver

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Emnenavn: Statistikk og økonomi. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide

Emnenavn: Statistikk og økonomi. Eksamenstid: Faglærer: Christian F Heide EKSAMEN Emnekode: ITD20106 Emnenavn: Statistikk og økonomi Dato: 2. mai 2016 Eksamenstid: 09.00 13.00 Hjelpemidler: - Alle trykte og skrevne. - Kalkulator. Faglærer: Christian F Heide Om eksamensoppgaven

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

E K S A M E N. Økonomistyring (kostnads- og inntektsanalyse)

E K S A M E N. Økonomistyring (kostnads- og inntektsanalyse) E K S A M E N Emnekode: Emnenavn: BE-110 Økonomistyring (kostnads- og inntektsanalyse) Dato: 19. desember 2016 Varighet: 0900-1300 Antall sider inkl. forside 5 Tillatte hjelpemidler: Merknader: Kalkulator

Detaljer

Spesialisering i økonomistyring og investeringsanalyse DST 9530

Spesialisering i økonomistyring og investeringsanalyse DST 9530 Spesialisering i økonomistyring og investeringsanalyse DST 950 Disposisjon Bruk av LP i økonomiske problemer Et LP-problem Begreper og noen grunnleggende sammenhenger Lineær programmering og bedriftsøkonomiske

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy Løsningsforslag til seminar i ECON1410 Internasjonal økonomi, 2. seminaruke. Oppgave 1. Produksjonen av en vare foregår ved bruk av visse innsatsfaktorer for eksempel landareal, arbeidskraft og maskiner.

Detaljer

Metode for analyse av regnskapet

Metode for analyse av regnskapet Metode for analyse av regnskapet Tilgjengelig informasjon Redigering, gruppering og korrigering Analyse av Rentabilitet Likviditet Finansiering Soliditet Beregning av nøkkeltall og kontantstrømanalyser

Detaljer

Grensekostnad og grenseinntekt Matematikk S1 1. Refleksjon

Grensekostnad og grenseinntekt Matematikk S1 1. Refleksjon Grensekostnad og grenseinntekt Matematikk S1 1. Refleksjon Læreplanmål Matematikk S1 lage og tolke funksjoner som modellerer og beskriver praktiske problemstillinger i økonomi tegne grafen til polynomfunksjoner,

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Våren 2011 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: mandag 11.15-12 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Høsten 10 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Fasit dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 29 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Versjon 7. desember 2005

Versjon 7. desember 2005 Hjelpemiddelhefte Versjon 7. desember 2005 Bidragsregnskap etter normalkost Selvkostregnskap etter normalkost Bidragsregnskap etter standardkost Selvkostregnskap etter standardkost 1 Avviksanalyse Inntekter

Detaljer

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud Kapittel 10 Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud Løsninger Oppgave 10.1 (a) X = F (L, K). (b) Dette er en type utledningsoppgave, som innebærer at du skal presentere en modell. I denne oppgaven

Detaljer

Prissetting ved monopolistisk konkurranse. Pris. Y i = D(P i /P, Y) P i2 P i1. Y i2 Y i1. Kvantum

Prissetting ved monopolistisk konkurranse. Pris. Y i = D(P i /P, Y) P i2 P i1. Y i2 Y i1. Kvantum Vedlegg setting ved monopolistisk konkurranse I dette vedlegget skal vi se på nærmere på atferden til en enkelt bedrift, som vi vil kalle bedrift i. Vi antar at salget til bedrift i, Y i, avhenger av hvor

Detaljer

I dette kapitlet skal vi ta for oss bedriftens kostnader og inntekter og de ulike markedsformene som finnes.

I dette kapitlet skal vi ta for oss bedriftens kostnader og inntekter og de ulike markedsformene som finnes. BEDRIFTENS KOSTNADER Etter dette kapitlet skal du kunne - skille mellom kostnader som er øker når salg eller produksjon øker og hvilke som ikke gjør det, også kalt variable og faste kostnader. - vurdere

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 24.01.2018 1 Oversikt Forrige uke lærte vi at komparative fortrinn kan brukes til å forklare handelsmønstre Et land har komparativt fortrinn i

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Oppgave 1 (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 100 + x = 400 x 2x = 300 x = 150 p = 250. (b)

Detaljer

Definisjon alternativkostnad: Hva en knapp ressurs er verdt i sin beste alternative anvendelse.

Definisjon alternativkostnad: Hva en knapp ressurs er verdt i sin beste alternative anvendelse. Økonomisk Institutt, september 2006 Robert G. Hansen, rom 207 Oppsummering av forelesningen 08.09 Hovedtemaer: () Noen kostnadsbegreper (S & W kapittel 2 i både 3. og 4. utgave) (2) Handel: bsolutte og

Detaljer

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte

c) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte Oppgave 1 (10 poeng) Finn den første- og annenderiverte til følgende funksjoner. Er funksjonen strengt konkav eller konveks i hele sitt definisjonsområde? Hvis ikke, bestem for hvilke verdier av x den

Detaljer

Vi bruker alternativkostnad (opportunity cost), som ikke alltid er det samme som regnskapsmessige kostnader:

Vi bruker alternativkostnad (opportunity cost), som ikke alltid er det samme som regnskapsmessige kostnader: Produsentene K&W: kap.9+11+1 Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste)

Detaljer

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien: Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)

Detaljer

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken

Detaljer

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme. Produsentene 1. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG KONTINUASJONSEKSAMEN VÅR 2013 I TIØ4120 OPERASJONSANALYSE, GK

LØSNINGSFORSLAG KONTINUASJONSEKSAMEN VÅR 2013 I TIØ4120 OPERASJONSANALYSE, GK LØSNINGSFORSLAG KONTINUASJONSEKSAMEN VÅR 2013 I TIØ4120 OPERASJONSANALYSE, GK Oppgave 1 a) Målfunksjonen (1) summerer profitten ved å produsere x 1 bord og x 2 stoler. Restriksjon (2) sier at antall enheter

Detaljer

dekningspunktanalyse

dekningspunktanalyse Kostnads-, inntekts- og dekningspunktanalyse En gjennomgang av kostnads og inntektsbegrepet, og hvordan du gjennomfører en tradisjonell kostnads-, inntekts- og dekningspunktanalyse. Skrevet av: Kjetil

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Sensorveiledning til eksamen i ECON Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

dekningspunktanalyse

dekningspunktanalyse Kostnads-, inntekts- og dekningspunktanalyse En gjennomgang av kostnads og inntektsbegrepet, og hvordan du gjennomfører en tradisjonell kostnads-, inntekts- og dekningspunktanalyse. Skrevet av: Kjetil

Detaljer

Seminaruke 4, løsningsforslag.

Seminaruke 4, løsningsforslag. Seminaruke 4, løsningsforslag. Jon Vislie Nina Skrove Falch a) Gjennomsnittsproduktiviteten er produsert mengde per arbeidstime; Grenseproduktiviteten er n = An n = An dn = An = n Dermed har vi at om er

Detaljer

a) Siden man baserer sine beslutninger på forventet verdi, er man risikonøytral. Vi kan sette opp følgende tabell:

a) Siden man baserer sine beslutninger på forventet verdi, er man risikonøytral. Vi kan sette opp følgende tabell: Oppgave (30 %) a) Siden man baserer sine beslutninger på forventet verdi, er man risikonøytral. Vi kan sette opp følgende tabell: Nåverdi Høy Lav Sannsynlighet 0,65 0,35 Investere 350-00 Leie 50-50 Ikke

Detaljer

Operasjonsanalyse Økonomiutdanningen

Operasjonsanalyse Økonomiutdanningen Operasjonsanalyse Økonomiutdanningen Ordinær eksamen mai 2009 2. år Dato: 6. mai 2009 Tid: 4 timer Antall oppgavesider inklusive tittelside: 5 Antall oppgaver: 4 Tillatte hjelpemider: Alle NOPA06V Oppgave

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

OBLIGATORISK EKSAMENRELATERT OPPGAVE

OBLIGATORISK EKSAMENRELATERT OPPGAVE Avdeling for informasjonsteknologi Remmen, Halden Høgskolen i Østfold Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører OBLIGATORISK EKSAMENRELATERT OPPGAVE Våren 2011 Oppgaven utdelt torsdag

Detaljer

Mikroøkonomi - Intensivkurs

Mikroøkonomi - Intensivkurs Mikroøkonomi - Intensivkurs Formelark Antall emner: 7 Emner Antall sider: 1 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder Copyright 016 - Kjøp og bruk av materialet fra Studiekvartalet.no omfatter en personlig

Detaljer

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 Produksjon og tilbud 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum Se på de sentrale beslutningene

Detaljer

Introduksjon: Hva skal vi med mikroøkonomi?

Introduksjon: Hva skal vi med mikroøkonomi? Introduksjon: Hva skal vi med mikroøkonomi? Tone Ognedal 13.August 2015 1 / 18 ECON1210 Vår 2016 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/v

Detaljer

Vet du hva vi kan bruke et regneark på pc-en til?

Vet du hva vi kan bruke et regneark på pc-en til? Vet du hva vi kan bruke et regneark på pc-en til? 14 Vi starter med blanke regneark! Regneark MÅL I dette kapitlet skal du lære om hva et regneark er budsjett og regnskap hvordan du kan gjøre enkle utregninger

Detaljer

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Varighet: 4 timer Dato: 13. september. 2013 Hjelpemidler: Bestemt, enkel kalkulator. Oppgavesettet består av til sammen 9 sider A. Flervalgsoppgaver

Detaljer

Kapittel 9. Produsentens tilpasning I. Løsninger. Oppgave 9.1

Kapittel 9. Produsentens tilpasning I. Løsninger. Oppgave 9.1 apittel 9 Produsentens tilpasning I Løsninger Oppgave 9.1 (a) I denne oppgaven er hensikten å komme fram til optimalitetsbetingelsen MRTS lik faktorprisforholdet, altså produsentens optimale valg av innsatsfaktorer.

Detaljer

PROSJEKTOPPGAVE. (våren 2008) Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører. Tidsfrister: Utdelt: fredag 4. april.

PROSJEKTOPPGAVE. (våren 2008) Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører. Tidsfrister: Utdelt: fredag 4. april. Avdeling for informasjonsteknologi Remmen, Halden Høgskolen i Østfold Fag: STATISTIKK OG ØKONOMI (ITD20106) 2. klasse dataingeniører PROSJEKTOPPGAVE (våren 2008) Tidsfrister: Utdelt: fredag 4. april. Innleveringsfrist:

Detaljer

e) Styret i en ungdomsklubb består av to jenter og fire gutter. To fra styret er invitert til et møte i kommunen for å legge fram klubbens ønsker.

e) Styret i en ungdomsklubb består av to jenter og fire gutter. To fra styret er invitert til et møte i kommunen for å legge fram klubbens ønsker. e) Styret i en ungdomsklubb består av to jenter og fire gutter. To fra styret er invitert til et møte i kommunen for å legge fram klubbens ønsker. Bestem sannsynligheten for at én gutt og én jente møter

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen

Sensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og

Detaljer

Samfunnsøkonomisk overskudd

Samfunnsøkonomisk overskudd Kaittel 13 Samfunnsøkonomisk overskudd Løsninger Ogave 13.1 Betalingsvillighet uttrykker hvor mye konsumenten er villig til å betale for en bestemt mengde av et gode. For eksemel kan du være villig til

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 4

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 4 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 4 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 4 4.1 CD-spillere og CD-plater: Komplementære varer Tusjpenner og kulepenner: Konkurrerende varer Kladdebøker og kulepenner:

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning

Detaljer

Produsentene. Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Produsentene. Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: Produsentene Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s.153-160. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll

Detaljer

Forretningsplan for. Dato/sted

Forretningsplan for. Dato/sted Forretningsplan for Dato/sted INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forretningsidé 2. Personopplysninger 3. Produkt/tjeneste og produksjon 4. Marked 5. Markeds- og salgsaktiviteter 6. Økonomi 7. Kapitalbehov og finansiering

Detaljer

Oppsummering av forelesningen

Oppsummering av forelesningen Økonomisk Institutt, august 006 Robert G. Hansen, rom 07 Oppsummering av forelesningen 5.08.06 Hovedtemaer: () Oversikt over samfunnsøkonomi som fagområde (S & W kapittel ) () Begrepet knapphet. Produksjonsmulighetskurven.

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Hva er markedsmakt? ulighet til å sette pris høyere enn marginalkostnadene. Vi skal se på monopol (eneselger ) ulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Teorien kan også brukes

Detaljer

KVARTERSTYREMØTE 01#12 OPPFØLGING FRA FORRIGE MØTE ORIENTERINGER SAKSPAPIRER. Ingen)oppfølging) ) LEDER)

KVARTERSTYREMØTE 01#12 OPPFØLGING FRA FORRIGE MØTE ORIENTERINGER SAKSPAPIRER. Ingen)oppfølging) ) LEDER) 01#12 KVARTERSTYREMØTE SAKSPAPIRER OPPFØLGING FRA FORRIGE MØTE Ingen)oppfølging) ) ORIENTERINGER LEDER) Ferien har stort sett gått med til feriering, men jeg har brukt litt tid på å gjøre klart hvilke

Detaljer

Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok

Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok www.autogear.no Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok Jeg anbefaler alle som ikke fører kjørebok, å begynne med det med en gang - Tore Lund i Skatt Midt-Norge Ny offensiv mot yrkesbilbrukere

Detaljer

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen. SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum

Detaljer

Budsjettering med regnearket Excel

Budsjettering med regnearket Excel Repetisjon av : Budsjettering av investeringens kontantstrøm Investeringsprosessen Investeringer og strategi Budsjettering av kontantstrøm Fra resultat til kontantstrøm Arbeidskapitalbehov Kapitalbehov

Detaljer

Notater fra forelesningene er lagt ut separat. Produsenten

Notater fra forelesningene er lagt ut separat. Produsenten OBS: Dette notatet er ikke helt ferdig, men tenkte det var best at dere fikk noe ganske raskt, så da kommer den endelige versjonen heller litt senere. Uansett er stoffet godt dekket i læreboka Notater

Detaljer

Fasit ekstraoppgaver (sett 13); 10.mai ax x K. a a

Fasit ekstraoppgaver (sett 13); 10.mai ax x K. a a Eric Nævdal og Jon Vislie Økonomisk institutt Universitetet i OSLO Fasit ekstraoppgaver (sett ); 0.mai 007 Oppgave a) Løs likningen mht. a + + 4 = K Først skriver man likningen slik: a + + 4 = K K a K

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Statistikk og økonomi Eksamenstid: kl til kl (4 timer)

EKSAMEN. Emne: Statistikk og økonomi Eksamenstid: kl til kl (4 timer) EKSAMEN Emnekode: ITD20106 Dato: 4. mai 2015 Hjelpemidler: Emne: Statistikk og økonomi Eksamenstid: kl. 09.00 til kl. 13.00 (4 timer) Faglærer: Alle skriftlige hjelpemidler og kalkulator Hans Kristian

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave

Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode

Detaljer

Lineær optimering. Plan for kurset

Lineær optimering. Plan for kurset Lineær optimering 27. mars 2007 Endre Bjørndal Plan for kurset 1000-1100 1100-1115 1115-1200 1200-1245 1245-1400 1400-1415 1415-1500 Introduksjon Produktmiksproblemet (eksempel 1) Grafisk løsning og følsomhetsanalyse

Detaljer

Kalkulasjon ITD20106: Statestikk og Økonomi

Kalkulasjon ITD20106: Statestikk og Økonomi Kalkulasjon ITD20106: Statestikk og Økonomi 1 Formålet med produktkalkyler: prissetting produktvalg budsjettgrunnlag investeringsanalyser varelegervurdering. 2 Kalkyler i handelsbedrifter Eneste direkte

Detaljer