Kostnader, Kalkyler, KRV-analyser og DB. Kostnader og kostnadsforløp, kostnads- og vinningsoptimum. KRV-analyser: Kostnad - Resultat - Volum

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kostnader, Kalkyler, KRV-analyser og DB. Kostnader og kostnadsforløp, kostnads- og vinningsoptimum. KRV-analyser: Kostnad - Resultat - Volum"

Marta Claussen
8 år siden
Visninger:

1 1 Kompendium II: Kostnader, Kalkyler, KRV-analyser og DB. Kostnader og kostnadsforløp, kostnads- og vinningsoptimum Kalkyler Selvkost- og bidragskalyler KRV-analyser: Kostnad - Resultat - Volum Dekningsbidraganalyser Product-mix, og lønnsomhet ved knapphet på innsatsfaktorer.

2 2 Kalkulasjon. Et sentralt begrep innen kalkulasjon er kostnader. Fra grunnkurset gjentas stikkord som: Kostnad Periodisering Kostnadsarter Kalkulatoriske kostnader Betalbare/ikke betalbare kostnader Faste kostnader Variable kostnader (forbruk av varer/tjenester i en periode) (material, lønn,andre drifts-tilvirkningskostnader. salgs-og adm.kostnader, avskrivninger,finansposter). Vårt resultatregnskap viser oss forskjellen mellom inntekter og kostnader. Og med utgangspunkt i kostnadene skal vi nå gå et hakk videre. Bedriftens totale kostnader. Bedriftens totale kostnader er summen av faste og variable kostnader (FK + VK) Disse kan vi også ved å dele på antall produserte enheter uttrykke i såvel faste som variable enhetskostnader. (FEK og VEK). Rent grafisk kan disse fremstilles slik: Kr Pris 15 DEK 10 TEK VEK 5 FEK DEI Vinninggsoptimal mengde Antall enheter

3 3 Vi kan se at enhetskostnadene endres ved ulike produksjonsmengder og dette gjør det interessant å betrakte disse nærmere. Differanse- og grensebetraktninger. Grensekostnad (GK)er den merkostnad bedriften får ved å øke produksjonen med en enhet. Differansekostnad (DK) er merkostnaden ved å øke produksjonen med et visst antall enheter. Differanseenhetskostnad (DEK) er den gjennomsnittlige merkostnad pr enhet bedriften får ved å øke produksjonen med en viss mende. Kurvene for DEK (evt. GK) vil alltid skjære kurven for FEK og VEK i deres minimum. Dette minimumspunkt kalles kostnadsoptimum. Direkte og indirekte kostnader. Disse kostnadene kan være såvel faste som variable. Med direkte kostnader mener vi kostnadsarter som uten særlige registreringsproblemer kan knyttes til produktet. De to sentrale hovedgrupper av direkte kostnader er direkte materialer og direkte lønn. Med indirekte kostnader menes alle de andre kostnadene i produksjonsavdelingene som ikke direkte kan knyttes til produktet. Eksempler på disse er hjelpemateriell og driftsmateriell, avskrivninger, renter, renholdslønn, o.l. Kalkylemetoder. Selkostkalkylen I denne kalkylen innkalkuleres alle kostnadene i produktets kostpris: Direkte materialer +Direkte lønn +Indirekte tilvirkningskostnader = Tilvirkningskost +Salgs og administrative kostnader = Selvkost På selvkost legges fortjeneste og vi får frem salgsprisen. Blant selvkostkalylene ser vi nærmere på tilleggskalkylen ( og vi hopper over divisjons- og ekvivalenskalkulasjon) De indirekte kostnadene, som på en måte er felleskostnader, må fordeles slik at de enkelte produkter eller ordrer får en kostnadsbelastning som tilsvarer det «riktigste» forbruk av innsatsfaktorene. De produkter eller ordrer som på denne måten blir kostnadsbelastet kalles kostnadsbærere.

4 4 Tilsvarende har vi kostnadssteder for de avdelinger eller arbeidsstasjoner hvor kostnader oppstår. Ved tilleggskalkulasjonen knyttes de direkte kostnadene direkte til kostnadsbæreren, mens de indirekte kostnadene knyttes til kostnadsbæreren i henhold til et fordelingsgrunnlag i form av et kostnadstillegg Tilleggskalkylen vil etter dette se slik ut: Direkte materialer + Indirekte material- og innkjøpskostnader (% av dir. materialer) = Materialkost + Direkte lønn i avd 1, 2 osv + Indirekte tilvirkningskost i avd 1,2 osv (% av dir lønn eller kr. pr arbeidstime) = Foredlingskost + Salg/adm.kostnader (% av tilvirkningskost) = Selvkost + Fortjeneste = Kalkulert salgspris ekskl mva. Dekningsdifferanser / kostnadsavvik Kalkylene blir i stor grad benyttet til å forkalkulere produkter for kommende perioder. Det sier seg da selv at det lett kan oppstå differanser mellom de kalkulerte og de oppnådde tall. Årsakene til disse avvikene kan bl.a. være: -avvik knyttet til fasste kostnader -avvik knyttet til variable kostnader -avvik knyttet til pris eller mengdeendringer. I tillegg snakkes det ofte om : Budsjettavvik: De virkelige faste kostnader avviker fra de budsjetterte. Beskjeftigelsesavvik: Avvik pga måten de faste kostnader er budsjettert på. Dette kan belyses ved en liten oppgave: En bedrift benytter en kalkulasjonssats på kr 100 pr time i en bestemt avdeling. Den faste delen utgjør kr 40. Tilleggssatsen er en normalsats, og er beregnet på grunnlag av en normal beskeftigelse som er 4 timer pr måned. I mars var kapasitetsutnyttelsen i avdelingen 4300 timer De virkelige faste og variable kostnadene i perioden var henholdsvis kr 170. og kr a.) Hvor store var de innkalkulerte kostnadene i avdelingen i mars måned? b.) Gjør rede for de avvikene som er oppstått. Du kan se bort fra prisendringer.

5 5 Bidragskalkylen Her fokuseres på variable kostnader og vi får følgende oppsett: Direkte materialer + Direkte lønn + Indirekte variable tilvirkningskostnader = Tilvirkningsmerkost + Salgskostnader + Administrasjonskostnader = Salgsmerkost + Dekningsbidrag = Salgspris dette vil si at det er produktets dekningsbidrag som skal dekke bedriftens faste kostnader og fortjeneste. Husk: SI-VK= DB-FK=Resultat En bedrift har registrert følgende kostnader i en normalperiode: Direkte materialer kr 300. Direkte lønn «180. Indirekte variable kostnader «240. SUM variable kostnader kr 720. Faste kostnader «400. Ønsket fortjeneste kr 80. Først beregner vi tilleggene: Indirekte var. kostnader 240. x 100 %= 50% Sum direkte kostnader 480. Dekningsbidrag 480. x 100% = 66,7% Sum variable kostnader 720. Et produkt som krever kr 50 i direkte materialer og kr 30 i direkte lønn kalkuleres da slik: Direkte materialer kr 50 Direkte lønn «30 50 % tillegg for ind VK «40 =Sum variable kostnader kr ,7 % tillegg for DB «80 Kalkulert salgspris kr 200 Denne kalkulasjonen bygger på bæreevneprisipppet.

6 6 Kostnad - resultat - volum-analyser. Disse analyser har ganske hurtig fått stor utbredelse. Dette fordi de gir et godt bilde av virkningene av volum og kostnadsendringer, og fordi de er enkle å gjennomføre. Verktøyet baserer seg på bidragstankegangen Sentrale områder hvor en kan ha nytte av KRV-analyser er: Hvor meget må selges for å oppnå overskudd av en viss størrelse. Hvor meget kan omsetningen synke før vi får underskudd. Hvor stor salgsøkning er nødvendig for å tjene inn en salgskampanje/rabattilbud. Hvor meget tapes på å kutte ut et produkt. Hvilken resultatforbedring oppnås ved å ta opp et nytt produkt. Hvorledes slår endring i produktmix ut på resultatet. Hvorledes vil en endring i faste/variable kostnader slå ut på resultatet. KRV-analyser kan benyttes innenfor de fleste næringsområdet, inkludert offentlig virksomhet. Dekningspunktanalyser. (Nullpunkt) Hovedpunktene er tatt inn i regnskapsanalysedelen. HUSK at: SI-VK = DB - FK = Resultat Den generelle formel er: Faste kostnader : Dekningsgraden Dekningspunktet forteller oss hvilken omsetning som gir oss et dekningsbidrag akkurat stort nok til å dekke de faste kostnadene. Da blir resultatet vårt null. For en flervarevirksomhet må man benytte den gjennomsnittlige dekningsgraden.(veiet) Vi kan selvfølgelig også benytte formelen til å finne nødvendig omsetning for å oppnå en gitt fortjeneste: Nødvendig omsetning = (Faste kostnader + ønsket fortjeneste) Dekningsgraden Sikkerhetsmarginen (Risikomarginen) = Omsetningen - Dekningspunktsomsetningen. Denne kan regnes ut i beløp, % eller enheter. Grafisk kan dette vises i et dekningsdiagram (som i analysedelen). Operating leverage - driftsgearing. Dette er et nøkkeltal som enkelt beregner resultateffekten når salgsvolumet endres. Formelen kan settes opp slik i tall eller i %: Totalt dekningsbidrag Resultat (overskudd) Hvis driftgearingstallet er 3,2 og salget økes med 10 %, vil overskuddet øke med 32 %.

7 7

8 8

9 9

Like dokumenter

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1. Løsningsforslag

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1. Løsningsforslag Bøk1 Bedriftsøkonomi I Del 1 Løsningsforslag Eksamen 3 november 212 Oppgave 1 To-Hjul EKSAMEN BØK1 BEDRIFTSØKONOMI 1 DEL 1 FREDAG 3 NOVEMBER 212 Envareproduksjon kostnad/volum/resultat analyser Materialkostnader: