Notater fra forelesningene er lagt ut separat. Produsenten

Transkript

1 OBS: Dette notatet er ikke helt ferdig, men tenkte det var best at dere fikk noe ganske raskt, så da kommer den endelige versjonen heller litt senere. Uansett er stoffet godt dekket i læreboka Notater fra forelesningene er lagt ut separat Produsenten Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt») 2. Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt: Bare bruk av arbeidskraft kan varieres. Fast kapitalutstyr (maskiner o.l.). 5. Arbeidskraften er homogen og jobber som avtalt. Betrakter lønna som bestemt utenfra. 6. I denne forelesningen: Bedriften opererer i markeder med fullkommen konkurranse, dvs. betrakter alle priser som gitt utenfra. Senere i kurset skal vi se på bedrifter med markedsmakt, for eksempel et monopol 1

2 Litt om problemstillinger som ikke tas opp: 1. Bedriften kan ha andre formål Bedrifter drevet av stiftelser, veldedige organisasjoner o.l. Noen eiere vil ønske størst mulig overskudd, men med etiske begrensninger (Corporate Social Responsibility). Ledelsen har makt til å forfølge egne mål (se 2) 2. Eierne har ikke alltid kontroll. Store bedrifter med tusenvis av eiere kan være kontrollert av ledelsen som ikke alltid handler i eiernes interesser 3. Vanskelig å håndheve kontrakter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Viktige bidrag som arbeidsinnsats, samarbeidsvilje, årvåkenhet osv. kan vanskelig kontraktsfestes siden bidraget fra den enkelte ofte er vanskelig å måle. 4. Hvorfor organiseres produksjon i bedrifter? Hvorfor ikke bare direkte kontrakter mellom aktørene om tjenester? Hvorfor skal en bedrift ha en egen regnskapsavdeling, eller egne jurister og ingeniører hvorfor ikke bestille disse tjenestene på markedet? Jfr. diskusjonen om out-sourcing versus sammenslåinger, og «delingsøkonomien». Den enkle modellen nedenfor passer ikke for alle bedrifter men er et utgangspunkt for å bygge kontekst spesifikke modeller. 2

3 Kostnadsbegreper (se K&W kap.9) Vi bruker alternativkostnad (opportunity cost), som ikke alltid er det samme som regnskapsmessige kostnader: Eksempel 1: Bruk av egen arbeidskraft for en selvstendig næringsdrivende. Alternativkostnaden er verdien i beste alternativ, for eksempel en annen jobb. Eksempel 2: En eier som bruker egne sparepenger på kapitalutstyr i bedriften. Alternativkostnaden er den avkastning hun alternativt kunne fått på pengene. 3

4 Gjennomsnittskostnad vs. marginalkostnad Gjennomsnittskostnad (Average cost) = kostnad per enhet Marginalkostnad (Marginal cost) = kostnad per ved å produsere en enhet mer Eksempel: Hva er samfunnsøkonomisk kostnad ved et sykehusdøgn? Relevant svar avhenger av hva det skal brukes til i. Hva koster det å drive sykehus med fullt belegg? Se på gjennomsnittskostnad ii. Hva koster det å ta inn en pasient til når det ikke er fullt belegg? Se på marginalkostnader Eksempel 2: Hva koster en student i samfunnsøkonomi ved UiO? Svaret avhenger av hva det skal brukes til: i. Hva koster det per student å drive samfunnsøkonomistudiet ved UiO? Se på gjennomsnittskostnad ii. Hva koster det å ta opp en student til på studiet? Se på marginalkostnad Bedrift: Hvor mye tjener bedriften? Trenger gjennomsnittskostnader Hvor mye bør bedriften produsere? Trenger marginalkostnader 4

5 1. Modell: Vi ser på en bedrift (for eksempel et bakeri) som skal bestemme hvor mye den skal produsere av et produkt (for eksempel boller). Bedriften bruker kapital (eltemaskiner, bakerovn) og arbeidskraft (bakere) som produksjonsfaktorer, men bare arbeidskraften kan variere på kort sikt. Bedriften betrakter produktprisen p og lønna w som størrelser den ikke kan påvirke. Bedriften ønsker størst mulig overskudd (=profitt). x = mengde av ferdig produkt (for eksempel antall boller) n = mengde arbeidskraft (timeverk, månedsverk, årsverk) p = produktpris w = lønn (timelønn, månedslønn, årslønn) Vi skal bestemme hvor mye bedriften vil produsere (x), og hvor mye arbeidskraft (n) den vil etterspørre til ulike verdier av p og w. Produsert mengde er bedriftens tilbud. Vi er interessert i bedriftens tilbud til ulike priser (p).vi er også interessert i hvordan andre faktorer, som en avgift eller en subsidie, påvirker bedriftens valg av x og n. 5

6 2.1 Produksjonsteknologi og kostnader Den maksimale produktmengden som kan produseres for arbeidsinnsats n er gitt ved produktfunksjonen: x=f(n) produktfunksjonen Produktfunksjonen forteller oss den største mengden som kan produseres for ulike verdier av n. Det betyr at den også viser oss den minste mengde arbeidskraft som gir oss en bestemt mengde x, n(x). f(n)/n = gjennomsnittsproduktiviteten (average productivity of labour, APL) La oss først se på APL uten å gå veien om å tegne produktfunksjonen: For gitt kapitalutstyr postulerer vi at APL først stiger og deretter synker som funksjon av n, som på figur 1 under. Dette kan forklares med at når n er lav vil det faste kapitalutstyret utnyttes bedre ettersom n øker, og vi får økt APL. Etter en stund når vi optimal utnyttelse og ytterligere økning av n gir lavere APL. Se figur lenger ned i notatet. Marginalproduktiviteten («Marginal product of labour», MPL) - sier hvor mye produksjonen øker når vi øker mengden arbeidskraft (n) med en enhet. Sammenhengen mellom APL og MPL: Når APL stiger må MP ligge over AP-kurven fordi når MPL > APL vil den marginale enheten arbeidskraft trekke AP opp. Tilsvarende synker APL når MPL < APL. 6

7 Kostnader: Marginal- og gjennomsnitt Variable gjennomsnittskostnader («average variable costs», AVC) er wn(x)/ x, hvor n(x) er den mengden n som trengs for å produsere x som forklart ovenfor. Vi kan skrive AVC wn w w x x / n APL Vi ser at når APL stiger, vil AVC synke og vice versa. Dette betyr at når APL-kurven er formet som en omvendt u (figur 1) er AVC-kurven u-formet, som vist på figur 2 nedenfor. Marginalkostnadene («Marginal cost», MC) er kostnaden ved å produsere en enhet til. Når MC < AVC vil AVC synke og når MC > AVC vil AVC stige som vist på figur 2. Vi skal anta at AVC er en u-formet kurve - se figur på siste side i notatet : MC<AVC når AVC synker og MC>AVC når AVC stiger. OBS: Læreboka opererer først med AVC-kurve som stiger for alle x, men i figur og tilhørende tekst presenteres den U- formede AVC-funksjonen vi skal bruke. 7

8 Faste kostnader Vi skal anta at bedriften har en fast kostnad B. Det finnes ulike typer faste kostnader Driftsbetingede faste kostnader faller bort dersom driften stanses. Oppvarming, forsikring og administrasjon kan være eksempler på slike kostnader. Anleggsbetingede faste kostnader faller bare bort dersom anlegget avvikles, men ikke dersom driften bare stanses midlertidig. Noen typer forsikringer (av maskiner og bygninger) kan være anleggsbetingede. Det samme gjelder noen typer administrasjon. Ugjenkallelige («sunk cost») dvs. faller ikke bort dersom driften stanses. Det kan for eksempel være innkjøp av en maskin som ikke har noen annenhåndsverdi. Vi skal stort sett anta at B er av den siste typen, dvs. ugjenkallelige. OBS: De faste kostnadene, som utgiftene til kapitalutstyr, er variable kostnader før bedriften er etablert. Vi ser altså på en bedrift som allerede har etablert seg, dvs. kjøpt inn kapitalutstyret. For å finne de totale gjennomsnittskostnadene («average total costs», ATC) legger vi faste kostnader (B) per enhet (x) til AVC: ATC = AVC+B/x Kurven er tegnet inn på figur 2. 8

9 Kostnadsfunksjonen: C(x) = variable kostnader, C (x) = marginalkostnader cx ( ) = gjennomsnittskostnader c( x) x dc( x) xc'( x) c( x) 1 c'( x) c( x) 2 dx x x hvis c'( x) c( x) og =0 for c'( x) c( x) >0 hvis c '( x ) c ( x ) og <0 9

10 Figur 1 10

11 2.2. Hvor mye vil bedriften tilby i markedet? = Hvor mye vil bedriften produsere, når den ønsker størst mulig overskudd? Overskudd (profitt) = px c( x) B x( p c( x)) B Som kan skrives x(p-avc)-b Det kan også være nyttig å definere «dekningsbidrag»: D = (p-avc)x = dekningsbidrag, dvs. den inntekten som kan brukes til å dekke de faste kostnadene B. Betrakt figur 2: Hvor mye bør produsenten tilby dersom prisen er p 2? Skal vise at x 2 er den mengden som gjør bedriftens overskudd størst mulig, og det er derfor den mengden bedriften vil tilby. Foreløpig ser vi bort fra faste kostnader og forholder oss dermed bare til AVC-kurven 11

12 Mengden x 2 er den som gir størst overskudd fordi til denne mengden er p 2 =MC. For å forklare hvorfor, kan vi vise hvorfor høyere eller lavere kvantum ikke kan være optimalt: Først konstaterer vi at p 2 ligger over gjennomsnittskostnadene for flere x-verdier. Det betyr at det er flere x-verdier som gir overskudd. Vi skal imidlertid vise at blant disse er det x 2 som gir størst overskudd For en mengde som er mindre enn x 2, for eksempel x 1, er p 2 >MC. Det betyr at bedriften tjener mer på å produsere en enhet til enn hva det koster overskuddet øker med p 2 -MC. Det samme holder for enhver mengde som er lavere enn x 2. Tilsvarende finner vi at for x > x 2 er p 2 <MC, som betyr at den siste enheten kostet mer å produsere enn inntektsøkningen den ga. Den reduserte overskuddet med MC-p 2 og burde derfor ikke vært produsert. Vi står igjen med x 2 som den eneste mengden hvor det ikke ville lønne seg å produsere mer eller mindre. X 2 er altså bedriftens tilbudte mengde til prisen p 2. Velg en pris som er høyere enn p 2 og vis at til denne prisen vil bedriften tilby mer enn x 2. 12

13 Figur 2 Til priser som er lavere en p min vil ikke bedriften tilby noe fordi ABC< p samme hvilken mengde bedriften velger. Merk at hvis p er høyere enn p min men lavere enn minimum av de totale gjennomsnitttskostnadene vil det lønne seg for bedriften å produsere, men profitten er negativ: Inntektene dekker ikke de faste kostnadene. Deksningsbidraget er imidlertid positivt det betyr at vi får inn noe til dekning av B. Hvis bedriften stanser driften får den ikke noe, og B påløper fortsatt Oppsummert: Den mengde som gir maksimal profitt er den mengde som gir p=mc, for p-verdier som er høyere enn minimum av AVCkurven. For p-verdier som er lavere lønner det seg å stanse driften. 13

14 Når vi har funnet hvilken x bedriften vil velge, kan vi bruke produktfunksjonen x = f(n) til å beregne hvor mange den vil ansette. For noen formål er det imidlertid nyttig å se direkte på valg av n. Det skal vi gjøre på de neste sidene. Dette stoffet står også forklart i kapittel 19 i K&W i kapitlet som er pensum under tema «Arbeidsmarkedet». Bedriftens valg av mengde arbeidskraft På figur 3 har vi tegnet inn kurven for bedriftens gjennomsnittsinntekt, eller salgsinntekt per ansatt, dvs. f( n) p p f ( n) papl n Siden APL først stiger og så synker må det samme gjelde for papl. Bedriftens marginalinntekt er pmpl, p ganget med arbeidskraftens marginalproduktivitet. Denne forteller hvor mye bedriftens inntekt øker når n økes med en enhet (marginalt). pmpl-kurven må ligge på oversiden av papl der hvor papl-kurven stiger, og på undersiden der hvor paplkurven synker. Vi tegner inn lønn per ansatt, w, på vertikal akse. (Årslønn for årsverk, timelønn for timeverk osv). Anta at lønna er w1. Den n som gir bedriften størst overskudd til lønna w1 er den n som gir pmpl=w, n1 på figur 3 (som kommer snart.). For lavere n er pmpl > w, som betyr at en ansatt til tjener inn mer til bedriften enn den lønna han skal ha. Omvendt dersom pmpl < w. Merk at for pmpl = w1 er papl > w1, dvs. gjennomsnittsinntekten per arbeider er høyere enn lønna. For lønna w max er papl=w max, dvs. gjennomsnittsinntekt per arbeider er lik lønna. For denne lønna er alstå bedriftens dekningsbidrag lik 0. For høyere lønninger går bedriften med underskudd. 14

15 Figur 3..kommer snart bruk den håndtegnede fra forelesning så lenge 15