INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Transkript

1 1 2 INNKALLING OG SAKSPAPIRER Innkalling til Velferdstingsmøte Torsdag 17. november kl. 17:00-22:00 Sted: Frederikke, Blindern (Problemveien 11) Velkommen kjære representanter 1

2 Til: Alle valgte representanter i Velferdstinget Alle valgte vararepresentanter i Velferdstinget Studentdemokratiene ved: Universitetet i Oslo, Handelshøgskolen BI i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus, Norges idrettshøgskole, Det teologiske menighetsfakultet, Norges Musikkhøgskole, Norges Veterinærhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo, Akupunkturhøgskolen i Oslo, Barratt Due Musikkinstitutt, Den Norges Dansehøyskole, Den Norske Eurytmihøyskole, Høgskolen i Staffeldtsgate, Høyskolen Diakonova, Norges Informasjonsteknologiske høgskole, Politihøgskolen, Rudolf Steinerhøyskolen, Markedshøyskolen, Norsk Gestaltinstitutt, Lovisenberg diakonale høgskole, Høgskolen for ledelse og teologi og Folkeuniversitetet Kopi: Hovedstyrets studentmedlemmer Velferdstingets kontrollkomité Veldferdstingets representanter i SiOs delstyrer Studentmediene og Kulturstyret Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Norsk Studentorganisasjon v/velferdsansvarlig ISU v/ UiOs lokallag Det Norske Studentersamfund v/hovedsstyret Ordstyrer Innkalling til velferdstingsmøte 17. november 2011 Dette er endelig innkalling til Velferdstingets møte torsdag 17. november. Møtet finner sted på Universitetet i Oslo (UiO) på Blindern i bygningen Frederikke, Problemveien 11. Denne innkallingen sendes ut til alle valgte representanter fra lærestedene. Det er møteplikt i Velferdstinget, og dersom du ikke kan møte må du selv varsle ansvarlig for din lærestedsgruppering eller fraksjon for å finne vara. Hvis du ikke vet hvem dette er, ta kontakt Arbeidstutvalget (AU). Arbeidsutvalget kan varsles via e-post til organisasjonskonsulent@studentvelferd.no. Ved spørsmål om praktisk informasjon kontakt informasjonsansvarlig Hanne Marie Eriksen Pedersen: Vi oppfordrer alle til å ta en grundig kikk på VTs håndbok for tillitsvalgte: 2

3 Veibeskrivelse til Frederikke, Universitetet i Oslo Ta t-banen til Blindern t-banestasjon og gå oppover veien fra plattformen med t-baner som kommer fra sentrum (Majorstuen). På toppen vil du se Villa Eika, den brune trevillaen hvor Velferdstinget holder til. Til venstre ser du en 10. etasjer høy bygning som er Administrasjonsbygningen gå forbi den og rett frem mot Frederikke. Det er også mulig å ta trikken, linje 17 og 18 mot Rikshospitalet og gå av på Universitetet Blindern. Gå av trikken, kryss veien og gå nedover på campus til du kommer til en stor plass kalt Frederikkeplassen. 68 3

4 AU innstiller på følgende: Vedlagte forslag til dagsorden og kjøreplan godkjennes. Dagsorden V = Vedtakssak D = Diskusjonssak O = Orienteringssak VT 01 Møtekonstituering 1a) Valg av ordstyrer og referent V 1b) Godkjenning av innkalling V 1c) Godkjenning av dagsorden og kjøreplan V 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsmøte 20. oktober V 1e) Godkjenning av eventuelle valgprotokoller V VT 02 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering O 2b) Hovedstyrets orientering O 2c) Andre orienteringer O VT 03 Organisasjon 3a) Presentasjon av årsrapport O 3b) Oppnevningsmandat brukerutvalg Akademika AS V 3c) VTs tilskuddssystem O VT 04 Politikk 4a) Semesteravgiftsnivå V 4b) Husvertordningen i SiO V 4c) Salg av snus i Studentkafeene V 4d) Medieundersøkelse 2012 V 4e) Høringsvar NOU 2011: 15 Rom for alle V VT 06 Eventuelt 4

5 Forslag til møteplan: 17:00 Møtestart med opprop Konstituering og orienteringer 1a) Valg av ordstyrer og referent 1b) Godkjenning av innkalling 1c) Godkjenning av dagsorden og kjøreplan 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsmøte 20. oktober 1c) Godkjenning av eventuelle valgprotokoller 2a) Arbeidsutvalgets orientering 2b) Hovedstyrets orientering 2c) Andre orienteringer a) Presentasjon av VTs Årsrapport b) Oppnevningsmandat brukerutvalg Akademika AS c) VTs tilskuddssystem Middagspause a) Semesteravgiftsnivå b) Husvertordningen i SiO c) Salg av snus i Studentkafeene d) Medieundersøkelse e) Høringsvar NOU 2011: 15 Rom for alle Eventuelt Møteslutt og sosialt samvær 5

6 Saksfremlegg 1a Dato: 17. november 2011 Sak: 1a) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Valg av ordstyrer og referent AU innstiller på følgende personer: Ordstyrer: Christer Gulbrandsen Referent: Sarah Sørensen For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Svein Tømmerdal d.y Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget Saksfremlegg 1b Dato: 17. november 2011 Sak: 1b) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av innkalling AU innstiller på følgende: Innkallingen godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Svein Tømmerdal d.y Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 6

7 Saksfremlegg 1c Dato: 17. november 2011 Sak: 1c) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av dagsorden AU innstiller på følgende: Vedlagte forslag til dagsorden For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Svein Tømmerdal d.y Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget Saksfremlegg 1d Dato: 17. november 2011 Sak: 1d) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av referatet fra Velferdstingsmøtene 20. oktober Referatet finner dere AU innstiller på følgende: Referatet godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Svein Tømmerdal d.y Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 7

8 Saksfremlegg 2a Dato: 17. november 2011 Sak: 2a), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Arbeidsutvalgets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. Arbeidsutvalgets orientering Aktivitet VT-AU har arbeidet mye med saksbehandling til VT-møtet 17. november. Spesielt Årsrapporten har tatt tid å utarbeide. Ny design til nettside er lansert, og VT-AU er i gang med å fylle den med innhold. Facebook-kampanje under utarbeidelse sammen med firmaet Sosiale Medier Norge. Valgforsamling ble forsøkt avholdt 1. november. Bare 9 av 32 delegater møtte opp. Ny Valgforsamling avholdes 14. november. Innlegg: Tillitsvalgtkveld ved HiOA, tillitsvalgtkonferanse UiO Orienteringer: Konstituerende møte Studentparlamentet ved HiOA og studentparlamentsmøte UiO. Studentmedier: Innlegg Universitas om det nye byrådets studentpolitikk, nettsak om kutt i studentbarnehager, debatt i Radio Nova om studentbarnehager. VT får oppslag på studentbarnehager og byrådserklæringen i Universitas 9.nov. Andre medier: Aften Aften om kutt av studentbarnehageplasser. Profilering av valg til VT gjennom innlegg, Facebook og egne valgplakater Nettverket Studenthovedstaden hadde møte 26. oktober hvor ny organisering av semesterstart og studentplattform opp mot oslopolitikerne ble tatt opp (se under). Velferdstingets organisasjonskonsulent, Sarah S. Sørensen, er ansatt som sekretær for Studenthovedstaden 8

9 Julebord blir 2. desember på Chateau Neuf! Politiske saker Senter i Sentrum-saken ser ut til å ende med politisk seier for VT! Det vil bety at en av våre prioriteringer i arbeidsprogrammet er oppnådd. Studentbarnehagesaken er profilert i media denne uken på grunn av Hovedstyrets vedtak om kutt av 95 barnehageplasser. Nå vil VT-AU jobbe videre med de enkelte partiene for en forbedret støttemodell. Det er foreslått kutt i tilskuddet til Ruter. Det kan gå ut over prisen på studentmånedskortet. VT-AU vil knytte denne saken til kampanjen på Facebook og gjennom kontakt med partiene forsøke å få gjennomslag for beskyttelse av studentmånedskortsatsen. Under Studenthovedstadens møte ble det vedtatt å legge frem følgende hovedkravpunkt til Oslopolitikerne under et arrangement på Chateau Neuf i slutten av måneden: - Prioritering av tomter til SiO-studentboliger - spesielt i Bjørvika - Økning i alderstaket for studentmånedskortet - Dagens skjenketider for studentsteder burde opprettholdes. - Tilskuddssystem som ikke slår bena under studentbarnehager Den siste perioden vil VT-AU satse sterkt på å fronte saken studentboligbygging i media og lobbyarbeid både nasjonalt og lokalt For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Leder for Velferdstinget Svein Tømmerdal d.y Nestleder for Velferdstinget 9

10 Saksfremlegg 2b Dato: 17. november 2011 Sak: 2b), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Hovedstyrets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. 7.november Hovedstyrets orientering Siden forrige møte i Velferdstinget har det vært avholdt styremøte i SiO oktober. Neste styremøte er 7. desember. Budsjett og handlingsplan 2012 Styret har vært gjennom første runde i behandlingen av budsjett og handlingsplan for Styret ønsker å opprettholde et budsjettmål med en samlet resultatgrad for SiO på 3 % og at hver virksomhet skal gå i balanse. Så langt ligger VTs budsjettsøknad inne med hele søknadssummen vedtatt på forrige VT-møte. Endelig budsjett vedtas på styremøte i desember. Handlingsplanen for 2012 er en operasjonalisering og tydeliggjøring av målene satt i foretaksstrategien og av virksomhetene selv. Handlingsplanen utgjør et viktig styringsdokument for Hovedstyret. Studentbarnehagene: Styret har gjort vedtak i sak om tilbud og kapasitet i Studentbarnehagene. Saken har tidligere vært diskutert både i Hovedstyret og i Velferdstinget. Styret legger til grunn at det fortsatt skal være et kvalitativt godt og kapasitetsmessig tilpasset egenprodusert tilbud av barnehageplasser i SiO. Styret mener at Studentbarnehagene er et viktig tilbud som bidrar til lik rett til utdanning. Med dagens finansieringsordning er det ikke mulig for SiO å opprettholde tilbudet som i dag. Hovedstyret har derfor vedtatt å avvikle ordningen med kjøkkenassistenter i 10

11 løpet av 2012 og 2013, samt avvikle driften av Sognsvann, Kringsjå og Smutthullet med virkning fra Hovedstyret vil komme tilbake til Velferdstinget med sak om tildelingsreglement og vedtekter for Studentbarnehagene. Vedlegg: pressemelding. Senter i sentrum: Administrasjonen har presentert planer for innhold og utforming av lokalene i St. Olavsgt 32 som skal disponeres av SiO. Endelig finansiering av senteret avhenger av avtalen mellom SiO og HiOA. Styret mener det er viktig å følge opp tidligere vedtak og forutsetningene for fusjonen, og at et levende senter i sentrum som bl.a. inkluderer en god fastlegeordning må på plass. Det er ikke aktuelt for SiO å etablere et kvalitativt dårlig tilbud i lokalene slik de nå fremstår. SiO er i en god dialog med HiOA, og en avklaring rundt finansiering er snart på plass. Studentboliger og internasjonale studenter: Styret har diskutert situasjonen og utfordringene rundt andel internasjonale studenter som bor i SiOs boliger. Oversikten fra semesterstart viser at 38 % av SiOs leietakere er internasjonale studenter, en andel som forventes å øke i tråd med institusjonenes internasjonaliseringsambisjoner. Samtidig tilsier student- og befolkningsveksten i Oslo at studentboliger i enda større grad blir et knapphetsgode for alle studenter. SiO må i dette utviklingsbildet balansere samfunnsoppdraget om lik rett til utdanning med relasjonen til utdanningsinstitusjonene og deres internasjonaliseringsmål. Målet om å etablere flest mulig studentboliger står selvsagt, men det vil være behov for å prioritere internt i studentgruppene. Situasjonen fordrer en ytterligere diskusjon om begrepet internasjonal student og tydeliggjøring av ansvaret for både samskipnad og utdanningsinstitusjon. SiO har i dag ulike avtaler med utdanningsinstitusjonene når det kommer til internasjonale studenter, og det er et mål å få på plass like avtaler. Hovedstyret vil be Velferdstinget se nærmere på gjeldene tildelingsreglement. Søknad tilskudd studentboligbygging 2012: Styret har vedtatt hovedlinjene i søknad for tilskudd til studentboligbygging for Noen av søknadsprosjektene krever avklaringer fra administrasjon og styret før søknadstidspunkt, derfor er ikke endelig søknad ferdigstilt. SiO kommer til å søke om både midler til å bygge nye studentboliger og til å totalrehabilitere eldre, utdaterte boliger. Endelig søknad vil bli oversendt Velferdstinget når den er klar. SiO Eiendom: Styret har vedtatt å igangsette byggetrinn 3 og 4 av fortetningsprosjektet på Sogn. Prosjektet gir til sammen 66 nye studentboliger. 11

12 pressemelding e av 95 barnehageplasser Vedlegg: 357 Pressemel 358 ding fra 359 SiO 360 angående 361 nedleggels Ettersom dette er årets siste ordinære møte i Velferdstinget vil studentene i Hovedstyret benytte anledningen til å takke for samarbeidet med både VT-AU og med Velferdstinget generelt, samt ønske lykke til videre til de som skal forvalte Velferdstinget og SiO i Spørsmål knyttet til SiO eller Hovedstyrets arbeid kan sendes til fredrik.refsnes@sio.no / For Hovedstyret Jenny Nygaard Marianne Høva Rustberggard Magnus Hovengen Are Arneberg Fredrik Øren Refsnes (leder)

13 SIO LEGGER NED 95 BARNEHAGEPLASSER På bakgrunn av kutt i rammetilskuddene og endring i studentenes behov har SiOs hovedstyre vedtatt å avvikle Sognsvann, Kringsjå og Smutthullet studentbarnehager. Sognsvann, Kringsjå og Smutthullet studentbarnehager skal avvikles fra august De berørte barnehagene har i alt 95 barnehageplasser og rundt 40 medarbeidere. Kutt i tilskuddene Ansvaret for tilskuddsordningen til ikke-kommunale barnehager ble fra 2011 overført fra stat til kommune. De nye rammetilskuddene og forskrift fra byråden har medført at det økonomiske grunnlaget for Studentbarnehagene er svekket. Resultatestimatet for 2012 viser et budsjettunderskudd på 5,9 millioner for Studentbarnehagene. - Selv om tilskuddene fra kommunen etter planen skal økes frem mot 2015 må SiO tilpasse seg nå for å sikre sunn økonomisk drift. Vi ser samtidig at det er endringer i studentenes behov og færre barn på venteliste, sier administrerende direktør i SiO, Lisbeth Dyrberg. Ingen mister plassen Ingen av dagens brukere mister barnehageplassen sin som følge av vedtaket. Barna i de tre berørte barnehagene vil få tilbud om plass i en av SiOs øvrige studentbarnehager ved avviklingen i august neste år. Det er også et mål å tilby de rundt 40 medarbeiderne annet arbeid i Studentbarnehagene. Erfaringsmessig vil dette kunne la seg løse gjennom naturlig avgang gjennom året. Viktig velferdstilbud Studentbarnehagene er et viktig tilbud som bidrar til lik rett til utdanning gjennom tiltak som fleksibel åpningstid og inntak av barn under ett år, tiltak som er avgjørende for å kunne følge studieåret. - SiOs hovedstyre legger til grunn at det fortsatt skal være et kvalitativt godt og egenprodusert barnehagetilbud i SiO. Studentbarnehager er et utdanningspolitisk virkemiddel, og vi vil fortsatt ha cirka 600 plasser til byens studenter, sier styreleder i SiO, Fredrik Øren Refsnes. KONTAKT Hovedstyreleder Fredrik Øren Refsnes, (m), fredrik.refsnes@sio.no Kommunikasjonsdirektør Nina Langeland, (m), nina.langeland@sio.no OM SIO Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) leverer velferdstjenester til nær studenter ved 23 utdanningsinstitusjoner i Osloregionen. SiOs tilbud skal bidra til høy 13

14 studiekvalitet og lik rett til utdanning, og inkluderer blant annet studentboliger, bokhandel, helsetjeneste, barnehager, kafeer og idrettstilbud. SiO har rundt 800 medarbeidere og en omsetning på cirka 1 MRD kroner. Studentbarnehagene driver i dag 15 barnehager med cirka 700 barnehageplasser og 250 ansatte. For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Leder for Velferdstinget Svein Tømmerdal d.y Nestleder for Velferdstinget 14

15 Saksfremlegg 2c Dato: 17. november 2011 Sak: 2c), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Andre orienteringer - Delstyrenes orienteringer AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Leder for Velferdstinget Svein Tømmerdal d.y Nestleder for Velferdstinget 15

16 Saksfremlegg 3a Dato: 17. november 2011 Sak: 3a), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Presentasjon av årsrapport AU innstiller på følgende: Tas til etterretning. Orientering av saken legges frem på møtet. For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Leder for Velferdstinget Svein Tømmerdal d.y Nestleder for Velferdstinget 16

17 Saksfremlegg 3b Dato: 17. november 2011 Sak: 3b), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Oppnevningsmandat brukerutvalg Akademika AS AU innstiller på følgende: Velferdstinget gir Velferdstingets Arbeidsutvalg mandat til å oppnevne representanter til SiOs brukerutvalg i Akademika AS. VT-AU skal legge vekt på at brukerutvalgsmedlemmene er aktive brukere av butikken, har interesse for bøker og bokbransjen og representerer en viss spredning i fagkretser Saksnotat Drøfting: Brukerutvalgene er ikke politisk styrer, råd eller utvalg. De skal heller være tenketanker for Akademika som studentnært selskap. VT-AU mener det mest formålstjenelige er at VT-AU får mulighet til å oppnevne representanter og følge arbeidet i brukerutvalgene tett. I oppnevningen bør VT-AU legge vekt på kriteriene listet opp i innstillingsteksten, heller enn politiske vurderinger. For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Svein Tømmerdal d.y Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 17

18 Saksfremlegg 3c Dato: 17. november 2011 Sak: 3c), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget VTs tilskuddssystem AU innstiller på følgende: Tas til etterretning. Orientering av saken legges frem på møtet. For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Leder for Velferdstinget Svein Tømmerdal d.y Nestleder for Velferdstinget 18

19 Saksfremlegg 4a Dato: 17. november 2011 Sak: 4a), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Semesteravgiftsnivå AU innstiller på følgende: - Velferdstinget ber SiOs Hovedstyre utrede alternativer til bruk av semesteravgift innenfor et tak på 500 kr pr. semester - SiOs hovedstyre bes spesielt vurdere støtteordninger til tannhelse og fysioterapi - Bruk av semesteravgift skal hovedsakelig begrenses til helsetilbudet, VTs tilskuddsportefølje, rådgivnings- og veiledningstjenester for hele SiO og studentbarnehager - Velferdstinget 2012 skal fatte endelig vedtak om semesteravgiftsnivået under velferdsseminaret 2012 Saksnotat Drøfting Semesteravgiften til studentsamskipnaden er lovpålagt. Studentene må betale semesteravgift for å få delta i undervisningen og melde seg opp til eksamen ved sine institusjoner. Semesteravgiften berører derved alle SiOs studenter direkte. Gjennom Velferdstinget har studentene mulighet til å styre bruken av, og nivået på semesteravgiftspengene. VT-AU har lagt opp til at beslutningen om nivået på semesteravgiften i SiO skal behandles i to runder. Semesteravgiftsøkning er en stor og viktig avgjørelse. I slike avgjørelser er det greit å være like grundige og forsiktige som Storinget er når de skal ta stilling til en grunnlovsendring. Hvorfor bør VT bestille en utredning fra SiOs hovedstyre? Det er hovedstyret og administrasjonen i SiO som skal kjenne organisasjonen best. Ved at SiO utreder kan alternativene som presenteres bli mer handfaste, og det er mindre fare for at luftige og ugjennomtenkte alternativer blir lagt som forutsetning for semesteravgiftsøkningen. Men det er viktig å merke seg at neste års VT-AU uansett vil 19

20 måtte saksbehandle og innstille på bakgrunn av det materialet som kommer fra SiO. I siste instans er det Velferdstinget som må ta den endelige, politiske beslutningen. Med den foreslåtte beslutningsprosessen kan semesteravgifta økes fra og med høsten 2012, gitt at Velferdstinget og Hovedstyret i SiO tar beslutningen i god nok tid til at Kunnskapsdepartementet kan vurdere økningen (se under). Vurderinger SiO satte semesteravgiften til 410 kr fra og med Siden den gang har semesteravgiften stått stille, mens den reelle verdien på krona har falt. Konsumprisindeksen er det vanligste målet for å måle kroneverdien over tid i Norge. I forhold til årsgjennomsnittet for 2002 tilsvarte firehundreogti kr den gang kr. i september Dette tilsvarer en prisstigning fra årsgjennomsnittet i 2002 til september 2011 på 18.6 prosent. Det foreslåtte taket utgjør en økning på 5,2 millioner kroner pr semester, eller 10,4 millioner pr år (basert på studenter i SiO). Det gir rom for reell forbedring av SiOs velferdstilbud, både i bredde (tilgjengelighet) og dybde (kapasitet og kvalitet). Innenfor denne rammen er mulighet til å se på former for tannhelse-subsidiering og forbedring av det øvrige velferdstilbudet. VT kan i tillegg gjøre vurderingen om det er fornuftig med en moderat økning i VTs egen portefølje. Vi har bedt SiO utrede tannhelse og fysioterapi spesielt. Dette er en oppfølging av VTs vedtak fra 14. april i år. (Helsetjenestesaken) Hverken VT eller SiO kan sette semesteravgiften helt etter eget forgodtbefinnende. Kunnskapsdepartementet (KD) må godta den foreslåtte økningen. Det er vanskelig å spekulere i hva KD vil tillate. Dessuten må Velferdstinget kunne forsvare semesteravgiftsøkninga i en tid med trang studentøkonomi. 90 kroner pr semester er ikke mye, men studiestøtten har ikke økt i takt med prisutviklingen i samfunnet. En økning av semesteravgifta er en belastning som rammer også de som har trangest økonomi fra før, selv om taket VT-AU setter i innstillingen ikke er voldsomt høyt i kroner og øre. Dessuten kan en økning være vanskelig å forsvare for studentene som nyter minst godt av semesteravgifta på grunn av liten tilgjengelighet eller relevans i SiOs tilbud. Semesteravgiften 2002: 1 SSBs merknad: Beregningene viser utviklingen i kroneverdien når en tar utgangspunkt i konsumprisindeksen. Beregningene viser ikke hva enkeltvarer bør eller skal koste når prisen reguleres med konsumprisindeksen. 20

21 Helsetjenesten: kr VT ekvivalent: kr Læringsmiljø/Studentliv: kr 63,- 4. Studentbarnehagene: kr 60,- 5. Karrieresenteret: kr 24,- 6. Studentidretten: kr 23,- Semesteravgiften 2011 (budsjett): 1. Helsetjenesten: kr Velferdstingets tilskuddsportefølje: kr Studentliv: kr Karrieresenteret: kr Studentbarnehagene: kr 8 6. Studentidretten: kr 8 Poenget med å kaste et blikk på 2002-bruken er ikke bare å vise at semesteravgiftsbruken har vært relativt stabil over flere år, men også at bruken må sees opp mot de eksterne finansieringrammene de ulike avdelingene opererer under. Fra 2002 til i dag har Velferdstinget brukt mer og mer på helse. Det kom som et resultat av at omlegging av statlig støtteordning i Studentbarnehagene har på grunn av omlegging i støtteordningene de siste årene blitt finansiert hovedsakelig av staten (frem til 2011), mens studentidretten har hatt mål om nullresultat de siste årene. I tillegg til har det vært et mål i SiOs Hovedstyre at avdelingene skal drive effektivt. Det er et åpent spørsmål hvordan og hvorvidt semesteravgiften bør gå til studentidretten og/eller studentbarnehagene. Inngående vurderinger av dette bør komme i etterkant av SiOs utredning. Det er ikke nødvendigvis relevant å sammenlikne SiO med andre samskipnader, fordi tilbudene varierer kraftig. Det kan likevel være et poeng i en politisk vurdering opp mot hva KD tillater SiO og øke. Trondheim: 430, Bergen: 450, Stavanger: 360, Tromsø: 400, Buskerud: For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Leder for Velferdstinget Svein Tømmerdal d.y Nestleder for Velferdstinget 21

22 Saksfremlegg 4b Dato: 17. november 2011 Sak: 4b), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Husvertordningen i SiO AU innstiller på følgende: Foreslåtte innspill til SiO vedtas med de endringer som foretas på møtet. Saksnotat Det har kommet flere tilbakemeldinger på at SiOs husvertordning ikke fungerer optimalt. Husvertordningen er etablert for å ivareta et godt sosialt bomiljø i SiOs boliger, og for å yte bedre kundeservice til beboerne. Husvertene skal bidra til å skape trygghet og trivsel i studentboligene, for eksempel ved å arrangere sosiale sammenkomster og ved å løse eventuelle nabokonflikter. Det er ansatt fire teamledere, fire husvertledere og 35 husverter, hvilket betyr at Studentboligene bruker store ressurser. Dette er i utgangspunktet positivt, men det forutsetter at ordningen fungerer, og at beboerne kjenner til den. Arbeidsutvalget oppfatter stillingsinstruksen til husvertene og husvertlederne som svært vag. De skal møte på obligatoriske møter og kurs, med det spesifiseres ikke hvor ofte dette skal foregå. Videre skal de forebygge konflikter, og søke å løse konflikter som eventuelt oppstår, samt at de kan arrangere sosiale sammenkomster. Det er imidlertid ikke antydet hvor ofte slike arrangementer kan eller skal foregå, eller hvordan husvertene skal forebygge og løse konflikter. Det som derimot er spesifisert er at husverten skal ta kontakt med nye leieboere senest to uker etter innflytting, men dette gjennomføres ikke konsekvent. Tilbakemeldinger fra to husvertledere tyder på at det likevel gjennomføres en del gode sosiale arrangementer, at det gjennomføres møter og kurs regelmessig og at husvertene bruker en del tid på konfliktløsning. Uten at noe av dette spesifiseres i stillingsinstruksen er det imidlertid fare for at frekvensen og gjennomførelsen av slike ting blir svært personavhengig. Videre har det kommet tilbakemeldinger på tilfeller der husvertledere har rekruttert venner og bekjente til husvertstillinger, snarere enn å annonsere det i den enkelte studentby gjennom plakater og e-post. Det har også forekommet konflikthåndtering der husverten som håndterer saken kjenner en av partene personlig. Slike habilitetsproblemer går på bekostning av den enkelte leieboers rettigheter, og må unngås. Arbeidsutvalget har nylig vært i kontakt med Velferdstinget i Trondheim, fordi husvertsordningen der ser ut til å være velfungerende. I tillegg til at stillingsinstruksen er mer detaljert, er ordningen organisert på en litt annen 22

23 måte. Mens SiO har fire husvertledere som rapporterer til fire teamledere, rapporterer alle husvertlederne i Studentsamskipnaden i Trondheim til en bomiljøkoordinator som er ansatt på heltid. Det er grunn til å anta at dette gjør koordineringen av husvertordningen enklere og mindre ressurskrevende, og at dette gjør husvertordningen til et mer direkte bindeledd mellom SiTs boligadministrasjon enn det som er tilfelle for SiO. Ny stillingsinstruks for husverter og husvertledere er for tiden under utarbeidelse. Som øverste tillitsvalgtorgan for studentene i SiO (og dermed også for beboerne) mener Arbeidsutvalget at Velferdstinget bør kunne komme med innspill i denne prosessen, både fordi det gjelder bomiljøet i studentboligene og fordi det handler om hvordan SiO skal bruke ressurser. I tillegg ønsker Arbeidsutvalget at Velferdstinget skal komme med øvrige innspill som kan forbedre ordningen. Avslutningsvis er det slående hvor lite Studentboligene vet om husvertordningen. Det har vært vanskelig å få informasjon om hvor mye ressurser som brukes, hvor mange husverter det er og hva de egentlig gjør. At det brukes så mye ressurser på noe verken beboere eller boligadministrasjonen vet nevneverdig mye om er bekymringsverdig. Arbeidsutvalget vurderer husvertordningen som et viktig tiltak, men mener samtidig at ordningen må revideres og forbedres for å ha livets rett. Forslag til vedtak: Velferdstinget ønsker at SiO skal iverksette følgende tiltak for å forbedre husvertordningen: En tydelig spesifisert møte- og kursfrekvens i stillingsinstruksen. Et minimumskrav til antall arrangementer i regi av husvertene definert i stillingsinstruksen. Obligatoriske kurs i konflikthåndtering for alle husverter. Det skal tilstrebes størst mulig grad av habilitet i konflikthåndtering. Husverten som håndterer konflikten skal ikke være nær venn eller familie med noen av partene. En bedre og tydeligere oppfølging av husvertene, slik at det sikres at stillingsinstruksen følges. Forbedring av strukturen i husvertordningen, slik at husvertene i størst mulig grad blir et bindeledd mellom beboere og Studentboligene. Studentboligene bør se på SiTs løsning, og vurdere muligheten for å fase ut teamlederordningen til fordel for en heltidsansatt bomiljøkoordinator. Denne personen bør også fungere som en kontaktperson, og til en hver tid ha full oversikt over husvertordningen som helhet. Rekruttering av nye husverter skal skje gjennom en tydelig og åpen prosess, slik at alle beboere har lik mulighet til å søke. På denne måten sikrer man de beste kandidatene, og unngår ugjennomsiktig rekruttering av venner og bekjente. Husvertledere skal levere semestervise rapporter der det tydelig fremgår hva alle husvertene har gjort i semesteret som har gått. Rapportene skal gjøres tilgjengelige for Velferdstinget. Tydelig og god informasjon om husvertene og deres oppgaver skal gis til alle nye beboere. 23

24 For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Leder for Velferdstinget Bodil Krogvold Samskipnadskontakt for Velferdstinget 24

25 Saksfremlegg 4c Dato: 17. november 2011 Sak: 4c), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Salg av snus i Studentkafeene Flertallets innstilling: Velferdstinget ber Studentkafeene selge snus i utsalgsstedene der det vurderes som lønnsomt. Dissens: Hanne Marie Pedersen Eriksen: Ingen innstillingen. Saksnotat Drøfting: Velferdstinget i Oslo og Akershus har ikke behandlet en helhetlig politikk om/for studentkafeene i VT-AU tar opp denne saken nå fordi vi ønsker å starte en diskusjon om studentkafeenes rolle i SiO. Et helt sentralt prinsipielt spørsmål er: Skal studentkafeene ha som mål å endre forbruksmønsteret til studentene? For å få fart på diskusjonen har VT-AU tatt opp spørsmålet om det skal være lov å selge snus i Studentkafeene. I kantinepolitisk dokument fra 2007 vedtok Velferdstinget i Oslo: Velferdstinget ønsker også at de største kantinene, samt de uten nær tilknytning til en dagligvarebutikk, skal kunne tilby et begrenset utvalg dagligvare- og hygieneprodukter med lang holdbarhet. For å ivareta Studentkafeenes sunne profil, ønsker Velferdstinget at det ikke selges tobakksvarer i kantinene. Begrunnelsen for vedtaket i 2007 er her uttrykt av daværende VT-leder Stine Winger Minde til Universitas : Vi kan nok anklages for å være moraliserende med dette vedtaket, men vi mener det gir et fint signal om hvordan vi vil at studentkantinene og Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) skal fremstå utad, med fokus på helse og trening, barn og bolig. Røyk hører ikke hjemme i den profilen Er Studentkafeene et velferdstilbud bare fordi Studentkafeene organiserer serveringssteder der tilbudet av mat, drikke og andre varer er rimelig variert og rimelig priset? Eller innebærer velferdsaspektet at studentkafeene også skal sørge for at studentene spiser sunt og ikke har tilgang til usunne varer? Og skal Studentkafeene spesifikt minske tobakksbruken? Og hvor langt skal hensynet til 25

26 en rettferdig og sunn profil gå på bekostning av det studentene vil ha, eller prisen på det studentene vil ha? Bør VT også be Studentkafeene ta sukker- eller lavkarbohensyn med i sunnhetsprofilen? Studentkafeene er i dag lagt under forretningsdivisjonen i SiO, men har et klart velferdsaspekt. Som premissleverandør for Hovedstyret og Kaféstyret har Velferdstinget tidligere utviklet Godt-kjøp ordningen, et spesielt rimelig tilbud på dagens kaffe, påsmurt og middag. Men kafé er også butikk. Og hvis butikken går dårlig kan det i siste instans gå ut over resten av SiOs velferdstilbud. Utviklingen av det populære bakeriet Deiglig var først og fremst basert på forretningsmessige vurderinger, ikke velferdsmessige. De siste årene har omsetningen ved de store studentkafeene på Blindern falt. Har Velferdstinget et medansvar for å gi forretningsdelen av SiO et godt utgangspunkt å drive forretning? Eller i det minste, ikke stikke kjepper i hjulet for å ta konkurransehensyn? Et problem er at studentkafeene ikke er monopolist eller opererer i et vakuum. Det gjør at studentkafeene må vurdere den potensielle helse-effekten opp mot tap av studentkunder til konkurrenter. På Blindern er Bunnpris hovedkonkurrent. Ved HiOA campus Pilestredet er det Mega, Deli de Luca og en rekke hurtigmatsjapper. Ved Domus Nova er det Narvesen, Rema og Kiwi. Så hva har dette med snus å gjøre? Snus er en etterspurt vare som flytter studenter ut av studentkantinene og inn til konkurrenter. Noen tall om studenters snusbruk I Studentenes Helse- og trivselsundersøkelse 2010 kom det frem at 16 % av SiO-studentene bruker snus daglig, og 9% av og til. Det er bare 5 % som røyker daglig i følge denne undersøkelsen. En annen studie utført av SIRUS i 2008 fant at 28 % av mannlige og 12 % av kvinnelige UiO-studenter snuser daglig. 2 Det er snusens popularitet, og dermed den potensielle lønnsomheten ved snussalget, som gjør at flertallet i VT-AU ønsker at studentkafeene skal selge snus. Røyk er langt fra like populært blant dagens studenter. Kort om helse Det er åpenbart en forskjell på snus og røyk, men alle tobakksvarer er omstridt i Norge. VT-AU har åpenbart ikke forutsetningene for å gå inn i helsedebatten, og vi vil heller ikke ta denne i hele sin bredde. Men vi registrerer at en undersøkelse om UiO-studenters tobakksvaner fra 2008 i regi av SIRUS kokluderte med at [d]et høye innslaget av forhenværende røykere blant snusbrukerne er en indikasjon på at snus kan gi mindre røyking i en befolkningsgruppe. Tobakksvedtaket fra 2007 ble begrunnet med at Studentkafeene skulle få en sunnhetsprofil, men forskjellen mellom snus og røyk ble ikke tatt opp til nærmere vurdering. På den andre siden er det mange studier som indikerer at snus er helseskadelig, dessuten oppfatter mange, norske myndigheter 2K E Lund E M Tefre A Amundsen S Nordlund Røyking, bruk av snus og annen risikoatferd blant studenter 26

27 inkludert, snus som en helseskadelig vare. Det er veldig vanskelig å måle nøyaktig hvordan økt tilgjengelighet vil påvirke bruken av snus blant studenter, men det er naturlig å anta at økt tilgjengelighet kan føre til økt bruk. Økonomiske konsekvenser: Studentkafeenes salg er preget av store variasjoner fra måned til måned, fra dag til dag og fra produkt til produkt. September var en god måned, mens oktober ikke var det. Det ser ut til at kafedriften vil gå ca i null i Kafeene ser nå på et større prosjekt som skal omstrukturere driften, og innspillene fra prinsipp-debatten om snus vil være viktig. Snussalg vil med all sannsynlighet øke omsetningen. Men hvor mye? Studentkafeene har ikke hentet inn noe anbud fra en tobakksleverandør, men her har VT i samarbeid med Studentkafeene forsøkt å gi et grovt estimat. I september hadde Studentkafeene kunder totalt, dette betyr ca pr dag. Gitt at 5 % kjøper snus ville dette bety ca boks med snus pr. dag. Gitt at hver kunde kjøper noe annet for 10 kr (salgspris / ikke fortjeneste), ville følgende regnestykke være: Daglig snussalg: x 35 kr (1/2 boks med general porsjon pr. dag) = ca kr Daglig mersalg: x 10 kr (sjokolade e.l.) = ca kr Salgsøkning pr. mnd kr x 21 dager = kr Dette betyr en salgsøkning med kr x 6 mnd = ca 5,6 millioner Det er veldig vanskelig å beregne hvor mye fortjeneste Studentkafeene får i 2012 når det gjelder snus, men en estimat på 5 % vil gi ca kr. Studentsamskipnaden i Trondheim selger snus på sine utsalgssteder og opplever at dette er populært hos studentene. Det har ikke lykkes VT-AU å få beregninger fra Trondheim på hvor viktig eller uviktig snussalget er for omsetning og mersalg. For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Svein Tømmerdal d.y Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 27

28 Saksfremlegg 4d Dato: 17. november 2011 Sak: 4d), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Medieundersøkelse 2012 AU innstiller på følgende: Velferdstinget gjennomfører en medieundersøkelse 2012 Saksnotat Drøfting: Anita Janette Maijala Støen, representant fra HiOA i VT, meldte saken Medieundersøkelse 2012 inn til Velferdstingets Arbeidsutvalg innenfor gitte frister. Anita presenterte følgende sak i mail til oss: Når VT står for tildeling av store pengebeløp til studentmedier, der det er store forskjeller er det viktig at man har et godt grunnlag for tildelingen. Jeg mener derfor det er viktig at VT utfører en brukerundersøkelse på lyttertall og lesertall for studentmedier som søker penger hos VT. Dette vil rettferdiggjør grunnlag for beløp, når man får et konkret tall på hva pengene skal brukes til, hva som fungerer og hva som er ønskelig. Dette kan også hjelpe mediene til å få inn nyttig informasjon. VT-AUs vurdering er at undersøkelsen kan gjøres billig og effektivt ved å bruke interne ressurser (organisasjonskonsulent med metodekunnskap) og bruke malen fra 2008-undersøkelsen (se VT-AU bør hente innspill fra studentmediene i forbindelse med organisering av undersøkelsen, men sikre uavhengighet i gjennomføringen. For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Svein Tømmerdal d.y Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 28

29 Saksfremlegg 4e Dato: 17. november 2011 Sak: 4e), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Høringsvar NOU 2011: 15 Rom for alle AU innstiller på følgende forslag til vedtak: - Velferdstingets høringssvar til NOU 2011: 15 Rom for alle vedtas med de endringene som blir gjort i møtet. - Arbeidsutvalget får mandat til å gjøre eventuelle redaksjonelle endringer før svaret oversendes departementet. Saksnotat Drøfting: Velferdstingets Arbeidsutvalg oppfordrer representantene til selv å se gjennom Boligutvalgets utredning. Nettadresse: Vedlegg 1: Velferdstingets innstilling på høringssvar Vedlegg 2: Høringsbrevet Vedlegg 1: Velferdstingets innstilling på høringssvar Utkast til høringsuttalelse NOU 2011: 15 Rom for alle: En sosial boligpolitikk for framtiden 29

30 Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT) er en interesseorganisasjon og et studentpolitisk organ for ca studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). VTs mandat og oppgave er å ivareta og bedre velferdstilbudet for studentene i Oslo og Akershus. Vi vil gjerne benytte anledningen til å presentere høringsuttalelse til Boligutvalgets utredning NOU 2011:15, og samtidig takke Boligutvalget for et grundig utredningsarbeid. Det er VTs mening at Boligutvalgets anbefaling om tilskudd til 1500 studentboliger i året er meget positivt. Men volumøkning bør ikke være det eneste verktøyet i verktøykassa. VT mener at tilskuddsandel til studentboligbygging bør øke slik at leien blir lavere og utbyggingskapasiteten bedre. Videre at kostnadsrammen/-grensen for hybelenhetene må sees i sammenheng med økte byggekostnader og stadig mer omfattende tekniske krav. Og ikke minst at geografiske områder med størst tilsig av nye studenter og flest vanskeligstilte på boligmarkedet må prioriteres. En ambisiøs studentboligpolitikk som letter presset i markedet er både god studentvelferd og effektiv sosialpolitikk. VT oppfordrer til å se studenters rolle i boligpolitiske vurderinger i sammenheng med bredere samfunnsøkonomiske hensyn. God studentvelferd henger sammen med effektiv studieprogresjon og god utdanningskvalitet. Dette er viktig å ha med i vurderingen av utvalgets forslag om å sette studentboligtilskudd sammen med tilskudd til utleieboliger og omsorgsboliger, jfr. kap Alle disse boligtiltakene er god sosialpolitikk, men kun studentboliger er også god utdanningspolitikk. VT mener derfor at tilskudd til studentboliger fortsatt bør behandles isolert gjennom Kunnskapsdepartementet og Husbanken. En klar og tydelig anbefaling fra utvalget er at antallet tilskudd må økes til et nivå som tilsvarer 1500 studentboliger årlig. Dette er en god vurdering, og det pekes på at dette er i tråd med samskipnadenes egen kapasitet for boligbygging. Men et viktig tiltak for å utnytte den prisdempende effekten av studentboliger i store byer er en økning av den statlige tilskuddsandelen til hver hybelenhet. Historisk har denne andelen ligget på 60% på 90-tallet, men har falt til et nivå som tilsvarer under 35% i løpet av 2000-tallet. Dette er et hinder for lavere leiepriser og samskipnadenes utbyggingskapasitet. Utvalget sier generelt lite om de høye kravene til byggestandard som har blitt stilt fra statlig hold de senere årene, blant annet Tek 10-kravet om universell utforming. Dette medfører merkostnader for samskipnadenes bygging, og det er viktig å påpeke at både tilskuddsandel og kostandsramme bør justeres med tanke på dette. Konsekvensen av at studentsamskipnadene tar en høyere andel av kostnadene kan bli at man er nødt til å ta høyere husleie fra studenter, eller at kapasiteten for nybygging blir langt lavere enn den kunne ha vært. VT ønsker også å påpeke i at SiO har utfordringer knyttet til rehabilitering av gamle bygg brukt til studentboliger. Utvalget mener det må satses for at dekningsgraden for studentboliger ikke skal reduseres, jfr. kap Det er vår klare mening at en boligpolitisk ambisjon må være å øke dekningsgraden, heller enn bare å forhindre en nedgang. Det er dessuten helt nødvendig å minne om de store markeds- og behovsforskjellene mellom ulike samskipnader i forbindelse med dekningsgraden. I Oslo er det et 30

31 svært presset boligmarked, men en dekningsgrad på 13,8%. Den er likevel høyere enn Sogn og Fjordanes (11,4%) og Bodøs (8,9%), på tross av at leiemarkedet er langt mer presset i Oslo enn i Volda og Bodø. VT mener derfor at et ensidig fokus på dekningsgrad i seg selv kan være uheldig. Dekningsgraden bør vurderes opp mot antall studenter, boligkø og presset i det lokale leiemarkedet. Dessuten har Oslo mange internasjonale studenter. VT ønsker at denne sårbare gruppen skal bli prioritert, noe som gjør at behovet for flere enheter er svært høyt. Det er viktig å understøtte utvalgets poengtering av at de største byene er i en særstilling. Det bør vurderes en endring av dagens modell for tilskudd, hvor de største byene prioriteres i enda større grad, både siden det her er størst behov for å avhjelpe situasjonen for andre vanskeligstilte enn studenter, men også fordi de store samskipnadene lettere kan øke kapasitet i takt med økt tilskuddsandel og fleksibel kostnadsramme. Om tilskuddene for 2011 til Oslo, Bergen og Trondheim hadde hatt 60% offentlig finansiering, ville dette medført en merkostnad på 67,7 millioner kroner. En slik prioritering er etter vår mening også i tråd med det utvalget sier generelt om tilskudd i kap I de store byene er boligmarkedet sterkest presset, det er flest vanskeligstilte, og størst andel av etniske minoriteter som risikerer å diskrimineres på det private leiemarkedet. Boligutvalgets mandat gir ingen klar definisjon av hvilke grupper som skal anses som vanskeligstilte, og utvalget har valgt å ikke inkludere studenter i denne gruppen, jfr. kap Derfor har heller ikke utredningen omfattende drøfting av studentvelferdssituasjonen. VT anerkjenner at studenter er i en forbigående boligsituasjon, men VT mener likevel at det er bekymringsverdig at de unntas fra utvalgets beregninger. Utvalget tallfester antall vanskeligstilte til , mens våre beregninger basert på medianinntekt og studenttall antyder at et veldig konservativt anslag av antall studenter som ville kvalifisert til utvalgets egne kriterier (kap. 3.2., fotnote 8) vil ligge på minst studenter nasjonalt. Således kan utvalgets tallfesting sies å gi et for optimistisk bilde av boligsituasjonen. Det er likevel en prioritert avgrensning som utvalget er tydelige på i utredningen, og VT har forståelse for dette. VT mener alt i alt at Boligtuvalgets utredning er et skritt i riktig retning. Da flere studentboliger i henhold til utredningen fører til et mindre press på leiemarkedet, vil det være til hjelp for mange vanskeligstilte, ikke bare studentene. Dette er effektiv, sosial boligpolitikk, og VT mener derfor at utvalget har rett i at studentboligbygging må være en prioritet. VT vil også påpeke at dagens ordning for tilskudd er problematisk med tanke på økte byggekostnader især. Det bør gjøres vurderinger om hvorvidt det kan være hensiktsmessig å innføre en prosentvis tilskuddsandel og mer fleksibel kostnadsramme. Vi oppfordrer til å vurdere våre tilleggsmomenter for å høyne ambisjonene ytterligere. Boligsituasjonen i storbyene er alvorlig, og det må prioriteres for å avhjelpe problemene i markedet. 31

32 Vedlegg 2: Høringsbrevet Høring - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) sender med dette på høring NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. mai 2010 og overleverte sin innstilling til KRD 18. august Utvalget har drøftet og foreslått endringer for den framtidige boligpolitikken. Det foreslås blant annet at flere vanskeligstilte på boligmarkedet bør få mulighet til å eie bolig. Det foreslås også en lovfesting av det kommunale ansvaret for å skaffe boliger til vanskeligstilte og at kommunens ansvar for å gi bistand til å få bolig må tydeliggjøres. Innstillingen er vedlagt i ett eksemplar og er også å finne på KRDs nettsider: KRD ber om høringsinstansenes syn på NOUens analyser, vurderinger og forslag innen 25. november Vi ber om at det i merknadene vises til kapittel og avsnitt. Høringsmerknader sendes elektronisk til postmottak@krd.dep.no Spørsmål kan rettes til Mariann Jodis Blomli, tlf eller epost mariann.blomli@krd.dep.no Med hilsen Inger Lindgren e.f. ekspedisjonssjef Mariann Jodis Blomli prosjektleder For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Leder for Velferdstinget Svein Tømmerdal d.y Nestleder for Velferdstinget 32

33 Orientering om Velferdstingets tilskuddsystem Velferdstinget, 17. november 2011

34 Bakgrunnen for tilskuddsystemet: VT-systemet er helt nytt for tidligere OAS-skoler. (2011) Men relativt ferskt også for gamle SiO -institusjoner. (2005) Gjennom VT-systemet har studentdemokratiene i Oslo og Akershus delt seg i en fagpolitisk og en velferdspolitisk del Både lokale studentdemokratier og VT baserer seg på én del semesteravgiftsstøtte og én del lærestedsstøtte