INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Transkript

1 1 2 INNKALLING OG SAKSPAPIRER Innkalling til Velferdstingsmøte Torsdag 22. september kl. 17:00-21:00 Sted: Handelshøyskolen BI Kroa, (Nydalsveien 15-17) Velkommen kjære representanter 1

2 20 2

3 Til: Alle valgte representanter i Velferdstinget Alle valgte vararepresentanter i Velferdstinget Studentdemokratiene ved: Universitetet i Oslo, Handelshøgskolen BI i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus, Norges idrettshøgskole, Det teologiske menighetsfakultet, Norges Musikkhøgskole, Norges Veterinærhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo, Akupunkturhøgskolen i Oslo, Barratt Due Musikkinstitutt, Den Norges Dansehøyskole, Den Norske Eurytmihøyskole, Høgskolen i Staffeldtsgate, Høyskolen Diakonova, Norges Informasjonsteknologiske høgskole, Politihøgskolen, Rudolf Steinerhøyskolen, Markedshøyskolen, Norsk Gestaltinstitutt, Lovisenberg diakonale høgskole, Høgskolen for ledelse og teologi og Folkeuniversitetet Kopi: Hovedstyrets studentmedlemmer Velferdstingets kontrollkomité Veldferdstingets representanter i SiOs delstyrer Studentmediene og Kulturstyret Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Norsk Studentorganisasjon v/velferdsansvarlig ISU v/ UiOs lokallag Det Norske Studentersamfund v/hovedsstyret Ordstyrer Innkalling til velferdstingsmøte 22. september 2011 Dette er endelig innkalling til Velferdstingets møte torsdag 22. september. Møtet finner sted i SBIO Kroa Nydalsveien Denne innkallingen sendes ut til alle valgte representanter fra lærestedene. Det er møteplikt i Velferdstinget, og dersom du ikke kan møte må du selv varsle ansvarlig for din lærestedsgruppering eller fraksjon for å finne vara. Hvis du ikke vet hvem dette er, ta kontakt Arbeidstutvalget (AU). Arbeidsutvalget kan varsles via e-post til organisasjonskonsulent@studentvelferd.no. Ved spørsmål om praktisk informasjon kontakt informasjonsansvarlig Hanne Marie Eriksen Pedersen: Vi oppfordrer alle til å ta en grundig kikk på VTs håndbok for tillitsvalgte: 3

4 AU innstiller på følgende: Vedlagte forslag til dagsorden og kjøreplan godkjennes. Dagsorden V = Vedtakssak D = Diskusjonssak O = Orienteringssak VT 01 Møtekonstituering 1a) Valg av ordstyrer og referent V 1b) Godkjenning av innkalling V 1c) Godkjenning av dagsorden og kjøreplan V 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsmøte 29. august V 1e) Godkjenning av eventuelle valgprotokoller V VT 02 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering O 2b) Hovedstyrets orientering O 2c) Andre orienteringer O VT 03 Organisasjon 3a) Studentbarnehagepolitikk V VT04 Politikk 4a) Kontrollkomiteens tolkning av valgbarhet O/D 4b) Vedtektsendring V 4c) VT-AUs størrelse og ansvarsområde D VT 05 Valg 5a) Valg av valgkomité V VT 06 Eventuelt 4

5 Forslag til møteplan: 17:00 Møtestart med opprop Konstituering og orienteringer 1a) Valg av ordstyrer og referent 1b) Godkjenning av innkalling 1c) Godkjenning av dagsorden og kjøreplan 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsmøte 29. august 1c) Godkjenning av eventuelle valgprotokoller 2a) Arbeidsutvalgets orientering 2b) Hovedstyrets orientering 2c) Andre orienteringer a) Studentbarnehagepolitikk a) Kontrollkomiteens tolkning av valgbarhet 18:30 Middagspause b) Vedtektsendring c) VT-AUs størrelse og ansvarsområde a) Valg av valgkomité ) Eventuelt Møteslutt og sosialt samvær 5

6 Saksfremlegg 1a Dato: 22. september 2011 Sak: 1a) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Valg av ordstyrer og referent AU innstiller på følgende personer: Ordstyrer: Christer Gulbrandsen Referent: Sarah Sørensen For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Svein Tømmerdal d.y Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget Saksfremlegg 1b Dato: 22. september 2011 Sak: 1b) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av innkalling AU innstiller på følgende: Innkallingen godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Svein Tømmerdal d.y Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 6

7 Saksfremlegg 1c Dato: 22. september 2011 Sak: 1c) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av dagsorden AU innstiller på følgende: Vedlagte forslag til dagsorden For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Svein Tømmerdal d.y Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget Saksfremlegg 1d Dato: 22. september 2011 Sak: 1d) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av referatet fra Velferdstingsmøtene 29. august Referatet finner dere AU innstiller på følgende: Referatet godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Svein Tømmerdal d.y Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 7

8 Saksfremlegg 2a Dato: 22. september 2011 Sak: 2a), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Arbeidsutvalgets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. Orienteringen legges frem muntlig under møtet For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Svein Tømmerdal d.y Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 8

9 Saksfremlegg 2b Dato: 22. september 2011 Sak: 2b), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Hovedstyrets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. Orienteringen legges frem muntlig under møtet For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Svein Tømmerdal d.y Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 9

10 Saksfremlegg 2c Dato: 22. september 2011 Sak: 2c), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Andre orienteringer - Delstyrenes orienteringer AU innstiller på følgende: Orienteringene fremlegges muntlig og tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Leder for Velferdstinget Svein Tømmerdal d.y Nestleder for Velferdstinget 10

11 Saksfremlegg 3a Dato: 22. september 2011 Sak: 3a), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Studentbarnehagepolitikk AU innstiller på følgende forslag til vedtak: Velferdstinget vedtar vedlagte resolusjon med de endringer som fremkommer under møtet. Saksnotat Bakgrunn Formålet med saken er a) å sette VT inn i det politiske arbeidet med barnehagefinansiering og b) vedta en resolusjon som gir politisk ryggdekning og en klar retning for Velferdstingets videre arbeid. Grunnlaget for saken er barnehagereformen 2010 som ble vedtatt av Stortinget. Reformen skulle sikre bedre og likere behandling av offentlige og private barnehager. Som en del av barnehagereformen ligger en overføring av finansieringsansvaret fra staten til kommunene. Kommunen har fått såkalt rammefinansieringsansvar. Det vil i prakis si at kommunen får, innenfor visse rammer, mulighet til å bestemme systemer for fordeling av tilskuddsmidlene til barnehager. I modellen Oslo kommune har valgt kommer SiO dårlig ut sammenliknet med det tidligere tilskuddsystemet. (se tabell lengre ned) Hvorfor driver SiO studentbarnehager? Mange studenter er nye i Oslo og har reist fra etablerte nettverk og familie for å studere i hovedstaden. Studenter med barn og særlig aleneforsørgende studentforeldre er avhengige av et ordentlig barnehagetilbud. Særlig etter innføringen av kvalitetsreformen i 2003 med styrkede krav om obligatorisk oppmøte og raskere gjennomføring av studiene, er barnehagetilbudet til studenter viktig for at studerende foreldre kan gjennomføre studier. SiOs tilbud inneholder ordninger for studenter som inntak av barn under ett år slik at studentforeldre kan følge studieåret, fleksibel åpningstid ved tidlige forelesninger og nærhet til campus eller studentby. Kvaliteten på tilbudet er på høyde med Oslos beste barnehager i følge brukerundersøkelsen Bedre Kommune (score 5,2). Tilskuddsituasjonen Det rent tekniske ved fordelingen som Oslo kommune vedtok før sommeren er bygd på en utregningsmodell hvor variabler som barnehagebyggenes alder (kapitalkostander), antall barn over og under 3 år og telletidspunkt (innrapportering av barn) avgjør tilskuddet. Kommunene er pålagt å bruke kostnadene ved kommunal barnehagedrift som utgangspunkt for utregning av tilskuddet til private barnehager. Oslo kommune bruker budsjett-tall, og ikke regnskapstall i denne beregningen. 11

12 Tabellen viser utviklingen i tilskudd til Studentbarnehagene. Drift av barnehager forutsettes dekket av offentlige driftstilskudd og oppholdsavgift/foreldrebetaling. SiOs barnehager har hittil gått i balanse i gjennomsnitt. Det nye forslaget for beregning av driftstilskudd innebærer en reduksjon i offentlig driftstilskudd på 1,5 millioner kr inkl overgangsordning for Hensyntatt normal kostnadsøkning innebærer den nye tilskuddsordningen at det må dekkes inn 6 millioner kr skal gå i balanse. For 2012 betyr forslaget at driftstilskuddet i nominelle kroner blir uendret i forhold til 2011 inkl siste del av overgangsordningen. Estimert resultat av barnehagedriften vil dette året medføre et underskudd på ca 9 mill kr, som bare kan dekkes av studentene ved semesteravgift. Driftsituasjon/ år Est. 2012** Bud. 2011* Driftstilskudd total Overgangsordning Inntekter total Personalkostnader Totalkostnader Resultat Alle tall er i hele 1000 *)Driftstilskudd lik beregnet tilskudd iht nye satser. **) 3 % økning fra 2011 på driftstilskudd pluss opptrapping, og på kostnader. Uendret foreldrebetaling. Drøfting: Oslo kommune var seint ute med å fastslå tilskuddsmodellen for ikke-kommunale barnehager. Først i midten av april ble det sendt ut forslag fra byrådet. Da ringte alarmklokkene i SiOs administrasjon. I møter med bydel Nordre Aker på høstparten i fjor ble det signalisert en tilskuddsøkning som dekket normale kostandsøkninger, og den foreslåtte tilskuddsordningen kom derfor som en overraskelse på SiO. Etter at forslaget ble kjent for Velferdstinget etter påske, prøvde VT-AU å påvirke utfallet av saken. I kultur- og utdanninskomiteens og bystyrets behandling av saken (tidlig juni) ble det i liten grad lagt vekt på det utdanningspolitiske virkemiddelet studentbarnehagene representerer. Møte med byrådssekretær Magnus Lange førte ikke frem, og hos gruppene i komiteen ble det lagt vekt på at budsjettet for 2011 allerede var vedtatt, noe som ikke gjorde endringer mulig. VT-AU/SIO greide likevel å få lobbet inn en merknad: Komiteen viser til at det er kommet henvendelser fra Velferdsstinget som mener at den nye modellen for tilskudd vil komme til å gi negative utslag for driften av SIOs studentbarnehager i Oslo. Komiteen har bedt byrådet om å gjennomgå disse beregningene på nytt. Komiteen mener at det er nødvendig å gjøre vedtak i saken nå fordi et stort antall ikkekommunale barnehager venter på fordeling av tilskuddet. I den grad nye beregninger viser at reglene gir spesielt negative utslag for SIOs barnehager, vil dette spørsmålet bli tatt opp til vurdering i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten

13 Det var vanskelig å velge politisk strategi i saken. Et veivalg er om vi vil flagge sak sammen med private barnehager, hvor flere aktører opplever et strammere tilskuddsregime. Et helt generelt krav som gjelder for alle ikke-kommunale barnehager er at Oslo kommune bør følge opp reformen ved å sikre at ingen ikke-kommunale barnehager får mindre tilskudd. Flere andre barnehageaktører har pekt på dette, et eksempel er Private barnehagers landsforbund (PBL). PBL har jobbet tett med denne saken. De er i ferd med å kartlegge hvilke konsekvenser overgangen fra statlig til kommunal finansiering får for barnehagesektoren. I et brev til alle kommuner i Norge, sendt 19. mai 2011, ber PBL kommunen sende inn detaljerte regnskapstall fra kommunal barnehagedrift. Svarene fra kommunene kan leses på deres hjemmesider. Fordelen med å samarbeide med aktører som PBL og private drivere er tilgang på ressurser i form av for eksempel politisk kompetanse og kontakter. Ulempen er at det spesielle ved studentbarnehager ikke kommer frem politisk, og et av de mest sentrale argumentene går derfor tapt. En annen strategi er å fremheve det spesielle ved studentbarnehager og derved forsøke å skille studentbarnehagene fra andre private barnehager. Fordelen med denne strategien er at både stat og kommune kan ansvarliggjøres. Ulempen er at særordninger for studentbarnehagene kan være vanskelig å få til. VT-AUs vurdering er likevel at å peke på det spesielle ved studentbarnehager er den beste stragien. Konsekvenser: Et lavere tilskuddsnivå fra Oslo kommune vil ha konsekvenser for tilbudet om studentbarnehageplasser og for barnehagedekningen i bydel Nordre Aker. SiOs administrasjon utreder nå i mer detalj hvilke konsekvenser underskuddet i studentbarnehagene vil få. Saken skal opp i neste Hovedstyremøte. Velferdstinget vil bli orientert om utviklingen i saken. Forslag resolusjonstekst Beskytt studentbarnehagene Velferdstinget i Oslo og Akershus mener at Oslo kommune bør behandle saken om tilskudd til ikke-kommunale barnehager på nytt. Studentbarnehagenes tilbud og kvalitet forringes ved dagens tilskuddsordning. I denne behandlingen skal Oslo kommune sikre at studentbarnehager sikres det reelle tilskuddsnivået til de ikkekommunale barnehagene i 2010, da finansieringen var statlig. Det er staten som har overordnet ansvar for finansieringen av studentbarnehager. Norsk Studentorganisasjon bør i samarbeid med samskipnadsrådet lage en rapport som utreder konsekvensene av rammefinansieringsmodellen for studentbarnehagene. Velferdstinget vil ut fra rapporten samarbeide med NSO om øremerkede tilskudd fra staten for drift av studentbarnehager. Studentbarnehager bør ikke sees som en hvilken som helst annen ikke-kommunal barnehage. Studentbarnehagene representerer et sentralt utdanninspolitisk virkemiddel. Både Oslo kommune og staten er tjent med at alle som har behov blir tilbudt studentbarnehager, og verken staten og Oslo kommune bør skyve regningen over på studentene. Velferdstinget krever: - Ny behandling av tilskuddsordningen for ikke-kommunale barnehager - Prioritering av studentbarnehagene 13

14 Forutsigbare rammer for drift av studentbarnehager Vedlegg 1: barnehage.no, Halvparten må kutte etter at kommunen overtok Om lag halvparten av barnehagene har opplevd økonomiske kutt etter at det ble innført rammefinansiering fra 1. januar. Bekymret. - Vi må fortsette å kjempe mot kutt i barnehagesektoren, sier leder for FUB, Lena Jensen. Fra nyttår forsvant øremerkingen til barnehagene som til da hadde kommet direkte fra staten. Nå er det kommunene som bestemmer gjennom rammefinansiering. Foreldreutvalget for barnehager (FUB) var bekymret for den nye ordningen og frykter at kommunene vil nedprioriterte barnehagene i budsjettene. De har derfor gjennomført en undersøkelse blant norske barnehager styrere i både kommunale og private barnehager har svart og bekfrefter det FUB fryktet. Halvparten sier at de har opplevd kutt i økonomien etter at kommunene overtok ansvaret. Enda flere tror overgangen vil føre til kutt i tida som kommer. Dårligere kvalitet Leder i Foreldreutvalget for barnehager, Lena Jensen, synes resultatet av undersøkelsen er alarmerende. Resultatet er at mange vikariater blir kuttet ut. Man får mindre kursing og færre voksne per unge. Det er alarmerende sier leder i FUB, Lena Jensen til NRK. I undersøkelsen har styrerne som har opplevd kutt, svart at de merker pengemangelen spesielt på personalressursene. Det går ut over kompetansetiltakene, leker og materiell til barna og vedlikeholdet av barnehagene. Politikerne har lovet oss bedre- og mer kvalitet i barnehagene, men det som skjer nå er det motsatte, sier Jensen. Ikke mindre penger i rammen Byråd for kultur og utdanning i Oslo, Torger Ødegaard, avviser at det har kommet mindre penger til barnehagene etter at øremerkingen forsvant. 14

15 Det har jo ikke kommet noe mindre i rammen, og vi har overført midlene til bydelene og barnehagene. Så hvis det er tilfelle, så vil jeg følge opp det og se nærmere på dette, sier Ødegaard og understreker at barnehagene er et satsingsområde i kommunen. Foreldre må sloss mot kutt Foreldreutvalget har advart mot fjerningen av øremerkingen. Den er skjedd, så nå må vi jobbe videre og sikre at kommunene virkelig følger det opp og at kommunepolitikerne tar sitt ansvar og ikke bruker barnehagene som en salderingspost. Noe som skjer i veldig mange kommuner nå, sier Jensen. Foreldreutvalget oppfordrer foreldre til å ta saken i egne hender. Foreldrene må si fra til politikerne i sin kommune og må slåss mot kutt. Vi vet at det altfor ofte brukes som argument internt i kommunen at det er ingen foreldre som sier fra. Så hvis vi foreldre ønsker god kvalitet i barnehagen, må også vi si fra, sier Egil Dahl som sitter i FUB. - Svakt av FUB Administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund (PBL), Arild M. Olsen, sparer ikke på kruttet når han omtaler FUBs reaksjon på de klare tallene. - Det er helt feil at et foreldreutvalg som eksisterer for familiene dytter ansvaret over på foreldrene. Om ikke FUB selv har tenkt å kreve et klart svar fra politikerne, gjør de ikke jobben sin som foreldreutvalg, sier Olsen. Resultatet av undersøkelsen viser det PBL har sett hos sine medlemsbarnehager. - Kuttene er en direkte konsekvens av overgangen til rammefinansiering. Var det dette sentrale politikere så for seg da de lovte bedre kvalitet i barnehagene? Her må de svare for seg. Etter mandag kveld er det fire år til neste kommunevalg, husk det, sier Olsen. Vedlegg 2: Universitas, 1/ Frykter barnehagekutt Fleksible åpningstider, nærhet til lesesalen og plasser for barn under ett år. Dette kan forsvinne hvis SiOs budsjettspådommer slår til

16 «Det ville være høyst merkelig dersom SiO skulle prioriteres på bekostning av andre private barnehager» Magnus Halle (H), byrådssekretær for kultur og utdanning Hvis kommunens forslag gjennomføres, må vi vurdere en nedleggelse av deler av barnehagetilbudet, sier Magnus Nystrand, leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus. Barnehagereformen, som trådte i kraft fra 1. januar, innebærer det at nå er opp til hver enkelt kommune å sette rammene for driftstilskudd til barnehagene. Da Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) gjorde beregninger etter Oslo kommunes forslag om nye rammebetingelser, viste det seg at studentbarnehagene ville gå med et underskudd på seks millioner i år og ytterligere ni millioner i Nystrand mener at brorparten av underskuddet må tilskrives de nye rammebetingelsene, og ønsker nå at bystyret gir studentbarnehagene særbehandling ved å skåne dem mot større kutt. Kan bli knapphetsgode Nystrand frykter at studentbarnehagenes tilbud vil forringes dersom SiO må dekke inn underskuddet. Det jeg frykter er at plasser i studentbarnehagene kan bli et knapphetsgode, på lik linje med situasjonen for studentboliger i dag, sier han. I dag tilbyr SiOs barnehager en rekke ordninger som er spesialpasset studentforeldres behov. Blant disse er fleksible åpningstider, muligheten for barnehageplass til barn under ett år, og muligheten til å levere sykt barn i barnehagen dersom man har eksamen. Nystrand kan heller ikke utelukke at disse tilbudene vil bli utsatt for innstramminger. En god ordning Magnus Halle (H), byrådssekretær for kultur og utdanning, mener at de nye rammebetingelsene er en god ordning. Hele poenget med det nye regelverket er at det skal bli lettere for private aktører å forutse sine budsjetter, sier han. Så vidt meg bekjent er Oslo også den eneste kommunen som per i dag tilbyr overgangsordninger for barnehagene. 16

17 Men SiO kan likevel komme til å måtte håndtere et underskudd på seks millioner for i år? Det er en påstand fra SiOs side som ikke er fullt ut dokumentert. Vi ba om å få oversendt tallmaterialet da de møtte oss sist fredag og har enda ikke mottatt dem. Så per i dag kan vi ikke gå god for tallene de presenterer. Håper på særbehandling VT-leder Nystrand håper nå at kommunen skal snu i saken og gjøre unntak for studentbarnehagene i rammebetingelsene. Halle er imidlertid nokså sikker i sin sak. Jeg anser det som helt sikkert at forskriften blir vedtatt slik den foreligger. En viktig grunn til det er at eierne av andre private barnehager trenger en rask avklaring av sine økonomiske forhold for Det ville være høyst merkelig dersom SiO skulle prioriteres på bekostning av andre private barnehager, sier Halle. Han presiserer imidlertid at bystyret ser alvorlig på saken. Men i den grad studentbarnehager skal prioriteres, bør det tas opp med statlige myndigheter. Vanskelige barnehagekutt Ifølge Odd Wilhelmsen, finansdirektør i SiO, er det å foreta kostnadskutt i barnehagene ikke gjort over natten. Bemanningen per barn kan vi ikke gjøre stort med, for den er fastsatt gjennom barnehageloven. Husleie og lønnskostnader kan vi vanskelig stramme inn på, og foreldrenes egenandel står fast, sier han. Kan det være at SiO skal ha en del av skylda for underskuddet man nå regner med vil ramme barnehagene? Kommunen ved bydelsadministrasjonen i Nordre Aker var ikke sikre på hva som ville skje med driftstilskuddet for 2011 da vi utarbeidet budsjettet, men vi fikk beskjed om at vi kunne legge til grunn en økning på 3, 2 prosent fra tilskuddet vi fikk i fjor, sier Wilhelmsen. SiO fulgte deres anmodning, og budsjetterte som om de ville motta et økt driftstilskudd. Ellers er utgiftsøkningene våre for 2011 bare en del av en normale pris- og kostnadsøkning, sier han. 17

18 Vedlegg 3: Aften Aften, 14/ Nektes barnehageplass - Private barnehager mister pengestøtte Lille Theo skulle etter planen begynne i Skogbrynet barnehage januar neste år. Men etter sommeren fikk mammaen hans, Caroline Hjelseth, beskjed om at barnehagen ikke kan ta inn Theo likevel. Et nytt regelverk som bystyret har vedtatt, fører nemlig til at private barnehager ikke får tilskudd for barn som tas opp i årets første kvartal. Barnehagen får derfor ikke kommunal støtte for Theo før 1. april, og må derfor vente med å ta han inn i barnehagen. - Det vil stille oss i en veldig vanskelig situasjon. Hvis jeg ikke finner en dagmamma til Theo, kan jeg ikke jobbe. Da blir det vanskelig økonomisk. Jeg skjønner ikke at det skal være andre regler for dem som tas opp tidlig på året enn dem som tas opp senere på året, sier mamma Caroline. Skjønner det ikke Heller ikke Private Barnehagers Landsforbund (PBL) skjønner hvorfor bystyret har vedtatt de nye reglene. - Vi er veldig overrasket over at Oslo strammer inn et regelverk som har fungert i mange år og som alle har vært tilfreds med. Det går ut over ungene som står i kø og foreldrene som må vente. Det fører også til at barnehager som egentlig har ledige plasser, ikke får utnyttet kapasiteten, sier administrerende direktør Arild Olsen. Stiftelsen Kanvas, som driver Skogbrynet barnehage og flere andre barnehager i Oslo, opplyser at de blir hindret i å ta inn ca. 100 barn som følge av regelendringen. - Enklere regelverk Camilla Strandskog, byrådssekretær for kultur og utdanning, forteller at regelen ble innført for «å gjøre tilskuddsordningen enklere». - Det er det som er tanken bak. Men hvis dette fører til at private barnehager ikke tar inn flere barn selv om de har kapasitet til det, må vi se på dette igjen, sier Strandskog. - Men er det ikke litt rart å forenkle reglene ved å ikke betale for barnehageplasser? - Med de nye reglene slipper man å melde inn løpende inntak og det er en forenklet måte å gjøre det på. Vi vurderte det også som økonomisk forsvarlig, men vi må nå se på konsekvensene av vedtaket, sier Strandskog. 18

19 Strandskog opplyser at hele regelverket skal vurderes på nytt i løpet av høsten, og at de da vil kunne endre på vedtaket. mathias.vedeler@aftenposten.no Bildetekst: - Seks måneder gamle Theo skulle egentlig begynne i barnehagen til storebror Ferdinand (2 år) i januar neste år. Nye regler for pengestøtte til private barnehager gjør at han og mamma Caroline Hjelseth må vente til 1. april For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Leder for Velferdstinget Svein Tømmerdal d.y Nestleder for Velferdstinget 19

20 Saksfremlegg 4a Dato: 22. september 2011 Sak: 4a), Diskusjons- og orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Kontrollkomiteens tolkning av valgbarhet AU innstiller på følgende: Kontrollkomiteen orienterer om sin tolkning og forslaget til vedtektsendring blir diskutert under dette møtet. Saksnotat VT-AU prioriterer å ha en diskusjon om denne saken under dette møtet. Neste møte er tildelingsmøtet og VT vil ha svært begrenset tid til å diskutere saken. For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Svein Tømmerdal d.y Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 20

21 Kontrollkomiteens tolkning Kontrollkomiteen viser til Vedtektenes paragrafer som omhandler habilitet og plassfratredelse. Det er Kontrollkomiteens tolkning av vedtektene at alle studenter ved lærestedene som er medlem av samskipnaden er valgbare til Hovedstyret og delstyrene i SiO. Dette i henhold til vedtektenes paragrafer 5-2, 2-4 og 4-2. Etter kontrollkomiteens tolkning innbefatter dette også studenter som er ledere, styremedlemmer eller har andre tillitsverv ved de lokale studentdemokratiene. I henhold til vedtektenes paragraf 3-8 skal medlemmer av hovedstyret, delstyrene og VT erklæres inhabile i enkeltsaker i tråd med forvaltningsloven, dersom det er nødvendig. Kontrollkomiteen vil på førstkommende møte i Velferdstinget 22.september komme med en presisering av hva dette innebærer, og hvilke kriterier som ligger til grunn for å oppfattes som inhabil. Slik vedtektene står i dag (paragraf 4-9) omhandler regelen av plassfratredelse de vervene som ikke kan kombineres med å være representant i VT: - AU NSO - VT AU - Hovedstyrerepresentanter - Kontrollkomiteen - SP AU ved UiO Kontrollkomiteen vil fremme forslag om vedtektsendring i paragrafen som omhandler plassfratredelse. Forslaget innebærer å stryke SP AU fra listen over verv man ikke kan kombinere med VT (like regler for alle studentdemokratiene). Kontrollkomiteen vil også fremme et tilleggsforslag til vedtektene hvor det kommer frem at representanter som sitter i VT-AU ikke kan sitte i Hovedstyret i SiO. I henhold til vedtektene vil disse forslagene kunne behandles av VT på møtet 20.oktober ettersom endringene blir fremmet 22.september. - Kontrollkomiteen 21

22 Saksfremlegg 4b Dato: 22. september 2011 Sak: 4b), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Vedtektsendring AU innstiller på følgende: Forslaget vedtas. Forslag Tilleggsforslag til Vedtekter for Velferdstinget i Oslo og Akershus Forslagsstiller: Arbeidsutvalget v/magnus Nystrand Hvor: 4-2: Til verv i VTs valgkomité kan også tidligere medlemmer av VT-AU eller SiOs og OASs Hovedstyre uten status som studenter velges. Saksnotat Valgkomitéarbeidet fordrer kunnskap om og forståelse for VT-AU og SiOs hovedstyre. I og med at ingen fra VT- AU eller Hovedstyret kan sitte i valgkomiteen er det viktig å hente inn personer med erfaring fra slike verv. For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Svein Tømmerdal d.y Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 22

23 Saksfremlegg 4c Dato: 22. september 2011 Sak: 4c), Diskusjonssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget VT-AUs størrelse og ansvarsområde Ingen innstilling foreligger. For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Leder for Velferdstinget Svein Tømmerdal d.y Nestleder for Velferdstinget 23

24 Saksfremlegg 5a Dato: 22. september 2011 Sak: 5a), Valgsak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Valg av valgkomité AU innstiller på følgende forslag til vedtak: Kandidater fremmes og velges under møtet Saksnotat I henhold til Mandat for valgkomité vedtatt 3. mars 2011, skal det velges fem medlemmer til valgkomité. Av disse fem skal en velges til leder. Valget skal foretas av Velferdstingets representanter. Det skal etterstrebes fordeling av medlemmer fra ulike institusjoner. Valgkomitémedlemmer kan ikke stille til verv der de selv har innstillingsrett. Valgkomiteens funksjonstid er til etter valgene er gjennomført. Budsjettpost 5800 Opplæring inkluderer opplæring av valgkomiteens medlemmer. I tråd med diskusjonen knyttet til fremgangsmåte ved valg i Velferdstinget i Oslo og Akershus vedtekter del IV endret under velferdsseminaret februar 2011 ønsker arbeidsutvalget å minne om viktigheten av en kvalifisert og variert valgkomité. Innstillingen som fremmes av valgkomiteen etter endt arbeid skal være av en slik karakter at velferdstingets representanter har et godt grunnlag for å fatte en veloverveid beslutning ved valg av kandidater til de ulike vervene. Valgkomiteens arbeid er avgjørende for videreføringen av de demokratiske kjerneprinsippene til Velferdstinget i Oslo og Akershus. Valgkomiteen skal innstille til følgende verv: - Leder og studentrepresentanter i hovedstyret i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus - Velferdstingets i Oslo og Akershus arbeidsutvalg - Delstyrene (Akademika, Urban Boligutleie, Boligstyret, Kafestyret) For Arbeidsutvalget Magnus Nystrand Svein Tømmerdal d.y Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 24

25 Mandat for Velferdstingets valgkomité 1 Konstituering 1-1 Konstituering Velferdstingets valgkomité består av fem medlemmer. Disse velges på det første ordinære Velferdstingsmøtet på høstsemesteret. Det skal etterstrebes fordeling av representanter fra ulike institusjoner. 1-2 Valg av leder for valgkomiteen Velferdstinget i Oslo og Akershus velger selv valgkomiteens leder. 1-3 Funksjonstid Funksjonstiden for et medlem av valgkomiteen er frem til valget er gjennomført. Valgkomitémedlemmer kan gjenvelges i inntil to perioder uten opphold. 2 Valgkomiteens mandat 2-1 Habilitet Valgkomitémedlemmer kan ikke stille som kandidat til verv valgkomiteen skal innstille på. 2-2 Virke Valgkomiteens oppgaver er å avgi innstilling til Velferdstinget i Oslo og Akershus representanter om valg av medlemmer til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus hovedstyre, Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus hovedstyreleder, delstyrerepresentantene, (Akademika, URBO, Boligstyret, Kafestyret). og Velferdstinget i Oslo og Akershus arbeidsutvalg. Valgkomiteens skal avgi en begrunnet innstilling for sine forslag og valg av kandidater. Innstillingen skal inneholde relevant informasjon om kandidatene. Innstillingen skal også inneholde en beskrivelse av hvordan valgkomiteen har utført sitt arbeid. 3 Nominasjoner 3-1 Arbeidsutvalget Valgkomiteen skal innstille kandidater til alle posisjonene i Arbeidsutvalget angitt i Velferdstinget i Oslo og Akershus vedtekter jfr. kapittel 6 Arbeidsutvalget og Velferdstinget i Oslo og Akershus reglement 3 Arbeidsinstruks for vervene i Arbeidsutvalget. 1

26 3-2 Hovedstyret Valgkomiteen skal arbeide for å foreslå studentrepresentanter som kan ivareta Velferdstinget i Oslo og Akershus interesser, og Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus behov for kompetanse og kapasitet. Valgkomiteen innstiller til hovedstyret i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus leder i tråd med Velferdstinget i Oslo og Akershus vedtekter, kapittel 5 Valg til SiOs hovedstyre. Valgkomiteen skal forhøre seg med relevante parter i forkant av innstillingen. Valgkomiteens innstilling skal besørge studentflertall i hovedstyret til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. 3-3: Delstyrene, Valgkomiteen skal innstille på kandidater og varaer til delstyrene i SiO. 2