INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Transkript

1 INNKALLING OG SAKSPAPIRER Innkalling til Velferdstingsmøte Mandag 7. april kl. 17:00-21:00 Sted: Handelshøyskolen BI Velkommen, kjære representanter! 1

2 Til: Alle valgte representanter i Velferdstinget Alle valgte vararepresentanter i Velferdstinget Studentdemokratiene ved: Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus, Handelshøgskolen BI, Norges idrettshøgskole, Politihøgskolen, Høyskolen Campus Kristiania, Det teologiske menighetsfakultet, Lovisenberg diakonale høgskole, Norges informasjonsteknologiske høyskole, Norges Musikkhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Høyskolen Diakonova, Kunsthøgskolen i Oslo, Norges Veterinærhøgskole, Westerdals Høyskole, Bjørknes Høyskole, Atlantis Medisinske Høgskole, Norsk Gestaltinstitutt, Nordisk Institutt for Scene og Studio, NLA Høgskolen i Staffeldtsgate, Steinerhøyskolen, Høyskolen for Ledelse og Teologi, Barratt Due Musikkinstitutt, Norges Dansehøyskole, Den Norske Eurytmihøyskole, Musikkteaterhøyskolen og Folkeuniversitetene. Kopi: Hovedstyrets studentmedlemmer Velferdstingets kontrollkomité Veldferdstingets representanter i SiOs delstyrer Studentmediene og Kulturstyret Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Norsk Studentorganisasjon v/velferdsansvarlig ISU v/ UiOs lokallag Det Norske Studentersamfund v/hovedstyret Ordstyrer Innkalling til Velferdstingsmøte Dette er endelig innkalling til Velferdstingets møte 7. april. Møtet finner sted på Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37, 0484 Oslo, lokale D1. Denne innkallingen sendes ut til alle valgte representanter fra lærestedene. Det er møteplikt i Velferdstinget, og dersom du ikke kan møte må du selv varsle ansvarlig for din lærestedsgruppering eller fraksjon for å finne vara. I tillegg må du varsle Velferdstingets administrasjon, hvis du ikke kan møte og din vara stiller i stedet for deg. Representanter valgt via valgforsamling må ved forfall ta kontakt med Suzanne Sagli (s.sagli@studentvelferd.no) for å finne vara. Ved spørsmål om praktisk informasjon: kontakt Sarah Sørensen på eller s.sorensen@studentvelferd.no. 2

3 Forslag til dagsorden V = Vedtakssak D = Diskusjonssak O = Orienteringssak VT 01 Møtekonstituering 1a) Valg av ordstyrer og referent V 1b) Godkjenning av innkalling V 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan V 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsseminaret 2014 V 1e) Godkjenning av valgprotokoller V VT 02 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering O 2b) Hovedstyrets orientering O 2c) Andre orienteringer O VT 03 Organisasjon 3a) Dobbelfinansiering SiO V 3b) SiO Mat og Drikke retningslinjer V VT04 Politikk 4a) Godkjenning av høringssvar: Reservasjonsrett V 4b) Prioriteringer til lokalvalget V 4c) Fremtidens forebyggende helsetiltak D 4d) Resolusjon fra Humanistlista (UiO) V VT 05 Økonomi VT 06 Godkjenninger og valg VT 07 Eventuelt 3

4 Forslag til kjøreplan 17:00 Hilsningstaler 17:15 SiO opplæring v/magnus Nystrand 17:30 Møtestart med opprop 1a) Valg av ordstyrer og referent 1b) Godkjenning av innkalling 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsseminaret e) Godkjenning av valgprotokoller 17:50 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering 2b) Hovedstyrets orientering 2c) Andre orienteringer 18:20 3a) Dobbelfinansiering SiO 18:50 Pause (med pausebevertning) 19:20 3b) SiO Mat og Drikke retningslinjer 19:40 4a) Godkjenning av høringssvar: Reservasjonsrett 19:55 4b) Prioriteringer til lokalvalget 20:20 4c) Fremtidens forebyggende helsetiltak 20:45 4d) Resolusjon fra Humanistlista (UiO) 21:00 7) Eventuelt 21:10 Møteslutt med møtekritikk (tentativt) 4

5 Saksfremlegg 1a Sak: 1a) Valg av ordstyrer og referent AU innstiller på følgende personer: Ordstyrer: Kjartan Almenning Referent: Sarah Sørensen Saksfremlegg 1b Sak: 1b) Godkjenning av innkalling Innkallingen godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. Saksfremlegg 1c Sak: 1c) Godkjenning av dagsorden og kjøreplan Vedlagte forslag til dagsorden og kjøreplan godkjennes. For Arbeidsutvalget Morten Grinna Normann Nestleder for Velferdstinget 5

6 Saksfremlegg 1d Sak: 1d) Godkjenning av referatet fra Velferdstingsseminaret 2014 Referatet finner dere på: Referatet godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Morten Grinna Normann Nestleder for Velferdstinget Saksfremlegg 1e Sak: 1e) Godkjenning av valgprotokoller Ordstyrer legger fram valgprotokoller for godkjenning. For Arbeidsutvalget Morten Grinna Normann Nestleder for Velferdstinget 6

7 Saksfremlegg 2a Sak: 2a), Orienteringssak Arbeidsutvalgets orientering Orienteringen tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Morten Grinna Normann Nestleder for Velferdstinget Arbeidsutvalgets orientering Ved avlysningen av Velferdstingsmøte ble det sendt ut en orientering for å oppdatere representantene på hva vi har gjort siden seminaret. Denne orienteringer er derfor gjeldene fra 1.mars. Generelt Arbeidsutvalget deltok på skidagen til NIH for å profilere VT. Vi deltok i konkurransen og delte ut kakao. Iselin Nybø stilte spørsmål til Torbjørn Røe Isaksen om reversering av samskipnadsloven. Isaksen svarte med at han vil ta initiativ til at forslag til lovendring utredes. Leder deltok på en boligdebatt hvor Nybø igjen nevnte dette og kunne bekrefte at Isaksen ville gjøre noe med loven. Samfunnsansvar Arbeidsutvalget fremmet punktet om å ta lærlinger inn i alle SiO sine vikrsomheter under konsernlunsj. 7

8 Bolig Arbeidsutvalget har stått på stand i forbindelse med kampanjen om boligkravet. Det kom inn litt over 2500 underskrifter. Oslo fikk tilskudd til 276 av 1260 totoalt. Vi er fornøyd med tildelingen og at regjeringen velger å prioritere byer med press. Politisk rådgiver har utformet en prioriteringsliste for kommunevalget hvor bolig, byutvikling og Tak over hode garanti blir av de punktene vi ønsker VT skal jobbe med det kommende året. Velferdstinget skal ta opp punktene på dette møtet. Det er god dialog med ledelsen i SiO om boligprosjektene og fremdriften. Helse Vi har begynt arbeidet med å utforme nye forebyggende tiltak, som vi ønsker at Velferdstinget skal være arkitektene bak. Det er som et ledd i dette arbeidet at vi tar opp forebyggende tiltak som en diskusjonssak på dette møtet. Gjennom Liberale Studenter har nestleder fått muligheten til å møte Ketil Kjenseth, helsepolitisk talsmann i Venstre, for å se på muligheten til å få løftet spørsmål om studenter og psykisk helse helt opp på stortingsnivå. Vi er veldig glade for at Liberale Studenter også fremmer denne viktige saken videre, og vil takke for godt samarbeid om dette. SHoT-undersøkelsen er sendt ut av SiO, og vi venter spent på resultatene. De vil være klare over sommeren, litt etter semesterstart. Det har også vært noe fokus på dette i studentmediene, og Velferdstinget i Bergen har også løftet saken i Bergens Tidene. I forbindelse med krisen i Ukraina la vi ut kontakt informasjon til helsetjeneste til SiO. Det ble også avtalt at disse studentene skulle bli tatt ekstra hensyn til dersom de kontaktet helsetjenesten. Mat og drikke Vi har hatt møte med administrerende direktør Per Christensen i SiO Mat og Drikke. Vi hadde med tilbakemeldingene informasjonsansvarlig har fått på besøk hos institusjonene. De ble tatt godt i mot og Christensen hadde flere spennende tiltak for å forbedre Mat og Drikke. Studenter med barn Under konsernlunsjen kommenterte vi viktigheten av å ha en høy utstyrsmessig kvalitet i barnehagene. Vi har også kommet med innspill til barnehagene i forbindelse med utbyggingen av Kringsjå. 8

9 Studentkultur DNS vil samle alle arrangementer til semesterstart på en nettside og i brosjyre. Hensikten er at det skal bli lettere for alle studenter som kommer til Oslo å få en oversikt over det som skjer i semesterstart. Leder deltok på stiftelsesmøte og vi stiller oss positive til tiltaket. Samferdsel Vi arrangerte frokostmøte med Samferdselsbyråd Guri Melby om fremtidens kolletivtrafikk. Organisasjon Informasjonsansvarlig har fem utdanningsinstitusjoner å besøke igjen, hvor to av dem er neste uke, mens tre av dem ikke svarer. Det har vært god respons på besøkene som er gjort hos utdanningsinstitusjonene og kommunikasjonen er tett. Profileringsansvarlig har designet nye brosjyrer for VT. Annet Arbeidsutvalget har fått en gjennomgang av historien og situasjonen til Akademika av styreleder i SiO. Akademika er nå solgt. I fjor vedtok VT Plattform om læremidler hvor det står at dersom Akademika går i underskudd over tid, bør salg utredes. Vi støtter derfor salget, men mener det er synd at bokhandelen ikke er studentstyrt lenger. Politisk rådgiver har laget et godt og grundig argumentasjonsdokument som vil bli brukt til medieuttalelser i fremtiden. På vegne av arbeidsutvalget 9

10 Saksfremlegg 2b Sak: 2b), Orienteringssak Hovedstyrets orientering Orienteringen tas til etterretning. Hovedstyrets orientering ettersendes. For Arbeidsutvalget Saksfremlegg 2c Sak: 2c), Orienteringssak Andre orienteringer Orienteringene tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Morten Grinna Normann Nestleder for Velferdstinget Morten Grinna Normann Nestleder for Velferdstinget 10

11 Saksfremlegg 3a Sak: 3a), Vedtakssak Dobbelfinansiering SiO Kulturstyrets forslag vedtas på møtet. Saksnotat Velferdstingets kulturstyre bruker aktivt sine tildelingskriterier i søknadsbehandling, og arbeider for å gjøre reglementet klart og tydelig for at pengene skal fordeles så jevnt som mulig til alle SiO-studenter. I behandlingsprosessen oppstår flere spørsmål som Kulturstyret ønsker å ta tak i og sette fokus på. Per i dag er det få retningslinjer som omhandler mulig dobbeltfinansiering. I Kulturstyrets tildelingskriterier punkt 3 «Hva støttes ikke?» står: 3.1 Det gis ikke støtte til: Tiltak eller søkere som får støtte direkte fra Velferdstinget. Kulturstyret, i samtale med hovedstyret i SiO og VT AU, mener at det er underforstått at dette er et punkt som gjelder dobbeltfinansiering med studentenes penger, som er noe man ønsker å unngå. Likevel ønsker man at det skal være unntak for søkere som har fristasjonsavtaler med SiO. Kulturstyret ser gjerne at det spesifikt også står «SiO» under dette punktet, for å gjøre det klart for foreninger at det ikke er mulig å søke penger hos Kulturstyret når foreningen mottar støtte direkte fra SiO, med unntak av fristasjonsavtaler. Kulturstyret foreslår en endring av punkt 3.1 a. i Kulturstyrets tildelingskriterier fra «Tiltak eller søkere som får støtte direkte fra Velferdstinget.» til «Tiltak eller søkere som får støtte direkte fra Velferdstinget og/eller fra SiO, med unntak av fristasjonsavtaler.» På vegne av Velferdstingets Kulturstyret Sigrid Mæhle Grimsrud, Leder For Arbeidsutvalget Morten Grinna Normann Nestleder for Velferdstinget 11

12 Saksfremlegg 3b Sak: 3b), Vedtakssak SiO Mat og Drikke retningslinjer Dokumentet vedtas med de endringene som vedtas under møtet. Saksnotat I forbindelse arbeidsprogrammet og hovedprioriteringen som ble vedtatt på velferdsseminaret har arbeidsutvalget sett behovet for å revidere Retningslinjer for Studentkafèene for å kunne tilpasse seg bedre til studentenes hverdag. Arbeidsutvalget har tatt utgangspunkt i det gamle dokumentet og revidert det på de områdene som hadde behov for det. Det gamle dokumentet finnes på Hovedprioriteringen sier følgende om SiO Mat og Drikke VT skal jobbe for en helhetlig bedring av SiO Mat og Drikke, med spesielt fokus på et variert og sunt tilbud. De mer generelle punktene sier følgende om SiO Mat og Drikke 5.1 VT skal jobbe for et bedre og billigere vegetartilbud i alle SiOs studentkafeer. 5.2 VT skal jobbe for at SiO kantinene skal ha utvidede åpningstider i pressperioder. For Arbeidsutvalget Morten Grinna Normann Nestleder for Velferdstinget 12

13 Retningslinjer for Studentkafeene Formål Som student er SiO Mat og Drikke den aktøren studenter møter oftest løpet av en dag, derfor er SiO MD en viktig del av Samskipnaden i Oslo sitt omdømme. Det er da viktig at SiO MD har et godt helhetlig tilbud som gjenspeiler det generelle tilbudet i Samskipnaden i Oslo. SiO MD skal ha formålet om å være studentenes viktigste leverandør av mat og drikke, og de skal nå ut til flest mulig studenter. Minst like viktig er den sosiale funksjonen som møtested for studentene. Velferdstinget ser på SiO MD først og fremst som et virkemiddel for studentvelferden, og slik igjen som et virkemiddel for utdanningen. Gjennom å tilby rimelig mat og drikke vil SiO MD gi studentene overskudd til å studere og bidra til et godt læringsmiljø, bidrar SiO MD til det overordnete målet om lik rett til utdanning. Samtidig er SiO MD en bedrift der et overskudd går til resten av velferdsdivisjonene i SiO. Likevel skal SiO MD ikke subsidieres med midler fra semesteravgiften. Den skal være selvfinansierende. Kvalitet Kvalitet i kaféene innebærer et helhetlig godt velferdstilbud; både når det gjelder mattilbudet, og gjennom at kaféene må ses som en del av institusjonenes psykososiale læringsmiljø. Maten som serveres på de ulike stedene skal under hele åpningstiden ha en standard som både er smaks- og utseendemessig god. Det er viktig at man ser på løsninger som sikrer et bredt tilbud som holder god standard, og at det finnes et godt mattilbud uavhengig av lærested. Som et ledd i å sikre kvaliteten skal kokkene i første linje kunne gjøre endringer i dagens meny dersom de mener den ikke holder anstendig kvalitet i forhold til pris. Velferdstinget foretrekker å redusere i vareutvalg og variasjonen i mattilbud dersom det er nødvendig for å sikre høy kvalitet og studentvennlig pris på det som tilbys.velferdstinget ser på kvalitet i kaféene som en kombinasjon av tilbudet og utvalget som finnes, prisen, servicen som gis, det sosiale miljøet som skapes og tilgjengeligheten for alle kunder, og er videre omtalt i kapitlene som følger. Tilbud, utvalg og pris Kaféene skal holdes åpne i følge studentenes behov og etterstrebe utvidede åpningstider der det er hensiktsmessig i eksamensperioder. På studiesteder der det ikke finnes andre gode oppholdssteder og der det praktisk skal bespisningsdelen av kaféene være tilgjengelig etter stengetid. Kaféene skal være i tett dialog med studentene på de ulike studiestedene for å i størst mulig grad tilpasse seg de lokale behov og preferanser når det gjelder utvalg og åpningstider. Prisene skal holdes stabile og vesentlig lavere enn hos andre aktører. Kaféene skal ha et godt og rimelig tilbud til frokost, lunsj og middag. Det er ønskelig å ha pakketilbud til måltidene gjennom dagen, og at tilbudet er variert og ernæringsmessig godt. Der man ikke har samme mulighet til å tilby mange alternativer til middag skal man ha et særlig fokus på å variere tilbudet fra dag til dag. For å kunne opprettholde lave priser på kjernetilbudene, stiller VT seg positive til at produkter som brus, sjokolade og lignende ligger på et høyere prisnivå. 13

14 Ernæringsmessig skal kaféene vektlegge og alltid tilby sunne alternativer. Det skal fokuseres på å ha en helhetlig sunn profil som vises i bruk av råvarer og i produktplasseringen. Det skal ikke være plassert usunne varer lett tilgjengelig ved kassene. Det skal være mulig å variere innholdet i middagene hvis det finnes tilgjengelig varer som erstatning for annet innhold. Kaféene skal i minst mulig grad benytte seg av halvfabrikata der dette går på bekostning av kvaliteten og prisen. Det skal alltid finnes rimelige tilbud for å kjøpe frukt og grønt enkeltvis. Abonnementsordninger eller klippekort skal videreføres i samme ordning og se etter andre ordninger eller avtaler man kan innføre der det er hensiktsmessig. Det skal utvikles konsepter som gjør at SiO MD holder seg attraktive for studentene i Oslo og Akershus, og ser på samarbeid der det er hensiktsmessig med andre divisjoner i SiO. Arbeidsmiljø For at Studentkafeene skal kunne være et helhetlig og godt miljø kreves det at man har serviceinnstilte og godt informerte medarbeidere. De ansatte skal derfor ha et godt arbeidsmiljø og få den nødvendige opplæringen og kursingen i hvordan håndtere mat. Dette betyr også at de ansatte skal oppmuntres til å være kreative og kunne få bruke sine evner på en best mulig måte. Som en del av å være godt arbeidsmiljø og være samfunnsbevisste skal kafeene skal benytte seg i den grad det er mulig av læringer og andre grupper i samfunnet. Det sosiale miljøet Kaféene skal fungere som en sosialarena og her skal man kunne finne et pusterom i studiehverdagen og bidra til å skape tilknytning til studiestedet. Kaféene må da sees på som en viktig brikke i studentmiljøet og i samarbeid med andre aktører være med til å bidra til et bedre studiemiljø og hverdag. Tilgjengelighet Kaféene skal være et inkluderende sted og ikke ha kjøpeplikt. For å ivareta mangfoldet i studentmassen skal infrastrukturen være universielt utformet. Det skal være enkelt for alle å benytte seg av kafeetilbudet. For studententer med barn er det viktig at kafeene tilrettelegger for deres behov. Ved å ivareta mangfoldet skal vi ha gode tilbud for de med de vanligste allergiene, vegetarianere, veganere og kunder som spiser halalmat. De ansatte skal ha kunnskap om innholdet i alle matvarer som selges, samt at dette skal opplyses skriftlig i kafeene og på internett. Dette skal også gjøres på engelsk. 14

15 Lokalisering Velferdstinget mener kaféene skal ligge innenfor gangavstand for studentene og der det ikke er nok kundegrunnlag skal man se nærmere på bruken av automater for kaffe, kiosk og ferskvaremat. Kaféene skal også representere et naturlig samlingspunkt for studentene og derfor er det viktig at lokaliseringen er sentralt ved den enkelte institusjon. Kaféene har i dag fristasjonsavtaler med utdanningsinstitusjonene og momsfritak på deler av driften. Det er viktig at disse særordningene ivaretas på en god måte og at de kommer studentene til gode. Tobakk Velferdstinget mener at det skal selges snus og tobakk i Kaféene. Det skal ligge på et prisnivå så nært som nivået i dagligvarebutikker som mulig. Miljø og etikk Som et ledd i at SiO skal tenke miljø i alle deler av organisasjonen, skal SiO MD gjøre det samme. SiO MD skal være foregangsdivisjon når det gjelder miljø, særlig med tanke på at de er synlige og mange benytter seg av tilbudet. SiO MD skal arbeide for at samtlige kafeer får sertifiseringen Miljøfyrtårn. Miljøhensyn og etiske retningslinjer skal veie tungt ved innkjøp og avtaler med leverandører. Det skal være kildesorteringsstasjoner i alle kafeer. Det skal som hovedregel benyttes oppvaskbart servise og bestikk. Miljøavgiften på 2 kr for engangsemballasje skal opprettholdes, og skal øremerkes miljøtiltak. Kaféene må ha god kommunikasjon med utdanningsinstitusjonene, da løsningene de benytter innenfor eksempelvis avfallshåndtering og strømavlesning i stor grad setter standarden for SiO MD handlingsrom. Man skal ha et bevisst forhold til sortiment med tanke på bærekraftighet. Dette innebærer blant annet å ha et godt vegetartilbud, slik at dette er naturlig å velge fremfor kjøttretter. Kaféene skal prioritere rettferdige og miljøvennlige produkter, og gjøre disse lett synlige for studentene. 15

16 Saksfremlegg 4a Sak: 4a), Vedtakssak Godkjenning av høringssvar: Reservasjonsrett Høringssvaret ettergodkjennes av Velferdstinget. Saksnotat Velferdstingets Velferdsseminar februar vedtok følgende punkt i arbeidsprogrammet: 4.6 VT skal jobbe for at SiOs leger ikke skal kunne reservere seg mot å henvise til abort og andre allmennlegeoppgaver. Arbeidsutvalget skrev et høringssvar til den pågående høringen om reservasjonsretten, og sendte dette til Helse- og omsorgsdepartementet. Vi ber nå om at høringssvaret ettergodkjennes av Velferdstinget. For Arbeidsutvalget Morten Grinna Normann Nestleder for Velferdstinget 16

17 Høringssvar, reservasjonsrett Helse- og omsorgsdepartementet: Reservasjonsordningen for fastleger. Velferdstinget i Oslo og Akershus velger å svare på denne høringen, og takker Helse- og omsorgsdepartementet for at vi har muligheten til dette. Velferdstinget er en interesseorganisasjon og øverste politiske organ i velferdsspørsmål for studentene som er tilknytta Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Det overordnede og styrende målet for Velferdstingets politikk, er prinsippet om lik rett til utdanning. I dag er det over studenter som er tilknytta SiO. Studentene i Oslo og Akershus er tilknyttet fastlegeordningen, enten gjennom tilbudet til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) eller hos andre leger. Studentene Velferdstinget representerer vil bli påvirket av den foreslåtte endringen. Tall fra Database for høyere utdanning (DBH) tilsier at omtrent 60 % av landets studenter er kvinner. Dette forholdstallet er omtrent likt for studenter i Oslo og Akershus. Samtidig viser tall fra Folkehelseinstituttet at det tas flest aborter i aldersgruppen år, og tall fra SSB viser at 39,1 % av kvinnene i disse årskullene er studenter. Studentene som henvender seg til fastlegen må være trygge på at de kan få hjelp med alle allmennlegeoppgaver også svangerskapsavbrudd. Fastlegen som har hjulpet studenten med andre helserelaterte spørsmål må også være en trygg og profesjonell samtalepartner i spørsmål som omhandler abort. En åpning for at fastleger skal kunne reservere seg vil vanskeliggjøre pasientens frie valg, og kan skape problematiske situasjoner. For pasienten kan det vanskelig oppfattes som noe annet enn en stilltiende fordømming. Svangerskapsavbrudd er ikke en avgjørelse man tar lett på, og er krevende for alle involverte parter. Slik Velferdstinget i Oslo og Akershus vurderer saken er det absolutt viktigste at studenter og andre har tilgang på en helsetjeneste som kan tilby den nødvendige hjelpen. Studenter befinner seg i en livssituasjon som ikke alltid er like stabil. Levekårsundersøkelsene viser at studenter flytter oftere enn resten av befolkningen, har lavere inntekt enn den generelle befolkningen, og for mange innebærer studietiden den virkelige overgangen til et selvstendig voksenliv. I denne overgangen er det viktig at velferdstilbudet er så godt som mulig, og at fastlegeordningen er en trygghet og en sikkerhet. En reservasjonsmulighet uthuler denne tryggheten. Velferdstinget i Oslo og Akershus mener hensynet til pasienten bør veie tyngre enn hensynet til legen. Pasienten er allerede i en vanskelig situasjon, og en reservasjonsmulighet vil legge stein til byrden. Dersom reservasjonsmuligheten likevel innføres, vil vi be om at studentsamskipnadenes helsetjenester gis anledning til å kreve at fastlegene ikke kan reservere seg. 17

18 Saksfremlegg 4b Sak: 4b), Vedtakssak Prioriteringer til lokalvalget F1: Det skal være maksimalt fire prioriteringer i ikke-prioritert rekkefølge F2: Kommunen skal bidra til å realisere 4000 studentboliger i Oslo/Akershus innen 2020 gjennom å finne egnede tomter for studentboligbygging og omregulere egen bygningsmasse til studentboligformål F3: Kommunen skal jobbe for å bli en attraktiv studentby gjennom en særlig satsning på områdene Tøyen og Kringsjå, i forbindelse med Tøyenløftet og Kringsjå 2020-strategien F4: Kommunen skal jobbe for et studentvennlig kollektivtilbud gjennom flere sykkeltraseer, bedre nattbusstilbud og å utvide kapasiteten på t-banen gjennom sentrum F5: Kommunen skal innføre en tak-over-hodet-garanti for nye studenter Saksnotat Høsten 2015 er det valg til kommunestyrer og fylkesting. Lokalvalget i 2015 avgjør rammene for den politikken som blir ført i Oslo og Akershus i perioden og rammene for hvilke politiske saker det er mulig for Velferdstinget å få gjennomslag for i samme periode. Det er viktig at Velferdstinget er til stede i valgkampen fra starten av for å sette fokus på studentvelferd, men allerede nå i vår starter programarbeidet i partiene. I denne saken skal Velferdstinget vedta hvilke politiske saker Velferdstinget skal prioritere i arbeidet vi gjør i møte med media, politikere og andre samarbeidspartnere før valget neste høst. Særlig vil arbeidet opp mot partienes valgprogrammer være viktig. Saksbehandler er ikke kjent med at det har vært vedtatt prioriteringer til lokalvalget tidligere, men ser på det som hensiktsmessig at dette gjøres nå. Behandlingen av prioriteringer i Velferdstinget gir Velferdstinget større mulighet til å demokratisk styre en viktig del av arbeidsutvalgets politiske arbeid det neste året. Velferdstingets vedtatte arbeidsprogram og andre politiske dokumenter er selvsagt styrende for alt av politisk arbeid vi gjør. Disse prioriteringene må sees på som nettopp prioriteringer av allerede vedtatt politikk og som utdyping og presisering av saker opp mot lokalvalget. 18

19 Sakene Velferdstinget velger å prioritere vil være avgjørende for vår profil i valgkampen og ville legge rammene for våre krav som legges fram for partienes programkomiteer. Av den grunn bør man ta hensyn til en rekke forhold når man vurderer hvilke prioriteringer man vil ha. Vi ønsker selvfølgelig gjennomslag for vår politikk, og vi bør strebe etter en god balanse mellom ambisiøse prioriteringer og prioriteringer som er realistiske å få gjennomslag for. Denne balansen ligger et sted mellom sakene vi nesten garantert får gjennomslag for, men som ikke gir oss oppmerksomhet og sakene som er fullstendig urealistiske men som gir oss stor oppmerksomhet. Da disse sakene primært skal selges inn for politikere som skal vedta lokalvalgprogrammer, er det et poeng at de i så stor grad som mulig egner seg for dette formålet og denne målgruppen. I praksis betyr det at en velger må tenkes å kunne stemme på partiet som har akkurat denne saken i sitt program. Kunsten er å få til dette samtidig som forslaget bør ha mer substans enn punkter i partiers valgprogrammer ofte har. Arbeidsutvalget har valgt å innstille på fire prioriteringer i ikke-prioritert rekkefølge. Punkter til diskusjon Hvor mange prioriteringer bør vedtas? Hvilke saker er realistiske å få gjennomslag for i ett eller flere partiers lokalvalgprogram? Hvilke saker vil være realistiske å få gjennomslag for i ett eller flere partiers lokalvalgprogram? Hvordan skal disse prioriteringene sees i sammenheng med andre vedtatte dokumenter? For Arbeidsutvalget Morten Grinna Normann Nestleder for Velferdstinget 19

20 Saksfremlegg 4c Sak: 4c), Diskusjonssak Fremtidens forebyggende helsetiltak Velferdstinget debatterer forebyggende helsetiltak, kommer med innspill og debatten tas til etterretning. Saksnotat FOREBYGGENDE ARBEID I arbeidsprogrammet vedtatt av Velferdsseminaret februar heter det i punkt VT skal jobbe for at SiO har en helhetlig satsning på forebygging av psykiske lidelser, blant annet gjennom økt samarbeid mellom SiO Athletica, SiO Helse og SiO Bolig. I tråd med dette vil arbeidsutvalget invitere Velferdstinget til en god og bred diskusjon om fremtidens forebyggende arbeid i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Denne saken er meldt opp som en diskusjonssak, og alle innspill vi får her vil noteres og tas med videre i arbeidsutvalgets påvirkning opp mot SiO. Forebygging? Forebyggende arbeid i en helsekontekst deles gjerne inn i primær-, sekundær- og tertiærforebygging. Primærforebygging er tiltak rettet mot samfunnet, som skal være helsefremmende slik at man unngår sykdom og skader i utgangspunktet. Dette kan være holdningskampanjer, informasjon, tiltak for å bedre arbeidsplassen o.l. Sekundærforebyggingen er rettet inn mot spesifikke grupper på spesifikke tidspunkter med en kjent og økt risiko. Dette er spesielt relevant i en studentkontekst, da overgangsfasen fra hjemmeboende skoleelev til borteboende student er en overgangsfase som kan være tøff. Vi vet også fra statistikk at studenter er mer utsatt for ensomhet og psykiske symptomer enn befolkningen for øvrig, og dermed er i en helt klar risikosone. Tertiærforebygging er individuelt rettet, som oftest mot individer med en kronisk sykdomstilstand, for å lette symptomer og motvirke at tilstanden blir verre. Vi skal her konsentrere oss hovedsakelig om primærforebygging og sekundærforebygging. I tråd med arbeidsprogrammet vil også fokuset være sektorovergripende, selv om vi oppfordrer Velferdstinget til å fokusere på de gode enkeltstående tiltakene, heller enn å låse seg til at de må ha noe med SiO Athletica eller SiO Bolig å gjøre. 20

21 Hva gjøres i dag? I dag driver SiO Helse med mange forebyggende tiltak på alle nivåer, fra primærforebygging til tertiærforebygging. Dette strekker seg fra eksempler som SHoT-undersøkelsene og etterarbeid med disse, rettet mot store deler av befolkningen, til mer individualiserte oppfølgingstiltak som kurs, grønn resept og studier med støtte. SiOs portefølje av forebyggende tiltak er svært bred, og tilbys i all hovedsak til alle SiOs institusjoner. Det forebyggende arbeidet for psykisk helse gjøres i stor grad som primær- og sekundærforebygging. SiO er tilstede på mange arenaer der psykiske symptomer og forebygging av disse er relevant. Blant annet sitter man ofte som observatører i LMU ved institusjoner, man er med på holdningskampanjer med andre aktører, og man er mye ute på institusjonene, enten selvstendig eller sammen med institusjonen. Dette gjør at tanker og ideer som formes av Velferdstinget og SiO kan få mye gehør og mange muligheter til å gjennomføres. Hva kan og bør forebygges? Studenters psykiske helse er i dag et område som fortjener økt fokus, og som har enkelte klare, distinkte utfordringer. De forebyggende tiltakene vi designer bør etter saksbehandlers skjønn rette seg inn mot de primære problemene studenter rapporterer i dag. Det er også et poeng i seg selv at forebyggingen bør ha et fokus på studiegjennomføring. Det er ikke nødvendigvis samskipnadens oppgave å drive behandling som kan og bør gjøres i det offentlige helsetilbudet for øvrig, men det er samskipnadens oppgave å støtte studentenes gjennomføring av studier. Gjennom SHoT-undersøkelsen fra 2010, SSBs levekårsundersøkelser og andre datakilder finner vi at studenter rapporterer om en høyere forekomst av psykiske symptomer enn store referansegrupper i befolkningen for øvrig. Samtidig har enkeltstudier også vist at norske studenter sliter i betydelig mindre grad enn andre europeiske og amerikanske studenter med psykiske symptomplager. En betydelig andel av studentene er sosialt eller emosjonelt ensomme. Dette har vært satt fokus på blant annet av NSO, gjennom en undersøkelse de fikk utført av Sentio i fjor høst. I dag har SiO flere tiltak for å forebygge ensomhet, blant annet Coffee Hour-tiltaket. Fadderukene er også et viktig moment i dette. Ensomhet øker sannsynligheten for å ha psykiske symptomplager med 14 prosentpoeng. Dårlig livskvalitet, selvrapportert gjennom SHoT-undersøkelsen, er en sentral forklaringsfaktor for både psykiske symptomplager og lav gjennomføringsevne. Samtidig ser man at det er ferske studenter og gamle studenter som er disproporsjonalt representert i gruppen med denne utfordringen. Dårlig livskvalitet øker sannsynligheten for å ha psykiske symptomplager med 28 prosentpoeng. Stress og eksamensangst påvirker også studiegjennomføringen, og er et område som er tett korrelert med livskvalitet. Forebyggende tiltak mot stress, eksamensangst og lignende er noe SiO Rådgivning allerede har mange kurs knyttet til, samt at det er et problem også institusjonene gjerne legger stort fokus på. 21

22 Hvordan skal tiltak utformes? Tilgjengelighet Det at tiltakene treffer bredt er viktig, spesielt i primærforebyggingen. Et tiltak som er synlig overfor studentmassen, som oppleves relevant og som har lav terskel vil være et godt tilskudd til primærforebyggingen av psykiske lidelser. Dette kan f.eks. være ambulerende rådgivningstjeneste, tiltak for å skape sosiale kontakter, eller andre tiltak. Spissing At tiltakene er spisset inn mot spesifikke problemområder vil være viktig både i primær- og sekundærforebygging. Et eksempel på dette er SiOs nyeste initiativ, Eksamensboost, som er spesifikt rettet inn mot eksamen for studentene. Andre eksempler vil være endel av kursene som holdes av rådgivningen, og som er spesifikt rettet mot enkeltting, eksempelvis stressmestring, depresjonsmestring eller ta ordet-kurs. Arbeidsutvalget håper Velferdstinget vil skape mange ideer og tanker i diskusjonene om forebyggende arbeid. Alle innspill vil vi ta med oss videre i vårt arbeid opp mot SiO for å skape enda bedre forebyggende helsetjenester for studentene i Oslo. God debatt! For Arbeidsutvalget Morten Grinna Normann Nestleder for Velferdstinget 22

23 Saksfremlegg 4d Sak: 4d), Vedtakssak Resolusjon fra Humanistlista (UiO) Velferdstinget vedtar vedlagte resolusjon med de endringer som fremkommer under møtet. Resolusjon: SiO-studentkafeer skal spille radio nova på sine kafeer der det er lagt til rette for at det skal kunne avspilles radio/musikk/o.l. Forslag til vedtak: Velferdstinget skal jobbe for, og gjennomføre, at Radio Nova skal spilles på SiOkafeer, der det er lagt til rette for at kafeene skal kunne avspille radio/musikk/o.l. Bakgrunnsargumentasjon: To av våre viktigste studentmedier er Universitas og Radio Nova. I dag er det slik at Universitas har sine stativer over alt, slik at de er lett tilgjengelig for studentene. Men det er ikke slik at det ligger kasser med miniradioer studenter kan plukke opp for å høre på Radio Nova. I motsetning til Universitas må studenter selv aktivt finne ut om Radio Nova og videre aktivt gå inn for å høre på radioen, og dette skaper en høyere terskel for å nå ut til studenter. Dette hindrer da altså potensialet Radio Nova har til å nå ut til folk på samme måte som Universitas, og å være det mediet har som oppgave å være. Skal man først gi mye støtte til noen burde det også være en samme interesse for å fremme mediet man er enig med skal nå ut til alle studenter. Ikke minst har Radio Nova mye av den samme funksjonen Universitas has, bare som et annet type medium. Et enkelt grep er å legge standarden for at det skal spilles studentdrevne og studentrettede medier på anleggene, i stedet for å la SiO-kafeene spille radiokanaler som P4 (som også er en kommersiell aktør som utsetter studenter for unødvendig reklame), som ofte gjøre nå. Universiteter og «colleges» i USA ser det som naturlig at studentradioen spilles på campus, fordi det nettopp er en naturlig del av studenthverdagen av, for og med studenter. Det burde Radio Nova også få muligheten til å bli. I tillegg har det blitt enstemmig vedtatt at Radio Nova skal spilles over anlegget i Glassbaren og foajeen på Chateau Neuf, studentenes hus. Det neste steget er å også å få radioen til å bli spilt på studentenes kafeer. Et mediet som skal være til for alle studenter, av studenter og med studenter bør nettopp være lett tilgjengelig for alle studenter. Derfor bør det også finnes kanaler hvor det fremmes. En naturlig kanal er selve anlegget på SiO-kafeene. Ved å fremme studentmediene, fremmer vi også studentmiljøet og foreningslivet som er en viktig del av studentlivet. 23