INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Transkript

1 INNKALLING OG SAKSPAPIRER Velferdstingsmøte Mandag 27. august kl. 17:00-21:00 Domus Theologica Tema: Boligpolitikk Velkommen, kjære representanter! 1

2 Til: Alle valgte representanter i Velferdstinget Alle valgte vararepresentanter i Velferdstinget Studentdemokratiene ved: Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus, Handelshøgskolen BI, Politihøgskolen, Norges idrettshøgskole, Markedshøyskolen, Det teologiske menighetsfakultet, Lovisenberg diakonale høgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Norges Musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, Høyskolen Diakonova, Norges Veterinærhøgskole, Norges Helsehøyskole, Norsk Gestaltinstitutt, Høgskolen i Staffeldtsgate, Norges Dansehøyskole, Barratt Due Musikkinstitutt, Steinerhøyskolen, Høyskolen for Ledelse og Teologi, Den Norske Eurytmihøyskole og Folkeuniversitetene. Kopi: Hovedstyrets studentmedlemmer Velferdstingets kontrollkomité Veldferdstingets representanter i SiOs delstyrer Studentmediene og Kulturstyret Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Norsk Studentorganisasjon v/velferdsansvarlig ISU v/ UiOs lokallag Det Norske Studentersamfund v/hovedstyret Ordstyrer Innkalling til velferdstingsmøte Dette er endelig innkalling til Velferdstingets møte mandag 27. august. Møtet finner sted på det teologiske fakultet, Domus Theologica i Auditorium U40. Adressen er Blindernveien 9, 0371 Oslo. Denne innkallingen sendes ut til alle valgte representanter fra lærestedene. Det er møteplikt i Velferdstinget, og dersom du ikke kan møte må du selv varsle ansvarlig for din lærestedsgruppering eller fraksjon for å finne vara. Hvis du ikke vet hvem dette er, ta kontakt Arbeidstutvalget (AU). Arbeidsutvalget kan varsles via e-post til adm@studentvelferd.no. Ved spørsmål om praktisk informasjon kontakt informasjonsansvarlig Stian Lågstad: Vi oppfordrer alle til å ta en grundig kikk på VTs håndbok for tillitsvalgte: 2

3 AU innstiller på følgende: Vedlagte forslag til dagsorden og kjøreplan godkjennes. Dagsorden V = Vedtakssak D = Diskusjonssak O = Orienteringssak VT 01 Møtekonstituering 1a) Valg av ordstyrer og referent V 1b) Godkjenning av innkalling V 1c) Godkjenning av dagsorden og kjøreplan V 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsmøtet 30. mai V 1e) Godkjenning av valgprotokoller V VT 02 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering O 2b) Hovedstyrets orientering O 2c) Andre orienteringer O 2d) Halvårsevaluering O VT 03 Organisasjon 3a) Reglementsendring V 3b) Vedtekter for Velferdstingets Kulturstyre O VT04 Politikk 4a) Tildelingsreglement for studentboliger i SiO V 4b) Boligpolitisk dokument V VT05 Valg 5a) Ettergodkjenning av varaer til Radio Nova og Universitas V 5b) Valg av valgkomité V VT 06 Eventuelt 3

4 Forslag til møteplan: Møtestart med opprop Konstituering og orienteringer 1a) Valg av ordstyrer og referent 1b) Godkjenning av innkalling 1c) Godkjenning av dagsorden og kjøreplan 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsmøtet 18.april 1e) Godkjenning av eventuelle valgprotokoller 2a) Arbeidsutvalgets orientering 2b) Hovedstyrets orientering 2c) Andre orienteringer a) Reglementsendring b) Vedtekter for Velferdstingets Kulturstyre 18:50 2d) Halvårsevaluering 19:00 Middag 19:30 4a) Tildelingsreglement for studentboliger i SiO debatt 20:15 4b) Boligpolitisk dokument debatt 21:00 4a) Tildelingsreglement for studentboliger i SiO votering 21:15 4b) Boligpolitisk dokument votering 21:30 5b) Valg av valgkomité 21:55 6) Eventuelt Møteslutt 4

5 Saksfremlegg 1a Dato: 27. august 2012 Sak: 1a) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Valg av ordstyrer og referent AU innstiller på følgende personer: Ordstyrer: Christer Gulbrandsen Referent: Sarah Sørensen For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Signy Grape Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget Saksfremlegg 1b Dato: 27. august 2012 Sak: 1b) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av innkalling AU innstiller på følgende: Innkallingen godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Signy Grape Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 5

6 Saksfremlegg 1c Dato: 27. august 2012 Sak: 1c) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av dagsorden og kjøreplan AU innstiller på følgende: Vedlagte forslag til dagsorden For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Signy Grape Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget Saksfremlegg 1d Dato: 27. august 2012 Sak: 1d) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av referatet fra Velferdstingsmøte 30. mai Referatet finner dere AU innstiller på følgende: Referatet godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Signy Grape Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 6

7 Saksfremlegg 1e Dato: 27. august 2012 Sak: 1e) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av valgprotokoller AU innstiller på følgende: Valgprotokoller godkjennes. For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Leder for Velferdstinget Signy Grape Nestleder for Velferdstinget 7

8 Saksfremlegg 2a Dato: 27. august 2012 Sak: 2a), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Arbeidsutvalgets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Leder for Velferdstinget Signy Grape Nestleder for Velferdstinget 8

9 Arbeidsutvalgets orientering Siden sist møte i Velferdstinget har arbeidsutvalgets arbeid dreid seg mye om midtveisoppgaver, kampanjer og bolig. Stortinget vedtok 5. juni endringer i samskipnadsloven. Dette var en sak det ble brukt mye kapasitet på, både med tanke på lobby, informasjon til studenter og innspill til media. Likevel tapte studentene til slutt, og det ble innført et krav om 2/3 flertall i såkalte viktige saker. Flere politiske partier vurderer nå å programfeste å reversere vedtaket. Overføring av Kulturstyrets sekretariat har blitt planlagt i detalj, og følges nå godt opp. VT-AU vil fortsette oppfølgingen utover høsten. Radio Nova og Universitas har hatt generalforsamlinger, hvor VT-AU har vært tilstede. Kunnskap Oslo har holdt årsmøte, hvor VT-leder har representert og oppdatert styringsgruppen om Studenthovedstaden og Velferdstinget. I juni ble det holdt sommerfest for velferdstingsrepresentanter. Sommeren har blitt brukt både til oppfølging av pågående drift og allerede eksisterende prosjekt, samt planlaging og jobb med kommende engasjement. Studentparlamentet ved Høyskolen i Oslo og Akershus, Studentparlamentet i Universitetet i Oslo og Norsk Studentorganisasjon har alle skiftet arbeidsutvalg gjennom sommeren. VT-AU har møtt med samtlige. I tillegg til å bli kjent og oppdatere hverandre på status er det også igangsatt prosjekter og samarbeidsplaner for høsten. Når det kommer til å fjerne aldersgrense på studentmånedskort er det gjort en henvendelse til kommunen om å bestille en vurdering fra Ruter om hva dette vil koste. Det er også presisert at studentene ønsker et ord med i laget når kollektiv transport planlegges, for eksempel for å kunne planlegge fremtidige studentboliger. Det er, i samarbeid med studenttinget på Ås, levert et innbyggerinitiativ for billigere kollektiv transport i Oslo og Akershus. Det har vært brukt mye tid og ressurser på å planlegge prosjekter og kampanjer i forbindelse med AKAN, semesterstart og deltidssykemelding. AKAN består av en rekke alkoholfokusfrie arrangementer, og blir gjennomført i samarbeid med Studentfestivalen i Oslo (STUDiO), Studenter med Barn Oslo og det Teologiske Menighetsfakultet. Arrangementene blir alle finansiert med midler fra AKAN, og finner sted under STUDiO, Semesterstart er videre planlagt med informasjonsmateriell og besøksrunder. Velferdstinget er også tilstede under studentfestivalen/semesterstart for å tilby vann, snakke med 9

10 studenter, dele ut informasjonsmateriell og promotere organisasjonen. Leder og informasjonsansvarlig har før semesterstart informert faddere om Velferdstingets drift og virke, for å på den måten nå ut til interesserte fadderbarn. Det er innvilget midler til videreføring av deltidssykemeldingskampanjen, og denne gjennomføres i samarbeid med Velferdstingene i Bergen og Trondheim. Det er søkt og innvilget penger fra Verdensdagen for psykisk helse til å gjennomføre kampanje i oktober. Siden slutten av sommeren har det vært mye trykk på boligpolitiske spørsmål, noe som har resultert i flere pressemeldinger og medieutspill omhandlende bolig. For å finne mulige løsninger på dagens pressede situasjon på boligmarkedet har Velferdstinget vært i kontakt og møtt med både politiske partier på Stortinget og relevante byråder i Oslo kommune (næring og kulur og utvikling?). Relatert til bolig har Velferdstinget har vært synlig i Dagens Næringsliv, Morgenbladet og NRK, blant annet gjennom avisartikler, nettartikler, Østlandssendingen og Dagsrevyen. Velferdstinget har ellers hatt egne innlegg i Universitas og Morgenbladet om andre saker. I tillegg brukes sosiale medier aktivt for å nå ut til studenter og andre interesserte. For å drive god boligpolitikk er det et stort behov for et oppdatert boligpolitisk dokument. Godt boligmøte! På vegne av arbeidsutvalget Birgit Røkkum Skarstein Leder 10

11 Saksfremlegg 2b Dato: 27. august 2012 Sak: 2b), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Hovedstyrets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Leder for Velferdstinget Signy Grape Nestleder for Velferdstinget 11

12 Hovedstyrets orientering Hovedstyret Hovedstyret har hatt ett møte siden forrige Velferdstingsmøte. Foreløpig regnskap viste at SiO-konsernet samlet ligger litt over budsjett. Dette skyldes blant annet høyere belegg enn budsjettert i Studentboligene. Det rekordhøye belegget skyldes blant annet investering i et IT-system som gjør inn- og utflyttingsprosessene mer effektive. Dette har gitt positive resultater tidligere enn antatt. Hovedlinjer for budsjett 2013 ble diskutert, og Velferdstingets vedtak om bruk av økt semesteravgift var bakteppe for forberedelsen og diskusjonen. Hvilke konsekvenser TEK10 får for studentboligbygging var tema på møtet. SIO har tidligere ervervet en tomt i Trondheimsveien 25. Det var nødvendig med en dispensasjon fra TEK10 fra Oslo kommune for å få realisert prosjektet innenfor kostnadsrammen. Byråd for byutvikling har nå anmodet PBE om å gi oss dispensasjonen, så nå ser det endelig ut til at saken har funnet sin løsning, og 160 nye studentboliger vil forhåpentligvis stå klare i løpet av høsten SiO Studentboligkøen for høstsemesteret 2012 nådde rekordhøye I skrivende stund står rundt 4000 fortsatt i kø. Erfaring fra siste år forteller oss at studentene flytter ut i mindre grad enn før, noe som betyr høyere belegg, og venteliste hele året igjennom. Det har blitt tilbudt nød-innkvartering for studenter som av ulike årsaker ikke får tilgang på studentboligen de er tildelt. Studentboligmangelen er foreløpig en Oslo-spesifikk problemstilling for SiO. Hva gjelder studentboligene i Akershus, så er de også fylt opp fra semesterstart. I media har vært en sak om at busstilbudet og butikktilbudet er for dårlig på Åråsen studenthus. SiO og tidligere OAS har hatt dialog med busselskap for å vurdere opprettelse av stoppested, men busselskapet har foreløpig ikke funnet grunnlag for å imøtekomme vårt ønske. Butikk skal komme i nytt nabobygg. Samskipnadsloven med de varslede endringene ble vedtatt i Stortinget før sommeren. Den eneste endringen som ble gjort, var at vedtak om studentboligbygging ble fjernet fra sakene som krever to tredjedels flertall. Det er usikkert hvorvidt dette innebærer en realitetsendring, all den tid større investeringer fortsatt er omfattet av kravet. Lovendringene har ennå ikke trådt i kraft. Godt møte! Are Arneberg Magnus Nystrand Hanne Marie Pedersen-Eriksen Torkil Vederhus Marianne Høva Rustberggard 12

13 Saksfremlegg 2c Dato: 27. august 2012 Sak: 2c), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Andre orienteringer Orientering fra - Kulturstyret - Boligstyret - Kaféstyret - Akademikastyret - Øvrige delstyrer AU innstiller på følgende: Orienteringene fremlegges muntlig og tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Leder for Velferdstinget Signy Grape Nestleder for Velferdstinget 13

14 Saksfremlegg 2d Dato: 27. august 2012 Sak: 2d), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Halvårsevaluering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. Saksnotat Saken har ett vedlegg: Vedlegg: Halvårsevaluering, oversikt (pdf-fil) For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Leder for Velferdstinget Signy Grape Nestleder for Velferdstinget 14

15 Saksfremlegg 3a Dato: 27. august 2012 Sak: 3a), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Reglementsendring endringsforslag til reglementet om tilskudd medlemsinstitusjonene betaler AU innstiller på følgende: Endringene i reglementet vedtas. Saksnotat Vedlegg (link): Velferdstingets reglement finnes her: Forslag til endring: Legge til 9 i Del 3 (økonomi) i Velferdstingets reglement: 9 Tilskudd til Velferdstinget i Oslo og Akershus Institusjonene i SiO pliktes å betale driftsstøtte til Velferdstinget, 20 kroner per student per semester. For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget Samskipnadskontakt for Velferdstinget 15

16 Saksfremlegg 3b Dato: 27. august 2012 Sak: 3b), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Vedtekter for Velferdstingets Kulturstyre endringsforslag til Kulturstyrets vedtekter om at sekretariat til Kulturstyret flyttes over til Velferdstinget AU innstiller på følgende: Forslaget tass til etterretning og forslaget vedtas på neste møte. Saksnotat Vedlegg (link): Kulturstyrets vedtekter finnes her: Jamfør følgende tekst som ble vedtatt på forrige Velferdstingsmøte, skal Kulturstyrets sekretariat ligge hos Velferdstingets, ikke studentliv. Derfor må også Kulturstyrets vedtekter endres for å samsvare. Fra 7. Kulturstyrets sekretariat 7.1 SiO Studentliv fungerer som Kulturstyrets sekretariat. 7.2 Sekretariatet har ansvar for å: a) føre protokoll og i samarbeid med leder bistå til effektiv og forsvarlig saksbehandling i Kulturstyret b) gi søknadsberettigede informasjon om Kulturstyrets tildelingskriterier og søknadssystem c) i samarbeid med leder sørge for tilstrekkelig opplæring av Kulturstyret d) kalle inn vararepresentanter ved forfall 7.3 Sekretariatet står ikke til ansvar for beslutninger i Kulturstyret 16

17 Sekretariatet i Studentliv kan påklage vedtak fra Kulturstyret til Kontrollkomiteen i Velferdstinget i spesielle tilfeller dersom gjeldende saksbehandlingsregler ikke er fulgt, ifølge 12.5 Til 7. Kulturstyrets sekretariat 7.1 Velferdtingets organisasjonskonsulent fungerer som Kulturstyrets sekretariat. 7.2 Sekretariatet har ansvar for å: a) føre protokoll og i samarbeid med leder bistå til effektiv og forsvarlig saksbehandling i Kulturstyret b) gi søknadsberettigede informasjon om Kulturstyrets tildelingskriterier og søknadssystem c) i samarbeid med leder sørge for tilstrekkelig opplæring av Kulturstyret d) kalle inn vararepresentanter ved forfall 7.3 Sekretariatet står ikke til ansvar for beslutninger i Kulturstyret 7.4 Organisasjonskonsulenten i Velferdstinget kan påklage vedtak fra Kulturstyret til Kontrollkomiteen i Velferdstinget i spesielle tilfeller dersom gjeldende saksbehandlingsregler ikke er fulgt, ifølge For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Tone Vesterhus Leder for Velferdstinget Samskipnadskontakt for Velferdstinget 17

18 Saksfremlegg 4a Dato: 27. august 2012 Sak: 4a), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Tildelingsreglement for studentboliger i SiO AU innstiller på følgende: Reglement for tildeling av studentboliger i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus vedtas med de endringene som blir gjort i møtet. Arbeidsutvalget får mandat til å gjøre eventuelle redaksjonelle endringer før reglementet oversendes Hovedstyret i SiO for vedtak. Saksnotat Saken har to vedlegg: Vedlegg 1: Arbeidsutvalgets foreslåtte endringer til reglement for tildeling av studentboliger i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Vedlegg 2: Gjeldende reglement for tildelinger av studentboliger i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus 1. Formål Formålet med saken er å endre tildelingsreglementet for å sørge for en mer rettferdig fordeling av studentboliger. 2. Oppsummering av forslaget Arbeidsutvalget foreslår å gjøre noen endringer i tildelingsereglementet Velferdstinget vedtok i fjor. Det foreslås å sidestille enkelte vanskeligstilte søkergrupper, som internasjonale studenter og førsteårsstudenter. Deler av arbeidsutvalget ønsker også å sidestille aleneforsørere med familier hvor begge forsørgerne er studenter. Endringene vil føre til disse gruppene får sidestilt prioritet, slik at søknadstidspunkt blir det avgjørende for når man får tildelt bolig. Arbeidsutvalget er delt i spørsmålet om maksimal botid, og Birgit Skarstein foreslår å kutte maksimal botid fra tre til fem år. Arbeidsutvalget foreslår også å få praksis med internflytting mellom studentboliger inn i tildelingsreglementet, slik at reglementet er i samsvar med leiekontraktene. Arbeidsutvalget foreslår følgende endringer i reglementet for å få en mer rettferdig fordeling av studentboligene: 18

19 Videreføre boliggarantien for internasjonale studenter som det etter avtale med utdanningsinstitusjonene tilknyttet SiO er reservert bolig for. Øvrige internasjonale studenter prioriteres likt med førsteårsstudenter med bostedsadresse utenfor Oslo og Akershus. Beskrive eksisterende praksis med internflytting mellom studentboliger Dissens: Endre maksimal botid fra 5 til 3 år. Dissens: Prioritere aleneforsørgere likt som familier hvor begge er studenter. Arbeidsutvalget foreslår også mindre endringer i ordlyden, overføring av kontrakter mellom par i par- og familieboliger, og å endre beskrivelsen av kontrollkomitéen til å samsvare mer med de reelle arbeidsoppgavene. 3. Bakgrunn Ved studiestart hvert år står mange tusen studenter på venteliste, og det er ikke nok boliger til alle som ønsker bo i studentbolig. SiO har derfor et reglement som regulerer hvem som skal få bo i studentboligene, hvem som skal prioriteres når man tar inn nye leietakere i boligene, og hvor lenge de skal få bo der.. Det er Hovedstyret i SiO som vedtar det endelige tildelingsreglementet etter innstilling fra Velferdstinget. Det er boligdivisjonen ved utleieseksjonen som til daglig bruker reglementet når de tildeler boliger. I fjorårets sakspapir skrev arbeidsutvalget: «Gitt betydningen av tildelingsreglementet for alle søkere og beboere i studentboliger i samskipnaden burde Velferdstinget vektlegge forutsigbarhet i sine behandlinger av reglementet og unngå hyppige reglementsendringer. Når saken nå legges frem for Velferdstinget er det med sikte på å vedta et tildelingsreglement som kan brukes i samskipnaden i mange år fremover.» I arbeidsprogrammet som ble vedtatt på Velferdsseminaret i februar 2012 står det at Velferdstinget skal behandle tildelingsreglementet på nytt samme vår. Dette ble utsatt til det første møtet over sommeren for å behandle saken samtidig som Velferdstinget skal vedta ny boligpolitikk. Bakgrunnen for ønsket om å ta opp tildelingsreglementet på nytt er for å vurdere prioriteringen av internasjonale studenter. 3.1 Tidligere behandlinger Reglement for tildeling av studentboliger i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus ble vedtatt i mars Det ble da tatt utgangspunkt i det gamle reglementet i Studentsamskipnaden i Oslo (fra før sammenslåingen av SiO og OAS) som var gjeldende frem til et nytt reglement ble vedtatt Om behandlingen Arbeidsutvalget har ikke ønsket å legge frem noe nytt helhetlig forslag til tildelingsreglement. Ettersom det gjeldende reglementet kun har hatt virkning i litt over ett år er det av hensyn til eksisterende datasystemer og 19

20 rutiner, samt forutsigbarhet for søkere og beboere foreslått mindre endringer til det gjeldende reglementet. 4. Hovedutfordringer ved boligtildeling Mangelen på studentboliger gjør at mange som søker ikke får tilbud om studentbolig. Tildelingsreglementet gjør det mulig å prioritere hvem som skal få først, og hvor lenge man skal få lov til å bo. I dagens reglement har man valgt en modell som prioriterer enkelte grupper foran andre, selv om man i teorien kunne tildelt alle boliger etter søknadstidspunkt. Prioriteringen i dette reglementet fungerer slik at man alltid vil prioritere de i gruppen med høyest prioritet foran andre, uavhengig av hvor lenge man har stått i kø. Man kan tenke seg andre løsninger, for eksempel basert på poeng sett i sammenheng med hvor lenge man har ventet. Dette vil imidlertid kreve nye investeringer i datasystemer, noe som både er kostbart og tidkrevende. Arbeidsutvalget har derfor ikke foreslått endringer i hvordan man håndterer prioriteringene i reglementet. Det er derfor viktig å være bevisst på at en prioritering av en gitt gruppe i tildelingsreglementet vil flytte hele gruppen først i køen, også foran studenter som har ventet svært lenge på bolig. Bakgrunnen for at man har valgt å prioritere enkelte grupper foran andre kan være fordi man mener de har et særskilt behov for studentbolig, fordi SiO har avtaler med utdanningsinstitusjonene om å legge til rette for internasjonalisering, eller fordi man mener det er mer rettferdig at noen grupper får gå foran i køen. 4.1 Internasjonal boliggaranti I Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus er det etter gjeldende reglement en boliggaranti for internasjonale studenter. Garantien har to sentrale elementer. For det første garanterer SiO for boliger til internasjonale studenter som det etter egne avtaler mellom SiO og utdanningsinstitusjonene er garantert plass for. For det andre prioriteres alle øvrige internasjonale studenter på program ved tildeling av nye singelboliger. Dette gjelder for alle utdanningsinstitusjonene i samskipnaden. Utenom de som allerede bor i boligene og søker fornyet leiekontrakt har altså alle internasjonale studenter førsteprioritet ved tildeling av singelboliger. SiO har i dag avtale med tre institusjoner: UiO, BI og HiOA. Avtalen med Universitetet i Oslo innebærer at man garanterer plass for alle internasjonale studenter universitetet fører opp på en liste som samskipnaden skal ha innen en gitt frist før semesterstart. I år var det i underkant av 2000 studenter. BI har en avtale om å garantere for 150 internasjonale studenter, og HiOA har en avtale om å garantere for 225 studenter hver høst og 175 studenter hver vår. HiOA har sagt opp sin avtale med virkning fra 1/ fordi internasjonale studenter er prioritert i reglementet. Utfordringen de senere årene har vært at antallet internasjonale studenter har vokst kraftig. Det betyr at et svært lite antall av ledige boliger tildeles norske studenter. Dersom antallet internasjonale studenter fortsetter å øke kan man på sikt risikere at man ikke en gang har nok boliger til å innfri boliggarantien. 20

21 Arbeidsutvalgets anbefalinger Den internasjonale boliggarantien har hatt høy oppslutning i Velferdstinget. Boliggarantien gjør det mulig for internasjonale studenter å studere i Oslo, hvor boligprisene kunne vært en hindring for mange. Studiestedene rangeres blant annet etter hvor mange internasjonale studenter de tar imot, så for dem er det viktig å gjøre det attraktivt å komme til Oslo. Disse studentene er som regel i Norge kun over en kortere tid. Internasjonale studenter har heller ikke de samme mulighetene som norske studenter til å komme inn på det private markedet, selv om vi vet at dette også er en utfordring for mange norske studenter. Arbeidsutvalget anbefaler at man viderefører boliggarantien for internasjonale studenter. Samtidig mener arbeidsutvalget at de internasjonale studentene som ikke er omfattet av garantien må prioriteres likt med førsteårsstudenter fra utenfor Oslo og Akershus i boligkøen. Høsten 2011 var det ca 2300 internasjonale studenter som fikk tildelt bolig som følge av boliggarantien. Deretter var det ca 500 internasjonale studenter som ikke var omfattet av boliggarantien, men som fikk tildelt bolig før man begynte å dele ut boliger til norske førsteårsstudenter. Arbeidsutvalget mener at det er riktig å prioritere internasjonale studenter i køen, men ikke i et ubegrenset antall, og fullstendig til fortrengsel for øvrige førsteårsstudenter. For å få en mer balansert og rettferdig tildeling av boliger foreslår Arbeidsutvalget derfor at man slår sammen punkt 3 og 4 i 5 Tildeling av singelboliger. Det avgjørende vil da være søknadstidspunkt, ikke hvilken nasjonalitet søkeren har. Det er viktig å påpeke at Velferdstinget gjennom reglementet ikke kan endre avtalene mellom SiO og utdanningsinstitusjonene. Det må eventuelt gjøres gjennom egne, separate vedtak der Velferdstinget ber SiO reforhandle avtalene som er inngått med institusjonene. Gjennom selve reglementet har Velferdstinget kun mulighet til å regulere prioriteringen av de internasjonale studentene utenfor avtalene med institusjonene. En åpenbar ulempe med å ikke prioritere andre internasjonale studenter enn de som er her gjennom en avtale er at det kun er de tre største institusjonene som har avtaler med SiO om å garantere bolig for sine internasjonale studenter. Arbeidsutvalget mener likevel at det da må være institusjonenes oppgave å forhandle fram slike avtaler med SiO. Ved å prioritere øvrige internasjonale studenter likt med førsteårsstudentene blir det opp til institusjonene å ta ansvar for sine egne internasjonale studenter. Dette kan de gjøre ved å inngå avtaler med SiO, eller skaffe andre boliger. Arbeidsutvalget mener at dette ansvaret ligger hos institusjonene, ikke i Velferdstinget. 21

22 Begrensninger i leieforholdet Den internasjonale boliggarantien har medført at det i liten grad er ledige boliger til norske studenter ved semesterstart. Gjennom tildelingsreglementet kan Velferdstinget regulere flere forhold som vil øke eller redusere antall ledige boliger ved semesterstart. Videre følger en gjennomgang av ulike tiltak og arbeidsutvalgets anbefalinger til Velferdstinget. 5.1 Aldersbegrensninger Det ble i fjor foreslått å innføre en øvre aldersgrense på 35 år for å få bo i studentbolig. Dette ble nedstemt av velferdstinget. Arbeidsutvalgets anbefalinger Arbeidsutvalget ønsker ingen omkamp om vedtaket fra velferdstinget i 2011, og mener at det ikke bør innføres en aldersgrense for å få bo i studentbolig. Det er i dag ca 440 leietakere over 35 år i studentboligene. 5.2 Studieprogresjon Velferdstinget vedtok i 2011 at beboere skal ha progresjon for å være boberettigede. Dette var begrunnet med at boliger skal forbeholdes studenter som studerer på fulltid, og ikke de som studerer deltid ved siden av full jobb. Etter gjeldende reglement må «søkeren [..] ha minimum 50% studieprogresjon i den oppgitte leieperioden og må, på oppfordring, kunne dokumentere minst 50% studieprogresjon.» Arbeidsutvalget har fått oppgitt at det er få som har blitt sjekket for progresjon de to siste semestrene, og at dette stort sett har blitt gjort på mistanke i konkrete tilfeller. SiO oppgir at de jobber med en måte å få dette overført fra utdanningsinstitusjonene automatisk. Arbeidsutvalgets anbefaling. Arbeidsutvalget mener at kravet om at søkere må ha minimum 50 % studieprogresjon er et viktig prinsipp, og ønsker å presisere enda tydeligere at man må dokumentere progresjon, eller ha gyldig grunn til forsinkelse i den oppgitte leieperioden før tildeling av ny leiekontrakt. Arbeidsutvalget anbefaler derfor an man endrer ordlyden i 3 til «Søkeren må ha minimum 50 % studieprogresjon i den oppgitte leieperioden og må dokumentere dette ved tildeling av ny leiekontrakt. Dersom leietaker kan dokumentere forsinkelser i studieløpet grunnet sykdom, fødsel, verneplikt, studenttillitsverv o.l. behandles dette særskilt.» 5.3 Maksimal botid 22

23 Etter gjeldende reglement er «maksimal botid begrenset til 5 år. Dersom leietaker kan dokumentere forsinkelser i studieløpet grunnet sykdom, fødsel, verneplikt, studenttillitsverv o.l. behandles dette særskilt, og botiden kan forlenges. Dette gjelder også for studenter på seksårige studieprogram. Absolutt maksimal botid er 7 år inkludert gyldige forsinkelser i studiene.» Velferdstinget kuttet i fjor ned botiden fra seks til fem år, og maks botid fra åtte til sju år. Argumentasjonen den gangen var at hensynet til at flere nye nasjonale studenter skal få bolig veier tyngre enn at noen skal få bo lengere enn normert tid for en mastergrad. Muligheten for lengre botid begrunnes som oftest i hensynet til den enkelte leietaker. Arbeidsutvalget er opptatt av å diskutere avveining mellom hensynet til den enkelte og rettferdigheten overfor alle de studentene som ikke får bolig hos samskipnaden hvert år. For studenter som går på seksårige studieprogram anbefaler arbeidsutvalget at disse kan få bo der hele sitt studieprogram ved fremleggelse av dokumentasjon». Spørsmålet om maksimal botid er like aktuelt i år som i fjor, med over 4000 studenter på venteliste for å få tildelt studentbolig. Gjennomsnittlig botid i en studentbolig er på omtrent 1 år for hybler, og omtrent 3 år for familieleiligheter. Boligdivisjonen kunne ikke skaffe tall på hvor mange beboere som har bodd lenger enn tre år. Etter endringen av reglementet i fjor har mellom 300 og 400 studenter blitt oppsagt på bakgrunn av maks botid. Arbeidsutvalget anbefaling I spørsmålet om maksimal botid er arbeidsutvalget delt. Av hensyn til bomiljø i studentbyene, og trygghet og forutsigbarhet for den enkelte mener flertallet at det er det riktig å beholde en maks botid som samsvarer med lengden på studieløpet. Studentboliger er et knapphetsgode, men det er også et hjem for beboerne. En botid som er kortere enn et fullstendig studieløp vil bidra til å tappe studentbyene for langsiktige leieboere som fungerer som viktige ressurspersoner i sitt bomiljø. Flertallet mener også at det av hensyn til beboernes forutsigbarhet i sitt leieforhold vil være uheldig å redusere botiden ytterligere, ettersom den alt har blitt redusert flere ganger de siste årene. Flertallet ønsker derfor å beholde en maks botid på fem år, med en absolutt siste frist på sju år. 23

24 Dissens Birgit Røkkum Skarstein Begrunnelse: Ideelt sett skulle studentsamskipnaden hatt mulighet til å tildele studentbolig til alle studenter som ønsker det. Slik er det imidlertid ikke, og vi ser en situasjon hvor vi er nødt til å prioritere. En prioritering må gå i favør av de studentene som trenger det mest. Slik situasjonen er i dag er det grunn til å tro at studenter på femte året i Oslo har bedre forutsetninger til å orientere seg på leiemarkedet enn nyinnflyttede studenter som skal begynne på sitt første semester. Studentboliger er et knapphetsgode hvor den gjennomsnittlige botiden går opp beboere ser at de har kommet inn på et gunstig leiemarked. Studentboliger er et av samskipnadens sterkeste virkemidler for lik rett til utdanning, og en er nødt til å prioritere de studentene som trenger det mest. Ved å korte ned botiden til tre år, og maksimal botid til fem år, vil studentene som får tildelt studentbolig kunne beholde boligen i en periode så lang at studenten har god tid til å kartlegge seg i det private leiemarkedet. De fleste studieløp har en varighet på tre år, noe som vil samsvare med en treårig botid. Det er viktig å frigi kapasitet til de som trenger det mest, slik at studentboliger kan fortsette å være et utdanningspolitisk virkemiddel. Spesielle behov: For studenter med barn og studenter med behov for tilrettelagte boliger er situasjonen på boligmarkedet spesielt utfordrende. Samtidig er et egnet sted å bo ekstra viktig for at utsatte grupper skal ha lik mulighet til å studere som andre. For disse gruppene bør botid derfor fortsatt være fem år, med maksimal botid på syv år 6. Øvrige endringer Arbeidsutvalget anbefaler enkelte andre justeringer i reglementet som det er redegjort for under. 6.1 Internflytting Det er praksis i studentboligene at beboerne har mulighet til å flytte internt og bli prioritert i køen. Dette står beskrevet i Generelle bestemmelser vedrørende leieforholdet, som er et vedlegg til leiekontrakten: Leietaker kan ved elektronisk søknad via Min side på søke om å få flytte til en annen bolig. Leietaker vil da bli prioritert ved tildeling. Det må betales husleie for begge boligene i minimum 4 dager for hybel og 6 dager for leilighet. Ved intern flytting må også bod byttes. Internflytting innvilges ikke i oppsigelsestiden ( Bakgrunnen for systemet er både ansiennitet: hvis du begynner med en dårlig hybel kan du få en finere etter hvert, og fordi det skal være mulig å flytte noen ut av et felleskjøkken som er plaget av konflikter osv., uten at beboeren som må flytte havner bakerst i køen. I råd til boligsøkere skriver SiO: «Ønsker du å bo i en av disse [mer attraktive leiligheter.. red anm.] kan det lønne seg å takke ja til en av våre andre boliger om du ikke får tilslag med en gang. Du kan søke om intern flytting når du har flyttet inn i en av våre boliger. Interne søkere blir prioritert foran eksterne søkere. (Sio.no)» 24

25 Beboere har ikke adgang til å internflytte i perioden mellom 15.juli og 15.september. Dette er fordi det har vært ønskelig å frigi et størst mulig antall boliger til nye studenter ved semesterstart. Dette står ikke opplyst på nett eller i de generelle bestemmelsene. Ulempen med å blokkere for internflytting i denne perioden er at leiekontraktene løper ut 31.juli, så i perioden hvor det er blokkert for internflytting er det et stort antall ledige boliger, og størst mulighet for å få en av de mer attraktive leilighetene. Problemet med å åpne for internflytting i denne perioden er at det krever økt bemanning i semesterstart, og vil gjøre at det tar lengre tid å frigi boliger til de nye studentene. Arbeidsutvalget anbefaler: Arbeidsutvalget anbefaler at man får bestemmelser om internflytting inn i tildelingsreglementet. Arbeidsutvalget ønsker med det å synliggjøre eksisterende praksis for studentene, og gjøre det mulig for velferdstinget å ta stilling til problemstillingen. Arbeidsutvalget innstiller på at man i første omgang beskriver eksisterende praksis. Dersom Velferdstinget ønsker å øke eller kutte i internflyttingen anbefaler arbeidsutvalget at man bestiller en utredning i forkant for å ha mer kunnskap om kostnader og ulemper ved de ulike forslagene. 6.2 Kontraktoverføringer I reglementet fra 2011 gikk man fra å bruke begrepet beboer til benytte ordet leietaker for at reglementet skulle være bedre i samsvar med de begreper som vanligvis benyttes i boligdivisjonen. Dette spesielt med tanke på situasjoner hvor det har vært flere beboere, men kun én leietaker som ved par og familieboliger. Hensikten var blant annet for å unngå muligheten for kontraktsoveføring mellom to beboere. Det kommer ikke fram av fjorårets sakspapir hvorfor Velferdstinget ønsket å gjøre dette. Når man er beboer, men ikke leietaker i en par- eller familiebolig så benytter man av sin botid på samme måte som leietaker. Det vil derfor ikke være mulig for et par å oppnå flere enn fem (sju) års maks botid ved overføring av kontrakten mellom seg. Det at man i fjor blokkerte for kontraktoverføring har fått den konsekvens at et par i en parbolig hvor begge var studenter, men leietaker blir ferdig med studiet, må søke om ny bolig i den andre beboerens navn, og flytte til ny studentbolig i stedet for å overføre kontrakten mellom seg. Arbeidsutvalgets anbefaling Arbeidsutvalget foreslår derfor å endre ordlyden i det første punktet i 6 og 7 til å omfatte kontraktsoverføringer. 6.3 Prioriteringsrekkefølge ved tildeling av familieboliger Etter gjeldende reglement kan par og familier hvor kun én er student få tildelt par og familiebolig. I prioriteringsrekkefølgen prioriteres søknadsberettigede aleneforsørgere foran alle andre søknadsberettigede familier. Det vil si at uansett hvor lenge andre familier har stått i kø vil aleneforsørgere komme først i køen. I fjor vedtok velferdstinget at par der begge er studenter skal prioriteres foran par hvor kun én er 25

26 student. Arbeidsutvalget begrunnet innstillingen slik: I de fleste tilfeller er det sånn at økonomien er trangere for par der begge er studenter enn der én er student og den andre jobber. Arbeidsutvalgets anbefaling Arbeidsutvalget ønsker å videreføre ordningen med at kun én må være student for å få par- eller familiebolig. Når det gjelder den øvrige prioriteringsrekkefølgen er arbeidsutvalget delt: Kristin Antonsen Brenna, Stian Lågstad og Nicolai Solheim ønsker å prioritere aleneforsørgere og familier der begge er studenter likt i køen. Begrunnelse: Mange aleneforsørgere har rett til en rekke støtteordninger fra NAV som skal dekke den manglende inntekten og tiden som en partner kan bidra med. Målet er at de skal kunne forsørge seg selv og familien med egen inntekt, og stønadene skal fungere som starthjelp for å oppnå dette. Totalt kan en studerende aleneforsørger med ett barn få utbetalt omtrent kroner i måneden, i form av overgangsstønad 1, lån, stipend og forsørgerstipend fra Lånekassen, og dobbel barnetrygd. I tillegg vil de få barnebidrag. Til sammenligning vil et par med to studenter som har ett barn få utbetalt totalt ca kr pr måned (Lønnsinntekt er ikke tatt med i regnestykket). Flertallet i arbeidsutvalget ønsker med dette å likestille to vanskeligstilte grupper. Det er store forskjeller mellom aleneforsørgere, hvor de som får utbetalt overgangsstønad har god økonomi, mens de som ikke får stønaden (fordi de tar en master eller har større barn) må jobbe ved siden av studiet. Samtidig ser man at også familier hvor begge er studenter har store økonomiske utfordringer. For at boligkøen og tildelingsreglementet skal oppleves som mest mulig rettferdig ønsker flertallet derfor å prioritere disse gruppene likt i reglementet slik at det avgjørende for når man får tildelt bolig vil være søknadstidspunktet. Både aleneforsørgere og to studenter med barn vil bli prioritert foran par hvor kun én er student. Signy Grape og Birgit Skarstein ønsker ikke å endre prioriteringsrekkefølgen for tildeling av par og familieboliger. Begrunnelse: Mindretallet ønsker fortsatt å prioritere aleneforsørgere først i køen. Familier hvor begge er studenter har bedre muligheter enn aleneforsørgere for å ha lønnsinntekt ved siden av studiet. Oversikten over tilgjengelige støtteordninger gir ikke noe fullverdig bilde av de ulike gruppenes økonomiske situasjon og behov for studentbolig. Tone Vesterhus er avholdende 1 Hovedregelen er at du kan få overgangsstønad i opptil tre år fram til det yngste barnet fyller åtte år. Treårsperioden kan utvides med inntil to år fram til det yngste barnet fyller åtte år, dersom du er i nødvendig utdanning (nav.no). 26

27 Tildeling av større familieleiligheter Etter gjeldende reglement tildeles alle familieboliger etter tildelingsreglementet. Dette gjelder også større familieleiligheter, f.eks 4-roms leiligheter, og leiligheter på 100kvm. Arbeidsutvalget anbefaling Arbeidsutvalget mener at tildelingsreglementet ikke tar høyde for at store familier trenger mer plass enn små. En forelder med ett barn bør ikke prioriteres først i køen til en 4-roms leilighet, dersom det er en familie på fem som står i kø. Arbeidsutvalget anbefaler derfor at de store familieleilighetene bør gå til familier med flere enn ett barn, og foreslår derfor følgende setning til 5: Familier med flere barn er prioritert til større leiligheter. 6.5 Kontrollkomité for bolig Kontrollkomiteens mulighet til å utøve kontroll av tildelingsreglementet er langt snevrere enn slik det framstår i dages tildelingsreglement. I praksis møtes kontrollkomiteen et par ganger i året for å behandle klager på avslag om forlenget botid, eller avslag på tildeling av ny leiekontrakt. Arbeidsutvalget anbefaler derfor at man endrer ordlyden i kapittelet om kontrollkomité for bolig til å være mer i samsvar med dagens praksis. For Arbeidsutvalget Birgit Lovise Røkkum Skarstein Kristin A. Brenna Leder for Velferdstinget Samskipnadskontakt for Velferdstinget 27

28 Vedlegg 1: Arbeidsutvalgets foreslåtte endringer til reglement for tildeling av studentboliger i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Reglement for tildeling av studentboliger i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus 1 Innledende bestemmelser Dette reglement gjelder for tildeling av leiekontrakter for boliger eiet og drevet av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Husleieloven gjelder for leieforhold i Studentboligene. 2 Definisjoner Med student i dette reglement menes en person med studieplass ved et av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) sine læresteder, som har betalt semesteravgift til SiO for inneværende år. Med boberettiget menes student som har gyldig leiekontrakt og som oppfyller kravene i dette reglementet. 3 Søknadsberettigede Søknadsberettigede er studenter ved et av SiOs læresteder og som har studie som sin hovedbeskjeftigelse i den oppgitte leieperioden. Søkeren må ha minimum 50 % studieprogresjon i den oppgitte leieperioden og må, på oppfordring, kunne dokumentere minst 50 % studieprogresjon. Dersom leietaker kan dokumentere forsinkelser i studieløpet grunnet sykdom, fødsel, verneplikt, studenttillitsverv o.l. behandles dette særskilt. Foreslått endring: «Søkeren må ha minimum 50 % studieprogresjon i den oppgitte leieperioden og må dokumentere dette ved tildeling av ny leiekontrakt. Dersom leietaker kan dokumentere forsinkelser i studieløpet grunnet sykdom, fødsel, verneplikt, studenttillitsverv o.l. behandles dette særskilt.» Personer som planlegger å studere i leieperioden er også søknadsberettiget forutsatt at vedkommende beviser studentstatus ved leieperiodens start. Ph.D.-studenter er ikke søknadsberettigede. Søkere som tidligere har misligholdt leieavtaler hos Studentboligene er ikke søknadsberettigede. 4 Søkers og leietakers opplysningsplikt Søker plikter å gi riktige og fullstendige opplysninger som har betydning for vurderingen av søknaden. Uriktige eller ikke oppgitte opplysninger av vesentlig betydning medfører at leieavtalen kjennes ugyldig og leieforholdet kan heves. 28

29 Studentboligene har rett til å kontrollere opplysningene som er gitt i søknaden, og kan fortløpende kontrollere at leietakeren er boberettiget. 5 Prioriteringsrekkefølge ved tildeling av singelbolig 1. Eksisterende søknadsberettigede leietakere som søker ny tildeling av leiekontrakt. 2. Internasjonale studenter som det etter avtale med utdanningsinstitusjonene tilknyttet SiO er reservert bolig for. Leieperioden for disse starter enten 1. august eller 1. januar. 3. Øvrige internasjonale studenter på program ved utdanningsinstitusjonene. Leieperioden for disse starter enten 1. august eller 1. januar. 4. Søkere med bostedsadresse utenfor Oslo og Akershus som ved søknadsperiodens start begynner sitt studium ved et av lærestedene tilknyttet SiO. Disse prioriteres etter alder, slik at de yngste førstegangsstudentene prioriteres først. Leieperiode for disse starter enten 1.januar eller 1. august. 5. Øvrige søknadsberettigede prioriteres etter søknadstidspunkt. Foreslått endring: Slå sammen punkt 3 og 4 og endre ordlyden til: «Øvrige internasjonale studenter, og søkere med bostedsadresse utenfor Oslo og Akershus, som ved søknadsperiodens start begynner sitt studium ved et av lærestedene tilknyttet SiO. Sistnevnte prioriteres etter fødselsår, slik at de yngste prioriteres først. Leieperiode for disse starter enten 1.januar eller 1. august.» 6 Prioriteringsrekkefølge ved tildeling av parbolig 1. Eksisterende søknadsberettigede leietakere som søker ny tildeling av leiekontrakt. Foreslått endring: 1. Eksisterende søknadsberettigede leietakere som søker ny tildeling av leiekontrakt, samt samboer som søker kontraktsoverføring 2. Søknadsberettigede par uten barn hvor begge er studenter. 3. Søknadsberettigede par uten barn. 4. Øvrige søknadsberettigede prioriteres etter søknadstidspunkt. 7 Prioriteringsrekkefølge ved tildeling av familiebolig 1. Eksisterende søknadsberettigede aleneforsørgere/familier som søker ny tildeling av leiekontrakt. Foreslått endring: «Eksisterende søknadsberettigede leietakere som søker ny tildeling av leiekontrakt, samt samboer som søker kontraktsoverføring» 2. Søknadsberettigede aleneforsørgere. 3. Søknadsberettigede familier hvor begge er studenter. 29

30 Foreslått endring, delt innstilling Forslag Kristin Antonsen Brenna, Stian Lågstad, Nicolai Solheim: Slå sammen punkt 3 og 4 til nytt punkt : «Søknadsberettigede aleneforsørgere og familier hvor begge er studenter.» 4. Søknadsberettigede familier. 5. Øvrige søknadsberettigede prioriteres etter søknadstidspunkt. Foreslått endring: Nytt punkt 6: «Familier med flere barn er prioritert til større leiligheter» 8 Prioriteringsrekkefølge ved tildeling av universelt utformede boliger 1. Eksisterende søknadsberettigede leietakere m/spesielle behov som søker fornyet leieavtale. 2. Søknadsberettigede m/spesielle behov. 3. Øvrige søknadsberettigede prioriteres etter søknadstidspunkt. 9 Tildeling av boliger ved tomgang Ved tomgang kan boliger tildeles til andre enn de som er søknadsberettigede etter dette reglementet. Slike tildelinger skal være korttidskontrakter med maksdato 31. juli og gir ingen prioritering ved ny tildeling. Tildelingen av korttidskontrakter skjer etter følgende prioriteringsrekkefølge: 1. SiO-studenter som ikke har sitt studium som hovedbeskjeftigelse. 2. Studenter som ikke er medlem av SiO. 3. Andre enn studenter som det reserveres bolig for av SiO s tilknyttede undervisningsinstitusjoner. Foreslått endring: Ny 10 Internflytting Eksisterende beboere er prioritert foran nye søkere i køen ved intern flytting i perioden 15. september til 15 juli. I perioden rundt semesterstart er det ikke adgang til å flytte internt. 10 Botid Maksimal botid i SiOs boliger er begrenset til 5 år. Dersom leietaker kan dokumentere forsinkelser i studieløpet grunnet sykdom, fødsel, verneplikt, studenttillitsverv o.l. behandles dette særskilt, og botiden kan forlenges. Dette gjelder også for studenter på seksårige studieprogram. Absolutt maksimal botid er 7 år inkludert gyldige forsinkelser i studiene. Foreslått endring: Dissens Birgit Røkkum Skarstein: «Maksimal botid i SiOs boliger er begrenset til 3 år for singel- og parboliger. I familieboliger og universelt utformede boliger er maksimal botid 5 år.» Dersom leietaker kan dokumentere forsinkelser i studieløpet grunnet sykdom, fødsel, verneplikt, studenttillitsverv o.l. behandles dette særskilt, og botiden kan forlenges. Absolutt maksimal botid for singel- 30