Hvor mye bør ansatte kompenseres ved overgang fra 12,5 måneders lønnssystem til 12 måneder?

Transkript

1 Hvor mye bør ansatte kompenseres ved overgang fra 12,5 måneders lønnssystem til 12 måneder? Sven Eide, sjeføkonom i Finansforbundet NOTAT Ordningen med 12,5 måneders lønn er standarden i tariffområdet bank og forsikring. Det åpnes imidlertid for overgang til 12 måneders lønn ved at de lokale parter blir enige om en slik endring. Intuitivt skulle en tro at en fordeling av årslønnen på 12 måneder i stedet for 12,5 måneder er nøytral for den ansattes lommebok. Slik er det imidlertid ikke mekanismen bak feriepengeberegningen utløser et kompensasjonsbehov på 0,5% av årslønnen. Notatet belyser de ulike økonomiske effekter av en overgang fra 12,5 til 12 måneders lønn: - Feriepenger - Skatt - Sparing - Pensjon - Kompensasjon for ordinær arbeidstid og overtid - Fratredelse Tariffbestemmelser Ordningen med 12,5 måneders lønn er fastslått som standard i Sentralavtalens kap. 3, felleserklæringen, 3. avsnitt samt SA 7 nr. 1, jf. SA Vedlegg «Lønnsregulativ». Det åpnes i midlertid for overgang til 12 måneders lønn ved at de lokale parter i bedriftsavtale eller særavtale bli enige om en slik endring, jf. SA 7 nr. 4. En eventuell endring må skje med virkning fra 1. januar. En ytterlig åpning for 12 måneders lønn som alternativ til 12,5 måneder ble innført i 2016 i Sentralavtalen med 7-6: Bedrifter som ved innmelding i Finans Norge praktiserer 12 måneders lønn kan fortsette med dette inntil etablert bedriftsavtale eventuelt sier noe annet. Feriepenger Ordningen med 12,5 måneder innebærer at 4 % av lønnen blir trukket per måned i årets 11 første måneder, for så å bli betalt ut i desember som en halv månedslønn i tillegg til desemberlønnen. Eksempel bruttoårslønn på kr i 1

2 12,5 mnd. system: kr /12,5 = kr per måned januar november og kr i desember. 12 mnd. system: kr /12 = kr per måned hele året. Det som kompliserer bildet, er at summen av de faktiske utbetalingene gjennom året er høyere enn den nominelle «bruttoårslønnen» når man tar hensyn til feriepengene. Sammenlikner man så summen av de månedlige utbetalingene ved lik bruttoårslønn mellom 12,5 måneders lønn og 12 måneders lønn, så viser det seg at den ansatte kommer dårligere ut med 12 måneders lønn. Dette fordi opptjente feriepenger blir mindre og den lønnen som feriepengene erstatter i juni måned blir høyere. Det følgende eksempelet illustrerer forskjellen i beregningene ved antatt uendret årslønn på kr både i opptjeningsår og utbetalingsår. Månedslønnen er da på kr ved 12,5 måneders lønn og kr ved 12 måneders lønn. Vi starter med å beregne feriepengegrunnlaget. Det beregnes her som årslønnen året før fratrukket 30/26 av en månedslønn ved fem uker ferie, altså en månedslønn og 4 dagers trekk. Ved 12,5 måneders lønn er feriepengegrunnlaget dermed: (30/26 * ) = og ved 12 måneders lønn: (30/26 * ) = Feriepenger utgjør 12 % av feriepengegrunnlaget: Ved 12,5 måneder: 12 % * = Ved 12 måneder: 12 % * = Utbetalingen i juni består av feriepenger minus fire dagers trekk, vanligvis beregnet som 4/26 deler av brutto månedslønn: Ved 12,5 måneder: /26 * = Ved 12 måneder: /26 * = Fordeling av bruttoårslønnen på 12,5 måneder tilsier i utgangspunktet 4 % lavere månedlige lønninger fra januar til november sammenliknet med 12 måneders lønn. Men beregningen ovenfor viser at høyere feriepengegrunnlag og lavere fire dagers trekk ved 12,5 måneders lønn resulterer faktisk i et høyere utbetalt beløp i juni måned sammenliknet med 12 måneders lønn. Følgende tabell gir et oversikt over de månedlige beløpene ved 12,5 måneders og 12- måneders lønn: 12,5 måneder 12 måneder Differanse i kr jan

3 feb mars apr mai jun jul aug sept okt nov des Sum Summen av de månedlige bruttolønningene og juni-utbetalingen ved 12,5 måneders lønn er på kr Ved 12 måneders lønn er summen kr lavere på kr Det tilsvarer 0,43 % av årslønnen. Den alminnelige matematiske utledningen i vedlegg 1 viser at det prosentvise tapet vil være lik uansett lønnsnivået. Hvor mye kompensasjon for å nøytralisere feriepengeeffekten? Det økonomiske tapet som overgangen til 12 måneders lønn medfører, kan kompenseres for ved å øke bruttoårslønnen akkurat med det beløpet som må til for at arbeidstakeren skal komme helt likt ut i omstillingsåret ved ellers uendret årslønn. Det er tilfelle når årslønnen økes med 0,48 % eller kr i vårt eksempel. Ny årslønn blir da til kr og månedslønn til kr Nytt feriepengegrunnlag blir til kr som gir feriepenger på kr I juni utbetales det kr = kr Følgende tabell gir en oversikt over de månedlige utbetalingene ved 12,5 måneders lønn på kr og en økt 12 måneders lønn på kr : 3

4 12,5 måneder 12 måneder Bruttoårslønn ,5 måneder 12 måneder Differanse i kr jan feb mars apr mai jun jul aug sept okt nov des Sum En alminnelig beregning i vedlegg 2 viser at kompensasjonsbehovet er lik 0,48 % uansett lønnsnivået uten lønnsvekst i omstillingsåret. Kompensasjonsbehovet øker til 0,49 % når en lønnsvekst på 2,5 til 3 % tas med i betraktningen. Skatt Selve fordelingen av lønnen på 12 eller 12,5 måneder har ingen effekt på det totale skattebeløpet sådan siden det er skattepliktig inntekt over hele året som er grunnlaget for skatteberegningen. I eksempelet ovenfor med en årslønn på kr ved 12,5 måneders lønn og en årslønn på kr (etter kompensasjon) ved 12 måneders lønn, regnes totalen av de månedlige bruttolønningene samt feriepengene på kr som skattepliktig inntekt. Ved antatt skattesats på 29 % skatter den ansatte dermed kr for hele året. Det beløpet fordeles på alle måneder unntatt juni siden det ikke trekkes skatt i denne måneden. I desember er det i utgangspunktet kun halvt skattetrekk. Ved 12,5 måneders lønn gjelder halvt skattetrekk dog bare én månedslønn mens det er fullt skattetrekk på den halve månedslønnen. Tabellen under viser bruttolønningene, skattetrekk og nettoutbetalingene for 12,5 måneder med en årslønn på kr og for 12 måneder med en årslønn på kr

5 12,5 måneders lønn: måneders lønn: Differanse i Brutto lønn Skattetrekk Netto lønn Brutto lønn Skattetrekk Netto lønn netto lønn jan feb mars apr mai jun jul aug sept okt nov des Sum Differansen i siste kolonnen kan avsettes til månedlig sparing. Sparing Ordningen med 12,5 måneders lønn kan anses som en tvungen form for sparing uten rente. Ved overgang til 12 måneders system får arbeidstakeren pengene utbetalt tidligere i året og kan avsette disse til egen sparing eller forbruk. Større fleksibilitet kan oppleves som fordelaktig. Den økonomiske effekten av påløpt rente og rentes rente ved egen sparing er imidlertid uvesentlig. I eksemplet ovenfor ved overgang til 12 måneders lønn med kompensasjon, får arbeidstakeren netto utbetalt kr mer hver måned i perioden januar til mai og juli til november sammenliknet med 12,5 måneders lønn og tilsvarende mindre i desember og i juni. Settes de pengene inn på en sparekonto med årlig rente på 0,5 %, påløper de seg månedlige rente og rentes renteeffekter på kun kr 37 i det året eller 0,01 % av brutto årslønnen. Pensjon Dersom bedriften har en innskuddsordning hvor innskudd betales på månedlig basis, kan det være fordelaktig med 12 måneders lønn og dermed tidligere innbetalinger. Ved overgang til 12 måneders lønn vil pensjonsavsetningene til bedriftens innskuddsordning i så fall være høyere fra januar til november. Det at pengene settes noe tidligere til verk enn ved 12,5 måneders lønn, ville over tid kunne føre til en noe høyere pensjonsbeholdning sammenliknet med 12,5 måneders lønn. Ved forutsatt avkastning på 5 % per år på pensjonsbeholdningen og innskudd på 7 % av lønn opp til 7,1 G, ville pensjonsbeholdningen i det første året etter omleggingen til 12 måneders lønn være i underkant av 0,05 % høyere målt som andel av årslønnen. Gitt en lønnsvekst på 2,5 % per år og fortsatt avkastning på 5 % ville 12 måneders lønn etter 5 år resultere i en 0,2 % høyere innskuddsbeholdning i prosent av årslønnen enn ved 12,5 5

6 måneders lønn. For ansatte med lønn over 7,1 G og dermed høyere innskuddssatser, vil fordelen være noe større. Kompensasjon for ordinær arbeidstid og overtid Kompensasjonssatser for ordinær arbeidstid utenfor normalarbeidsdagen og overtid beregnes av timelønn. Timelønnen beregnes av 12-månedslønn delt på antall timer i måneden. Den halve ekstra månedslønn i desember er altså ikke med i beregningsgrunnlaget for timelønnen. Dermed blir beregnet timelønnen ved 12,5 måneder lønnssystem noe lavere enn det samlet årslønn skulle tilsi. For å beregne kompensasjonssatsene for ordinær arbeidstid, legges 160 timer i måneden til grunn og for overtid 155 timer (SA 11.3). Når overtidsberegningen er satt til 155 og ikke 160, må dette antas å delvis kompensere for den reduserte timelønnssatsen. I og med at månedslønnen er høyere ved overgang til 12 måneders system øker timelønnen og dermed kompensasjon for ordinær arbeidstid og overtid med fire prosent. Effekten for den enkelte vil variere avhengig av antall timer som jobbes overtid og/eller utenfor ordinær arbeidstid. Opphør av/opphold i arbeidsforholdet Med 12,5 måneders lønn opptjenes det ved arbeidsforholdets opphør (oppsigelse eller pensjon) før 1. desember, ingen rettigheter angående utbetaling av den halve ekstra månedslønnen i desember. Det kan oppleves urimelig at ansatte som slutter før 1. desember ikke får med seg sin «oppsparte» lønn. Riktignok får ansatte som tiltrer utbetalt den halve ekstralønnen uansett om de begynner i januar eller oktober. Men siden lønnen ved fratredelsen i all hovedsak vil være høyere enn ved tiltredelsen, kan det bare delvis anses som kompensasjon. Den halve ekstra månedslønnen i desember utgjør 4 % av årslønnen. Ved fratredelsen i juni ville den ansatte dermed «gå glipp» av halvparten av de 4 %, altså 2 % av årslønnen. Ved permisjoner der den ansatte etter lov har rett på lønn/trygd (eks. fødsels/foreldrepermisjon) får det ingen konsekvenser om man har 12,5 måneders eller 12 måneders lønnssystem. Dersom man derimot tar ulønnet permisjon i desember, mister man også den halve «oppsparte» måneden. 6

7 Vedlegg 1 Alminnelig utledning på bruttoutbetalingene ved overgang til 12mnd-lønn Bruttoutbetalingene defineres her som summen av bruttolønningene fra januar til mai og fra juli til desember pluss juni-utbetalingen før skatt. Bruttoutbetalingene B 12 (ved 12mnd-lønn) i år 1 er dermed lik årslønnen Å 1 i det året fratrukket 30/26 av en månedslønn pluss opptjente feriepenger fra året før. Opptjente feriepenger er 12% av årslønnen året før fratrukket 30/26 av en månedslønn. Ved 12mnd lønn er en månedslønn lik årslønnen delt på 12. B 12 = Å Å (Å Å 0 12 ) Utrykket kan omformuleres på følgende måte: B 12 = Å 1 ( ) Å 0 ( ) = ( ) (Å Å 0) For et prosentvis lønnstillegg t gitt i år 0 kan vi formulere årslønn Å 1 : Å 1 = Å 0 (1 + t) Dermed kan Å 1 erstattes med Å 0 (1 + t) i uttrykket overfor: B 12 = ( ) (Å 0(1 + t) Å 0) = ( ) Å 0 (1 + t ) B 12 = Å 0 ( ) Tilsvarende kan vi formulere bruttoutbetalingene B 12,5 ved 12,5mnd lønn: B 12,5 = Å 0 ( , ) 7

8 Differansen B12,B 12,5 mellom bruttoutbetalingene ved respektive 12,5 og 12mnd-lønn blir dermed: B12,5,B 12 = B 12,5 -B 12 B12,5,B 12 = Å 0 ( ) Å 26 12, ( ) = Å 0 (t ) (( ) (1 1 )) , = Å 0 (t ) ( ) , = Å 0 (t ) ( ,5 ) = Å 0 (t ) ( ) Differansen B12,5,B 12 mellom 12 og 12,5mnd lønn formulerer vi nå som andel av årslønnen i år 0: B12,5,B 12 = Å (t ) ( ) Å 0 Å 0 = Å 0 (t ) ( ) Å 0 = (t ) ( ) 0,43% for lønnsvekst t = 0% Differansen mellom 12,5 og 12mnd lønns B12,5,B 12 som prosentandel av årslønnen i år 0 er altså 0,43% uansett lønnsnivået ved ellers uendret årslønn og øker i avhengighet av lønnstillegg gitt i år 0. 8

9 Vedlegg 2 Kompensasjonsberegning ved overgang fra 12,5mnd til 12mnd-lønn Hvor mye kompensasjon må den ansatte få for å komme likt ut i år 1 ved overgang fra 12,5mnd- lønn til 12mnd? Vi tar utgangspunkt i samme likningene som overfor for bruttoutbetalingene i år 1 for 12,5mmd-lønn og 12mnd-lønn: B 12,5 = Å 0 ( ,5 100 ) B 12 = Å 0 ( ) Så innfører vi en kompensasjon k i likningen B 12 for bruttoutbetalingene ved 12mnd: B 12;k = Å 0 ( k ) For hvilken kompensasjon k vil så bruttoutbetalingene B 12,5 være lik bruttoutbetalingene B 12;k? B 12;k = B 12,5 Å 0 ( k ) = Å 0 ( ,5 100 ) Å 0 ( k ) = Å 0 ( ,5 100 ) t + k (1 100 = 12,5 ) ( ) k = ( ,5 ) ( ) (t ) 9

10 k = (t (1 100 ) ( 12,5 ) (1 30 1) 12 ) k = (t ) (( ) ( ) 1) k = (t ) ( ) Ved ellers uendret årslønn (t = 0) må den ansatte få en kompensasjon k i prosent av årslønnen på 0,48% for å komme likt ut ved overgang til 12mnd-lønnssystem. Kompensasjonsbehovet øker i avhengighet av lønnstillegg t. Når vi antar et lønnstillegg t i år 0 på mellom 2,5% og 3% så må den ansatte få en kompensasjon på 0,49%. 10