1. Tas til følge. Tas til følge.

Transkript

1 MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER OG UTTALELSER - PLANOPPSTART Side1 Plannavn ARNA. GNR 287 BNR 941 m.fl. LANGEREKKJA. Boliger leiligheter Arealplan-ID Saksnummer Utarbeidet av TAG Arkitekter Datert/Revidert / Revidert Avsender Hovedpunkt i merknad / uttalelse Forslagsstillers kommentar Merknader fra private Nr Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS 1. Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS er i dag en av de nærmeste naboene for dette planarbeidet. 2. Av skriv den fremgår det at formålet er å detaljregulere området til fremtidig bebyggelse. Vi gjør oppmerksom på følgende merknader: Bedriften er klasset og kontrollert ihht Miljødirektoratet for behandling og lagring av farlig avfall. Det er påkrevd en sikkerhets sone for nærmiljø Bergen Kommune v/brannvesenet skal ha adkomst til vei 24 timer i døgnet. 3. Ut i fra tegningene er tilkomstvei lagt midt i en bebyggelse, der det i dag er transport av tyngre kjøretøy. 1. Tas til følge 2. Lokalisering og nærhet av Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk er særlig behandlet i ROS- analyse. Her siteres fra konklusjon: «Plankonsulent har samlet informasjon fra overordnete planer og det er ikke fremkommet at det er fare for eksisterende eller nye boliger i nærområdet. Plankonsulent har ikke blitt kjent med at virksomheten i nærområdet setter krav til sikkerhetsavstand. Sett i lyset av at planid: stiller krav til konsekvensutredning og Indus er del av planen og således kan denne planen medta avbøtende tiltak for virksomheten til Indus. Planen medfører at brannvesenet vil ha atkomst og fri passasje til industriområdet 24 timer i døgnet. 3. Planforslaget legger til rette for svært forbedret atkomst til industriområdet dimensjonert for store kjøretøy. Atkomsten er regulert gjennom bestemmelser slik: f_sv1 er felles for BBB og gnr/bnr 287/941, 300/23 og 300/10 f_sv2 er felles for BBB og gnr/bnr 300/10, 23. Merknader fra høringsinstanser: Nr BIR BIR minner om krav til avfallshåndtering i planarbeider. BIR krever at nye avfallsløsninger støtter ny betalingsmodell. Det skal nyttes nedgravd avfallsløsning for avfallstypene restavfall og papir. Plastinnsamling som sekkeløsning. Tas til følge. Det har vært kontakt mellom plankonsulent og BIR, plassering av returpunkt er avklart. Det er utarbeidet og innlemmet i planbeskrivelse en plan for renovasjonsløsning som redegjør for løsning og dimensjonering av denne. Planforslaget har regulert inn areal til

2 Nærområdet til planområdet skal vurderes for integrering av felles avfallsplan/avfallsløsning. Side2 Etablering av returpunkt og innsamling av farlig avfall/grovavfall skal være del av planprosessen. Krav om utarbeidelse av renovasjonsteknisk avfallsplan (RTP) i reguleringsbestemmelser til planen, herunder krav i fellesbestemmelsene om nedgravd avfallsanlegg og avsetting av areal for avfall i detalj/situasjons- /utbyggingsplan samt rekkefølgekrav om ferdigstillelse av avfallsanlegg før midlertidig brukstillatelse/ferdigattest 3. Reguleringsbestemmelser sikrer at det skal etableres nedgravde avfallsanlegg. Det settes opp rekkefølgekrav til dokumentasjon før søknad om rammetillatelse samt ferdigstillelse før brukstillatelse/ferdigattest. Nr BKK Innenfor det skisserte planområdet har BKK Nett anlegg som omfatter en høyspenningskabell og lavspenningsanlegg. Vedlagte trasékart viser anleggenes plassering med unntak av luftnettsledninger. BKK ber om at høyspenningskabelen tas hensyn til i det videre planarbeidet. Tas til følge Nettstasjonen som på kartutsnittet er betegnet «3211 Langerekkja 21» forsyner anleggene i dette området. Nettstasjonen har ledig kapasitet på anslagsvis 100kW. Det vil også være mulig å øke kapasiteten med ca. 200 kw ved å skifte transformatoren i stasjonen. Det vil dermed være mulig å forsyne ca. 300kW til nye bygg i dette området. Dersom det planlegges et omfang av nye boliger som medfører et effektbehov på mer enn 300kW, vil det bli nødvendig å etablere en ny nettstasjon innenfor planområdet. Dersom det blir nødvendig å etablere en nettstasjon er det ønskelig at areal til denne innreguleres med passende arealformål, jfr. Pbl 12-5 andre ledd nr.2. Alternativt kan det tas inn i planbestemmelsene at nettstasjon skal kunne etableres og innenfor hvilket reguleringsformål den skal plasseres. I siste tilfelle må det også tas inn i bestemmelsene de sikkerhetssoner som gjelder for nettstasjoner. Det er avsatt areal til trafo i planen om det blir nødvendig å etablere ny med omlegging av veg er det mulig å legge ledning i grøft. Med forslaget til reguleringsplan blir det mulig å nærmere bestemme behov for og dimensjonering av nettstasjon.

3 Side3 Nr Statens Vegvesen 1. Den kommunale vegen Langerekkja er smal og har lav standard, spesielt forbindelsen mellom Langerekkja og Struthaugen. Etter vår vurdering bør planområdet utvides til også å omfatte deler av Langerekkja og tilknytningen til krysset ved Struthaugen primært for å vurdere tiltak for myke trafikanter langs de kommunale vegene og sikre oppgradering av krysset ved Struthaugen i henhold til normalkravene i håndbok 017. Tatt til følge Plankonsulent har avklart valg av veiklasse med rådgiver hos Trafikketaten i epost Forslaget til reguleringsplan legger til rette for at myke trafikanter kan benytt gangvei regulert inn i plane som o_sgg for trygg atkomst og overgang til eksisterende gangvei til Struthaugen. Nr Jernbaneverket Gamle Vossebanen går gjennom planområdet. Det pågår for tiden arbeid med formell vern av Gamle Vossebanen. Arbeidet er ikke sluttført, men Jernbaneverket vil inntil formell plan foreligger agere som om slikt vern foreligger. Tatt til følge. 2. Jernbaneverket minner om at byggegrensen mot jernbanen i henhold til jernbanelovens 10 er på 30 meter. Det er at det er «forbudt, uten etter avtale med kjøreveiens eier å oppføre bygningen eller annen installasjon, foreta utgravning eller oppfylling innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av reguleringsplan.» Jernbaneverket har tidligere gitt dispensasjon fra jernbanelovens 10 for bygging av bolighus minimum 24m fra midt jernbanespor og bygging av vei minimum 10m fra midt jernbanespor. Ettersom det nå planlegges på nytt, vil Jernbaneverket vurdere de innkomne planer på selvstendig grunnlag. Jernbaneverket gjør oppmerksom på at ovennevnte krav uansett kun kan fravikes dersom planløsningen sikrer en helhetlig god håndtering av kulturminnet samt ivaretar sikkerheten. Det vises til brev fra Jernbaneverket, datert , hvor det framgår at det godkjennes en byggegrense fra spormidt på 24 meter. Forslaget til reguleringsplan legger det til grunn. Plangrep medfører med revisjon mindre utfylling og sideareal til jernbanetrase er bare i liten grad i bruk.

4 Side4 Nr Kommunalt råd for funksjonshemmede Anita N. Scheie, Rådgiver 1. Ber om at reguleringsplanen må man se til at tilkomst til området og boliger har universell utforming. 1. Tas delvis til følge. Topografi og den øvrige situasjon er noe utfordrende. Veg atkomst til boliger har stigningsgrad 1:11 og er følgelig ikke universelt utformet for bevegelseshemmede. Atkomst med bil til parkeringskjeller med HC- plass og videre tilgang til heis og alle boenheter. Atkomst til lek og uteoppholdsarealer har stigning på 1:12. Boliger skal ha husbankfinansiering og vil følgelig være universelt utformet. Høringsinstanser -Fagetatene Nr Bergen Kommune Grønn etat Overordnete planforutsetninger Området er avsatt til formål for bebyggelse og anlegg, og LNF-område i kommuneplanens arealdel. I kommunedelplan for Indre Arna (plannr ) er arealet som er avsatt til bebyggelsesformål i KPA vist som fremtidig boligbebyggelse felt B-12. Tatt delvis til følge. 2. Grøntfaglige vurderinger I følge ressurskart AR5 består planområdet av skog på særs høg bonitet. I kommunens temakart for grønnstruktur er det vist grønne korridorer i nord-sørgående og øst-vestgående retning. Grønne korridorer er ment å ivareta sammenheng mellom grøntområder, og er viktige for ferdsel. Samtidig kan de ha stor økologisk, lokalklimatisk og landskapsestetisk betydning. Betydningen av grønne korridorer må her også sees i sammenheng med gamle Vossabanen, som går gjennom planområdet. Det er lagt inn en 10 meter buffer rundt den historiske traseen. Planområdet ligger innenfor nedbørsfeltet til Arnavassdraget, og Storelva er Bergensområdets viktigste lakse- og sjøørretelv. Det er viktig at vegetasjonen mellom gamle Vossabanen og Storelva ivaretas. Konsekvenser for naturmangfoldet skal vurderes etter naturmangfoldloven, særlig etter kapittel II om alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. Arealer avsatt til LNF- formål i KPA må ikke omdisponeres til bebyggelsesformål i et eventuelt videre planarbeid. Planarbeidet må forholde seg til kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer når det gjelder barn og unges interesser, krav til utendørs oppholdsarealer for boliger (vedlegg A) og bestemmelser for LNF-områder (vedlegg B). 2. Noe areal som i KDP er regulert til LNF område vil bli brukt til trafikkareal. Siden den eksisterende veien i samme overordnede plan inngår som del av et turveinett, og utbedringen av veien, særlig at stigningsforholdet går fra å være 1:6 til 1:11/1:10, så vil dette være til fordel for de turgående. Plankonsulent vurderer at fordelen med dette er større enn ulempen med at mindre LNF areal omdisponeres til trafikkareal. Størrelse på areal som omdisponere er ca 0,5 daa, har relativ tykk vegetasjon og er lite brukt. Naturmangfold er behandlet i planbeskrivelse.

5 Side5 Nr Bergen Kommune Trafikketaten Vegstatus og planavgrensning Langerekkja er kommunal vei og forvaltes av Bergen kommune v/ Trafikketaten. Sidevei og bro er private og forvaltes av eiere. Trafikketaten har ingen merknader til planavgrensning. Tas delvis til følge 2.Vegstandard Dersom det planlegges offentlige veger innenfor planområdet skal ombygging eller oppgradering av vegnett følge Statens Vegvesens Håndbok 017 Veg- og gateutforming. Avvik fra vegnormen skal unngås så langt som mulig, evt. avvik skal fremkomme tydelig i planen, begrunnes og dokumenteres. Valg av vegklasse skal begrunnes. Ved endringer på kommunal vei skal Trafikketaten ha tilsendt komplett detaljerte tekniske planer til godkjenning før søknad om igangsettelse sendes. De tekniske detaljplanene skal utformes i henhold til Statens vegvesens Håndbok 139 Tegningsgrunnlag Retningslinjer 3. Trafikksikkerhet skal være en del av planarbeidet og beskrives i eget punkt, med fokus på myke trafikanter og universell utforming. Det må planlegges gode løsninger for fortau, gang- og sykkelveier til, langs og gjennom planområdet. Gang- og sykkelveier skal være sammenhengende og tilknyttes omkringliggende gang- og sykkelveier. Fotgjengerfelt og krysningspunkt skal vurderes spesielt. Veibelysning skal omtales. Likeledes foreslått hastighet for kjøretøy til og i planområdet. Her vises til krav om maks 30 km/t i boligområde og maks 40 km/t i områder rundt skoler og barnehager. Plankonsulent har avklart valg av veiklasse med rådgiver hos Trafikketaten i epost Det planlegges ikke ny offentlig vei planforslaget. Adkomstvei til boligene, og til industriområdet vest for Storelva utformes i henhold til N100, etter standard atkomstvei i boligområder A1. Veibredde 3,5m dimensjonering for lastebil L. For å bedre trafikksikkerhet og stigningsgrad (eksisterende veg har stigningsgrad opp mot 1:6) til 1:11 boliger i BBB og 1:10 til industriområde utenfor planområdet må veien gjøres lengre. Avkjørselen er derfor flyttet ca 15 meter nordover. Veiens kurvatur er rettet ut øst for planovergangen, slik at kryssingen blir mer vinkelrett sporovergangen og med det sikrere. Avkjørsel er utformet ved å se hen til veiledning for avkjørsler for kommunal vei, med tilpasninger av radier tilpasset den krevende topografien på stedet og i forhold til horisontalgeometri. Det medfører at det oppnås radier R=4 meter på sving ut i kommunalvei og sørover og R=9 meter på sving mot nord. Følgelig vil store kjøretøy ha vansker med å sving mot sør. Plankonsulent har vurdert at dette avviket er tilrådelig fordi kommunal veg er enfelts og har lav ÅDT. Forslaget til reguleringsplan legger til rette for at myke trafikanter kan benytt gangvei regulert inn i plane som SGG for trygg atkomst og overgang til eksisterende gangvei til Struthaugen. Det kan reguleres fotgjengerovergang her om Trafikketaten finner å kunne støtte dette. Plankonsulent legger til grunn at det ved høring vil være naturlig og også regulere inn vegbeslysning. Hastighet i Langjerekka er 30 km/t. Det er naturlig at også atkomstveien til området skiltes til 30 km/t. Nr Bergen brannvesen Tilrettelegging for rednings- slokkemannskap En forutsetter at byggverkene utformes slik at rednings- og Tatt til følge i VA-rammeplan

6 slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverkene, jf forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) Atkomst for brannvesenet: Viser også til «Brannredningsarealer», en informasjon fra Bergen brannvesen om plassbehov ved tilkjørsel og oppstilling for brannvesenets kjøretøy på brann-/skadested. Dokumentet finnes på Bergen brannvesens internettsider: ormerer_brannr_22266a.pdf Slokkevannsforsyning Uttak til slokkevann skal være tatt med i reguleringsfasen. VA-norm «Krav til uttak for slokkevann i Bergen kommune» er regelverk som skal danne grunnlag for planlegging av plassering av slokkevann i forbindelse med fradeling- eller utarbeidelse av reguleringsplan eller disposisjonsplan for utbygging av areal i Bergen kommune. Krav til uttak for slokkevann være i henhold til VA-norm for Bergen kommune og Norsk VA norm med lokale bestemmelser for Bergen. Vann til sprinkleranlegg Dersom det kan bli aktuelt at byggverket i det aktuelle skal sprinkles, må det taes høyde for at tilstrekkelig vannforsyning til sprinkling blir prosjektert og etablert.. Side6 Nr Bergen kommune Byantikvaren Byantikvaren er i utgangspunktet ikke negativ til boligbygging i planområdet, men det må legges vekt på hensynet til Vossabanen og landskapet rundt vossabanen i planleggingen. Kulturminnedokumentasjon vil være et viktig grunnlag for videre saksbehandling og uttalelser fra Byantikvaren. Tas til følge. Det er tatt hensyn til kulturminnet Gamle Vossabanen, med byggrenser 24 m, og avstander for atkomstvei 10 m. Det er utarbeidet kulturminnedokumentasjon.