Tas til orientering. 2. Tas til orientering.

Transkript

1 MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER OG UTTALELSER - PLANOPPSTART 2014 Side1 Plannavn Gnr 40 bnr 411 m.fl., Dyrhaugen, Fana bydel Arealplan-ID Saksnummer Utarbeidet av Opus Bergen AS Datert/Revidert / Avsender Hovedpunkt i merknad / uttalelse Forslagsstillers kommentar Fylkesmannen i Hordaland, i e-post datert Hordaland fylkeskommune, i brev datert Statens Vegvesen, i brev datert Byantikvaren, Bergen Minner om at de konsekvensene reguleringsplanen har for endret arealbruk skal vurderes ifht naturmangfoldet, og at dette må komme tydelig frem i planarbeidet (NML 7-12) 2. FM vil ellers gjøre oppmerksom på at ROS-analysen må benytte akseptkriteria som er i tråd med byggteknisk forskrift (TEK10). Analysen må se på risiko både innenfor og utenfor planområdet som kan påvirke tiltaket, og eventuell endre risiko som følge av tiltaket. 1. Planforslaget legg opp til utnytting over KPA sine rammer for generelt byggeområde. Området er relativt sentralt og ei høgare utnytting kan forsvarast om det er god tilkomst til kollektivtransport, og dersom utbygging vert tilpassa område i nær- og fjernverknad med gode arkitektoniske løysingar, og at det vert sikra gode uteareal. 2. Relevante planfaglege innspel i det vidare planarbeidet vil vere knytt til areal og transport, arkitektur og estetikk, barn og unge sine interesser, samferdsel og senterutvikling. Statens Vegvesen har ingen vesentlige merknader til planarbeidet. Byantikvaren har ikke utarbeidet kulturminnegrunnlag for området. Byantikvaren ber om at tiltakshaver beskriver området i forhold til områdets historie. Eneboligene på eiendommene må også beskrives for arkitektoniske kvaliteter. Dersom planforslaget innebærer rivning bør dokumentasjonen av boligen være grundig, med foto både av fasader og interiør. 1. Det er gjennomført en vurdering av 7-12 i NML som en del av planarbeidet. 2. ROS-analysen er gjennomført etter gjeldende kriterier. 1. Tas til orientering. 2. Tas til orientering. Tas til orientering. Det er utarbeidet kulturminnedokumentasjon for området i tråd med Byantikvarens krav, med foto av både fasader og interiør.

2 Grønn etat, Bergen Trafikketaten, Bergen Området ligger innenfor nedbørsfeltet til Apeltunvassdraget, som er et prioritert vassdrag i forvaltningsplan for vasdragene i Bergen (2007). Like nordøst for planområdet er det et lauvskogbelte med særs høy bonitet som bør tas hensyn til. 2. Eventuelt ny bebyggelse bør tilpasses eksisterende omgivelser og terrengformasjoner slik at landskapsestetiske hensyn ivaretas. 3. Konsekvenser for naturmangfoldet skal vurderes etter NML. 4. Grønn etat forutsetter at planarbeidet følger KPAs bestemmelser og retningslinjer når det gjelder barn og unges interesser og krav til utendørs uteoppholdsareal for boliger. 1. Trafikketaten regner med at intensjonen med planavgrensningen er at den kommunale vegen fra avkjørsel til planlagte boligblokk og til og med vegkryss med Hjortevegen blir oppgradert. Trafikketaten har ingen merknader til planavgrensningen. 2. Endringer i kommunale vegområder skal planlegges i tråd med normalkravene angitt i Vegnormer for Bergen kommune og Statens Vegvesens håndbøker. Avvik fra vegnormalene skal unngås så langt mulig. Eventuelle avvik skal fremkomme tydelig i planen, begrunnes og dokumenteres. Valg av vegklasse skal begrunnes. Trafikkreguleringer på offentlig veg skal følge vegtrafikklovens bestemmelser. Eventuelt ønske om spesielle reguleringer krever omtale, og særlig godkjenning. 3. Trafikksikkerhet skal være en del av planarbeidet og beskrives i eget punkt, med fokus på myke trafikanter og universell utforming. Fartsnivået er en viktig faktor for trafikksikkerheten og må drøftes særskilt. Det må planlegges gode løsninger for fortau, g-/s-veg til, langs og gjennom planområdet. G-/s-veger skal være sammenhengende og tilknyttes omkringliggende g-/s-veger. Krysningspunkt skal vurderes spesielt i tråd med SVVs håndbok V127. Bergen kommune har krav om universell utforming på alle bygg og anlegg, herunder veianlegg beregnet for myke trafikanter, se SVVs håndbok V129. Trafikksikkerhetsplanen for Bergen er vedtatt. 4. Det forutsettes at boligblokken får en avkjørsel. Avkjørsler fra kommunal veg (nye og eksisterende) skal vises i planen og følge gjeldende krav til frisikt, svingradius og lengdeprofil iht SVVs håndbøker N100 og V121. Frisiktsoner må sikres tilstrekkelig areal på plankartet. 5. Parkeringsplasser må i sin helhet ligge på privat grunn og fysisk adskilles fra den offentlige vegen. Samlokalisering av parkeringsareal anses som positivt da dette reduserer antallet 1. Tas til orientering. Det planlegges ikke tiltak nordøst for planområdet. 2. Tas til orientering. Planlagt bebyggelse skal i all hovedsak holde seg innenfor mønehøyden på dagens bebyggelse i planområdet. Planlagt bebyggelse skal være terrassert og følge dagens terrengformasjon i NML er vurdert som en del av planprosessen. 4. Tas til orientering. 1. Intensjonen med planavgrensningen var å avklare eventuelle problemstillinger rundt adkomst gjennom planprosessen. 2. Tas til orientering. Det er utarbeidet en trafikkanalyse som en del av planmateriellet. 3. Tas til orientering. Trafikkanalysen som er utarbeidet omhandler blant annet myke trafikanter. Planforslaget regulerer fortau langs en strekning av veien Dyrhaugen, der det ikke finnes fortau i dag. 4. Tas til orientering. 5. Parkeringsplassene skal ligge på privat grunn, og skal samlokaliseres. 6. Planlagt bygg skal ha én hovedavkjørsel mot vest, og én avkjørsel fra østsiden av bygget som skal håndtere ca. tre bilplasser. 7. Tas til orientering. Lengde- og tverrprofiler er utarbeidet. 8. Det har vært gjennomført et drøftingsmøte med Trafikketaten ved Valentina Knutsen som et ledd i planprosessen. 9. Tas til orientering. Side2

3 VA-etaten, Bergen avkjørsler. 6. Veilys skal omtales og være del av rekkefølgekravene, også ved oppgradering av eksisterende veg. 7. Skjæringer og fyllinger skal vises i plankartet. Det skal dokumenteres at skjæringer og lignende er vurdert med tanke på fremtidig sikringsbehov. Normalprofil og lengdeprofil for veiareal skal lages for hver enkelt strekning som reguleres som offentlig vegareal, og normalprofiler må vises på plankartet eller beskrives i reguleringsbestemmelsene. Det siste gjelder for breddeutvidelser. Det må påregnes rekkefølgekrav for oppgradering av kommunale veiområder innenfor planavgrensning. 8. Trafikketaten vil komme med ytterligere kommentarer når det foreligger plan for kjøreveg, fortau med mer, og regner med å bli kontaktet i nødvendig grad i det videre planarbeidet. 9. Trafikketaten skal ha tilsendt detaljerte tekniske planer (inkl veglys og skiltplan) til godkjenning ved endringer på eksisterende kommunale vegområder, før søknad om igangsettelse sendes. De tekniske detaljplanene skal utformes iht SVVs håndbok R Vannet i området leveres fra Kismul vannbehandlingsanlegg. Statisk trykkhøyde på offentlig vannledningsnett i området er maks 110/120 moh. Avløpet i området føres til Flesland kommunale avløpsrenseanlegg. Vannledningen går i 150 med mer grått støpejern i Dyrhaugen, hydrant er etablert ved Dyrhaugen 23, og kum med brannventil ved nr 10. Avløpet går i Ø225mm fellesledning i betong i Dyrhaugen. Det er ingen separate overvannsledninger i området. 2. VA-rammeplan skal inngå som del av reguleringsplanen, og denne skal utarbeides parallelt med reguleringsarbeidet. VArammeplanen består av en beskrivelse med tilhørende plantegning, og en rekke punkter skal dokumenteres i planen. Punktene er listet opp i brevet fra VA-etaten. 3. Det må i reguleringsbestemmelsene stilles krav om at VArammeplanen skal legges til grunn for videre detaljprosjektering og byggesaksbehandling. 4. Merknadsstiller ber om at VA-rammeplanen sendes direkte til VA-etaten for uttalelse. Komplett VA-rammeplan skal vedlegges planforslaget til 1. gangs behandling. 5. Tillatt minimumsavstand mellom off. ledningsanlegg og byggverk/fundamentering og lignende er minimum 2 meter ved normal leggedybde (1,5 meter). Ved større leggedybde må avstanden økes. 6. Nybygg i planområdet kan påregne å få tilknytningsrett til kommunalt VA-nett fra VA-etaten. Dersom private ledninger 1. Tas til orientering. 2. Det er utarbeidet VA-rammeplan som en del av planprosessen. 3. Punktet er sikret i bestemmelsene. 4. VA-rammeplan er utarbeidet og oversendt VA-etaten for godkjenning. 5. Tas til orientering. 6. Tas til orientering. 7. Tas til orientering. VA-rammeplanen omhandler overvannsproblematikken. Side3

4 Bergen brannvesen, i brev datert skal benyttes, forutsettes det at ansvarlig prosjekterende foretar en faglig vurdering av disse, og at en finner både kvalitet og kapasitet tilfredsstillende for en eventuell økt belastning forårsaket av ny tilknytning. 7. Overvannet skal håndteres lokalt ved hjelp av infiltrasjon og fordrøyning jfr VA-norm for Bergen kommune. Merknadsstiller ber om at det tas med i reguleringsbestemmelsene at overvannshåndteringen skal løses iht VA-norm for Bergen kommune. Ved etablering av fordrøyningsmagasin etc. er det viktig at det blir avsatt areal til dette formålet i reguleringsplanen. Overvann tillates ikke ført til avløp-fellesledning i Dyrhaugen. 1. Bergen brannvesen forutsetter at byggverk plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverkene, jf TEK For preaksepterte ytelser henvises til VTEK For tekniske spesifikasjoner henvises til «Brannredningsarealer», en veileder utarbeidet av Bergen brannvesen. Bergen brannvesen forutsetter også at byggverk tilrettelegges slik at brann lett kan lokaliseres og bekjempes, jf. TEK For tekniske spesifikasjoner henvises det til VA-norm for Bergen kommune «Krav til uttak for slokkevann i Bergen kommune». 3. I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, må det sørges for tilstrekkelig vannforsyning. 1. Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap med nødvendig utstyr har brukbar tilgjengelighet til og i byggverkene, og i størst mulig grad tilrettelegges slik at brann lett kan lokaliseres og bekjempes. 2. Tas til orientering. 3. Tas til orientering. Side4 BIR, i brev datert Avfallshåndtering skal hensyntas så tidlig som mulig i planfasen, og det kreves bruk av moderne avfallsløsning som støtter ny betalingsmodell. God renovasjonsteknisk planlegging fastlegger rammebetingelser forut for byggesaken. 2. Det skal utarbeides en renovasjonsteknisk avfallsplan i samsvar med renovasjonsteknisk veileder i BIR. BIR skal gi uttale og godkjenne avfallsplanen før kommunal behandling av søknad om tiltak. Nærområdet til planområdet skal vurderes for etablering av felles avfallsplan/avfallsløsning. Returpunkt og innsamling av farlig avfall/grovavfall skal være del av planprosessen. 3. BIR ber planmyndigheten legge inn følgende i bestemmelsene til planen: -Under kapittel «Utfyllende planer og dokumentasjon» krav om utarbeidelse av renovasjonsteknisk avfallsplan som skal være godkjent av BIR før kommunal behandling av søknad 1. Tas til orientering. 2. Det skal utarbeides en renovasjonsteknisk avfallsplan i samsvar med renovasjonsteknisk veileder i BIR, som skal godkjennes før kommunal behandling av søknad om tiltak. 3. De nevnte bestemmelsene er tatt med i planforslaget.

5 Naboer og beboere i Dyrhaugen, i brev datert om tiltak, samt krav om avsatt areal for avfallsløsning vist i illustrasjon/utomhusplan -Under kapittel «Rekkefølgekrav» krav om ferdigstilling av avfallsanlegg før midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Avfallshåndtering skal være del av eventuell utbyggingsplan/avtale. 1. Merknadsstillere har notert seg at tomtearealet man ønsker å utvikle ikke er ca 3000 m2 som fremgår av notatet datert 12. mai, men 2431 m2. Byggetomten viser seg dermed å være nesten 20% mindre enn tidligere anslått samtidig som antall enheter er økt med 33 %. 2. Merknadsstillerne har ikke mottatt referatet fra oppstartsmøtet, som det står i referatet alltid skal følge varslingsskrivene. Ber om at dette referatet oversendes aktuelle berørte/instanser snarest, og ber om tilleggsfrist for å tilrettelegge for medvirkning basert på mer fullstendig informasjon. 3. Dyrhaugen er skolevei, og er også benyttet mye av andre myke trafikanter. Veien er smal og uten fortau, og gateparkering kombinert med mange private avkjørsler gir en uoversiktlig trafikksituasjon, men er i dag av foreldre ansett som relativt sikker. Økning av antall boenheter i Dyrhaugen vil medføre økt biltrafikk og nytt trafikkmønster i veien, da man vil få en felles utkjørsel for et høyt antall biler. Utkjørselen vil i tillegg (om den legges ved den kommunale vegen) komme i en fra før meget uoversiktlig del av Dyrhaugen. En avkjørsel/utkjørsel fra en fellesgarasje vil ytterligere komplisere bildet. Spør om ikke en utbygging som medfører økt biltrafikk lokalt ved at færre barn går til skolen gir en begrenset klimagevinst samlet sett. 4. Ber om at planområdet utvides mot nordøst til også å omfatte tilgrensende eiendom 40/1153, for å tilrettelegge for vurdering om adkomstvei med mål om best mulig ivaretakelse av trafikksikkerheten. 5. Ber også om at planområdet utvides til å gjelde også øvre del av Dyrhaugen, fra Dyrhaugen 12 til Dyrhaugen møter Hjortevegen. Dette av hensyn til sikker skolevei. En bør planlegge for en oppgradering med fortau på hele strekningen. 6. Merknadsstillere er i utgangspunktet positive til en forsvarlig og godt planlagt fortetting, men stiller seg svært kritiske til det høye antallet boenheter som er skissert i planen. Ber om at man i videre planprosess vurderer antall enheter og utforming av disse nøye, ikke minst av hensyn til strøkskarakter, bomiljø og trafikksikkerhet. 1. Arealet som er oppført i referatet fra oppstartsmøtet med kommunen er ikke tomtearealet, men ønsket størrelse på bruksarealet det legges opp til i planforslaget. 2. Referatet fra oppstartsmøtet ble ikke sendt med i brevet etter avtale med saksbehandler. Referatet lå ute på OPUS sine nettsider. Referatet ble sendt til alle offentlige instanser. Da merknadsstiller har fått lest referatet fra oppstartsmøtet, ser vi ikke grunn til å sette en tilleggsfrist for medvirkning. 3. Parkeringsplassene for prosjektet skal lokaliseres i underetasjen i bygget. Parkeringsnormen for Bergen kommune skal følges; parkeringssone P4: minimum 1,4 bilplasser per 100 m2 BRA. All parkering skal skje på egen tomt, og det blir da minst to færre biler som parkerer i gaten, som dermed igjen blir mer oversiktlig. 4. Det forutsettes bruk av eksisterende adkomstvei i prosjektet. Deler av denne er regulert med fortau i planforslaget. 5. Avgrensningen av planområdet er gjort i samråd med fagetaten og etat for plan og geodata. 6. Vurdering av antall boenheter har vært en del av planprosessen, og er nå på ca. 16 boenheter. Side5

6 7. Bebyggelsen i området består for det meste av eldre eneboliger fra tallet, og eksisterende topografi er i stor grad ivaretatt. Behovet for terrenginngrep i fjellskråningen ned mot Dyrhaugen bør vurderes nøye i lys av landskapets kvaliteter og funksjon. Terrenginngrep bør begrenses til et minimum. 8. Merknadstillere ber om at avstand til naboer konkretiseres nærmere før planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Ber også om at ny bebyggelse ikke gis sentrumskarakter, men en utforming og et omfang som er godt tilpasset eksisterende bebyggelse i Dyrhaugen. 9. Merknadsstillere er sterkt kritiske til det høye antallet boenheter som er skissert ved planoppstart, ikke minst fordi Dyrhaugen ligger utenfor de områdene langs bybanen som i KPA er avsatt til sentrumsformål. Merknadsstilleres regnestykke viser at det planlegges for ny bebyggelse på Dyrhaugen som er mer fortettet enn bebyggelsen i de nærliggende sentrumsområdene S18 og S20. Veien Dyrhaugen er i tillegg i generelt dårlig forfatning, er smal og stedvis uoversiktlig og mangler fortau. 10. Ber om at det vurderes særskilt i hvilken grad en utbygging av enheter vil påvirke vannforsyning/vanntrykk og avløpsnett for eksisterende bebyggelse og eventuelle behov for tiltak fra forslagsstillers/kommunens side. Overvannshåndtering er også et viktig tema. 11. Ber om at antallet boenheter det planlegges for begrenses til en størrelse som er mer i tråd med den fortettingsgraden som er etablert i Dyreveiene utenfor S-områdene. 12. Det er viktig at ny bebyggelse ikke bidrar til mer gateparkering, da dette allerede er et problem i dag. Ber om at P4 legges til grunn for parkeringskrav i planområdet, slik at risikoen for økt gateparkering som følge av tiltaket minimeres. 13. Vegetasjonen på eiendommen Dyrhaugen 12 bør opprettholdes som grøntdrag, da denne danner en naturlig grønn avgrensning mellom den eldre, lave bebyggelsen i Dyrhaugen og bebyggelsen i sentrumsformålsområdet Mårdalen. 14. Ber om at det utarbeides en konkret plan for gjennomføring av planlagt tiltak så tidlig som mulig og at denne inngår i planforslaget som legges ut til offentlig ettersyn. Anleggsarbeidet vil medføre støy og støv samt anleggstrafikk i en lengre tidsperiode. Merknadsstillere etterlyser en konkret gjennomføringsplan for anleggsperioden inkludert tidsplan og ROS-analyse. Anleggsarbeidet må skje uten hinder for 7. Det er planlagt et terrassert bygg som skal følge terrenget opp mot toppen av planområdet. Mønehøyde på bygget skal være lavere enn mønehøyden på dagens eneboliger. 8. Byggegrensen er satt 4 meter fra nabogrensene i nord og sør, og avstanden fra planlagt bygg til nabo i sør blir større enn i dagens situasjon. En fortetting i området vil tilsi at det ikke kan oppføres eneboliger i planområdet. 9. S18 og S20 kom inn i kommuneplanen Områdenes utstrekning er ikke basert på eksisterende utnyttelse, men sier noe om fremtidig utnyttelse. 10. Det utarbeidet en VA-rammeplan som en del av planprosessen. Denne er sendt til VA-etaten for godkjenning. 11. Det planlegges for ca. 16 boenheter i planområdet. 12. P4 er lagt til grunn for parkeringskrav i planområdet. 13. Eksisterende vegetasjon i planområdet vil i varetas der det er hensiktsmessig og mulig. 14. Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse for planen som et ledd i planprosessen. Før igangsetting av arbeid i planområdet skal det utarbeides en plan for sikring av området i bygge- og anleggsfasen. Dette er satt inn i reguleringsbestemmelsene. Side6

7 Kjetil Stigen og Marvel Skreien Stigen, i brev datert nabolagets tilkomst til egne tomter, tilkomst for nødetater og uten at trafikksikkerhet forverres. 15. Dersom reguleringsplan og påfølgende tiltak vil medføre utkjøring/tilkjøring av masser langs veien Dyrhaugen ber merknadsstillere om at det settes rekkefølgekrav om opparbeidet fortau på strekningen før det gis tillatelse til oppstart av slikt arbeid, av hensyn til trafikksikkerhet. 16. Merknadsstillere ber også om at det foretas befaring i området så tidlig som mulig, ikke minst for å vurdere trafikale forhold og da med representanter for relevante kommunale etater tilstede. Ber om at undertegnede og andre naboer varsles om befaringen og gis anledning til å delta. 1. Merknadsstillere slutter seg til merknadene som ble sendt av naboer og beboere i Dyrhaugen, se sammendraget over. Merknadsstillere er særlig opptatt av virkning av det planlagte tiltaket på trafikksikkerheten, og mener planområdet bør utvides til å gjelde hele veien Dyrhaugen. 15. Tas til orientering. Planforslaget regulerer fortau langs en strekning av veien Dyrhaugen. Her er det ikke fortau i dag. 16. Tas til orientering. 1. Tas til orientering. Planforslaget regulerer fortau langs en strekning av veien Dyrhaugen. Her er det ikke fortau i dag. Side7 Ole Bjarne Mjånes, merknad per telefon oktober Merknadsstiller vil gjøre konsulent og forslagsstiller oppmerksom på at barn leker i veien Dyrhaugen, og at han er bekymret for eventuell økning i trafikken på denne veien ved en realisering av planforslaget. Biler parkert ved innkjørsler gir dårlig sikt. 1. Tas til orientering. Det er utarbeidet en trafikkanalyse som blant annet omhandler trafikksikkerhet, og planforslaget regulerer fortau langs en strekning av veien Dyrhaugen. All parkering for planlagt bygg skal være på egen tomt, ikke langs veien.