MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER OG UTTALELSER - PLANOPPSTART og

Transkript

1 MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER OG UTTALELSER - PLANOPPSTART og Plannavn Åsane. Gnr. 182 bnr. 184, Naustvegen 28 PlanID Saksnummer Utarbeidet av ABO Plan & Arkitektur AS Datert/Revidert Avsender Hovedpunkt i merknad / uttalelse Forslagsstillers kommentar 1. Paal Chr. Birkeland Lokketoveien 3 Gnr. 182 bnr. 306 Datert: og Har tre spørsmål: 1. Hvilken type boligmasse er det her tiltenkt bygget? 2. Er det ønskede antall boenheter tuftet på at man skal/må søke dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan? (20% av brutto areal mv.) 3. Veg tegnet inn i dette området og som en del av denne teigen er vel en kommunal veg? Formoder at ved bygging av bolig på aktuelle tomt må den omreguleres fra næring til boligformål? Dette igjen vil jeg da anta automatisk tilsier at man må forholde seg til gjeldende reguleringsplan med hus i maksimalt 2 høyder samt holde bygningsmasse innenfor stipulerte 20% av netto tomteareal. 1. Det planlegges leilighetsbebyggelse på tomten. 2. Det blir gjennomført en ny reguleringsprosess for eiendommen som vil erstatte gjeldende reguleringsplan. En kan således se vekk i fra utnyttelse i gammel plan som til dels er "utdatert". Ved utarbeiding av reguleringsplaner ønsker vi ofte å inkludere veger som ikke tilhører tomten som skal reguleres. Dette gjør vi slik at vi har mulighet til å vurdere om det er behov for utbedring av veger/kryss og for å ta med seg nødvendige siktsoner. 3. Naustvegen er en privat veg, mens Morvikveien er en kommunal veg. 2. Baste Njåstad Naustvegen 47 Gnr. 182 bnr. 389 Datert: og Foreligger det noen plantegninger ang. størrelse /høyde på dette prosjektet? Dette er varsel om oppstart av planarbeid som gjennomføres tidlig i planprosessen. Det er foreløpig bare gjennomført en skissemessig studie av tomten og det foreligger foreløpig ikke noen kokrete tegninger på dette. Konkret planforslag med bebyggelsestype og høyde vil foreligge ved offentlig ettersyn av planforslaget.

2 3. Kai Tomren og Anne-Karin Linge Tomren Naustvegen 11 Gnr. 182 bnr. 172 Datert og Epost Mener boligbebyggelse på Naustvegen 28 vil påvirke utsikten negativt og dermed redusere eiendommens kvalitet/verdi. Har to spørsmål: 1. Hvor høy bebyggelsen vil bli. Er det snakk om 1, 2 eller flere etasjers bygning(er)? 1 etasje s bygninger vil sannsynligvis ikke gi stor utsiktsreduksjon, 2-etasjers i det sør-østre hjørne av området det samme, mens 3 og flere etasjer er «katastrofe». 2. Kan det bekreftes at det er i det den sør-østre delen av Naustvegen 28 (fra nordveggen av butikken og sørover) en vil foreslå at det tillates bygget? Altså at det ikke er tema å bygge noe i den nord-vestre del av området, eller mer enn 1 etasje i den nord-østre delen. Brev dat Vil protestere på det sterkeste på at det planlegges 3-4 etasjers blokker. Oppfordrer kommunen til å avvise et slikt forslag. 2. Naustvegen 11 vil bli rammet negativt utsiktsmessig av enhver endring over den ene etasjen som nåværende reguleringsplan tillater. 3. Eiendommen har fantastisk sjøutsikt over hele fjordområdet der Byfjorden, Herdlafjorden og Salhusfjorden møtes. Flotte solnedganger midtsommers til kl Utsikten er en svært viktig kvalitet ved eiendommen. 4. Er ikke negativ til omregulering, men da på en måte som ikke ødelegger utsikten. I praksis vil det si at å bygge 2 etasjer på den sørøstre delen av tomten og 1 etasje på den nordlige delen av tomten kan være akseptabelt utsiktsreduksjon for denne eiendommen. Det planlegges en bebyggelse i henholdsvis 3 og 4 etasjer. Den nordligste blokken vil ha 3 etasjer og den sørligste 4. Planforslaget innebærer redusert utsikt for Naustvegen 11. At bebyggelsen planlegges som to punkthus med en åpning mellom bygningskroppene på ca. 15 m, vil gi en siktsone til sjø mellom byggene. Det vil også være sikt på siden av byggene. Solforholdene vil ikke påvirkes.

3 4. Styret i Mjølkeråen Borettslag Naustvegen Gnr. 182 bnr. 372 Kai Tomren og Anne Karin Linge Tomren Naustvegen 11 Gnr. 182 bnr. 172 Sigrid Haugland Naustvegen 24 Gnr. 182 bnr. 125 Randi Mjåtveit Helleseth Tom Helleseth Naustvegen 26 Gnr. 182 bnr. 85 Datert Er bekymret for reduksjon i utsikt fra deres eiendommer, og dermed kvalitet og verdi. Samtidig er de positive til at området oppgraderes da området i dag fremstår som nedslitt og rotete. Området brukes ofte til parkeringsplass for store kjøretøy. 2. Påpeker at gjeldende arealplan i kommunen gir mange føringer for denne type endringer, en svært sentral faktor er at nybygget skal være tilpasset strøkets karakter når det gjelder høyde og utnyttelsesgrad. 3. Mener nåværende reguleringsplan må hensyntas når det vurderes hva som er påregnelige endringer. Det forventes ikke store endringer med en vedtatt reguleringsplan. 4. Finner det uakseptabelt at det skal bygges 2 blokker med 3-4 etasjer slik en har fått muntlig informasjon om. 5. Mener terrasseblokken ikke kan brukes som argument for 3-4 etasjers bygning. Terrasseblokken ligger godt tilpasset terrenget og byggehøyden i forhold til terrenget er å sammenligne med strøkets eneboliger. Terrasseblokken tar ikke nevneverdig utsikt fra naboer. 1.,4. Den planlagte bebyggelsen vil ikke redusere utsikten leilighetene i terrasseblokkene har mot sjøen. Noen av de leilighetene som ligger i nederste etasjer kan få noe reduksjon i utsikt mot sør og sørvest men dette vil være marginalt da den planlagte bebyggelse er trukket mot sør på tomten. Naustvegen 11 og Naustvegen 24 vil få redusert utsikt som følge av planforslaget. Det planlegges en bebyggelse i henholdsvis 3 og 4 etasjer. Den nordligste blokken vil ha 3 etasjer og den sørligste 4. Naustvegen 11 vil bli berørt av begge blokkene, mens Naustvegen 24 berøres av den sørligste blokken. At bebyggelsen planlegges som to punkthus med en åpning mellom bygningskroppene på ca. 15 m, vil gi en siktsone til sjø for Naustvegen 11 mellom byggene. Det vil også være sikt på siden av byggene. Planforslaget vil ikke påvirke solforholdene for de to boligene. Naustvegen 26 vil ikke få bebyggelse i front mot sjøen, men kan få noe redusert utsikt mot nordvest. Det er utarbeidet illustrasjoner og snitt som synliggjør konsekvensene av planforslaget. 2., 3.,5. Gjeldende reguleringsplanen for eiendommen er fra og det har skjedd en vesentlig endring i lovverk, utbyggingsstruktur, arealpolitikk og befolkning siden den gang. Det vil legges mer vekt på føringer fra overordnede planer av nyere dato som grunnlag for planarbeidet. 5. Statens vegvesen Datert: Eiendommen har tilkomst i eksisterende kryss fra den kommunale delen av Morvikveien til den private vegen Naustvegen. Statens vegvesen er derfor ikke direkte berørt av det aktuelle planarbeidet. 1. Tatt til orientering.

4 6. BIR Datert Fylkesmannen i Hordaland Datert BIR ber planmyndigheten legge inn krav om utarbeidelse av renovasjonsteknisk avfallsplan i planbestemmelser til planen, herunder rekkefølgekrav om ferdigstillelse av avfallsanlegg før ferdigattest. Renovasjonsteknisk avfallsplan skal utarbeides i samsvar med renovasjonsteknisk veileder og være godkjent av BIR før søknad om tiltak (rammetillatelse). Avfallsløsning skal vises på situasjons-/illustrasjons-/utomhusplan. Avfallshåndtering skal være del av eventuell utbyggingsplan. Nærområdet til planområdet skal vurderes for eventuell utarbeiding av felles avfallsplan/avfallsløsning. 1. Fylkesmannen legger til grunn at planarbeidet er i samsvar med overordnet plan og at det ikke er i strid med nasjonale føringer for arealpolitikken. 2. Minner om at konsekvensene reguleringsplanen har for endret arealbruk skal vurderes i forhold til naturmangfoldet, og at dette må komme tydelig frem i planarbeidet. 3. ROS-analysen må benytte akseptkriteria som er i tråd med byggteknisk forskrift (TEK 10). 4. I dette planarbeidet vil Fylkesmannen særlig peke på at da planområdet ligger med stor avstand til hovedåre for kollektivtransport og senterområder, vil boligfeltet sannsynligvis bli bilbasert. Dette er ikke i samsvar med statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging. Det bør derfor planlegges for en relativt lav utnyttelse. 1. Merknaden er tatt til følge. Avfallsløsning er vist i illustrasjonsplanen og det er satt krav om renovasjonsteknisk avfallsplan i reguleringsbestemmelsene. 1. Eiendommen er satt av til bebyggelse og anlegg i KPA Planlagt arealformål er i samsvar med dette. 2. Naturmangfold er vurdert i planbeskrivelsen. 3. Det er utarbeidet ROS-analyse dat som følger planforslaget. 4. Tomten ligger ca. 200 meter fra endestopp på Stamlinje 3 Støbotn Sletten. Denne ruten har avganger hvert 10. minutt mellom kl. 8 til 16 og ut over dette også god kollektivdekning. Ut i fra dette må man kunne si at tomten ligger nært en hovedåre for kollektivtransport og at man må kunne tillate en høyere utnyttelsesgrad.

5 8. Hordaland fylkeskommune Regionalavdelinga planseksjonen Datert Bergen kommune Trafikketaten Datert Å ha et godt tilbud av handel og tjenester innenfor rekkevidde gir grunnlag for trivsel og livskvalitet. I regionalplan for attraktive senter er det et delmål at dagligvare skal lokaliseres i senter eller nær boligområder. Før det blir åpnet for å omregulere den aktuelle eiendommen må det vurderes om det er behov for å etablere en nærbutikk, evt. sikre at det er avsatt areal til formålet for framtidig behov. 2. Gode uteareal og møteplasser vil være viktig for bokvalitet og særlig med tanke på oppvekstvilkår for barn og unge. Dette må sikres i planen. 3. Andre plantema fylkeskommunen vil legge vekt på i den videre planprosessen vil være: Arkitektur og estetikk og barn og unges interesser. 1. Morvikveien er kommunal veg og Naustvegen er privat veg. 2. Eiendommen har i dag 2 avkjørsler. En fra Naustvegen og en fra Morvikveien. De ber om at det i planarbeidet tilrettelegges for én kjøreadkomst til eiendommen utformet iht. Statens vegvesens håndbøker N100 Veg- og gateutforming og V121Geometrisk utforming av veg- og gatekryss. 3. Avvik fra vegnormalene bør unngås. Dersom det er avvik må disse begrunnes. Vegklasse skal begrunnes. Evt. ønske om trafikkregulering må omtales. Evt. konstruksjoner som kan være utfordrende for framtidig drift og vedlikehold, skal tydelig fremgå av planen. Planen må inneholde rekkefølgebestemmelse i forhold til opparbeidelse/utbedring av kommunalt vegområde. 4. Trafikksikkerhet skal beskrives i eget punkt. Fartsnivå må i den sammenheng drøftes. Det må planlegges gode sammenhengende løsninger for fortau og gang- og sykkelveg. Kryssingspunkt skal vurderes etter håndbok V127 Gangfeltkriterier. 1. Det er flere dagligvarebutikker i nærområdet som har større plass og vareutvalg. 2. Krav til leke- og uteoppholdsareal i KPA2010 er lagt til grunn for planen. 3. Tas til orientering. Det er lagt vekt på arkitektur og leiligheter med dagslys fra 3 sider. 1. Tas til orientering. 2. Planforslaget viser én avkjørsel til planområdet i Naustvegen iht. krav i håndbok N100. Frisiktsone er vist på plankartet og kontrollert for løsning i illustrasjonsplanen. 3. Det er satt rekkefølgekrav om etablering av fortau fra planområdet til krysset med Slettestølsvegen før det gis midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. 4. Trafikksikring er omtalt i planbeskrivelsen. 5. Tatt til orientering 6. Tatt til orientering 7. Felles parkeringsplass er planlagt i underetasjen til bebyggelsen. 8. Krav om veglys er tatt inn i bestemmelsene. 9. Vegene som reguleres er eksisterende. 10. Vegene er eksisterende og det er derfor ikke laget lengde- og tverrprofil. Nytt fortau ligger innenfor eksisterende trafikkareal (gamle busslommer som ikke lenger er i bruk). Veg- og fortausbredder er tatt inn i bestemmelsene. 11. Krav om godkjennelse av vegteknisk plan er tatt inn i bestemmelsene.

6 5. Karv om universell utforming av veganlegg for myke trafikanter. Det vises til håndbok V129 Universell utforming av veger og gater. 6. Viser til Trafikksikkerhetsplan for Bergen Parkeringsplasser må i sin helhet ligge på privat grunn og fysisk adskilles fra den offentlige vegen. Samlokalisering av parkeringsareal ansees som positivt da dette reduserer antallet avkjørsler. 8. Veglys skal omtales og være del av rekkefølgekravene. 9. Skjæringer og fyllinger skal vises på plankartet. 10. Normalprofil og lengdeprofil for vegareal skal lages for hver enkelt strekning som reguleres som offentlig vegareal, og normalprofiler må vises på plankartet eller beskrives i reguleringsbestemmelsene. Det siste gjelder tilsvarende for breddeutvidelser. Ved enfeltsveger skal møteplasser fremgå tydelig i planen. 11. Trafikketaten skal ha tilsendt detaljerte tekniske planer til godkjenning for kommunale vegområder. Tekniske detaljplaner skal utformes iht. Statens vegvesens håndbok R700 Tegningsgrunnlag Retningslinjer. 10. Bergen kommune, VA-etaten Vannet i området leveres fra Jordalsvatnet vannbehandlingsanlegg. Statisk trykkhøyde på offentlig vannledningsnett i området er normalt maks. 80moh. 2. Avløpet i området føres til kommunalt utslipp i Byfjorden. Det er krav om å etablere slamavskiller i området. 3. Det er utarbeidet VA-rammeplan for planområdet nord for planområdet i Naustvegen 28 (planid ), denne planen er avvist/utgått. 4. Opplysninger om kommunale vann- og avløpsrør i område. 5. Krav om at det utarbeides VA-rammeplan parallelt med 1. Cowi AS har utarbeidet VA-rammeplan datert versjon 1, som hensyntar merknaden fra VA-etaten.

7 reguleringsarbeidet. Denne skal sendes direkte til Vann- og avløpsetaten for uttalelse. Komplett VA-rammeplan skal vedlegges planforslaget til 1. gangs behandling. 6. Krav til innhold i VA-rammeplanen 7. Ber om at det tas inn i reguleringsbestemmelsene at VArammeplanen skal legges til grunn for detaljprosjektering og byggesaksbehandling. 8. Opplysninger om krav til avstand mellom byggverk og off. ledninger. 9. Nybygg kan påregne å få tilknyttingsrett til kommunalt vanett. Dersom private ledninger skal benyttes, forutsettes det at ansvarlig prosjekterende foretar faglig vurdering av kvalitet og kapasitet og trykk på ledningen. 10. Ansvarlig prosjekterende må vurder kapasitet for slukkevann. 11. Sprinkleranlegg skal avklares med VA-etaten. Ansvarlig prosjekterende må vurdere trykk og vannmengde for sprinkleranlegg. 12. Overvannet skal håndteres lokalt ved hjelp av infiltrasjon og fordrøyning, jf. VA-norm for Bergen kommune: «Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune». 13. Ber om at det tas inn i reguleringsbestemmelsene at overvannshåndtering skal løses iht. VA-norm for Bergen kommune. Det må settes av areal til fordrøyningsmagasin etc. i reguleringsplanen. Vedlegg: VA-kart, dat

8 2. Bergen kommune, Byantikvaren Bergen kommune, Grønn etat Byantikvaren har ingen merknader til formål med planen. 2. Det må utarbeides kulturminnedokumentasjon som egen rapport som legges ved planen. 3. Det er ikke utarbeidet kulturminnegrunnlag som omfatter planområdet. 4. Byantikvaren har ikke kjennskap til nyere tids kulturminner i planområdet. 5. Byantikvaren ber om å få tilsendt kulturminnedokumentasjonen med tilhørende kart før utlegging til offentlig ettersyn. Vedlegg: Veileder kulturminnedokumentasjon, Byantikvaren revidert august Planområdet er i stor grad utbygget og opparbeidet. Det bør bevares/etableres en bredest mulig vegetasjonsskjerm mot Morvikveien og Naustvegen i tråd med markering av grønn korridor i temakart for grønnstruktur, og som buffer mellom bebyggelse og veg. 2. Konsekvenser for naturmangfold skal vurderes etter naturmangfoldloven, med vekt på kapittel II om alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. 3. Forutsetter at planarbeidet følger kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer når det gjelder barn og unges interesser og krav til utendørs oppholdsareal for boliger vedlagt. Vedlegg: A Til uttalelser om planoppstart bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel som det må tas hensyn til ved utarbeidelse av reguleringsplaner. 1. Tas til orientering. 2. Det er utarbeidet kulturminnedokumentasjon datert som egen rapport. Eksisterende forretningsbygg som ligger innenfor planområdet, og som forutsettes revet, er vurdert til ikke å ha antikvarisk verdi. 3. Tas til orientering. 4. Tas til orientering. 5. Kulturminnedokumentasjonen har vært oversendt Byantikvaren for godkjennelse. Byantikvaren v/rigmor Huus har i e.post datert meldt tilbake at dokumentasjonene er ok. 1. Grønnkorridoren som ligger i temakart for grønnstruktur (KPA 2010) berører planområdet kun i nordre ende i krysset Morvikveien/Naustvegen. Grønnkorridoren følger Morvikveien nord for planområdet og svinger østover i krysset med Naustvegen og følger internt gangvegsystem i Mjølkeråen borettslag. Utover dette er det ikke vist grønnkorridor i planområdet. 2. Naturmangfold er vurdert i planbeskrivelsen. 3. Er tatt til følge.