~----- Glomma som fiskeelv. lfl!jjj Rapport En undersøkelse av fiskeressursene. Fylkesmannen i Østfold Mi ljøve rnavdel ingen

Transkript

1 ~----- f!jjj Rapport Gomma som fiskeev En undersøkese av fiskeressursene Fykesmannen i Østfod Mi jøve rnavde ingen

2 MILJØVERNAVDELINGEN Fykesmannen i Østfod POSTADRESSE: DRONNINGENSGT. 1, 1500 MOSS TLF: (09) Dato: 30. mars 1989 Rapport nr: 8/89 ISBN nr: Rapportens titte: Gomma som fiskeev En undersøkese av fiskeressursene Forfatter (e): Øivind J. Kristiansen Oppdragsgiver: Fykesmannen i Østfod, mijøvernavdeingen Ekstrakt: I 1987 og -88 be det foretatt prøvefiske for å kartegge fiskeressursene i Gomma nedstrøms Øyern. I undersøkesen inngikk også utprøving av uike redskapstyper og fiske med eektrisk fiskeapparat i Ågaardseva. Undersøkesen viste at fiskebestanden i denne deen av eva er meget stor. Mort er sterkt dominerende, men det er også en god bestand av abbor. Det synes å være vesentig mindre mengder av gjedde, gjørs, ake, å, Gg de andre artene av karpefisk. Redskapsutprøvingen viste at garn, ruser, og iner fanger med uik effektivitet på de forskje ige artene. Ingen av redskapstypene fanget aks eer ørret. Fiske med eektrisk fiskeapparat viste at aksen i Ågaardseva vokser raskt. Smotaderen er i hovedsak 2 år. Lakseparasitten Gyrodactyus saaris be ikke funnet på aksen i 1988.

3 FORORD I forbindese med vannbrukspaneggingen i Gomma be det i 1987 og 1988 gjennomført et omfattende prøvefiskeprosjekt i Gommas nedre deer. Hovedmået var å få en oversikt over fiskebestandene i de enkete deer av eva, og få kunnskap om hvordan forskjeige redskapstyper beskatter de enkete arter. Denne rapporten summerer opp resutatene fra disse undersøkesene. PerT. Bergund var ansvarshavende for prosjektgjennomføringen. Fetarbeidet be i hovedsak utført av Bergund og Øivind Kristiansen. Øivind Kristiansen har stått for den siste bearbeiding av materiaet og har også skrevet rapporten. Vannbrukspaneggingen finansieres av Mijøverndepartementet og kommunene angs Gomma. Fiskeundersøkesen er i tiegg definansiert av Hafsund A.S. Asbjørn Vøestad fiskeforvater

4 INNHOLD FORORD INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE 3. Gomma Beskrivese av prøvefiskestasjoner Stasjoner i vestre øp Stasjoner i østre øp Stasjoner i hovedøpet METODER 4. 1 Redskaper Prøvetaking : RESULTATER 5.1 Garnfiske Tota fangster Abbor Mort Brasme Gjedde Liner og ruser Fiske med eektrisk fiskeapparat DISKUSJON OG KONKLUSJONER 6.1 Fiskebestanden Redskapsutprøvingen

5 6. 3 Laksen i Ågaardse va LITTERATUR

6 5. SAMMENDRAG Det er satt igang arbeid med en vannbrukspan for Gommavassdraget. I forbindese med dette arbeidet var det behov for å foreta en ressurskartegging av fiskebestanden i den deen av Gomma som renner gjennom Østfod. Prosjektet be utformet som tre deprosjekter: Prøvefiske, redskapsutprøving, og intervju-undersøkese. Her presenteres resutatene av prøvefisket og redsakpsutprøvingen. Fetarbeidet be foretatt i 1987 og I -87 be det fisket med garn på fem stasjoner på strekningen Onstadsund - Visterfo. I -88 be det fisket med åeruser og iner på fire stasjoner på strekningen Grønsund - Visterfo. Det be også fisket med eektrisk fiskeapparat på to stasjoner i Ågaardseva. Ti garnfiske be det brukt bunngarn med maskevidder fra 10.5 ti 52 mm, en utvidet "Jensen-serie". Det be også fisket med fytegarn. Det be benyttet dobbe og enke åeruser med tre kaver, og iner på 100 m med 50 krok. Undersøkesen viste at det er en meget stor fiskebestand i denne deen av Gomma. De største fangstene be tatt i Vestvannet, i Gengshøen, og på Grønsund. Bestanden domineres kraftig av mort, men det er også store mengder av abbor. I tiegg ti mort be de feste andre artene av karpefisk registrert i fangstene. Den store mengden av karpefisk har troig sammenheng med forurensningsgraden i eva. Det er kjent at karpefisk, som generet er meget tipasningsdyktig, ekspanderer på bekostning av andre arter ved økende forurensning. Det synes å være små mengder av gjørs, ake, å, og gjedde i eva. De små bestandene av å kan ha sammenheng med at denne bare i iten grad er i stand ti å forsere demningen i Søvstufossen. Laks og ørret be ikke fanget i garn, ruser, eer på iner. Den beste sesongen for fiske etter hvitfisk generet, synes å være seinsommeren og tidig på høsten. Det var ikke muig å registrere markerte sesongvariasjoner i fangstene av de enkete artene. Redskapsutprøvingen viste at bunngarn er mest effektivt etter de forskjeige artene av karpefisk, abbor, hork, og gjedde. Fytegarn fanget mest effektivt på artene mort, aue, og krøke. I rusene var fangstene dominert av å, ake, og gjedde. De samme artene dominerte fangstene på ine, men her be de t også fanget forhodsvis mye gjørs. Ti bakeberegnet vekst for aksen i Ågaardseva viste at denne vokser i gjennomsnitt 6.5 cm første året. De to påføgende åra vokser aksen 5 cm pr. år. Smotaderen er i hovedsak 2 år, men noe aks går først ut som 3 åringer. Tetthetsber egningene gav et bestandsestimat s om må karakteriseres s om middes høyt sammenignet med andre store ever på Øst andet, og viste forøvri g at t ettheten av akseunger i eva er mi ndre enn hva mi jøets bæreevne skue tisi. Lakseparasitten Gyrodactyus saaris be ikke funnet på aks fra Ågaardseva i 1988.

7 6 2. INNLEDNING Våren 1986 arrangerte ressursavdeingen i Mijøverndepartementet et kontaktmøte om vannbrukspanegging i Gomma/Lågen. Det be her agt fram et forsag om utarbeidese av en samet pan for vern og bruk av Gommavassdraget. En vannbrukspan kan i korte trekk beskrives som en pan der man søker å ta hensyn ti de forskjeige brukerinteressene som er knyttet ti vassdraget, og samordne panegging omkring vassdraget på tvers av administrative grenser. I forbindese med arbeidet med en sik pan var det av interesse å kartegge fiskeressursene i den deen av Gomma som renner gjennom Østfod. Dette prosjektet be det opp i tre deprosjekt. 1. Prøvefiske: Måsetningen med denne deen av prosjektet var å gi et inntrykk av fiskebestanden i denne deen av eva, med tanke på bestandsstørreser/sammensetning, og bestandskarakterer for de viktigste artene. 2. Redskapsutprøving: Man søkte her å ta rede på hvike redskaper som fanget mest effektivt på de forskjeige fiske - artene, b.a. for finne ut om det er tirådig å egaisere bruk av faststående redskaper i deer av eva. Dette med bakgrunn i probem - stiingen bedre utnyttese av hvitfisk - ressursene kontra en uhedig beskat ning av aksebestanden i eva. 3. Intervju-undersøkese: Måsetningen med denne undersøkesen var å beskrive grunneiere og fiskeinteressertes utnyttese av fisken i Gomma i dag og i game dager. Resutatene av intervju-undersøkesen foreigger i en egen rapport (Kristiansen, 1989 ). Resutatene av prøvefisket og redskapsutprøvingen presenteres i denne rapporten. Fetarbeidet be satt igang våren Det be da fisket med bunngarn på fem stasjoner, og med fytegarn på en stasjon. I 1988 be det fisket med ruser og iner på fire stasjoner. Det be også foretatt avfisking med eektrisk fiskeapparat på to stasjoner i Ågaardseva for å undersøke bestandskarakterer hos aksen og kontroere eventue infeksjon av akseparasitten Gyrodactyus saaris.

8 7 3. OMRÅDEBESKRIVELSE 3.1 Gomma Gomma er andets engste og mest vannrike vassdrag. Den har sine kider ved Tydasfjea og renner ut i Osofjorden ved Fredrikstad. Vassdragets nedbørsfet er på ca km~ eer omtrent 13% av Norges samede area. Midere vannføring er ved Sobergfoss måt ti 869 m~sek. i Deer av året er imidertid vannføringen vesentig større og kan, under stor-fom, komme opp i over 3000 m~sek. Nedstrøms Øyern varer vårfomen fra begynnesen av mai ti sutten av juni. Intensiviteten og varigheten varierer med snømengden i fjeet og den øvrige nedbørmengden i nedbørfetet. Gjennom Østfod renner Gomma for det meste roig og bred. Tidigere fantes fere betydige fosser, men disse er nå utbygd. Ved Tunøya deer even seg i to øp. Det østre øpet renner forbi Sarpsborg over Sarpsfossen, mens det vestre øpet renner gjennom Mingevann, Vestvannet og Ågaardseva. Nedstrøms Ågaardseva deer det vestre øpet seg igjen i to. En forgrening går mot sør ti Visterfo og forenes med østre Øp ved Greåker, mens en annen forgrening renner mot vest ti Skinnerfo før Seuteva utgjør siste etappe mot fjorden. Det vestre øpet, "Vestereva", munner ut på Lera meom Kråkrøy og Onsøy, mens det østre øpet, "Østereva", renner ut i Øra-området nord for Hvaer. Den største deen av evens nedbørfet nedstrøms Øyern igge r under den øvre marine grense. Berggrunnen består i dette området av gneis og granitt, men er ofte dekket av store marine avsetninge r som b.a. innehoder betydeige mengder eire. Evens naturige erosjon i disse øsmassene, i kombinasjon med avrenning fra et ensidig og intensivt jordbruk angs vassdraget, fører ti at vannmassene i Gomma ti tider har et meget høyt innhod av eir-partiker. Forøvrig mottar even på strekningen Øyern-Sarpsfossen/ Sø vstufossen, uts ipp fra spredt boigbebyggese som ikke er tiknyttet rensean egg. Det er ikke forsuringsprobemer i Gomma nedstrøms Øyer n. Nedstrøms Sarpsfossen er påvirkningen fra industriutsipp betydeig. 3.2 Beskrivese av prøvefiskestasjoner I a t be det fisket på 8 forskjeige stasjoner, disse er vist i figur 1. Hver enket stasjon er beskrevet og vist på kar tut snitt i måestokk 1:50000 (figur 2-9) Stasjoner i vestre øp. Vis t er fo Vi sterfo er en innsjø med beiggenhet meom Ågaardseva og G ommas østre øp ve d Greåker. Største dyp er ca. 16m., middedyp 8,5m. og innsjø-area ca. 4 km~ Innsjøen er noe satvannspåvirket og påvirkes av fo og fjære. Satvannspåvirkningen er mest markert i vannmassene

9 LOKALITETER FOR PRØVEFJ.!::iKc Vestre øp 1. Visterfo 2. Ågaardseva 3. Vestvannet 4. Mingevann Østre øp 5. Gengshøen 6. Finnestad ' - ' ' \ \ 8.J Hovedøpet 7. Grønsund 8. Onstadsund OBØL "' L. _). - -i SPYDEBERG /.- -.,-v VÅLER.,)!.,_... _... \ SKIPTVEDT \ \... \ \ '-.. \ TRØGSTAD \ (- -..),.J.'"'- \." ~r..,/ EIDSBERG / /. - ""\./ /., ' \ \ \ -..~ "-.. ~. -.""-.. ] /"" " - 1._,., \ ( / / \ RYGGE ) \., SKJEBERG... i ".//... " { / - --./,./" 'v. '-4 \ \...J HAL DEN Figur. Lokaitet er for prøvefiske (merket med sorte prikker ).

10 9 nær bunnen av innsjøen. I de øvrige vannmasser har Visterfo den samme vannkvaitet som man finner enger oppe i Gomma. Bunnforhodene varierer fra steinbunn ti sam/eire. På ite vindeksponerte områder vokser beter med takrør og sumpvegetasjon. Prøvefisket be utført i de nordre deer av innsjøen (se figur 2), på dyp fra 1-16 m. Det be fisket en omgang med garn i -87 og fere omganger med ruser og iner i -88. Eksempe på dybdeprofi fra Visterfo er vist i figur 10., : '. ;:t.",;leiret '----.:,/.' i., : ( (,~,.- :'. /. /,.. / Sktir.,;J.'-. 1, ~")/Pr()(, 1 0 1,.,!:7... '... _. 1,-= _;,/-,) J ;... "4. : 0. Pwup't dn('tt. -,' ~\.. \~.;;,/ Figur 2. Visterfo. Området der det be prøvefisket er skravert.

11 O 2: Ågaardseva Fra utøpet av Vestvannet ti Visterfo renner Ågaardseva. Nedstrøms Søvstufossen har den sitt øp gjennom et trangt gje på ca m engde, før den vider seg ut. Vidre nedover mot Visterfo er det fere stryk, men også roigere partier. Bunnforhodene varierer fra stein og grus på strømeksponerte steder, ti sand og sam i de roige partiene av eva. Fiske med e-apparat be foretatt på to stasjoner i -88. En stasjon var på evas østre bredd ved Vaebrekk som igger ca 400m nedstrøms Søvstufossen. Den andre stasjonen på vestre bredd ved Soi bruk (se figur 3}. - ~- ] '. '\ \.. :".., ,. +",...~ Figur 3. Ågaardseva. Stasjonene der det be fisket med e- apparat er markert med kryss. 3.Vestvannet Vestvannet igger oppstrøms Visterfo og Ågaardseva. Innsjøen avgrenses av en trang passasje ti Mingevann ved Trøsken i nord, og demmes opp av raet ved Tune i sør. Ved utøpet ti Ågaardseva i sørvest er det bygget en mindre dam, 5.8 m. høy, ved Søvstufossen. De dypeste områdene finnes nord i innsjøen. Største måte dyp er 28 m. Forøvrig er det fere grunne områder, særig i de søndre og østre

12 11 deer av innsjøen. Vannkvaiteten og vannmengden i Vestvannet avhenger av de ti en hver tid rådende forhod i hovedøpet i Gomma. I Vestvannet be det bedrevet prøvefiske med garn i -87. Det be fisket med bunngarn i de midtre deer, og med fytegarn i de nordre deer av innsjøen (se figur 4). Figur 4. Vestvannet. Området der det be prøvefisket er skravert.

13 12 4. Mingevann Denne innsjøen avgrenses av Trøsken i sør der den har utøp ti Vestvannet, og i nord av Mingeroet som utgjør et grunnt område meom Mingevann og Gommas hovedøp. Mingeroet og Mingevann utgjør den nordre deen av Gommas vestre øp. Største måte dyp i innsjøen er ca. 15 m. Eksempe på typisk bunnprofi i Mingevann er vist i figur 10. Bunnforhodene varierer fra steinbunn ti sam-/eir-bunn i grunne une evjer. Prøvefiske be utført i -88 med ruser og iner i søndre deer av innsjøen (se figur 5), på dyp fra 2-13m. Figur 5. Mingevann. Området der det be prøvefisket er skravert Stasjoner i østre øp 5.Gengshøen Sør for Ravneberget, ved Bytangen, danner Gommas østre øp en ca. 1.5 km ang og 500 m bred bukt ned mot Sarpsborg. Bukta er svært grunn men deer av den be gravd opp i - 87 for å gi adkomst for en turistbåt som trafikerer Gomma. Bunnsubstratet består av eire og sam av organisk og uorganisk art. Gengshøen virker svært "grumsete", og har punktutsipp som bidrar ti en dårig vannkvaitet. En undersøkese fra -82 ("Kartegging av vannkvaiteten i Østfod" MVA-83) viste at bågrønn-ager var dominerende bant pantepankton. Det be foretatt prøvefiske både i indre og yttre deer av Gengshøen (se figur 6), på dyp fra 1-4m. Lengst ut mot hovedøpet kan det være vanskeige strømforhod for garnfiske, innerst er det ikke probemer med strøm.

14 13 Figur 6. Gengshøen. Området der det be prøvefisket er skravert. 6. Finnestad Eveavsnittet igger nord for vannverket på Baterød, og avgrenses i sør av gården Suusnes øst for even og i nord av gården Strømnes på Tunøya (se figur 7). På denne strekningen er Gomma fra 250 ti 400 m bred. Området har derfor, i motsetning ti de okaitetene som er beskrevet tidigere, et typisk "eve-preg" med forhodsvis turbuente strømforhod i fom peri odene. Dybdeforhodene er svært varierende. De dypeste områdene finnes mitt i eva og angs østre bredd. Her er det måt dybder ned mot 21 m (se f i gur 10). Langs vestre bredd er det fere grunne områder med en rekke små homer. Prøvefisket be utført i -88 med ruser og iner på dyp fra 1 ti 18 m.

15 14 ' T ' - ': / r /: ~0 ' o Figur 7. Finnestad. Området der det be prøvefisket er skravert Stasjoner i hovedøpet 7. Grønsund Lokaiteten be vagt med utgangspunkt i det game fergeeiet på Grønsund vest for Eidsberg kirke. Fra Grønsund be det fisket på en strekning ca. 4 km oppover eva mot Vadishom, og ca. 1,5 km nedover eva, omtrent ti gården Sannerud vest for even (se figur 8). Bredden på even varierer fra 200 ti 500 m. Dybdefor hodene er også her svært varierende. Ca. 300 m oppstrøms fergeeiet på Grønsund be det registrert dyp på 30 m (se figur 10) nær vestre bredd. Men det er også fere grunne områder innen dette eveavsnittet som f. eks. ved Lekumevja der Lekumeva har agt opp et ite evedeta med dybder fra 1 ti 4 meter. Strømforhodene er for det meste roige men kan skape probemer for fiske i fom periodene. Vannkvaiteten i området nedstrøms Lekumevja påvirkes ti tider negativt av vann fra Lekumeva som i perioder med mye nedbør kan ha ekstremt høyt innhod av eirpartiker. På Grønsund be det fisket med bunngarn i -87, og med ruser og iner i -88. Fiskedyp varierte fra ti 30 m.

16 15 Figur 8. Grønsund. Området der det be prøvefisket e r skravert. 8. Onstadsund Dette er den nordigste av stasjonene for prøvefiske. Eveavsnittet igger ved en markert utvidese av even ca. 1.5 km. oppstrøms Fossum bro {E18). Derfra har okaiteten en utstrekning på ca. 1.5 km vidre oppover eva mot Sobergfoss. Bredden på eva varierer her fra 250 m ti 1.3 km (se figur 9). Det be ikke foretatt registreringer av dybdeforhod i området, men det er fere grunne evjer på begge sider av eva med, særig på østsiden, mye bunnvegetasjon. Bunnsubstratet består i disse områdene av sam og eire. Det var ite strøm innen området. Det be fisket en omgang med bunngarn i -88 på dybder fra 1-4 m.

17 Figur 9. Onstadsund. Området der det be prøvefisket er skravert. 16

18 17 ~ 3 meter./ '\ ( 6 \ 9 ~ ~ 12 1\ 3 meter \ ~ 6 \ V 12 ~ FINNESTAD V ~ 21 \ '\ \ GRØNSUND ~ 3 \ \ \ meter ' VISTERFLO - ~ ~ MINGEVANN Figur 10. Eks e mper p å dybdepr ofi e r fra 4 av prøve fiskestas~nene.

19 18 4. METODER 4. Redskaper Fire forskjeige redskapstyper be benyttet under prøvefisket: Fytegarn, bunngarn, ruser, og iner. Dessuten be det fisket med eektrisk fiske-apparat i Ågaardseva.. Fytegarn Det be benyttet en fytegarnserie satt sammen av garn med føgende maskevidde: 10.5mm, 16mm, 22mm, 26mm, 35mm, og 45mm. Garna var av monofiament med engde 25m og dybde 6m. Fytegarna be kun benyttet i Vestvannet. Garna be der satt på uike dyp i den dypeste deen av innsjøen. Garnfisket be foretatt i fire omganger i -87 og november. i mai, juni, august, 2. Bunngarn Det be benyttet en utvidet "Jensen-serie" bestående av føgende garnsammensetning: 10.5mm, 16mm, 19.5mm, 22.5mm, 26mm, 29mm, 35mm, 39mm, 45mm, og 52mm. Garna var av monofiament med engde 25m og dybde 1.5m. Bunngarna be satt enketvis på grunt vann (på dyp fra ti 5m) fra and. Garnfisket be foretatt i -87 og -88, på føgende okaiteter: Visterfo: omgang i august -87 Vestvannet: 1 omgang i mai, juni, august, og november -87 Gengshøen: 2 omganger i mai, 1 omgang i juni, august og november -87 Grønsund: 1 omgang i juni, jui, august, og november -87 Onstadsund: 1 omgang i juni Ruser Det be benyttet dobbe og enke åeruser med ca. 5m ange edegarn. Rusene be satt fra and i enker med 3 ti 5 ruser pr. enk, e er enketvis angs and i rekke. Fiskedyp varierte fra 1-12m. Rusene stod ute ca. 4-5 netter ved hver fiskeomgang. Det be fisket på føgende okaiteter i -88: Visterfo: 2 omganger i jui, 1 omgang i august og okt ober. Mingevann: 4 omganger i august, 1 omgang i oktober. Finnestad: 2 omganger i jui, 1 omgang i oktober. Grønsund: 2 omganger i apri, 2 omganger i august, 1 omgang i oktober.

20 19 4. Liner Det be benyttet iner på 100m. med 50 kroker på hver ine. Lengde på fortom var ca. 20 cm. Krokstørrese nr.2/0 Det be agt vekt på å prøve ut inene på forskjeige dyp innen de enkete stasjoner. Fiskedyp varierte derfor fra ti 30 m. Linene be satt enketvis, og stod en natt pr. fiskeomgang. De be agnet med død mort, abbor, hork og krøke i størresesorden 5-8 cm. Det be fisket med 3 ti 4 iner pr. natt. Det be fisket på føgende okaiteter i -88: Visterfo: 1 omgang i mai, juni, og oktober, 2 omganger i jui. Mingevann: 1 omgang i mai, juni, jui, og oktober. Finnestad: omgang i mai, juni, og oktober, 2 omganger i jui. Grønsund: 1 omgang i mai, juni, jui, og oktober. 5. Fiske med e-apparat Det be benyttet et bærbart apparat med reguerbar spenning, pusfrekvens, og pusengde. E-fisket be foretatt i apri og juni -88 i Ågaardseva. Det b e fisket på to forskjei ge stasjoner i apri, ved Vaebrekk, og ved Soi bruk. I juni be det kun fisket ved Vaebrekk fordi vannstanden i eva var for høy på den andre stasjonen. Stasjon 1, Vaebrekk: Lengde 30m bredde 10m Stasjon 2, Soi Bruk: Lengde 30m bredde 6m Hver stasjon be fisket i 3 omganger 4.2 Prøvetaking Fiskene be måt ti nærmeste miimeter og veide ti nærmeste 1.0 gr. Lengden måes fra snutespiss ti engste haefinnestråe når fisken igger naturig utstrakt. Vidre be fiskens kjønn og gonadenes modningsgrad bestemt. Det be tatt otoitter, skje, skuderbein, og gje eokk for adersbestemmese. Strukturene som be brukt ti adersbestemmese av de uike artene er vist i tabe 1. Gjeeokk, otoitter, og skuderbein be agt i 96% etano og est ved hjep av binokuarupe. Bestandsestimat av 1, 2, og 3 årig aks, be foretatt gjennom 3 gangers avfisking av en stasjon med kjent area. Fiskeinsatsen er tinærmet ik ved hver avfisking, og man har et opphod på ca 30 mi nutter meom hver fiskeomgang.

21 20 Tabe 1. Strukturer vagt ti adersbestemmese av de uike artene. Art Abbor Hork Gjørs Krøke Gjedde Stam Vederbuk Mort Gu bust L aue Fire Brasme Laks Sik Lagesid Lake Å Struktur G o G o SK G G G G G G G 0/S o o G = Gjeeokk O Otoitter SK = Skuderbein S = Skje

22 21 5. RESULTATER I dette kapitteet presenteres resutatene av fiske med garn, ruser, iner, og eektrisk fiskeapparat. Bestandskarakterene ti de viktigst artene bir beskrevet i egne underkapitte. 5.1 Garnfiske Totafangster Det be fanget store mengder fisk under prøvefiske med garn. Tisammen be det i bunngarn og fytegarn tatt 6630 fisk (tabe 2). Særig tarike var de forskjeige artene av karpefisk og abbor. Det be ikke fanget aks eer ørret. Totat 15 uike arter be registrert i garnfangstene. Av disse var 7, eer 47 %. forskjeige arter av karpefisk. Størst artsdiversitet var det i Vestvannet og på Grønsund der det be registrert 12 uike arter. Minst var artsdiversiteten på Onstadsund med 7 uike arter registrert i fangstene. Tabe 2 viser b.a. fordeing av fangstene etter anta på de uike fiskestasjonene. Det går fram av tabeen at mort er den kart dominerende arten i fangstene på 4 av de 5 stasjonene. I Visterfo var imidertid abbor mest tarik. Mort var også dominerende etter vekt. Dette gjadt for ae stasjoner untatt Visterfo der det be tatt mest brasme (Tabe 3). Hork be fanget på ae stasjoner. Fest be tatt på Grønsund, men størst ande av arten i forhod ti totafangst hadde Onstadsund (Tabe 2). Det be tatt små fangster av gjørs, tisammen 24 fisk. Fest be fanget i Visterfo der denne arten utgjorde 8 % av samet fangst. I Vestvannet be det fanget agesid. Det be også fanget krøke og aue, henhodsvis 44 og 66 stk. De feste av disse be tatt i fytegarn. Det be fanget 3 sik, 2 på Grønsund og 1 på Onstadsund. På Onstadsund be det også tatt forhodsvis store mengder ake, totat 8 kg, fordet på 16 fisk. Av karpefiskene er mort, brasme, og aue aerede nevnt. Andre karpefisk som be registrert i fangstene var fire, gubust, stam, og vederbuk. Av disse var gubust mest tarik. Fangstene av de viktigste artene er vist i figurene Fangstene var svært ugjevnt fordet på de forskjeige stasjonene. Dette skydes i første rekke at det be fisket med uik intensitet fra sted ti sted. Tabe 2 viser imidertid at Vestvannet var den mest fiskerike stasjonen med gjennomsnittsfangster på 543 fisk pr. natt i bunngarn, og 214 fisk pr. natt i fytegarn. Figur 16 vi ser de totae gjennomsnittsfangstene i bunngarn på de uike stasjonene.

23 Tabe 2. Tabeen viser det totae anta fisk som be fanget i bunn - og fyte - garn, anta fiskeomganger, og gjennomsnittsfangster på de 5 stasjonene. ~ t Visterfo Abbor 93 Hork 3 Gjørs 15 Krøke o Gjedde 4 Stam o Mort 43 Brasme 34 Vederbuk Gubust L aue o Fire 3 Sik o Lagesid o Lake Tot.fangst 195 o Anta fiskeomg. 1 Gj.snitt fangster Vestvannet BG * FLG * o 7 o o o 3 o o o o 1 o o Gengshøen Grønsund Onstadsund o 2 o o o o o o 1 6 o 2 11 o 11 o o 4 44 o o 2 1 o o o o : * BG = bunngarn *FLG = fytegarn 1\. 1\.

24 Tabe 3. Totavekt (i kg.) av de viktigste artene fra de 5 stasjonene. I parentes, vekt pr. fiskeomgang. Visterfo og Onstadsund be kun fisket en omgang. Stasjon Vestvannet Art Visterfo Abbor 6.8 Gjedde 8.7 Brasme 9.4 Mort 2.3 Stam Lake FLG* = Fytegarn BG* = Bunngarn FLG * BG * Gengshøen Grønsund 1.6 (0.4) 28.0 (7.0) 11.0 (2.2) 17.8 (4.5) 12.5 (3.1) 13.4 (2.7) 10.7 (2.7) 5.0 (1.3) 22.7 ( 4. 5) 29.1 (7.3) 35.8 (9.0) 74.1 (18.5) 56.2(11.2) 61.4 (15. 4) 0.6 (0.2) 9.2 (2.3) -- - Onstadsund N VJ

25 ~ Vestvannet, mai (F ytegarn) Vestvannet, rna i (bunngarn) Fangst (g) 200 Fangst (g) _.L..LL.<..L.LI.., - Brasme Fangst f 11" ~ ig '''T Vestvannet, juni (F yte garn) Ji~ 't~, ~ ~ Abbor Kort Laue Krke Art Fangst (g) V es vannet, jun i (bunngarn) ~oooj Fangst (g) 2oooo Yestvannet, august (f ytegarn) ~ w~ ///~ --:~ ~~ i~/ 0-f-'L.<..L.L.U-_+-U:...<.L<L.Lt-.R:ZZZZZ. Abbor Kort Laue Krtke Art Fangst (g) Vestvannet, august (bunngarn) o~~~----~~~ -+~ ~~. Abbor 6j ed de Mort Brasme Art 2000 Vestvannet. november (F yte garn) Vestvannet. november (Bunngar n) Fangst (g) Fangst ~ ~~ (g) ~~~ 5oooT ~ /~ 0~ 1 -~- 1 ~ -1 CX"<'X <,'n i Abbor 6j edde Mort Brasme Art Figur 11. Fangst er av de vi ktigst e artene i bunngarn og f ytegar n fra Vestvannet.

26 , Gengshøen, mai 30000t ~ Fangst (g) 20ooof ~~~ ~~:~ ~/'/%:-~. /. ~:Y/... ~-?""~ o -~ t''/,i';:% ( Abbor Gjedde Hort Bras 111e Art Fangst 1600a"!"!! 120aat Gengshøen. juni (g) aoaat ~~ 1 4ooof ~~ ~ a~,.~ -+~ 1 ~~ 1. Abbor Sj edde Mort Brasme Art Fangst 1soao 1! Gengshøen, august 12000t ~, ~ W (g) aooo\ ""t~ -- 0~ - wø.a,.~~~ Abbor Gjedde Mort Brasne Art 16000T i. t Gengshøen, november Fangst (g) aooot... 4oooi -=-. z - ' a. X " -. ~ -. ~ -. ~bor Gjedde Mort Bras11e Art Figur 12. Fangster av de viktigste artene i bunngarn f ra Gengshøen. Vis ter fo, august Fangst (g) Figur 13. Fangster av de vik tigste art ene i bunngarn fra Vis t er fo.

27 T 20000f Grønsund, juni i ~ Fangst (g 1soooT ~~:~/~ i%,;.; r w~ I ~ ~~ r ' o -- f'7i' ~ Abbor 6j ed de Hort Bres~~e Stam Art Fangst 25000T 20000t r Grønsund, 1sooot' (g ~ ~~ 5000i ~ o jui ~a.m _, _~ Abbor Gjedde Hort Brasne Sta~ Art Fangst (g Grønsund. august 2soooT ~~/3 200QO ~~ [~ 10000f L~ :- ~ ~ o~~.~ Abbor 6j edde Kort.Bras ie Staa Art Fangst (g) Grønsund, november Figur 14. Fangster av de viktigste artene i bunngarn fra Grønsund. Fangst Figur 15. Fangster av de viktigste artene i bunngarn fra Onstadsund.

28 27 Vestvannet var den enest stasjonen der det be fisket både med bunngarn og fytegarn. Mest fisk, både etter anta og vekt, be fanget i bunngarn (Tabe 2 og figur 17). Det be registrert tydeig forskje i artssammensetningen i fangstene fra de to redskapstypene. De typiske "bunnfiskene" som hork og gjedde be naturig nok tatt i bunngarna, mens arter som aue og krøke hovedsakig be tatt i fytegarna. Mort var imidertid den dominerende art i begge redskapstyper (se figur 11). Sesongvariasjonene i totafangstene går fram av figur 18, der fangstene fra Grønsund og Gengshøen er vagt som eksemper. Et generet trekk er at fangstene er minst mitt på sommeren. Utover seinsommeren og tidig på høsten bir fangstene større igjen, for så å avta seinhøstes. I Gengshøen be det også tatt store fangster på våren Abbor Det be totat tatt 702 abbor. Dette utgjorde 11 % av den samede fangsten, e er tisammen 86.0 kg. fisk. De største mengdene be tatt i Vestvannet med 357 fisk, eer 29.6 kg. Minst var fangstene på Onstadsund. Arten var dominerende i fangstene fra Visterfo. De største fangstene av abbor be tatt på seinsommeren, i jui og august (figur 11-15). Av figur 19 som viser engdefordeingen av abbor, ser vi at det er fravær av fisk i engdegruppene rundt 10 cm. dette skydes garnseeksjon da det samme forhodet, om enn ikke i så _~erk grad, gjør seg gjedende i engdefordeingen av mort. Forøvrig ser det ut ti å være mer småfaen fisk i Visterfo og Vestvannet enn på de to andre stasjonene. Tibakeberegnet vekst for abbor er vist i figur 20. Det er iten forskje i veksthastigheten på fisk fanget på de uike stasjonene. Etter 5 år har abboren nådd en engde på cm. Dette kan karakteriseres som dårig ti middes god.. vekst (se tabe 4). Vekststagnasjon ser ut ti å intreffe rundt år. Den edste abboren var 15 år og måte 35.5 cm. Denne be fisket i Vestvannet. Tabe 4. Beskrivese av veksten i abbor- popuasjoner, etter Tesch (1955). Kategori Ader Lengde Svært god 2 >20 God 3 >20 Middes 3 >16 Dårig 3 <16 Svært dårig ae < Mort Prøvefisket viste at det er en meget stor bestand av mort i denne deen av Gomma. Samet fangst av denne arten be 5258 fisk, eer 79 % av totafangstene i garna.

29 28 "'"'! 30000J. Gjennomsnittig fangst i bunngarn Fangst (g) 2oooo ~ L. -I- V1sterfo Sengshø'en Vestvannet Grønsund Oostadsund Stasjon Figur 16. Gjennomsnittige fangster i bunngarn fra de 5 stasjonene Vestvannet - bunngarn Fangst (g o ma juni august november Vestvannet - fytegarn Fangst (g 2oooo mai 1 un1 august Måned Figur 17. Sammenigning av fangster i bunngarn og fytegarn fra Vestvannet.

30 Grønsund - bunngarn Fangst (g J jun Måned august noveer Gengshøen - bunngarn Fangst (g) o mai jun august november Måned Figur 18. Sesongvarias j oner i totafangstene. Eksempe, Grønsund og Gengshøen.

31 30, Lengdefordeing abbor - Gr.ønsund Lengdefordeing abbor Gengshøen Anta :t J ~~ ~~WA- H 1L. ~~~1<4.J[arJ._~~.-H Lengde (cm) Lengde (cm) Anta al ' Lengdefordeing abbor - V ister fo Lengdefordeing abbor Vestvannet ~~t~.~'pa~~4-f-ot-i -h. ~AIJ,~ H~ Lengde (cm) Figur 19. Lengdefordeig i fangstene av abbor. (Skaeringen på y-aksen varierer fra figur ti figur på grunn av den store forskjeen i fangstmengde på de 4 stasjonene.)

32 31 Vekstkurve - abbor, Gengsh.Øen 3oT Vekstkurve - Abbor, Vestvannet Lengde i cm 15 o t t o Ader : //~ - / 10 5 / o t t---t -- ~ ~-1---t -- -t o i ~ 15 Ader Lengde i cm i :;' Vekstkurve - abbor, Gr.Ønsund \ o t---1 o i Ader 30 Vekstkurve - abbor, Visterf o 25 /~ 15 / / // 5 J~ t- --t j -+ --t--+---t---t--t o Ader Figur 20. Tibakeberegnet vekst for abbor.

33 32 Morten var dominerende i fangstene på 4 av de 5 stasjonene. Bare i Visterfo var en annen art, nemig abbor, mer tarik. I Gengshøen utgjorde mort hee 89 % av totafangsten. I Vestvannet be det tatt tisammen 2436 mort, 1712 i bunngarn og 724 i fytegarn (tabe 2). Figur 21 viser engdefordeingen av mort i fangstene fra de forskjeige stasjonene. Vi ser at anta fisk i engdegruppene cm generet er avt (unntaket er Gengshøen). Dette skydes garnseeksjon. Hvis vi samenigner figurene fra de uike stasjonene ser vi at andeen av småfaen fisk er større i Gengshøen enn på de andre stasjonene. Tibakeberegnet vekst for mort er vist i figur 22. Det ser ut ti at fisk fra de uike stasjonene vokser med omtrent samme hastighet. Veksten kan imidertid være noe dårigere i Visterfo enn på de andre stasjonene. Ved en ader på 6 år har morten en engde på cm. Etter Wikonskas vekstkategorier for mort (tabe 5), kan man si at veksten hos morten i Gomma er god. Den edste morten som be fanget var 17 år, måte 26.7 cm, og be tatt i Gengshøen. Tabe 5. Definisjon av forskjeige vekstkategorier hos mort, etter Wikonska (1975). Vekst type Lengde ved ader 6 år Svært angsom 12 Langsom Middes God Svært god Ekstrem Brasme Det be fanget brasme på ae stasjoner untatt Onstadsund. Den totae fangsten be 130 fisk med en samet vekt på 66.2 kg (tabe 2 og 3). De største mengdene be tatt på Grønsund med tisammen 29.1 kg fordet på 38 fisk. Etter anta utgjorde dette ikeve ikke mer enn 2.8 % av totafangsten på denne s t asjonen. I Visterfo be det tatt 34 brasme hviket utgjorde 17 % av samet fangst på denne stasjonen. Vekten av di sse var 9.4 kg. Det er ikke muig å registrere noen spesiee tendenser når det gje der fordeing av fangstene gjennom året. Spesi e var imidertid fangsten fra Grønsund i november da det be tatt hee 24.1 kg brasme på en natt. Edst e brasme be fisket på Grønsund. Denne be adersbestemt ti 29 år, og måte 53.5 cm.

34 Lengdefordeing mort - Gengshøen 100 Lengdefordeing mort - Grønsund 200 BO Anta H ::td~~~jr..d.jlaar..i ~Ra~""'Ub~~~H~~~H o 7 b,..",.ø.,-.-,-.--, Lengde (cm) Lengde (cm) 200.,-. Lengdefordeing mort ~ Vestvannet 12 Lengdefordeing mort - Onstadsund 10 B 6-1~1~1 " JCIJ J Lengde (cm) J-J o 31 7 ~~""!Ui~Utut!Uj~~ --i--+-+-i.,--i--t-+-i Lengde (cm) Lengdefordeing mort - Visterfo 7 Uj"-"+'-"'t"-Lt._++~ (cm) Figur 21. Lengdefordeing i fangster av mort. {Skaeringen på y-aksen varierer fra figur ti figur på grunn av den store forskjeen i fangstmengde på de.5 stasjonene.}

35 Vekstkurve - mort, Gengshøen 30I Vekstkurve - mort, Visterfo 25t // 20t Lengde i cm ' 20-'-,! ' 10 / / :1(--+--<-+-,, _ ~ ~,, o g Ader g Ader Lengde i Vekstkurve - mort, Grønsund 30! ~ 25 /_..,/ ~ / cm 151 // / 101 // I / - r 5 ; ol t- - ~~--t t ~ o t <1 15 Ader 30T 25t / Vekstkurve - mort, Vestvannet / :V~ _, _,, _,_+ / / -HH-.,,, o Ader- Figur 22. Tibakeberegnet vekst for mort.

36 Gjedde Totat be det fanget 51.6 kg gjedde (tabe 3), men fangstene på de uike stsjonene var generet små. Den største ande gjedde i forhod ti totafangst be tatt på Onstadsund der arten utgjorde 4.6 % av den samede fangsten. Fest gjedder be imidertid tatt i Gengshøen, totat 14 stk. Den største gjedda be tatt i Visterfo. Denne veide 5.9 kg, og måte 96 cm. Aderen be bestemt ti 10 år. 5.2 Liner og ruser Den samede fangst for disse to redskapstypene be 191 kg fisk. Av dette be det tatt 94 kg i ruser og 117 kg på iner. Tre arter dominerte fangstene: Å, ake, og gjedde. Disse utgjorde henhodsvis 35.0, 30.4, og 24.3 % av samet fangst. Gjørs, abbor, hork, stam, vederbuk, fire, mort, og krøke utgjorde de resterende 10.3 %. Av disse be det fanget mest stam, 9.2 kg eer 4.8 % (tabe 6 viser oversikt over totafangstene). Tabe 6. Tota-fangster i ruser og på iner. Art Anta I % etter anta Vekt (kg) I % ett er vekt Lake Å Gjedde Gjørs Abbor Hork < 1 - Krøke 0.3 < - Stam Fire < - Vederbuk Mort * * Det totae anta mort manger. Å dominerte fangstene på 3 av 4 stasjoner. Bare på Grønsund be det tatt mer ake enn å (figur 23). Gjedde be hovedsakig tatt på ine, mens fangstene av å er omtrent ikt fordet på de to redskapstypene. Gjørs be kun tatt på ine, mens hork, fire, og krøke bare gikk i rusene. Abbor be fanget på begge redskapstyper. Figur 24 viser fangstfordeingen av de viktigste artene på de fire stasjonene.

37 Gjedde Krok e. A Lake FUre Art Stam w"., ~ o ~ 16 Fangst (~g) Grønsund Gjedde ~ Figur 23. Totafangster i ruser og Hork iner fra ae stasjoner. Gjiirs Abbor o Fangst (kg)

38 Fangstfordeing 37 ' Sta Mingevann Yedcrbui< Visterfo Art Art fangst (kg) Abbor Grønsund Finnestad Art Art -~ to 12 1< Fangst (kg) O Fangst i ruse ~ Fangst på ine Figur 24. Fordeing av fangstene på de to r edskapstypene innen hver enket stasjon.

39 Fiske med eektrisk fiskeapparat Det be fisket på to forskjeige stasjoner i Ågaardseva. Totat be det tatt 278 aks. 190 av disse be adersbestemt. Figur 25 viser engdefordeingen av fangstene. Fisken som be fanget var i engdeintervaet 3-20 cm. 14 apri er det mest fisk i engdeintervaet 7-8 cm. Videre har vi en topp rundt 13 cm, og en tisvarende topp rundt 18 cm. Dette indikerer at det står tre årskasser med aks i eva på denne tiden. I fangstene fra 30 juni har årets produksjon av aks kommet med. Gjennomsnittig engde for O+ var 4 cm. Videre ser vi at 1+ fisken har vokst ti engder rundt 11 cm. Det be ikke fanget 2 eer 3 årig aks i eva på denne tiden. Dette gir grunnag for å fastså at smotaderen for aksen i Ågaardseva i hovedsak er 2 år. Figur 26 viser veksten hos aksen i Ågaardseva. -åringene hadde en gjennomsnittig engde på 6.8 cm. Gjennomsnittig engde hos 2 og 3- åringene var henhodsvis 12.3 og 17.2 cm. Laksen i Ågaardseva vokser atså ca 7 cm første året, mens veksten de to påføgende år er ca 5 cm hvert år. Det be gjort forsøk på en bestandsestimering av 1-, 2-, og 3-årig aks på grunnag av avfiskningene som be foretatt 14 apri. Resutatene er vist i tabe 7. Tabe 7. Tetthetsberegninger av aks (tota anta} på to stasjoner i Ågaardseva Dato Stasjon Anta fisk / 100m Vaebrekk Soi 35 Deer av aksefangstene be undersøkt med tanke på infeksjon av akseparasitten Gyrodactyus saaris. Parasitten be ikke påvist på aksen i 1988.

40 39 35 Lengdefordeing, aks Anta : ø,~.~~~ bijd4~ B Lengde i cm 35 Lengde torde ing, aks Anta ~t - tot d :U. _, ,04 ~.,.,_ --+--t B tb Lengde i cm Figur 25. Lengdefordeing av aks i Ågaardseva. Lengde i cm tb B o Vekstkurve - aks, Agaardse va ' / t' t i Ader Figur 26. Tibakeberegnet vekst for aks fra Ågaardseva, 1988.

41 40 6 DISKUSJON OG KONKLUSJONER 6.1 Fiskebestanden Karpefisk og abbor dominerer fiskebestanden i den deen av Gomma som renner gjennom Østfod. Bant karpefiskene er det særig mort som finnes i stort anta. Under prøvefisket be det ti tider tatt fangster der mort utgjorde opp mot 90 % av totafangsten. Det kan være fere årsaker ti den store bestanden av mort. Det er kjent at karpefisk generet går fram på bekostning av andre arter ved økende forurensning (b.a. Hartmann 1977), og spesiet morten er svært tipassningsdyktig og har evner ti å utnytte forskjeige typer av næring. Dette, i kombinasjon med et avt beitetrykk fra rovfisk, kan være årsak ti den store bestanden av mort i eva. Morten oppnådde en gjennomsnittig engde på 6.8 cm etter ett år. Dette må karakteriseres som god vekst. Ti sammenigning kan nevnes at veksten første året for mort på Øra er 5.8 cm. Det var ingen nevneverdig forskje i veksten hos fisk fra forskjeige steder i eva. Det be imidertid registrert mer småfaen fisk i fangstene fra Gengshøen enn fra de andre stasjonene. Det er rimeig å anta at det her er sammenheng meom størresen på fisken og bestandsstørresen. Hvis en art finnes i svært store bestander vi ofte hvert enket individ bi mindre av vekst som en føge av mindre tigang på næring (jfr. overbefokede abbor vann med "tusenbrødre"). Det er en god bestand av abbor i eva. Fisken vokser med-middes god ti dårig hastighet (etter Tesch's vekst-~assifisering for abbor 1955), men veksten var jevn på ae stasjoner. Arten var dominerende i fangstene fra Visterfo. Det be imidertid bare fisket en omgang på denne stasjonen, og det er grunn ti å tro at fangsten ikke er representativ for styrkeforhodet meom artene i innsjøen. Mort er sansynigvis dominerende også her. Visterfo ser ut ti å ha den største bestanden av gjørs. Dette kan ha sammenheng med at Visterfo har et øp over ti Skinnerfo, som har en god gjørsbestand. I Gomma oppstrøms Søvstufossen og Sarpsfossen, synes gjørsbestanden å være mindre. Prøvefisket ga ikke noe kart svar på hvor stor gjeddebestanden i eva er. Ut fra resutatene kan det virke som om bestanden er iten. Prøvefisket kan imidertid ha gitt et skjevt bide av bestandsstørresen da garntykkesen i de garna som be benyttet neppe er særig gunstig for fiske etter gjedde. Større gjedder sprengte maskene i garna og be av den grunn ikke fanget. Gjeddebestanden er derfor troig større enn det prøvefisket har gitt inntrykk av. Artene aue og krøke er peagisk fisk, dvs. fisk som opphoder seg i de frie vannmasser. Det er derfor ingen tifedighet at de største fangstene av disse artene be tatt i Vestvannet der det finnes et dypvannsbasseng i nordere de av innsjøen. Dette er gunstig både for auen som ofte går i stim het i overfaten, og for krøken som vanigvis hoder ti i stim på dyp fra 5-20 meter. Vestvannet var også det eneste stedet hvor det be fisket med fytegarn. Brasme, som er en typisk bunnfisk, iker seg i grunne områder,med roige strømforhod og eir/sam bunn. De største mengdene med brasme fantes i Gengshøen, Visterfo, og på Grønsund. Dette er okaiteter

42 41 som nettopp har fere sike områder som brasmen foretrekker. Det var små mengder av å i denne deen av eva. I tabe 8 er det foretatt en sammenigning meom åe- fangster fra Gomma og åefangster fra 6 vann i Nordand og Troms fyker. På tross av at arten her befinner seg i utkanten av sitt utbredesesområde er fangstene større enn de som be tatt i Gomma. Resu tatene fra inefisket er ikke direkte sammenignbare fordi krokstørrese og agntype er bestemmende for hvor stor de av åebestanden som ar seg fange på ine. Fangstene i Gomma var imidertid forbausende ave. De ave tetthetene som dette indikerer kan skydes at oppvandrende å efaringer i iten grad karer å finne vei forbi Sø vstufossen. Sarpsfossen er umuig å forsere for åen. Tabe 8. Fangst av å, redskapsinnsats, og fangst pr. redskapsinnsats. En sammenigning meom fangster fra Gomma og fangster fra vann i Nordand og Troms (Bergersen et.a. 1987}.En redskapsenhet er for de nordige sjøenes vedkommende en ine på 100 krok, eer en dobbe ruse. For okaitetene i Gomma: en ine på 50 krok, eer en dobbe ruse. Lokaitet Redskapsinnsats Fangst pr. redskapsenhet Fangst (n) Line Ruse Line Ruse Liandsvatn Nøssdasvatn Leisbergvatn Skogsfjordvatn Hommevikvatn 48 5 o Storvatn Visterfo Mingevann Finnestad Grønsund I tabe 9 er det foretatt en sammenigning meom garnfangster i strandsonen fra ende store norske innsjøer med fangstene fra Gomma. Vi ser at fangstene fra Gomma i de feste tifeder igger kart over fangstene fra de andre okaitetene. Dette viser at den totae fiskebestanden i Gomma er meget stor også i andsmå estokk. Det be ikke registrert spesiee sesongvariasjoner i fangstene ev de forskjeige artene. De største totafangstene be imidertid tatt seint på sommeren og tidig på høsten.

43 42 Tabe 9. Fangst pr. garnnatt (i gr.) i strandsonen med standard garnserie (Jensenserie) i noen store norske innsjøer (Vøestad 1983}, sammenignet med resutatene fra Visterfo, Gengshøen, Vestvannet, Grønsund, og Onstadsund. Lokaitet År Garnnetter Fangst (gr} Speriden Krødern Norsjø Randsfjorden Eikern Tyrifjorden Steinsfjorden Bjørkeangen Øgdern Rødnessjøen Visterfo Gengshøen Vestvannet Grønsund Onstadsund en garnnatt ~ ett garn som fisker en natt. 6.2 Redskapsutprøvingen Det be fisket med fytegarn, bunngarn ruser, og iner. Det be registrert en viss forskje i artssammensetningen i fangstene fra de forskjeige redskapstypene. Fytegarn fanget best på artene mort, aue og krøke. De to sistnevnte er typisk peagiske arter. Mort er en art som finnes både peagisk og ittorat. Bunngarn fanget best på artene mort, abbor, brasme, og gjedde. I tiegg var det innsag av de feste andre arter av karpefisk, samt hork, gjørs, krøke, sik, og ake. Å, ake, og gjedde var de dominerende arter i fangstene i ruser. Det be også tatt sporadiske fangster av karpefisk og abbor. Ofte var dette iten fisk som satt i edegarna meom rusene. På ine var fangstene også dominert av å, ake, og gjedde. Her be det gjennomgående tatt noe større fisk enn på de andre redskapstypene. Dette skydes at det be brukt forhodsvis store krokstørreser og død småfisk som agn. Line viste seg å være et forhodsvis effektivt redskap etter gjørs. Stor stam og abbor gikk også på ine, men kun i små mengder. Det er verd å merke seg at ingen av r edskapstypene som be benyttet under prøvefisket fanget aks eer ørret (untatt er seføgeig efiske i Ågaardseva}. Dette skue tisi at disse redskapstypene, brukt på de riktige stedene, ikke r epresenterer noen fare for aksebestanden i eva.

44 Laksen i Ågaardseva Laksen i Ågaardsev vokser i gjennomsnitt 6.5 cm første året. Veksten de to påføgende år er 5 cm pr. år. Smotaderen er hovedsakig 2 år, men noe aks vandrer først ut etter 3 år i eva. Dette stemmer bra med observasjoner som er gjort i Enningdaseva (Bruun 1989}. Tetthetsberegninger be foretatt på to stasjoner. På stasjon, Vaebrekk, fant man 62.1 fisk/100~. På stasjon 2, Soi, fant man 34.9 fisk/100m~ Beregningene er gjort på grunnag av avfisking foretatt ved av vintervannføring. Disse tetthetsberegningene er middes høye, spesiet idet de omfatter 3 årskasser. Ti sammenigning be det i Enningdaseva registrert tettheter av årsynge (O+} på oppti 83.3 fisk/100m 2 (Bruun 1989}. I andre store ever på Østandet nevnes det tettheter på /100m 2 (Larsen 1985, Sæter et.a. 1988}. Dette tyder på at tettheten av akseunger i Ågaardseva er mindre enn hva mijøets bæreevne skue tisi. Dette spesiet siden eva er rik på næring.

45 44 7. LITTERATUR Bergersen,R., Kemetsen,A., Sommerseth,S.O., 1987 Undersøkese av å i Nord-Norge. Fauna 3 : Bruun,P Laksen i Enningdaseva. Mijøvernavdeingen i Østfod, rapp. nr. 1. Hartmann,J Sukzession der Fischertrage in kuturbedingt eutrophierenden Seen. Fischwirt 27 : Hauger,T Vassdrag og kystområder, overvåkning Mijøvernavdeingen i Østfod, r app. nr. 1. Kristiansen,Ø.J.1989 Gomma som fiskeev, en spørreundersøkese bant grunneiere og sportsfiskere. Mijøvernavdeingen i Østfod, rapp. nr. 5. Larsen,B.M MVU-prosjekt: Minstevannføring og fisk. Statusrapport Numedasågen DN-Rapp. 24/85. Regueringsundersøkesene 69 s. Løvstad,Ø., Bjørndaen,K Kartegging av vannkvaiteten i Østfod. Rapp. fra Mijøvernavdeingen i Øsfod. Sæter,A., Brabrand,Å. og Dzikowska, Z. Modum-prosjektet: Undersøkeser av fisk, bunndyr, og driv i Snarumseva og Drammenseva, Buskerud fyke, i forbindese med endret reguering. Rapp. Lab. Ferskv. Øko. Inn andsfiske, Oso s. Tesch,F.W Das Wechstum des Bursches ( Perca fuviatiis L. verschiedenen Gewassern. Z Fischerei NF 4 : in Vøestad,L.A Resutat av prøvegarnfiske i Bjørkeangen, Øgdern og Rødnessjøen sommeren Fiskeribioogisk undersøkese i Hadensvassdraget. Rapp. nr. 1. Wikonska,H. Differentiation of the growth of roach ( Rutius rutius L. ) in the Poish Lakes against the background of environmenta conditions. Roczn. Nauk. ro n H 97 : 7-30.