FLERKULTURELL BARNEHAGE. det starter med foreldresamarbeidet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FLERKULTURELL BARNEHAGE. det starter med foreldresamarbeidet"

Transkript

1 Flerkulturell pedagogikk i barnehagen, 15stp. Fredrikstad 2008 Høgskolen i Østfold FLERKULTURELL BARNEHAGE det starter med foreldresamarbeidet Ann Kristin Amdahl Gøthberg, Rolvsøy barnehage Astrid Kristine Krogh, Lyngmo barnehage Hilde Bilet, Nabbetorp barnehage Laila-Brith Josefsen, Nabbetorp barnehage Marianne Solvang, Leie barnehage

2 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Innledning Innlemmingsstrategier Teorier om kulturell kapital og habitus Anerkjennende væremåter og holdninger Sosialisering og identitet Avslutning Litteraturliste Foreldresamtaler, skjema og veiledning 16 2

3 Forord I Fredrikstad som i resten av Norge blir det flere og flere innbyggere med minoritetsbakgrunn, og barnehagene blir mer og mer preget av et mangfold. I kommunale og private barnehager i Fredrikstad, er det pr. i dag 345 barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Det betyr at barnehagene møter 345 forskjellige familier med ulike ønsker, forutsetninger, drømmer, forventninger og behov. Hvordan vil vi samarbeide med disse ulike familiene? Barna er selvsagt de som skal ha fokus i barnehagen, men foreldrene er viktige i arbeidet med å nå barna. Foreldrene er det viktigste en har i den gode barnehagen (Flerstemmig mangfold s 59) Hvis vi velger å følge den tanken at foreldre er det viktigste vi har i barnehagen, så vet vi samtidig at foreldre ikke er en ensartet gruppe. Møte med nye foreldre er et møte med forskjellige verdier, normer og erfaringer. Vi må være interessert i høre hvordan gjør dere det hjemme? Et forsøk på å kartlegge familiene vil kanskje være nødvendig? Vi vil se nærmere på hvordan vi kan utvikle et godt verktøy for foreldresamarbeid med foreldre som har en minoritetsbakgrunn. Vi tenker oss et verktøy for foreldresamtaler, et verktøy som tar utgangspunkt i at foreldrene er det viktigste vi har i barnehagen fordi de sitter på hele historien til familien. Vi vil utarbeide et skjema for foreldresamtaler med veiledning til barnehagens personale som kan brukes i alle barnehager. Skjemaet vil inneholde både spørsmål til foresatte og faglige og veiledende underpunkter som kan være nyttige for de ansatte. De faglige underpunktene er viktige for at skjemaet skal kunne stå på egne bein uten at denne oppgaven må leses først. Underpunktene er også viktige for å kunne forstå bakgrunnen for spørsmålene. Skjemaet kan videreutvikles av den enkelte barnehage i forhold til egne behov, men forhåpentligvis vil det kunne være et godt utgangspunkt for alle. Skjemaet vil kunne bidra til å sette milepæler for samarbeidet gjennom et helt barnehageår. Gjennom foreldresamtalene kan vi kanskje bidra til å skape en tilhørighet for foreldre og barn, en tilhørighet det er verdt å være i. 3

4 Innledning Når vi i denne oppgaven velger å følge tanken om at foreldrene er det viktigste en har i den gode barnehagen, blir fokus for oppgaven satt på foreldresamarbeid og hvordan utvikle et godt verktøy for dette. Hvordan kan foreldresamtaler legge et godt grunnlag for foreldresamarbeidet? For å sikre et godt foreldresamarbeid, må man ha en klarhet i de ulike rollene i samarbeidet. Barnehagepersonalet har et yrkesmessig ståsted med mandat gjennom barnehagens styringsdokumenter. Foreldrene møter barnehagen i kraft av å være foreldre til barn i barnehagen, og har rettigheter i forhold til medvirkning gjennom Lov om barnehager og Rammeplanen. I denne oppgaven vil vi ikke drøfte maktperspektivet, men vi har som utgangspunkt at personalet har større makt enn foreldre til å definere barnehagens oppgave. Foreldres rett til medvirkning forvaltes av personalet og krever en kontinuerlig faglig refleksjon. Lov om barnehager pålegger alle barnehager å samarbeide tett med barnas hjem til det beste for barnet. Paragraf 2 i Lov om barnehager stiller krav til barnehagen om å bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver. I Stortinget drøftes nå en ny formålsparagraf i barnehageloven som i større grad er forankret i menneskerettighetene og fellesverdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn. Barnehageloven bygger på foreldrerettsprinsippet og slår fast at det er foreldrene som har ansvaret for barnas oppdragelse. Barnehagens virksomhet skal utformes i nær forståelse og samarbeid med foreldrene. Det blir derfor en viktig oppgave for personalet å arbeide for å bli kjent med foreldrenes tanker om barna, for så å tilrettelegge en hverdag i barnehagen der foreldrene opplever at deres perspektiver blir ivaretatt. (Se Mangfold s 88) Slik vi tolker Lov om barnehager blir barnehagens personale helt avhengige av å kunne etablere et svært godt samarbeid med hvert enkelt hjem med tanke på å kunne ivareta og se hvert enkelt barn. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en strategiplan, Likeverdig opplæring i praksis, februar 2007, med fokus på et flerkulturelt utdanningssystem: Hvert menneske er unikt og skal møtes av en barnehage og skole som forstår og tar hensyn til dets individuelle ferdigheter og ulike forutsetninger. I et samfunn som i økende grad preges av kulturelt, språklig og livssynsmessig mangfold, vil en ved å benytte mangfoldet konstruktivt til utvikling av nye ideer 4

5 og løsninger, kunne øke mulighetene for anerkjennelse, likeverdig tilbud, mestring og utvikling for alle. En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden. Og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Vi har valgt å bruke teori om ulike innlemmingsstrategier, kulturell kapital og habitus, anerkjennelse med fokus på anerkjennende væremåter og holdninger, og om identitet og sosialisering. Valget av teori kunne sikkert sett annerledes ut, men vi mener at teorien som er valgt er utfyllende i forhold til hverandre. 1. Innlemmingsstrategier I Den felleskulturelle skolen beskriver An-Margritt Hauge ulike innlemmingsstrategier, assimilering, segregering og integrering. Målet med en assimileringsprosess er at barnehagen eller skolen skal forholde seg forholdsvis uendret mens minoriteten skal forandre seg og tilpasse seg. En assimilerende praksis plasserer ansvaret for nødvendige endringer på minoritetene. Hvis vi forventer at minoritetene skal bli som oss norske og at de skal gjøre som oss: dere er i Norge nå, er ikke dette integrering, men assimilering. Segregering innebærer gruppers isolasjon fra storsamfunnet, frivillig eller ufrivillig. Frivillig segregering betyr at en gruppe selv har valgt å leve utenfor storsamfunnet da de ikke identifiserer seg med det. Ufrivillig isolert blir grupper eller individer dersom de nektes å bosette seg hvor de vil, eller nektes adgang til ulike institusjoner. Det kan f. eks være at de nasjonale gruppene holder sammen på fritiden og at de flytter til samme nabolag slik at barna kan gå på de samme skolene. Det kan også være at utdanningstilbud, barnehage og skole, gis i egne institusjoner beregnet på den enkelte etniske gruppering. Ved integrering skal de minoritetsspråklige ikke måtte gi avkall på egen kultur for å kunne ta del i majoritetssamfunnet. Samfunnet skal bygge på respekt mellom grupper og kulturer. Begge parter, både majoriteten og minoriteten må endres i arbeidet med å skape det nye samfunnet. Integrering innebærer en prosess der det skapes noe nytt. 5

6 Myndighetene har slått fast i offentlige dokumenter som er kommet etter 1974, at norsk innvandringspolitikk skal være basert på integrerings- og inkluderingspolitikk og ikke assimilering. (Stortingsmelding nr 17, ). Også i Stortingsmelding nr.74, blir integrering som tilpasningsstrategi eksplisitt uttrykt som den innlemmingsstrategi vi ønsker her i landet. Minoritetsspråklige skal ikke gi avkall på sin kultur for å kunne delta i majoritetssamfunnet, det skal bygges på gjensidig respekt mellom grupper og kulturer. I barnehagen starter det gode foreldresamarbeidet og integrering med at familien får mulighet til å formidle sin historie og kulturelle kapital med alt det består i av bakgrunn, kultur, religion, språk osv. Barnehagen får mulighet til å si noe om hva vi står for og sammen kan vi utfylle hverandre. Både majoritet og minoritet skaper det nye samfunnet eller den nye barnehagen sammen, målet må være den flerkulturelle barnehagen hvor ulikhet er normalt, og mangfold er spennende og utviklende. NOU 1995:12 Opplæring i et flerkulturelt Norge, peker på noen krav til minimumsbetingelser for at et flerkulturelt samfunn skal fungere slik at alle grupper deltar likeverdig i et fellesskap: 1. Det må være et grunnlag av felles idealer, verdier og prosedyrer. 2. Alle storsamfunnets delkulturer må anerkjenne og være lojale mot fellesskapets overordnede interesser, også når de arbeider for å virkeliggjøre egne gruppemål. 3. Alle grupper må akseptere og respektere visse felles normer for rasjonell tenkning og handling (Crittenden 1982) Hvis vi skal ta integrering på alvor, må vi ha en dialog med foreldrene. Møtet med foreldre skal bygges på gjensidig respekt mellom grupper og kulturer. Alle skal få komme med sin kulturelle kapital slik vi beskriver og tolker dette i neste kapittel. 6

7 2. Teorier om kulturell kapital og habitus Når vi skal ha de første samtalene med foreldrene fra andre kulturer, mener vi at Bourdieus teorier om kulturell kapital og habitus gir oss en god innfallsvinkel. Vi ønsker, med bl.a. hans teorier som utgangspunkt, å lage en disposisjon for samtalene slik at vi kan finne familienes verdier, deres måte å forstå samfunnet og verden på og det enkelte barns kulturelle kapital. Mona Nordgren skriver i sitt kompendium Bourdieus kapitalteori og minoritetsspråklige familier at kulturell kapital sees på som det mennesker innenfor en kultur oppfatter og aksepterer som verdifullt. Hun skriver videre i Kompendium nr.1 for lærerutdanninga ved høgskolen i Østfold at habitus er noe vi bærer med oss gjennom livet som resultat av sosialiseringens innhold. Det er her grunnlaget legges for våre vaner og måter å gjøre ting på. Det representerer vår identitet og legger sterke føringer for våre reaksjonsmønster, som igjen legger grunnlag for våre valg og vår måte å forstå verden på. Pierre Bourdieu, født i Frankrike, ga i 1979 ut boka La distinction. Den er av mange regnet som en av de aller viktigste samfunnsvitenskaplige verkene i vår tid. Gjennom å studere det franske samfunnet, som han selv var vokst opp i, viser han i boka hvordan det han kaller kulturell kapital gir makt og innflytelse, på samme måte som økonomisk kapital. Han viser at enkeltmenneskers ulike preferanser er styrt av deres oppvekst og sosiale tilhørighet. De som er født inn i samfunnets kulturelite har ervervet en spesiell kapital, en slags ryggsekk med språk, vaner, smak, kunnskap og tilbøyeligheter som fungerer som et middel for å kunne innta posisjoner i samfunnet. De kan med sin kulturelle kapital, oppnå ulike privilegier i det samfunnet som verdsetter deres preferanser, og som anser disse som toneangivende for det aksepterte. Kultureliten har derfor det som skal til for å videreføre sin habitus til kommende generasjoner, og vi får en reproduksjon i samfunnet av hva som blir ansett som fint, bra og god smak. Kulturell kapital er derfor en ubevisst kompetanse om hva som er rett og galt, tillatt eller forbudt, og om denne kapitalen er nyttig eller ikke, blir avhengig av sammenhengen man befinner seg i. Når man legger dette til grunn, vil man kunne forstå at minoritetskulturer ikke lett kan påvirke, og overføre sine kulturelle verdier til det samfunnet de har bosatt seg i. Det vil foregå reproduksjon innenfor deres egne kulturelle kretser, men siden minoritetenes kulturelle kapital vanligvis ikke har høy status i samfunnet, kan det være begrenset hvor stort omfanget vil bli. Det 7

8 ser vi når 2.generasjons innvandrere i enkelte tilfelle vender ryggen til foreldrenes kultur. De har opplevd at deres kulturelle kapital ikke umiddelbart er god valuta i deres nye hjemland. Når barn av minoritetsspråklige begynner i norske barnehager, vil de svært ofte oppleve en kulturkollisjon. De har opparbeidet en kompetanse i hjemmet, der de av sine foreldre har lært språk, vaner, og smak som kan være ukjent og fremmed for de etnisk norske barna og voksne de møter i barnehagen. De trenger å kunne vise fram sine sterke sider som et byttemiddel, en kapital for å kunne erverve seg nye sosiale erfaringer, vennskap og fellesskap. Dette er deres kulturelle vare, deres ryggsekk med gull. Det er barnehagens voksne som har ansvaret for å sette de minoritetsspråklige barna i en posisjon slik at de kan tilby kapital som er gangbar i det nye fellesskapet. For å kunne erverve norsk kapital, må de ha noe å tilby, en kapital som noen er interessert i. Denne kapitalen skal personalet finne, og de skal hjelpe barna å synliggjøre den i barnegruppa. Hvor og hvordan finner vi denne viktige kapitalen, denne skatten med gangbar mynt, som blir hvert enkelt barns inngangsport i fellesskapet og sikrer barnets rett til medvirkning? 3. Anerkjennende væremåter og holdninger Også når det gjelder anerkjennende væremåter og holdninger kan vi støtte oss til Pierre Bourdieu, der han blant annet sier at kjennskap til menneskets historie, det vil si dets kultur, oppdragelse og livsbetingelser er viktige og nødvendige for å forstå dets handlinger. (kompendium Mona Nordgren). Lov om barnehager krever et tett samarbeid mellom hjem og barnehage. For å lykkes er vi avhengig av å forstå hverandre, og etter å ha dvelt ved Bourdieus teori, kan det også være nyttig å se litt nærmere på begrepene anerkjennende væremåter og anerkjennende holdninger. Anerkjennende væremåte er godt forankret som en viktig pedagogisk holdning i arbeid med barn, og en anerkjennende væremåte vil være viktig å drøfte også i forbindelse med foreldresamarbeid og da kanskje særskilt i samarbeidet med foreldre fra en annen kultur. Anerkjennende pedagogikk og væremåte kan overføres til arbeidet i forhold til foreldrene. Anerkjennelsen består av å forstå den andre, å bekrefte den andre og ved å være åpen ved blant annet å oppgi kontroll på situasjonen, (Flerstemmig mangfold s 63). 8

9 Møte med foreldre er møter med mange forskjellige foreldre, og i en anerkjennende væremåte bør det ligge en kunnskap til grunn som sier oss at vi behandler alle litt forskjellig ut fra forskjellige behov. Vi må i samarbeid med den enkelte finne gode måter å kommunisere på. Barnehagepersonalet må i møte med de minoritetsspråklige foreldrene være villige til å bruke hele seg selv i kommunikasjonen, fordi det kan oppleves som veldig vanskelig å lytte og stille spørsmål når man ikke snakker det samme språket. Hvordan møte foreldres ønsker og forventninger når det verbale språket ikke kan være bindeleddet? Ved å bruke kroppsspråk og mimikk burde det være mulig å kommunisere til foreldre at jeg ser deg, jeg har et ønske om å forstå deg, jeg vil lytte til deg og jeg vil gjøre mye for å forstå dine handlinger og din mening. Anerkjennelse fra andre kan man føle f. eks ved blikkontakt. Øyne og ansiktsmimikk kan være utrolige verktøy for å kunne formidle at jeg vil bli kjent med deg og jeg vil deg vel. Får man til dette har man lagt et godt grunnlag for foreldresamarbeidet. Ordene og språket kommer etter hvert. Å være en god lytter og en som stiller gode spørsmål er viktig i en anerkjennende væremåte. Å forstå den andre ut fra egne forutsetninger forutsetter lytting. Å lytte vil si å være åpen for den andre. Det betyr å kunne høre mer enn bare ordene. Du må kunne ta inn hele måten ting blir formidlet på, (Flerstemmig mangfold s. 63). Når vi lytter til foreldre med et dårlig verbalt språk kan det være nyttig å gjenta det de sier, da kan foreldrene igjen bekrefte overfor oss at det de sa er rett oppfattet av begge parter. Når vi lytter ved å være oppmerksomme uten å vurdere, viser vi at vi forstår den andre. Vi lytter aktivt. Dette kan oppleves som en form for bekreftelse, (Flerstemmig mangfold s 64). Noen ganger må spørsmål og svar gjentas flere ganger slik at vi er sikre på at foreldrene forstår. Forståelsen kan ofte være bedre enn selve språket, men vi må tørre å gjenta spørsmål for å forsikre oss om at ting blir forstått. Ved å spørre på nytt kan det være at vi blir redde for at vi viser en nedlatende holdning (du forstår ikke, jeg må gjenta...), men gjentagelser av spørsmål viser et ønske og et behov om å forstå, altså heller en anerkjennende holdning. Spørsmålene bør være åpne og undrende for å vise at vi virkelig er interesserte i høre hva foreldrene mener om barneoppdragelse, f. eks, hvordan gjør dere det hjemme?. Slike spørsmål kan vise en anerkjennende holdning til alle foreldres kompetanse, deres ønsker for og kunnskap om egne barn. 9

10 Ved å bruke tolk viser man at man anerkjenner morsmålet til foreldrene. Vi må ikke tillate at mangelen på språk legger et lokk på all annen kompetanse som foreldrene har og som er viktig for samarbeidet. Samarbeidet mellom hjem og barnehage må bære preg av en gjensidig anerkjennelse. Det er ikke bare barnehagens personale som må anerkjenne foreldrene. Foreldrene må også anerkjenne personalet og den kompetansen vi har, først da kan vi få til et samarbeid til det beste for barnet. De ansatte kan ikke være verdinøytrale, og det kan være en utfordring i en anerkjennende væremåte. Vi skal holde på egne verdier som vi mener er viktige, men samtidig skal vi være åpne for andres verdier. Pierre Bourdieu bruker begrepet Doxa for å beskrive det som et tatt for gitt i et spesielt samfunn. Det som er en sannhet for noen er ikke nødvendigvis en sannhet for andre. Ved å lete etter alternative måter å kommunisere på viser vi en anerkjennende holdning til foreldrene og vi avviser også en holdning basert på at de mangler noe. I en anerkjennende holdning bør det ligge et syn på minoritetsforeldrene som en ressurs og ikke et problem. 4. Sosialisering og identitet Når en familie flytter til et nytt samfunn må barn og foreldre sosialiseres videre inn i det nye livet. Barnehagen kan være en av de første stedene de starter en slik prosess i Norge. Vi må være bevisst på hvordan vi legger til rette for en god resosialiseringsprosess, at man åpner opp for det nye samtidig som det blir tatt hensyn til det man allerede kan. Sosialisering kan defineres som: Prosesser der et individ inngår i et samhandlingsforhold til kulturen omkring, der individet internaliserer denne kulturen og dermed mer eller mindre overlagt og målrettet formes til å bli medlem av den. Dette er prosesser der verdier og normer overføres, kunnskaper og ferdigheter utvikles og der det enkelte individets erkjennelse av egen verdi dets identitet etableres. ( Aasen 2003) På individnivået resulterer sosialiseringsprosessen i at det enkelte barn over tid utvikler sin identitet. (Aasen 2003) 10

11 Identitet defineres som: Identitet er individets bevisste og ubevisste tilknytning til eller avvisning av seg selv, sine handlinger og følelser, sine omgivelser, sine eiendeler og sitt miljø. (Aasen 2003) Vi mener at et godt foreldresamarbeid kan være med på å legge til rette for barnets videre sosialisering og videreutvikling av sin identitet. Vår identitet utvikles i sosiale miljøer. Aasen skriver at hvis barna har det godt med sine nærmeste, vil det være det beste grunnlaget for identitetsutviklingen. I sosialiseringsteorien kalles det den gode situasjon (Hoem 1978). Med de nærmeste forstår vi den nærmeste familie, mor, far og eventuelt søsken. Når barnet begynner i barnehagen, blir barnehagepersonalet personer som barna er sammen med mange timer hver dag og som de skal ha det godt sammen med. En god situasjon i barnehagen vil være at barnet får dekket sine behov for omsorg lek og læring. Alle barn skal bli sett og hørt av oss, bli snakket med, oppleve ros, bli smilt til og få hjelp til å utvikle sin sosiale og språklige kompetanse. Mona Nordgren skriver i sitt kompendium, Sosialisering gjennom mestring : For at en god sosialiseringsprosess skal finne sted, må det tilrettelegges for mestringsopplevelser og opplevelser av å være verdifull. Identiteten blir sårbar hvis vi ikke opplever mestring over et lengre tidsrom. Ved å bli kjent med foreldrene til det minoritetsspråklige barnet kan vi legge et grunnlag for at barnet skal oppleve blant annet mestring, trivsel og føle seg verdifull i barnehagen. Vi kan sammen med foreldrene kartlegge hva barnet kan og bygge videre på det. Vi må vise at vi er interessert i deres barn og deres kultur. Hva kan vi lære av familiens kultur som kan gi barnet positiv oppmerksomhet? Vi kan for eksempel bruke musikk og sanger, lære noen ord på deres språk og lære å telle. Det kan være stas for alle barn å lære noe på andre språk. Vi bør ha fokus på hvor flott det er at barnet kan flere språk. Når personalet viser tydelig interesse for å lære om familiens kultur, at vi tar dem på alvor og viser dem respekt, vil det kunne være med på å gjøre foreldrene trygge på at barnehagen er bra for barna deres. Hvis foreldrene føler seg trygge smitter det lettere over på barna. Og vi mener trygghet er grunnleggende for at man skal oppleve mestring og få en opplevelse av en god barnehagedag. 11

12 For at foreldrene skal føle seg verdifulle, er det viktig å ønske de velkommen på deres eget språk. Vi kan også snakke om og bli enige om hvordan vi kan markere familiens høytidsdager i barnehagen, eller andre ting de mener er viktig fra deres kultur. Barnehagens årsplan og ukes/månedsplaner må synliggjøre den flerkulturelle barnehagen. Vi kan bruke bilder eller film som dokumentasjon, slik at foreldrene ser at vi tar deres kultur på alvor. Vår målsetting er at familiene skal integreres i barnehagen, og at vi unngår assimilering. Hvis foreldrene ser at vi er oppriktig interessert i deres bakgrunn og kultur, og at vi videreformidler noe av dette i barnehagen, vil det kanskje gjøre det lettere for dem å være mer åpne for å lære mer om det nye landet de har flyttet til. Det kan bidra til en god resosialiseringsprosess. Det må også legges til rette for at foreldrene blir kjent med barnehagen, oss som jobber der, hva vi gjør i barnehagen og hvorfor det vi gjør er viktig. Bilder og film kan være nyttig å bruke for tydelig å få fram hva en barnehage er. For å få til en god sosialisering for barnet krever det at foreldrene og barnehagen finner noen felles verdier og interesser. Verdi kan defineres som de aspekter ved opplæringens innhold som ettertraktes fordi de gir erkjennelse av hvem man er og hvor man hører til. Verdibegrepet kan forstås som de grunnleggende livsforklaringene som barnet møter i sin oppdragelse og opplæring. (Aasen 2003) Interesse kan defineres som noe man er tjent med å bruke i forhold til det man vil oppnå.(aasen 2003) Felles interesse kan være at begge parter ser at det er viktig med barnehagetilbud for å lære norsk før skolestart. I foreldresamtaler kan man få avklart verdi og interessefelleskap, eventuelt konflikter. Noen felles verdier og interesser bør man ha, men vi må kanskje lære oss å leve med at vi ikke kan bli enige om alt. Det kan vi klare hvis vi har en god dialog med foreldrene. Engen har videreutviklet Hoems sosialiseringsteori og bruker begrepet integrerende sosialisering. Hensikten har vært å beskrive en sosialisering som kan samsvare med det overordnete målet om integrering. Integrerende sosialisering vil blant annet bety at vi skal ha et utdanningsforløp som kan kvalifisere alle barn, uansett kulturell tilhørighet, for et godt liv som integrerte deltakere i et pluralistisk samfunn. (Aasen, 2002) Det å være i en integrerende sosialiseringsprosess, kan tolkes som at alle endrer seg i møte med hverandre. Gjennom et godt foreldresamarbeid blir vi kjent med hverandres kulturer, vi kan nærme oss hverandre og få lov å utvikle nye sider hos oss selv. 12

13 Avslutning Jo mer ulikhet det er mellom lærernes og foreldrenes oppfatninger og verdisyn, dess mindre sannsynlighet er det at foreldrene får innflytelse over det systemet som til en stor grad former livene, identiteten og fremtiden til barna deres, nemlig skolen, (Seeberg 2003:168 / Se mangfold s 97). Foreldres medvirkning kan også være en utfordring i barnehagen. I denne oppgaven har vi valgt å sette et fokus på foreldresamarbeid og synet på foreldre som ressurs, og det å kunne utvikle et spørreskjema som kan være et godt verktøy i foreldresamarbeidet. Det starter med foreldresamarbeidet! Ved å ha dette fokus håper vi å kunne bidra til at foreldreinnflytelsen for minoritetsspråklige foreldre øker. Foreldrene bør få opplevelsen av å kunne være en ressurs for sine barn. Barnehagepersonalet er de som kan legge til rette for dette, og barnehagene må tilegne seg kunnskap om foreldresamarbeid med minoriteter. Vi må også utfordre oss selv på våre evner til å samarbeide med foreldre som representerer andre verdier og holdninger. Samtidig er det viktig å tenke at alle møter vi har med foreldre er møter med ulike mennesker, vi må ikke behandle alle likt og tenke i grupper. Slik er alle nordmenn, slik er alle kurdere o.s.v. Alle møter med foreldre er møter med enkeltmennesker. Vi må bevege oss inn på et område som innebærer kartlegging av familiene, det betyr at vi må våge å stille en del spørsmål. Spørsmålene må bære preg av en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter. Vi må vite hvorfor de forskjellige spørsmålene stilles, svarene vi får er jo viktige for det direkte arbeidet med det enkelte barn. Dersom vi får til et foreldresamarbeid hvor foreldrene får lov til å være en ressurs, så vil det så absolutt kunne være med på å øke kvaliteten i barnehagen. Barnehagen har et medansvar for at norske barn og foreldre med en annen etnisk bakgrunn ikke føler seg fremmedgjort og tilsidesatt, men kan oppleve samhørighet, fellesskap og trygghet i Norge. 13

14 Det å skape kontinuitet og sammenheng betyr ikke at man må tenke likt og gjøre det samme hjemme og i barnehagen, men barna må oppleve at vi snakker både om og med hverandre på måter som er preget av respekt og tillit. Det skjer mye positivt i barnehagen. Det er viktig å samle disse erfaringene, videreutvikle kvaliteten på barnehagetilbudet og øke vår kompetanse på samarbeid med foreldre. Regjeringen har satt ned et utvalg som innen 2010 blant annet skal foreslå tiltak knyttet til barnehagetilbud og andre tilbud til minoritetsspråklige barn i førskolealder og vurdere former for samarbeid med foreldre og foresatte. Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde noe av dette menneskets liv i sine hender. Det kan være svært lite, en forbigående stemning, en oppstemthet man vekker eller får til å visne, en tristhet man forsterker eller letter. Men det kan også være skremmende mye, slik at det simpelthen er opp til den enkelte om den andre lykkes med livet sitt eller ikke. (Løgstrup 2003:07 / Se mangfold s.98) 14

15 Litteraturliste Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. 2006, Marit Gjervan Kunnskapsdepartementet, Strategiplan; Likeverdig opplæring i praksis! 2007 Stortingsmeldinger Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. 2.opplag 2007, Marit Gjervan, Camilla Eline Andersen, Målfrid Bleka. Distinksjonen. 1979, Pierre Bourdieu. Flerstemmig mangfold. Samarbeid med minoritetsforeldre. 2006, Aslaug Andreassen Becker. Flerkulturell pedagogikk en innføring. 5.opplag 2007, Joar Aasen. Den felleskulturelle skolen. 2.utgave 2007, An-Magritt Hauge Kompendium: Bordieus kapitalteori og minoritetsspråklige familier. 2008, Mona Nordgren. Kompendium nr 1 for lærerutdanninga ved høgskolen i Østfold. Mona Nordgren. Kompendium: Sosialisering gjennom mestring. Mona Nordgren. Tett inntil dagene. Fortellingen om min mor Mustafa Can. 15

16 SKJEMA FOR FORELDRESAMTALER (mal for samtaler som kan endres og utvikles etter spesielle behov for den enkelte familie) Barnehagen må møte foreldrene med en anerkjennende væremåte og anerkjennende holdninger. Vi må vise en positiv nysgjerrighet. Vårt kjennskap til familien kan legge grunnlaget for en god sosialiseringsprosess og identitetsutvikling. Et godt foreldresamarbeid er barnehagens ansvar. Data, barn og familie Barnets navn: Barnets fødselsdato: Mors navn: Fars navn: Søskens navn og alder: Annen familie: Barnets / familiens bakgrunn Familieforhold / viktige personer for barnet: Bakgrunn fra familiens opprinnelsesland: Har barnet / familien vært på flukt, har barnet opplevd spesielle traumer: Hvor lenge har familien bodd i Norge: Foreldrenes eventuelle utdanning / arbeidserfaring tidligere, og i Norge: Hvor er barnet født: Tidligere bosted i Norge: Nettverk i kommunen: Kunnskap om familien gir barnehagen mulighet til å sikre barnet en inngangsport til fellesskapet. Alle barn og foreldre bør få tilbud om å vise seg fram i barnehagen. Barna kan ha med bilder, klær, eller noe annet som viser deres familie og kultur, både norsk og andre kulturer. 16

17 Barnets språk - språkmiljø Hva kan barnet på eget morsmål: Har barnet noe norsk språk: Hvilket språk snakker foreldre sammen med barna: Hvilket språk snakker søsken seg imellom: Hvilket språk snakkes med eventuelle venner/naboer osv.: Barnehagen må ha fokus på det positive i å ha to språk. Det er viktig at foreldre bruker sitt morsmål slik at barnet lærer det som grunnlag for å lære norsk. Foreldre og barn kan utvikle tospråklighet sammen, f. eks med bilder fra barnehagen, bøker og lignende. Barna kan fortelle hva det er på norsk og foreldre på sitt morsmål. Foreldrene / barnet kan lære oss sanger på sitt morsmål, eventuelt låne oss barnelitteratur. Det finnes kjente sanger og barnebøker på ulike språk. Eks sanger: Fader Jacob Eks barnebøker: Albert Åberg, Thomas og Emma Barnehagen må informere foreldrene om bøker, sanger, eventyr og lignende. Foreldrene bør få sanghefte fra barnehagen, med påfylling etter hvert som barna lærer nye sanger. Barnehagen informerer om språkopplæring, eventuelle språkgrupper med f.eks. språkposer, og vårt generelle fokus på språkutvikling. Merkedager/markeringer Hvilke høytider forholder familien seg til: Hvordan markeres familiens merkedager/høytider: Hvordan markeres ulike høytider i barnehagen: Hva ønsker foreldrene av markeringer i barnehagen: Barnehagen må informere om våre merkedager og hvordan det til vanlig markeres i barnehagen. Barnehagen må legge til rette for at barnas/foreldrenes merkedager kan markeres i barnehagen. Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. 17

18 Samarbeid hjem - barnehage Hvilke erfaringer har foreldrene med samarbeid hjem barnehage/skole i hjemlandet / i Norge: Hvilke ønsker har foreldrene til samarbeid med oss: Foreldre kan ha andre erfaringer med offentlige myndigheter, enn det de møter i Norge. Barnehagen er gjennom barnehageloven forpliktet til et nært samarbeid med barnas foresatte. Barnehagen må snakke om foreldrerett foreldreansvar, om vår plikt til samarbeid barnehage hjem til det beste for barnet. Barnehagen ønsker foreldrenes medvirkning. Syn på barn - Barneoppdragelse Hva er viktigst for foreldrene at barna deres lærer i barnehagen: Foreldrenes syn på barn - barneoppdragelse grenser: Har barnet spesielle vaner: Barnehagen kan møte foreldre med andre tradisjoner for barneomsorg, andre verdier for barneoppdragelse og hvor religion har en mer sentral plass i samfunnet. Barnehagen må informere om barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver og de krav som stilles til barnehagen gjennom Rammeplanen bl.a. til barns medvirkning og likestilling og hva det betyr for oss i praksis. Hva liker barnet / hvilke erfaringer har barnet Hva liker barnet å leke med: Har barnet spesielle erfaringer med sang, musikk, forming, dans og lignende: Hvordan uttrykker barnet sine behov: Har barnet venner: Foreldre kjenner sitt barn best. Det er viktig for barnehagen å få vite hvordan foreldrene ser sitt eget barn. Barnehagen må informere om våre erfaringer etter hvert som vi blir kjent med barnet. 18

19 Hva kan barnet / hva legger vi vekt på Hva er barnet vant til å klare selv - av- påkledning: - måltider: - fysiske aktiviteter / gå turer: - motoriske aktiviteter; Barnehagen må snakke om vår årsplan, hva vi legger vekt på trener på i barnehagen. Hva er tur for oss hvorfor er det morsomt og viktig? Barnehagen må informere foreldrene om vårt samarbeid med skolen og rutiner for overgang barnehage skole. Mat / kosthold Hva kan barnet spise / ikke spise: Eventuelle allergier: Barnehagen må informere om barnehagens kosthold og gi eksempler på sunn mat, norske matvaner og eventuelt matpakke. Barnehagen bør ha en menybok med bilder av mat som serveres i barnehagen / mat som brukes ved spesielle begivenheter. Dette er viktig også i språkopplæringen i barnehagen. Tips kokebok: Matpakka, Marit Røttingsnes Westlie og Øystein Westlie, Cappelen forlag. (Oppskrifter med bilder, varme og kalde retter) Denne kan gi ideer til egen menybok. Barnehagen bør be om tips til matretter fra foreldre. Klær / utstyr Hva har barnet behov for: Barnehagen må ha en perm med bilder og tekst over klær og utstyr barnet har behov for i Norge, ulike årstider. Barnehagen kan ha en koffert med eksempler på klær og utstyr. Barnehagen må informere om vårt klima, ut på tur aldri sur og det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. 19

20 Har du/dere spesielle forventninger til barnehagen? Hvilke forventninger har dere som foreldre til barnehagen: Er det noe annet du mener at det er viktig at vi får vite? Eksempel: Hvordan ser familien for seg framtida: Hvordan fungerer det med eventuelle øvrige barn, skole lekser, fritidsaktiviteter og lignende: Har familien kontakt med andre instanser i kommunen som det er viktig at barnehagen kjenner til: Barnehagen må informere om vårt samarbeid med helsestasjonen, PPT, BUPP og organisering av det spesialpedagogiske tilbudet gjennom Jonas. Bilder og film av dagens aktiviteter gir god informasjon om hva vi gjør, og kan brukes til samtaler mellom personalet foreldre, og mellom barn og foreldre på morsmål norsk, og i barnehagen mellom barn og personalet. 20

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og

Detaljer

Morsmålet er hjertets språk

Morsmålet er hjertets språk Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis!

Detaljer

FLERKULTURELL PEDAGOGIKK I BARNEHAGEN

FLERKULTURELL PEDAGOGIKK I BARNEHAGEN FLERKULTURELL PEDAGOGIKK I BARNEHAGEN OPPGAVE AV: Hanne Svensen & Trond Ludvigsen Lurvelegg barnehage Helga Synøve Kasene 2008 1 INNHOLD Forside side 1 Innhold side 2 Innledning side 3 Problemstilling

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

VEILEDER FOR ARBEIDET MED FLERSPRÅKLIGE BARN OG DERES FAMILIE I BARNEHAGENE I MOLDE.

VEILEDER FOR ARBEIDET MED FLERSPRÅKLIGE BARN OG DERES FAMILIE I BARNEHAGENE I MOLDE. VEILEDER FOR ARBEIDET MED FLERSPRÅKLIGE BARN OG DERES FAMILIE I BARNEHAGENE I MOLDE. INNHOLD Innledning 1. Forankring i loven og rammeplanen 2. Den flerkulturelle barnehagen 3. Foreldresamarbeid i den

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Barnehagens samarbeid med foreldre

Barnehagens samarbeid med foreldre Barnehagens samarbeid med foreldre - hva styrker et godt samarbeid? Moss 13. november 2012 Målfrid Bleka, NAFO Er barnehagen preget av mangfold? Hvordan forstår vi mangfoldet? Får barns og foreldres språklige,

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009 Årsplan AUGUST 2008 AUGUST 2009 Storhaugen barnehage Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 1. Barnehagens verdigrunnlag 1.1 BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Halvårsplan Høsten 2010

Halvårsplan Høsten 2010 Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

MELBU BARNEHAGE SAMARBEIDSAVTALE HJEM /BARNEHAGE. Foresattes navn. Er tildelt plass på : Avdeling Fra dato Oppholdstid Pedleder

MELBU BARNEHAGE SAMARBEIDSAVTALE HJEM /BARNEHAGE. Foresattes navn. Er tildelt plass på : Avdeling Fra dato Oppholdstid Pedleder MELBU BARNEHAGE SAMARBEIDSAVTALE HJEM /BARNEHAGE Barnets navn.. Født Foresattes navn. Tlf. privat. Tlf. jobb. Er tildelt plass på : Avdeling Fra dato Oppholdstid Pedleder Andre samarbeidspartnere. Vi inngår

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013 Periodeplan for avdeling Lek August til desember 2013 Velkommen til et nytt barnehageår! Dette barnehageåret vil vi være 11 barn på avdelingen. 6 gutter og 5 jenter. Personalet på Lek er: Pedagogisk leder

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Årsplan for 2013/2014

Årsplan for 2013/2014 Årsplan for 2013/2014 For Trosvikhaven familie barnehage hos Anne-Marit Møller Årsplan 2013/2014 for Veumveien og Trosvikhaven familie barnehage. Velkommen til nytt barnehage år hos Annette i Veumveien

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten Klatremus familiebarnehage avd. Knerten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 dmellbye@online.no Telefon: 22 14 26 25 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/klatremus-familiebarnehage-avd-knerten/

Detaljer

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 med kalender og planoversikt Hol barnehage Natur og kulturbarnehagen Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon, Lov om barnehager, «Rammeplanen, Vedtekter for Hol kommune,

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 I årsplanen presenterer vi det pedagogiske innholdet i barnehagen, som skal være et arbeidsredskap for de ansatte. Den gir også foreldre en mulighet til å

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim tlf: 73 93 19 38 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage drives

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

FLERSPRÅKLIG PLAN FOR BARNEHAGENE I STJØRDAL KOMMUNE

FLERSPRÅKLIG PLAN FOR BARNEHAGENE I STJØRDAL KOMMUNE FLERSPRÅKLIG PLAN FOR BARNEHAGENE I STJØRDAL KOMMUNE Foto: Morten Wold Stjørdal kommune Etat oppvekst oktober 2015 Innhold 1. Innledning... 2 2. Før barnet begynner i barnehagen... 3 Foreldresamtalen...

Detaljer

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune Avtaleerklæring Barnehage foreldre Sørreisa kommune Kommunens visjon, verdier og hovedmål ble vedtatt av Kommunestyret 26. oktober 2006 Barnehagene Vi er kjent for å være: Serviceinnstilt Kvalitetsbevisst

Detaljer

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE v/innset og Vonheim Barnehager Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING FOR BARNEHAGENE

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 Mikaelgården Steinerbarnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 INNHOLD Innledning Om barnehagen Kommunens mål o satsinger for Oslobarnehagene Barnehagens mål og satsinger Danning gjennom omsorg,

Detaljer

Randaberg kommune 2011-2015. Kvalitet i barnehagen

Randaberg kommune 2011-2015. Kvalitet i barnehagen Randaberg kommune KVALITETSPLAN BARNEHAGE 2011-2015 KVALITETSPLAN 2011-2015 Kvalitet i barnehagen Randaberg kommune Randaberg kommune KVALITETSPLAN BARNEHAGE 2011-2015 SIDE 2 Innhold Innledning 4 Språkmiljø

Detaljer

Elvetun barnehage Postboks 1224 9616 Hammerfest Kontor: 78 40 28 30 Blåsten: 78 40 28 34 Landvind: 78 40 28 35 Sommerbris: 78 40 28 31 Hildringen: 78

Elvetun barnehage Postboks 1224 9616 Hammerfest Kontor: 78 40 28 30 Blåsten: 78 40 28 34 Landvind: 78 40 28 35 Sommerbris: 78 40 28 31 Hildringen: 78 Elvetun barnehage Postboks 1224 9616 Hammerfest Kontor: 78 40 28 30 Blåsten: 78 40 28 34 Landvind: 78 40 28 35 Sommerbris: 78 40 28 31 Hildringen: 78 40 28 32 Solgløtt: 78 40 28 33 Sjøsprøyt: 78 40 28

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan Hvittingfoss barnehage Barnehageåret 2012 / 2013 Barnehageåret 2012 / 2013 Hvittingfoss barnehage 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er

Detaljer

MED FRUKT SOM BROBYGGER

MED FRUKT SOM BROBYGGER MED FRUKT SOM BROBYGGER Flerkulturell pedagogikk i barnehagen, 15 stp. Fredrikstad 2009 Høgskolen i Østfold. Gro Anette Henriksen, Haugeløkka barnehage Siv Kjellberg Andreassen, Haugeløkka barnehage Lill

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Avdeling Malangseidet 2015-16

Avdeling Malangseidet 2015-16 Årsplan for Malangen barnehage Avdeling Malangseidet 2015-16 Litt om barnehagen Presentasjon av personalet Barnegruppa Dagsrytme Satsingsområde Prosjekt arbeid Års oversikt Hvis barnehagen er ubemannet

Detaljer

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker

Detaljer

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013 VENNSKAP OG LEK Barnehagen skal bidra til trivsel i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap (Barnehageloven 1, 3.ledd) PERIODE:VÅR 2013 JANUAR, FEBRUAR, MARS, APRIL,

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE 2014-2017 INNLEDNING Kompetanseplanen er laget for Snehvit familiebarnehage. Hva sier «Rammeplanen for barnehager» om kompetanse? «Som pedagogisk samfunnsinstitusjon

Detaljer

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter Nettverkssamling for barnehagemyndigheter 12.10.2015 Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter 2013-2014 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015.

Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. ELLINGSØY BARNEHAGE ÅLESUND KOMMUNE Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. Turid Stette Barnehagelærer m/videreutdanning i Norsk som andrespråk med flerkulturell pedagogikk.

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Lilleslottet barnehage

Lilleslottet barnehage Oslo kommune Bydel Grorud Lilleslottet barnehage Lilleslottet barnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 lilleslottet.barnehage@bgr.oslo.kommune.no Telefon: 907 08 865 Webside på kommunens portal:

Detaljer

" JEG KAN! " PERIODE:VÅR 2012. Januar, Februar, Mars, April, Mai.

 JEG KAN!  PERIODE:VÅR 2012. Januar, Februar, Mars, April, Mai. " JEG KAN! " PERIODE:VÅR 2012. Januar, Februar, Mars, April, Mai. MÅL: Hvert barn skal oppleve mestringsfølelse gjennom barnehagens syv fagområder. Ta barna på alvor og se viktigheten av barns medvirkning

Detaljer

Knøttene familiebarnehage

Knøttene familiebarnehage Knøttene familiebarnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER

Detaljer

Mellombølgen barnehage

Mellombølgen barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Mellombølgen barnehage Mellombølgen barnehage asemerethe.bakkemyr@bns.oslo.kommune.no Telefon: 95833953 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Årsplan. Kilden barnehage

Årsplan. Kilden barnehage Årsplan Kilden barnehage 2014-2015 Kropp, bevegelse og helse 2 Innhold Velkommen til nytt barnehageår i Kilden 3 Innledning 3 Barnehagens visjon 3 Barnehagens pedagogiske plattform 3 Satsningsområde 2014/15

Detaljer