ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE 2008

Transkript

1 ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE

2 Innhold Forord... 3 Årsberetning 2008 pliktig del etter kommunal regnskapsstandard nr Innledning: Generelt om den økonomiske situasjonen: Driftsregnskapet: Investeringsregnskapet: Balanseregnskapet: Likestilling: Utfordringer framover: Pilot Småsamfunn Næringsavdelingen Plan og Utvikling Eiendomsavdeling Inn Trøndelag Skatteoppkrever NAV Verran MALM SKOLE Folla skole Stranda oppvekstsenter VERRAN KOMMUNALE KULTURSKOLE STRANDVEIEN BARNEHAGE Teknisk uteavdeling Sektoradministrasjon helsetjenesten Forebyggende helsearbeid Åpen omsorg, Distrikt Nord Åpen Omsorg Distrikt Sør Institusjon Legetjenesten Barnevernstjenesten

3 Forord Hensikten med å utarbeide og presentere en årsmelding for den kommunale aktivitet, er å kunne gi en samlet oversikt over den drift og aktivitet som er gjennomført i regi av Verran kommune. Årsmeldingen for 2008 er utarbeidet av den enkelte driftsenhet og driftsleder. Koordinering og sammenfatning skjer av kommunalsjefene og rådmannen. Dette er en arbeidsmåte som er benyttet over mange år i vår kommune, noe som selvsagt også preger årsmeldingen. Rådmannens vurdering er at de positive sider klart overskygger de negative sider, når driftsleder som er ansvarlig for tjenesteproduksjon på den enkelte enhet er den som både fører i penna og utarbeider meldingen var også et år med relativt høy aktivitet for Verran kommune, og preges til en viss grad av at også Verran samfunnet var inne i en høykonjunktur. Høsten 2008 ble noe mer utfordrende, da man kunne se slutten på høykonjunkturen, med de utfordringer dette gir. Det økonomiske resultatet (netto driftsresultat) i 2008 ble på mkr, noe som er marginalt over det budsjetterte resultatet. Netto driftsresultat tilsvarer 1,3 %. Sett i lys av de utfordringer som i 2008 forelå innenfor kommunens primær produksjon av tjenester, er et netto driftsresultat på 1,3 akseptabelt. Fortsatt gjenstår imidlertid mye før vår kommune har evnet å bygge opp de ønskede økonomiske reserver som er påkrevd for å kunne håndtere de svingninger som kan oppstå. Saksbehandling En viktig oppgave for administrasjonen er å legge til rette for det politiske arbeidet i kommunen. Spesielt gjelder dette selvsagt ordinær saksbehandling for politiske organ, men også som sekretær for politiske utvalg og grupper. I 2008 er det opprettet flere nye og aktive politiske utvalgt, s.s. Grønn nemnd og Trafikksikkerhetsutvalg. De komiteer som er nedsatt og oppnevnt av kommunestyret fungerer ikke etter hensikten, og kommunestyret vil primo 2009 evaluere denne ordningen. I 2008 er det forberedt og fremmet følgende saksmengde for politiske og partssammensatt organ: Formannskapet 162 saker Kommunestyret 122 saker Komite 1 (oppvekst) 11 saker Komite 2 (Næring) 12 saker Komite 3 (Helse) 11 saker Administrasjonsutvalget 4 saker Eldre Rådet i Verran 23 saker Trafikksikkerhetsutvalget 13 saker Grønn nemnd 34 saker Ansettelsesutvalget 94 saker Rådmannen finner det riktig å uttrykke en bekymring for de forventninger og krav som stilles ovenfor administrasjonen mht. å fungere som sekretær og saksbehandler for alle de råd og utvalg som nå er i funksjon. Kommunens administrasjon er de siste 7 8 årene bygd vesentlig ned, med grunnlag i ønsket og kravet om en kostnadsreduksjon. Når dette skjer samtidig som man ønsket om ytterligere saksbehandling og forberedelse og drift av flere råd og utvalg, oppstår en naturlig konflikt, både mellom kvantitet/kvalitet, viktig/mindre viktig og ikke minst et generelt press på de ansatte. 3

4 Situasjonen for de ansatte i sentral administrasjonen er i 2008 slik at det er tvingende nødvendig å gjennomføre en hard prioritering, men også slik at dette over tid vil medføre en betydelig slitasje på de ansatte, med de negative virkninger dette har for arbeidsmiljøet. I 2008 er det innført et nytt økonomisystem og post/saksbehandlingssystem. Når dette innføres i en tid med allerede høyt arbeidspress, risikerer vi at de totale belastningene blir for store. Slike nye systemer vil over tid både virke effektiviserende og ikke minst kvalitetsforbedrende, men i implementeringsfasen oppleves de som økt belastning, med de negative virkninger dette har. Rådmannen er imidlertid særdeles godt fornøyd med hvordan organisasjonen har taklet innføringen av disse systemene. Vi vil måtte benytte mye av 2009 også før vi kan si å være helt i mål på implementeringen av systemene, men ser allerede etter ganske kort tid den positive effekten de har på saksbehandlingen. Spesielt er rådmannen både stolt av og imponert over den kompetansevekst vi som organisasjon har fått gjennom å ta i bruk systemene. Enkeltmedarbeidere har nedlagt en innsats langt utover det som jeg som rådmann kunne forvente av disse. Dette er en styrke for vår organisasjon, og rådmannen ser det som en viktig utfordring å kunne legge til rette for å fortsette en slik positiv utvikling i organisasjonen. Personal og utvikling Tidlig i 2008 ble det ansatt ny personal- og utviklingsleder, etter en ordinær og grundig ansettelsesprosess. Denne ansettelsen har i 2008 medført mye støy, da kommunens kontrollutvalg har arbeidet mye med prosessen, og også uttrykt en viss tvil ved rådmannens håndtering av saken, uten at de i sin orientering til kommunestyret har konkretisert kritikken. Kommunestyret har ovenfor rådmannen beklaget de utfordringer og belastninger dette har medført for enkeltpersoner og organisasjonen. Enheten har i 2008 hatt 3,0 årsverk, hvorav 1 årsverk er knyttet til IKT. Av de gjenstående rene personalressursene er 20 % vært vakant i store deler av året var et krevende år for denne enheten, spesielt pga. at det var hovedoppgjør, med krevende og omfattende lokale lønnsforhandlinger. Med de begrensede ressurser vi har innenfor dette området, blir slike hovedoppgjør en krevende situasjon. Personal og utviklingsleder har også ivaretatt sekretær funksjonen for Pilot Småsamfunn. Arbeidsmiljø Kommunens driftsenheter har også i 2008 arbeidet godt med å vedlikeholde og utvikle arbeidsmiljøet i en positiv retning. Kommunens arbeidsmiljøutvalg vil avlegge egen årsmelding. Spesielt er det innenfor Helse- Rehabilitering og Omsorg (HRO) arbeidet intensivt med å nå målsetningen om å redusere uønsket deltid. Dette medførte at 22 ansatte i små stillinger fikk sine stillinger økt til 50 %. Dette tiltaket forventes å gi flere positive effekter, også knyttet til arbeidsmiljøet, og ikke minst at det forventes en nedgang i sykefraværet over tid. 4

5 Sykefravær 2008 År 1. Kvartal 2. Kvartal 3. Kvartal 4. Kvartal ,4 % 10,1 % 9,1 % 9,5 % ,2 % 9,9 % 9,7 % 8,1 % ,4 % 6,9 % 7,9 % 7,2 % Utviklingen av sykefraværet er hentet fra NAV Sykefravær i bedrift. Fraværet i arbeidsgiverperioden ligger mellom 0,9 og 1,2 %, uavhengig om fraværet er egenmeldt eller legemeldt. AMU vil i sin årsmelding redegjøre nærmere for arbeidsmiljø og sykefravær. Øvrig Kommunen har i 2008 arbeidet aktivt innenfor INVEST samarbeidet, og felles økonomienhet ble etablert og var i drift fra Enheten er lokalisert til Steinkjer kommune, med denne som vertskommune for enheten. Selv om det har vært knyttet enkelte utfordringer til å få implementert enkelte element i et nytt økonomisystem, synes enheten å ha en god måloppnåelse og fremstår som et effektivt verktøy for Verran kommune. Den administrative styringsgruppen i INVEST er i 2008 ledet av rådmannen i Verran kommune. Kommunens ledelse har også i 2008 vært engasjert i en del nødvendige oppdrag utenfor selve Verran kommune som organisasjon. Bl.a. i arbeidet med å avklare den endelige fremtid og struktur for Verran Kultur og Næringspark. Rådmannen har videre vært styremedlem i Trønder Tre AS. Dessverre var det ikke mulig å unngå konkurs i dette selskapet, og selskapet ble tatt under konkursbehandling ved Inderøy Tingrett. Kommunens politiske og administrativ ledelse har i nært samarbeid med NAV Verran, NAV Nord Trøndelag og Verpro AS fått etablert en god løsning på de utfordringer som oppstod ved konkursen i Trønder Tre AS. Rådmannen har fra vært engasjert som daglig leder i Trønder Tre Eiendom AS, som eide samtlige bygg som Trønder Tre AS hadde aktivitet i. Arbeidet med å finne en fornuftig løsning og avvikling på dette selskapet har vært meget krevende, og involvert 4 kommuner som eiere. Styret klarte ikke å få tilslutning blant alle eiere på forslaget til løsning, og selskapet ble derfor slått konkurs i mars Dette vil påføre Verran kommune (i 2009) et tap på en garanti på ca. 1,5 mkr. Verran kommune støttet arbeidet med oppsetting av Eplene i Messehagen med kr Forestillingen ble satt opp i september 2008, og det var ca personer som var på forestillingene. Etter rådmannens oppfatning er kommunens støtte på kr vel anvendte penger og Verran samfunnet har fått tifoldig igjen for denne begrensede økonomiske støtte. Verran samfunnet har gjennom Eplene i Messehagen fått en felles positiv opplevelse, som virkelig har betydd mye for svært mange 5

6 mennesker. I tillegg har forestillingen fått satt Verran samfunnet på kartet på en veldig positiv måte. Kommunen er stor takk skyldig til alle deltagerne i oppsetningen. Kulturprisen 2008 Verran kommunes kulturpris, som ble innstiftet i 1995, er en æresbevisning for å markere den prisbelønte sitt særskilte arbeid for kulturlivet i kommunen. I 2008 ble kulturprisen tildelt Sigmund Haldås. Han var en kulturperson av stort format og utførte mange og betydelige oppgaver i kommunen. Han var kjent langt utenfor kommunens grenser for sitt arbeid for lokalhistorien og for fugle- og dyrelivet, både her og andre steder i landet. I en årrekke deltok han i kommunale verv, bl.a. som leder av kulturstyret og medlem i friluftsnemnd og viltnemnd. Videre var han en aktiv pådriver for oppsetting av minnesteinen over omkomne i gruva, og deltok i komiteen for oppsetting av en bergmannstatue. Haldås var en kjent skribent og en ener mht. vitenskapelige og skildrende beskrivelser av fugle- og dyreliv i flere tidsskrift. I tillegg var han i en årrekke fast skribent og presenterte et dertil stort fotomateriale om lokalhistorie, bl.a. i gruveselskapets bedriftsavis Salva, Skole og heim og Beitstaden Historielags Årsskrift. Meget godt kjent og godt mottatt ble hans romaner og hans vitenskapelige bok om fugler. 6

7 Overordnet måloppnåelse 2008 I årsmeldingen for 2007 er det uttrykt en del overordnede målsetninger (a f): a) Fortsatt fokus på en best mulig kvalitativ tjenesteproduksjon innenfor de økonomiske rammer som foreligger. Måloppnåelse: Det er arbeidet godt med å videreutvikle en god kvalitet innenfor de kommunale tjenestene. Konkrete eksempler er den styrking som HRO fikk anledning til å gjøre innenfor demensomsorgen, med styrking av 2 årsverk, og det konkrete kvalitetsarbeidet som skjer innenfor skolene med deltagelse i KS sitt effektiviseringsnettverk. b) Implementering av nytt økonomisystem i regi av INVEST samarbeidet. Det er en klar målsetning at et nytt økonomisystem skal være et godt og effektivt verktøy for alle budsjettansvarlige i kommunens organisasjon. Totalt skal ca ansatte delta i opplæring i systemet. Systemet tas formelt i bruk pr Måloppnåelse: Systemet ble tatt i bruk , og svarer stort sett til de forventninger som forelå før oppstart. Systemet og organiseringen med en felles økonomienhet i INVEST har naturlig nok også medført enkelte utfordringer, men stort sett er disse løst innenfor rimelig tid. Det nye økonomisystemet gir vår kommune bedre muligheter til å ha en månedlig økonomirapportering. Denne delen av systemet ble tatt i bruk i 4 kvartal 2008, og svarer til forventningene. c) Implementering av post-sakssystem i regi av INVEST kommunene. Verran kommune har pt. ikke noe slikt system, noe som medfører et betydelig merarbeid med å utarbeide og implementere rutiner og systemer som selve fagsystemet skal basere seg på. Totalt skal ca. 80 ansatte delta i opplæring i systemet. Systemet planlegges tatt i bruk pr Måloppnåelse: Eporthe post/sak system ble tatt i bruk ca. 1 måned forsinket, den I løpet av året er det nedlagt et formidabelt arbeid av kommunens to superbrukere, som har ledet arbeidet med implementeringen i vår egen kommune. Systemet er krevende for organisasjonen, og har medført at en rekke nye rutiner og systemer har vært nødvendig å implementere. Dette sakssystemet vil sikre en vesentlig bedre kvalitetssikring i vår forvaltning, og når man ser dette systemet i samband med den nye offentlighetsloven som trådte i kraft pr , vil kommunens forvaltning og saksbehandling være på et vesentlig bedre kvalitetsnivå nå en tidligere. Kommunen har også tatt i bruk en ny hjemmeside med virkning fra , som er knyttet opp mot post/sakssystemet, som medfører at offentligheten kan ha innsyn i kommunens forvaltning på en helt annen måte en tidligere. 7

8 d) Sluttføre den pågående omstillingsprosess for tidligere pleie og omsorg. Bl.a. innebærer dette omfattende tiltak for å redusere uønsket deltid innenfor dette området. Måloppnåelse: Omstillingsprosessen ble i det alt vesentlige sluttført i løpet av året med ønsket resultat. Man starter våren 2009 en evaluering av dagens organisering. Spesielt er Verran kommune godt fornøyd med at ca. 22 ansatte i små stillinger fikk øket stillingsstørrelsen til min. 50 %. Med dette reduserte vi vesentlig det såkalt uønskede deltid. e) Fortsatt reduksjon av sykefraværet. Måloppnåelse: Sykefraværet er også i 2008 redusert til et gjennomsnittelig fravær pr. kvartal fra 9,2 % i 2007 til 7,6 % i Gjennomsnittelig sykefravær i 2008 er nå stort sett på nasjonalt nivå for kommunesektoren, og en ytterligere reduksjon i samme takt som tidligere kan ikke forventes. Imidlertid må vår organisasjon anstrenge seg for å opprettholde et slikt positivt resultat. f) Sammen med politisk ledelse å avklare effekten av den nye politiske struktur, bl.a. med opprettelse av Grønn nemnd. Måloppnåelse: Grønn nemnd er opprettet, og gjennomfører sitt arbeid som forventet og planlagt. En slik ny nemnd medfører økt arbeid for kommunens administrasjon, som igjen har en effekt på andre forhold. Det ble i 2008 av kommunestyret avklart at politisk og administrativ ledelse skulle avklare effekten for administrasjonen av den nye politiske struktur. Dette arbeidet er startet, men ikke avsluttet og ferdigstilt. Overordnede mål for 2009 På overordnet administrativt nivå foreligger følgende hovedmålsetninger: a) Gjennomføre hovedprosjekt for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter, som har som målsetning at senteret er etablert primo Senteret skal sikre en vesentlig bedre samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialhelsetjenesten i vår region. b) Videreutvikle kommunes hjemmeside, til å bli en enda bedre informasjonskanal for kommunens innbyggere og samarbeidspartnere. c) Gjennomføre en god prosess med evaluering av dagens organisering innenfor HRO. Det skal legges stor vekt på dialog og medvirkning fra de ansattes side. d) Utrede og konkludere mht. innføring av elektronisk timeliste for Verran kommune. e) Utrede og konkludere på enten rehabilitering eller nybygg av barneskole og spesial rom ved Malm skole. f) Styrke arbeidet i regi av vårt arbeidsmiljøutvalg, herunder å forbedre rutiner og systemer for vernearbeidet. g) Gjennomføre en sammenslåing av driftsenhet for Teknisk uteavdeling og avdeling for Eiendomsforvaltning. 8

9 Årsberetning 2008 pliktig del etter kommunal regnskapsstandard nr Innledning: Denne årsberetningen er ment å gi utfyllende informasjon til årsregnskapet og bør også sees i sammenheng med notene til årsregnskapet. Den samlede virksomheten til Verran kommune i 2008 er organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon med unntak av: 1. Felles renovasjonsordning for Steinkjer og Verran fra og med 2004, hvor Steinkjer er vertskommune og fører særskilt regnskap for tjenesten. 2. Brann- og feietjenesten som fra og med 2006 er ivaretatt av det interkommunale selskapet Inn-Trøndelag Brannvesen IKS. 3. Verran Kommune er fra og med 2007 vertskommune for Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor som er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Inderøy, Verran og Steinkjer (INVEST) organisert etter kommunelovens Felles økonomienhet med Steinkjer og Inderøy kommuner fra og med 2008, organisert etter kommunelovens 28 b om administrativt vertskommunesamarbeid. Steinkjer har vært vertskommune i Generelt om den økonomiske situasjonen: Etter at Verran Kommune dekket siste rest av akkumulert underskudd i 2006, ble kommunen strøket fra registeret for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK-lista) som føres av fylkesmannen på vegne av Kommunaldepartementet i h.h.t. kommunelovens 60, over kommuner med økonomiske problemer. Kommunen ble dermed økonomisk friskmeldt etter regnskapsavleggingen for Kommunens samlede driftsregnskap er gjort opp i balanse, og med et positivt netto driftsresultat på 1,3 % av driftsinntektene. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Kommunens økonomi er noe styrket i 2008 i forhold til Dette ser vi også i form av økt egenfinansiering av investeringer, redusert lånegjeld i forhold til inntektene og bedre likviditet. Verran Kommune har hatt eiendomsskatt i hele kommunen fra og med Kommunen hadde en sterk økning i folketallet fra (2623 innb.) til (2948 innb.). Dette skyldes i stor grad at mange utenlandske arbeidere som er inntatt av bedriften Fosdalen Industrier AS, er registret i kommunen. Dette har hatt svært positiv innvirkning på kommunens økonomi i form av økt skatt og rammetilskudd. Folketallet må imidlertid regnes som ustabilt, og det er viktig at kommunen klarer å tilpasse driften slik at man ikke får problemer hvis folketallet, og dermed inntektene, går ned. 9

10 3. Driftsregnskapet: (1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik kroner Rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Øvrige driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønn og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Anvendelse av netto driftsresultat: 0 Finansiering av utgifter i kap.regnsk Avsetninger i året Bruk av tidligere avsetninger Årets regnskapsmessige resultat Nto. Driftsresultat i % av dr.inntektene 2,91-0,60 1,30 1,42 10

11 Regnskapet for 2008 er gjort opp med et netto driftsresultat er på kr Netto driftsresultat er den viktigste økonomiske indikatoren i kommuneregnskapet, og det er et overordnet mål for kommunesektoren at netto driftsresultat bør ligge på ca 2 % - 3 % av driftsinntektene. I Verran er den på 1,3 % i Det er overført kr av driftsmidler til investeringsregnskapet mot budsjettert kr Netto avsetninger til fond er på kr mot budsjettert kr Regnskapet er gjort opp i balanse. Avsetningen til disposisjonsfond er på kr mot budsjettert kr Det har vært nødvendig å foreta strykninger av budsjetterte overføringer av driftsmidler til investeringsregnskapet og avsetninger til disposisjonsfondet for å unngå regnskapsmessig underskudd. Verran kommune har hatt positive netto driftsresultat i alle årene på 2000-tallet med unntak av 2002, 2004 og I 2006 ble siste rest av akkumulert underskudd nedbetalt, og man fikk et relativt stort regnskapsmessig overskudd samme år. I 2007 og 2008 er det akkumulerte resultatet i null. Figurene under viser utviklingen i netto driftsresultat og akkumulert regnskapsresultat fra og med år kr Netto driftsresultat Serie

12 Akkumulert regnskapsresultat 1000 kr Serie Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd er kommunens viktigste inntektskilder kr R-2005 R-2006 R-2007 R-2008 B-2008 Avvik 2008 Skatteinntekt Rammetilskudd Sum I 2008 ble skatteinntektene kr høyere enn budsjettert, mens rammetilskuddet inkludert skatteutjevningen ble kr lavere enn budsjettert. Samlet sett ble det en merinntekt på kr Eiendomsskatt. Kommunestyret vedtok å innføre eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen fra og med Eiendomsskatteloven var da endret slik at det fra og med 2007 ikke lenger var noe krav om bymessig utbygging for å pålegge eiendommer eiendomsskatt. Eiendomsskatt på verker og bruk har man hatt i mange år. Verran Kommune har hatt slike inntekter fra eiendomsskatt de siste årene: 1000 kr R-2005 R-2006 R-2007 R-2008 B-2008 Avvik 2008 Verker og bruk Andre eiendommer Sum I 2008 var skattesatsen 7 promille på verker og bruk og 5 promille på andre eiendommer. Det var ikke satt noe bunnfradrag på boenheter. 12

13 Momskompensasjon fra investeringer og overføring av driftsmidler til investeringsregnskapet. Fra og med 2004 trådt den nye loven om momskompensasjon til kommune, fylkeskommuner mv i kraft. Hovedregelen her er at merverdiavgiften på alle varer og tjenester, med visse unntak, blir kompensert d.v.s. tilbakebetalt til kommunene. Merverdiavgiften knyttet til investeringer skal føres som utgift i investeringsregnskapet og som inntekt i driftsregnskapet. Stort avvik mellom budsjett og regnskap her kan dermed påvirke driftsresultatet i vesentlig grad. Fra og med 2010 blir reglene endret slik at momskompensasjonen skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Dette skal skje gradvis gjennom en overgangsperiode på 5 år. Inntektene fra refundert merverdiavgift fra investeringer har gitt slikt utslag i regnskapet for 2008: Budsjettert momsrefusjon på investeringer kr Regnskapsført momsrefusjon på investeringer kr Merinntekt kr Mye av investeringsmomsen var planlagt overført til investeringsregnskapet som egenfinansiering av investeringsprosjekter. De faktiske overføringene ble som følger: Budsjettert overføring av driftsmidler til investeringsprosjekter kr Regnskapsført overføring kr Mindreutgift kr Som vi ser fikk kommunen større inntekt i form av investeringsmoms enn budsjettert, mens overføringen til investeringsbudsjettet ble mindre enn budsjett. Årsaken til at budsjettet ikke er oppfylt når det gjelder overføring til investeringsregnskapet, er strykningsbestemmelsene som sier at slik overføring skal strykes/reduseres for å unngå regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i driftsregnskapet. Premieavvik pensjon (jf note 2). Regnskapsføringen av pensjoner har siden 2002 skjedd i h.h.t. forskrift om årsregnskap og årsberetning 13. Reglene innebærer at det ikke er den betalte pensjonspremie som regnskapsføres, men pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik og skal inntekts- eller utgiftsføres med tilbakeføring igjen over de neste 15 årene. Premieavviket føres på tjeneste 1701 og 1711 i driftsregnskapet (under ansvar 1801 Finansposter) og viser følgende tall: Budsjettert premieavvik (inntekt) - kr Faktisk premieavvik - kr Mindreinntekt kr

14 Budsjettet settes opp i tråd med prognoser fra pensjonsselskapene. Det endelige premieavviket ble altså kr lavere enn prognosen. Skjønnsmidler til barnehage. I 2007 gjennomførte Kunnskapsdepartementet kontroll med bruken av skjønnsmidler til barnehager i noen utvalgte kommuner, herunder Verran. Etter gjeldende regler skal kommunene ha minst like store netto utgifter til barnehageformål pr år som i Mindre utgifter tolkes slik at skjønnsmidlene ikke er brukt etter intensjonene, og de manglende midler skal avsettes til bundet fond og brukes til barnehageformål senere år. Hvis dette ikke gjøres, skal midlene inndras. Som følge av dette ble det avsatt kr til bundet driftsfond til barnehageformål i regnskapet for Sommeren 2008 endret departementet sitt standpunkt vedr. Verran og aksepterte at kommunen tok hensyn til at den hadde svært lav foreldrebetaling i Noe av fondsavsetningen til barnehageformål kunne dermed frigjøres, og kommunestyret vedtok at kr skulle flyttes over til disposisjonsfondet og kr brukes til annet formål. For å unngå å komme i konflikt med reglene for bruk at skjønnsmidler i 2008 ble det brukt mindre enn budsjettert av barnehagefondet. Det ble brukt kr mot budsjettert kr Resterende midler på fondet pr er kr Salg av hyttetomter i Fergeli (jf note 8). I forbindelse med årsbudsjettet for 2008 vedtok kommunestyret frasalg av skogteiger og hyttetomter fra kommuneskogene. 108 hytteeiere har akseptert tilbudet om kjøp av tomt. Oppmålingen av tomtene ble satt ut til eksternt firma til en pris på kr Kundene betaler oppmålingsgebyr og salgssum til kommunen. Gebyrene er inntektsført i driftsregnskapet og salgssummen i investeringsregnskapet. I tillegg betaler kundene dokumentavgift og tinglysingsgebyr inn til Verran kommune, som i sin tur klargjør alle dokumenter og sender disse sammen med betalingen til Statens kartverk. Som følge av dette har kommunen fått inn følgende ekstraordinære inntekter i 2008: 1. Oppmålingsgebyr som skal dekke kjøp av oppmålingstjenester og merarbeidet for kommunens ansatte 2. Dokumentavgift og tinglysingsgebyr som skal videreformidles til Statens kartverk Til sammen er det avsatt kr av disse inntektene til bundet driftsfond for å dekke kostnadene som påløper i

15 Forholdet mellom budsjett og regnskap for de ulike budsjettansvarsområdene: Ansvar Regnskap Budsjett Avvik Forbruk % 110 Politisk virksomhet Rådmannen Kommunalsjef oppvekst Småsamfunnssatsing Skatteoppkrever Malm skole Folla skole Stranda skole Strandvegen barnehage Kulturskole Kommunalsjef helse og omsorg Omsorgsdistrikt nord Omsorgsdistrikt sør Driftsleder sykeheimen Sum Helsesøster Kommunelege Tjenesteenhet barnevern NAV Verran Leder plan og utvikling Driftsleder eiendom Driftsleder anlegg Driftsleder VAR Finansposter Momskomp, avskrivinger Investeringsmoms

16 Det er en stor overskridelse på ansvar 111 Rådmannens område. De viktigste årsakene til dette er: Manglende refusjon fra bedrifter til flomforebygging Follaelva Merforbruk fast lønn, ca Inventar, utstyr, PC/data (bl.a. arkiv bevilget i 2007, betalt 2008) ca Drift/serviceavtaler IT/data, ca Mindre inntekt konsesjonsavgift Mindre inntekt konsesjonskraft Konsesjonskraft og konsesjonsavgift. Det var forventet etterbetaling av konsesjonsavgift og konsesjonskraft fra NTE etter utbyggingen av Follafoss kraftstasjon som ble satt i drift høsten Men NVE er fortsatt ikke ferdige med beregningen av disse inntektene til kommunen. Man har ventet på disse pengene i flere år, og det er svært problematisk at saken ikke er avklart. Fra og med 2008 inngikk kommunen avtale med Ishavskraft om salg av konsesjonskraft. De har solgt 6,7 Gwh som er kommunens kraftmengde knyttet til Ormsetfoss kraftverk. Kommunen hadde også tenkt å selge kraftmengden på 3,1 Gwh knyttet til Follavassdraget gjennom Ishavskraft, men NTE ville ikke frigjøre kraftmengden for salg før fra Avtalen med NTE ga en adskillig dårligere pris til kommunen enn det som ble omsatt gjennom Ishavskraft. Differansen i netto inntekt var på 27 øre pr Kwh. Dette har gitt kommunen et inntektstap på ca kr Særregnskapene for de avgiftsbaserte tjenestene hadde slikt resultat i 2008 (jf note 13): Selvkostfond Resultat Bruk fond (-) Udekket Selvkostfond Hele kr Avsetning (+) underskudd Vann Avløp Slam Tjenestene skal drives til selvkost, og evt. overskudd skal avsettes til selvkostfond. Evt. underskudd skal dekkes av overskudd senere år. Selvkostfondene for vann og avløp er negative. En del av underskuddene ble dekt inn i Fra og med 2004 ble det inngått samarbeid mellom Steinkjer og Verran om renovasjonsordningen. Regnskapet føres av Steinkjer kommune, og det vises til note 14 vedr. dette avgiftsregnskapet. Fra og med 2006 har det interkommunale selskapet Inn-Trøndelag Brannvesen IKS overtatt ansvaret for brann- og feietjenesten. De fører eget regnskap. 16

17 Renter og avdrag har utviklet seg som følger (jf note 11): 1000 kr R-2005 R-2006 R-2007 R-2008 B-2008 Avvik Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån Netto kapitalutgifter Netto utg. i % av driftsinntektene 6,2 6,2 7,2 7,0 Renteutgiftene ble litt lavere enn budsjettert, og renteinntektene ble noe høyere enn budsjettert. Netto renteutgifter og avdrag fikk en mindreutgift på kr i forhold til budsjett. Rentenivået var relativt høyt i 2008 i forhold til foregående år, og en større del av lånemassen ble flyttet fra flytende til fast rente. Kommunen hadde ved årsskiftet ca 36 % av lånemassen på flytende rente og ca 64 % på fast rente. Kommunen har i mange år, også i 2008, betalt større avdrag enn det som er mulig ut ifra reglene i kommuneloven. Kommunelovens 50 nr 7 har bestemmelser om at gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetida for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Ut ifra denne regelen var minste tillatte avdrag på kr i 2008, mens kommunen betalte kr Dette er kr mer enn kravet i h.h.t. kommuneloven (jf note 11). Andelen av driftsinntektene som brukes til å dekke renter og avdrag gikk ned fra 7,2 % i 2007 til 7,0 % i

18 4. Investeringsregnskapet: Oversikt over investeringsprosjekter i 2008: Prosj Netto utgift Regnskap Budsjett Avvik Bruk tidlig. Over bevilgning forbruk 104 EDB-investeriner felles Tettstedsutvikling Malm Egenkapitalinnskudd KLP Svømmebasseng Follafoss Rehab. skolebygg Folla Rehab. skolebygg Stranda Brannsikring kommunale bygg Sum Balløkke Folla skole Bibliotek/kulturhus Verraparken Idrettsanlegg Salg tomteareal Grunnerverv Fosdalen ind Akjser Verpro AS Aksjer Verran kultur & Næringsp AS Salg av kommuneskog/tomter Sanitær/bårehus Malm kirke Utskifting gatelys (pcb) Vei Malmlia Opprusting veier Ledningsnett Malmlia Avløpstiltak

19 Samlet sett er investeringene finansiert slik: Lån Salgsinntekter Driftsmidler Sum Prosjektene med rehabilitering av skolebygg og brannsikring går noe over i hverandre, og bevilgningene er sett i sammenheng. Hele potten til rehabiliteringer brukt opp, og det gjenstår kr av årets bevilgning til brannsikring. To prosjekter har overskridelser. Utskifting av gatelys har en mindre overskridelse, og balløkka ved Folla skole er overskredet med vel kr Det er gode utsikter til å få tildelt dette beløpet i spillemidler i Overskridelsene er dekt opp av salgsinntekter for tomteareal på Tjuin og i Fergeli slik at investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Ubrukte salgsinntekter er avsatt til kapitalfond (ubundet investeringsfond) med kr Ikke alle investeringsprosjektene ble påbegynt eller ferdigstilt i Det mangler nå fullfinansiering av disse prosjektene av den grunn at det ikke er overført så mye driftsmidler som planlagt til investeringsregnskapet. 19

20 Kommunen har følgende ubrukte bevilgninger pr : Ubrukt Ubrukt bev. Sum Prosj Netto utgift bevilgn tidl. år ubrukt bev. 104 EDB-investeringer felles Brannsikring Bibliotek/kulturh. Verraparken Idrettsanlegg Grunnerverv Fosdalen ind Sanitær/bårehus Malm kirke Vei Malmlia Opprusting veier Ledningsnett Malmlia Basseng Follafoss Vannverk Follafoss Tettstedsutvikling Malm Follafoss kirke Gjenstående bevilgning Ubrukte lånemidler Avsatt kapitalfond Sum disponible midler til investeringer Manglende finansiering Disposisjonsfond Bevilgningen til svømmebassenget i Follafoss består av: Driftsmidler Ubrukt lån Sum

21 Den situasjon at det ikke er tilstrekkelige midler i form av ubrukte lånemidler og kapitalfond til å dekke de vedtatte investeringer, innebærer at prosjektene må gjennomgås på nytt i forhold til finansiering, og det må vurderes om disposisjonsfondet skal brukes til investeringene. 5. Balanseregnskapet: Regnskap Endring kr (Beløp i 1000 kr) Omløpsmidler Anleggsmidler Herav pensjonsmidler Sum eiendeler Bokført egenkapital Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Herav pensjonsforpliktelse Sum gjeld og egenkapital Tabellen over viser hovedelementene i balanseregnskapet. Fra og med 2002 ble det innført nye regler for regnskapsføring av pensjon. Dette har medført at pensjonsmidler skal føres som anleggsmidler og pensjonsforpliktelser skal føres som langsiktig gjeld. Lånegjeld: (1000 kr) Regnskap Endr. kr Brutto lånegjeld Utlån husbank Netto lånegjeld Lån Verran Eiendom Lån inkl. foretak Lån VA-området

22 Netto lånegjeld i % av driftsinntektene 81,0 76,5 77,0 68,5 Lånegjelda til Verran Eiendom KF er fra og med 2007 innlemmet i Verran Kommune. Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2644) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2623) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2948) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2924) = kr Fondsmidler: Regnskap Endr. kr (Beløp i 1000 kr) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Sum fond Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 0,04 0,04 0,05 0,74 Avsetningen til kapitalfondet består av inntekter fra salg av hyttetomter i Fergeli. Disse var forutsatt brukt i sin helhet til finansiering av andre investeringsprosjekter, men ble ikke brukt opp da flere investeringsprosjekter ikke er påbegynt eller ferdigstilt. Avsetningen til disposisjonsfondet er kr mindre enn budsjettert. Avsetningen måtte reduseres for å unngå underskudd i driftsregnskapet. Fondet må for øvrig sees i sammenheng med manglende overføring av driftsmidler til investeringsregnskapet (jf det som står i kap 4 Investeringsregnskapet). Verran kommune har fortsatt et langt stykke igjen til å ha en akseptabelt finansiell buffer i form av disposisjonsfond. 22

23 Likviditet: Regnskap Endr kr (Beløp i 1000 kr) Omløpsmidler Ubrukte lånemidler Bundne fond Netto omløpsmidler drift Kortsiktig gjeld Arbeidskapitalens driftsdel Premieavvik Faktisk arbeidskapital Arbeidskapitalens driftsdel er et vanlig brukt uttrykk for kommunens likviditet dvs. hvor mye rede penger den har til å betale løpende regninger. Arbeidskapitalen driftsdel er definert som omløpsmidler minus ubrukte lånemidler, minus bundne fondsmidler og minus kortsiktig gjeld. Netto premieavvik vil også påvirke arbeidskapitalen da det fremstår i regnskapet som en del av omløpsmidlene. Midlene skal imidlertid dekkes over 15 år og er altså ikke disponible på lang tid. Premieavviket er et begrep som ble innført sammen med de nye reglene for regnskapsføring av pensjon i Differansen mellom betalt pensjonspremie og en beregnet netto pensjonskostnad utgjør premieavviket. Premieavviket har økt kraftig de senere år og har en negativ innvirkning på likviditeten. 23

24 Arbeidskapitalens driftsdel 1000 kr Serie Akkumulert premieavvik samlet for både KLP (kommunal pensjonskasse) og SPK (statens pensjonskasse) (jf note 2): (Beløp i 1000 kr) KLP SPK Sum Arb.g.avg. Akkumulert pr Premieavvik Amortisering Akkumulert pr Likestilling: Verran Kommune har ansatt 55 menn / 48 årsverk og 218 kvinner / 153 årsverk. Det er 86 årsverk i deltidsstillinger for kvinner og 3 årsverk menn i deltidsstillinger. Dette gjelder både pedagogisk personale (lærer) og kommunalt ansatte. Et stort flertall av kommunens stillinger innehas av kvinner, og mange av dem innehar deltidsstillinger. I rådmannens ledergruppe er det 3 menn og 1 kvinne. Verran Kommune har nedfelt holdninger og mål for likestilling i en lønnspolitisk handlingsplan og anser det som viktig å drive informasjon og opplæring i likestilling. Vi mener at likestilling er kulturendring som vil komme både kvinner og menn til gode. 24

25 Kommunen arbeider for å fremme følgende mål: Det er et mål at flest mulig som ønsker det skal få utvidet sine stillinger inntil 100%. Dette skal vurderes både i forbindelse med ledighet og i forbindelse med opprettelse av nye stillinger. Det er et mål for kommunen å få jevn kjønnsfordeling i rådmannens ledergruppe. Ved rekruttering til lederstillinger skal minst 2 kvinner innkalles til intervju, dersom de har de kvalifikasjoner som er krevd. Alle vurderinger skal være kjønnsnøytrale. Opplæring av ledere i likestillingsspørsmål integreres mest mulig i det generelle arbeidet med lederopplæringen. Kommunen skal tilrettelegge for fleksible arbeidstidsordninger i størst mulig grad Kommunen vil aktivt bekjempe all form for trakassering. Kommunens lønnspolitikk skal ta nødvendig hensyn til likestillings- og likelønnsperspektivet. 7. Utfordringer framover: Kommunen er i en spesiell stilling når det gjelder mange utlendinger registrert bosatt i Verran. Dette gir økte inntekter i form av skatt og rammetilskudd, men stiller også krav til kommunen om tilrettelegging. En må være forberedt på at folketallet raskt kan synke igjen, og en må være særlig på vakt mot å gjøre seg avhengige av de økte inntektene som kan være kortvarige. Aller helst bør kommunen benytte anledningen til å bygge opp reservefond. Det har vært et politisk mål å redusere eiendomsskatten i kommunen. Dette har i praksis vært vanskelig, og i 2009 har skattesatsen økt fra 5 til 6 promille. Det er et tankekors at man i en periode med ekstra store inntekter i form av skatt og rammetilskudd på grunn av arbeidsinnvandring ikke har klart å redusere eiendomsskatten. Dette kan tyde på at kommunen har lagt seg på et for høyt aktivitetsnivå. Malm, / Jacob Br. Almlid Rådmann 25

26 Pilot Småsamfunn Generelt Dette er et småsamfunnsprosjekt over 5 år, hvorav vi i skrivende stund er kommet halvveis i prosjektperioden. Totalrammen på prosjektet er 6,1 millioner og er en kostnadsfordeling mellom Verran kommune, Nord- Trøndelag Fylkeskommune og Kommunal- og regionaldepartementet. Det er oppnevnt en egen styringsgruppe for Piloten som ble vedtatt i kommunestyret høsten Kolbjørn Almlid ble valgt Justert Hovedmålsetting 2 retninger Et bedre Verran Økt bo - lyst En attraktiv kommune Bedre omdømme En mer moden kommune Økt aktivitet Konkrete tiltak Kategorier Omdømme undersøkelser Evalueringer Andre tilbakemeldinger Møteplasser Fritid Arbeid Infrastruktur Relasjoner Etisk base Toleranse Samhold Konkret Innbyggere Lag og foreninger Grupper Individer som styreleder, og påtok seg en ny periode som styreleder når første periode gikk ut pr Med unntak av Ragnhild Stavrum Norum, tok alle medlemmer av styringsgruppen fatt på en ny periode. Norum ble erstattet av Anne Grete Almli Ressem. Styringsgruppen er gitt meget vide fullmakter og jobber etter en etablert og godkjent metodikk som styrer prosjekt gjennomføringen. Klare definisjoner mht roller og ansvar er på plass. Abstrakt Hovedprinsippet for alle prosjekter er bottom up / oppstrømstenkning. Det har derfor blitt lagt stor vekt på å involvere og inkludere den enkelte forslagsstiller og aktører i verdiskapingsallianser, slik at alle har metodetenkningen inn i ryggmargen og en felles forståelse for hvordan prosesser og prosjekter skal gjennomføres. Styringsgruppen har etablert en egen Prosjektweb basert på sharepoint teknologi, som arbeidsflate og kommunikasjons- og dokumentasjonsverktøy. KRD, NTFK og det nyopprettede Distriktssenteret har også tilgang til denne. Det er avholdt 8 styringsgruppemøter i Alle innkallinger og referater forefinnes på ovennevnte Prosjektweb. Mål for prosjektet ved oppstart 1. Stabilisering av folketallet i kommunen (Indikator: SSB-statistikk) 2 Økt optimisme og selvfølelse hos innbyggerne (Indikator: TFU - følgeevaluering) 3. Forskjønning av kommunens tettsteder 4. Økt antall arbeidsplasser i kommunen (Indikator: oversikter fra næringsselskapet) 5. Bidra til opprettholdelse av bedrifter og nyskaping i næringslivet. 6. Bli attraktiv for investeringer og kompetansetilførsel. Styringsgruppen har så langt i prosjektperioden evaluert metode og modeller for tenkning og arbeidsprosesser. Dette har resultert i utvidet hovedmålsetting som vist på modellen på neste side. Prosessene med småsamfunnssatsingen er basert på endringer både mht konkrete tiltak, men skal vi lykkes må vi også jobbe på den mentale og mellommenneskelige siden parallelt. Dette har vi modellmessig prøvd å vise på neste side. 26

27 Videre er det på slutten av 2008 sett på noen strategiske tiltak og videreutvikling av metodikk i Pilot Småsamfunn.Dette vil bli ytterligere konkretisert i løpet av 1 kvartal Ideflyt og metodikk kan deles inn i 6 hoveddeler (faser) som vist nedenfor: Etter gjennomføring av alle faser oppnås en verdiskapning i form av tilskudd, arbeidsplasser osv Status Årsskiftet 121 ideer har kommet inn til prosjektet innen utløpet av 2008 Verdiskapingsallianser på 9 tyngre prosjekter etablert og satt i drift. Mindre tiltak realiseres fortløpende, som f.eks ORGANISASJONSKART MODELL skøytebane, norsk opplæring, friluftsområder, mindre - REF- Eier GRUPPE Kommunestyret forskjønningstiltak, drift av varmebad, jegerprøvekurs, reetablering etablering av ungdomsklubb på Malm, bidrag Ledelse Styringsgruppe Formannskap etablering Verran Hundeklubb etc Nettverk Støtter med Regns kap, OPERASJONELT øk onomi, NIVÅ personal, Administrasjon Stabsfunksjoner Avgir 3 årsverk Næringsfond Interreg VNU Oversikt på Verdiskapningsalliansene, samt status over alle ideer forefinnes som vedlegg til rapporten Prosjekter Ressurser Økonomi Langtidsbudsjett for prosjektperiodens varighet utarbeidet, totalramme 6,1 mill ( i skjønnsmidler overført til 2008) Budsjett og regnskap for 2008 er vedlagt Budsjett 2009 vedlagt Det er utarbeidet et langtidsbudsjett foreløpig på hovedposter for resterende prosjektperiode. Økonomirapportering etablert via kommunens system Forvaltningsrutiner etablert og vedtatt Personal Styringsgruppen har forsterket staben rundt prosjektleder med en medarbeider på 50 % stilling. Dette engasjementet utgår pr I tillegg er det etablert et godt og konstruktivt samarbeid med næringsavdelingen i Verran kommune. 27

28 Handlingsplan 2008 milepæler Pilot Småsamfunn 1 Utarbeide møteplan for styringsgruppen Vinter/vår Omdømmeundersøkelse i kommunen orientere nytt kommunestyre Mars Arrangere folkemøter folkemøte arealplan Ved behov 4 Engasjere prosjektmedarbeider 50% tas opp til ny vurdering pr halvår Orientere formannskap Månedlig 6 Orientere kommunestyre Ved behov 7 Orientere næringsliv Fortløpende 8 Orientere lag og foreninger Fortløpende 9 Vedlikeholde Informasjonsstrategi Fast spalte i Nytt fra Verran hver måned. Oppdatere Pilotens hjemmeside på VK s hj.side Ajourhold/oppdatering av prosjektweb Månedlig ved behov Fortløpende Fortløpende 10 Avholde referansegruppemøter Min 2 pr år 11 Orientere eksterne aktører Sommer og høst Delta på KRD`s småsamfunnskonferanse Gjennomføre Verran-konferansen Orientere skolene i kommunen Fortløpende 15 Etablere nettverk med andre småsamfunnspiloter Vår/sommer Fremdriftsplan for videre følgeevaluering utarbeides Sommer/høst Utarbeide budsjett -09/langtidsbudsjett tom 2011 Høst Foreta halvårsrapportering Fylket Vinter/høst Foreta årsrapportering KRD Vinter 2008/2009 Alle aktiviteter iht ovennevnte handlingsplan er gjennomført med unntak av pkt 10 hvor det er avholdt 1 stk referansegruppemøte i stedet for 2. Realiserte prosjekter i Pilot Småsamfunn Den overordnede målsettingen med Pilotprosjektet er å utvikle et grasrotkonsept som bidrar til økt aktivitet og verdiskaping og som er bærekraftig nok til å leve videre etter at prosjektet er avsluttet. 28

29 Derfor er det viktig med kontinuerlig fokus på utvikling av prosjekter underveis. Av denne grunn har vi valgt å presentere realiserte prosjekter i Pilot Småsamfunn fram til i dag. Kraftavtale for Södra Cell Folla i 2007 i samarbeid med NTE Bredbånd og mobildekning til fastboende og hytteeiere på Sela o Etablert nettverksløsning for prosjektet Radiomerking av sau i regi av Verran Radiobjellelag Fått gjennomført Jegerprøvekurs på Verrastranda Arrangert språkopplæring(norsk) for polske medarbeidere i samarbeid med lag/foreninger Arrangert folkemøter etter behov. Høsten 2006 i Verrastranda, Verrabotn, Sela Follafoss og Malm. Valgkampmøte september 2007 og Innspill til kommunens Arealplan mars Gjennomført første fase av Omdømmeundersøkelse blant kommunenes innbyggere i samarbeid med Trøndelag Forskning og Utvikling A/S Arrangert Verrankonferansen i 2006, 2007 og står for tur. Etablert skøytebaner på ulike plasser i kommunen på vinterstid Ulike bidrag ift realisering av ballbinge på Follafoss Skaffet instruktørkompetanse til nystartede Verran Hundeklubb Arrangert samlinger for mjølkeprodusenter i kommunen med henblikk på å bevare flest mulig mjølkekvoter lokalt Bidrag ift gjenåpning av Varmebadet på Verran Helsetun i samarbeid med lokale lag/foreninger og frivillige Fått restartet Ungdomsklubben på Malm i samarbeid med kommunen, lag/foreninger og lokalt næringsliv Utredet muligheter for etablering av lokalavis for Verran og Namdalseid 1 utgivelse av Lokalavisa Utredet alternativt butikkonsept på Verrastranda i samarbeid med Verpro og lokal næringsavdeling realiseres april/mai 2009 Fasilitert opprettelse av eget prosjekt utenfor Piloten Integrering av utenlandsk arbeidskraft Arrangert og gjennomført Evalueringsseminar for lokal oppdragsgiver og eierrepresentant (Verran kommunestyre) i oktober 2008 Vært pådriver og samarbeidspartner for Ung i Verran- konsept herunder planer vedr etablering av Ungdomsråd (utredes/etableres av politisk nivå) og Ung tiltakslyst kommune(utredes av Pilot ) Arrangert samling for lag/foreninger som arbeider med barn/unge mai 2008 Deltatt på Omdømmeskolen 2008 i regi av KRD for derigjennom å bli satt i stand til å se på muligheter i egen kommune Den årlige Verrankonferansen Konferansen i 2006 var oppstarten av Piloten for småsamfunnssatsingen. Siden er det arrangert Verrankonferanse i 2007, 2008 og planlegging av Verrankonferansen 2009 er i full gang. Nasjonal småsamfunnskonferanse i Hamar Den årlige nasjonale småsamfunnskonferansen ble i 2008 arrangert på Hamar i tiden mai. Fra Pilot Småsamfunn i Verran deltok prosjektmedarbeider Kari Ekmann på denne samlingen. Hun orienterte styringsgruppen på junimøtet. Alt om denne samlingen finner du på prosjektweben under 29

30 linken _og_distriktspolitikk/smasamfunn/smasamfunnskonferanse-2008.html?id= Folkemøter i 2008 Det er arrangert 1 folkemøte i Det ble avholdt i Verraparken, Malm og temaet var: Innspill til AREALPLAN for Verran kommune. Referansegruppe Pilot Småsamfunn har valgt å etablere en referansegruppe til piloten. Det er avholdt 1 møte i 2008, hhv den 16 september Tema for dette møtet følger som vedlegg. Omdømmeundersøkelse og følgeevaluering Piloten har inngått en avtale med Trøndelag forskning og utvikling AS (TFU), om å gjennomføre omdømmeundersøkelser hvor hensikten er å måle innbygger-tilfredshet knyttet til noen hovedområder. Verran kommune har som en av sine hovedmålsettinger å bedre sitt omdømme. Første måling ble foretatt i 2007og funnene fra denne er presentert for styringsgruppen og referansegruppen i felles møte den 18. oktober Tiltak og videre fremdrift ble drøftet i dette møtet med hensyn til følgeevalueringen. Den ble det holdt informasjonsmøte med nytt kommunestyre vedr resultater fra første omdømmeundersøkelse. Margrete Haugum og Håkon Sivertsen fra TFU stod for presentasjonen. I møte med TFU 21 august ble det bestemt å utsette fase 2 i omdømmeundersøkelsen fra høsten 2008 og til tidligst høsten 2009 for å høste erfaringer. Dette medfører også et mindreforbruk på ,- i konsulenthonorar for I forhold til omdømmearbeid i Verran kommune har både prosjektleder Jarle Kirkeberg i Pilot Småsamfunn og sekretær/personalsjef Robert Bjørk deltatt og bestått KRD s Omdømmeskole i Denne kompetansen bør kunne utnyttes i løpet av den resterende prosjektperioden. Se for øvrig KRD s inspirasjonsside for omdømmearbeid i kommuner og regioner : Evalueringsmøte med lokal eierrepresentant ble det arrangert Evalueringsseminar for Verran kommunestyre i regi av Pilot Småsamfunn. Etter nærmere 2 års drift var det naturlig å ta en grundigere gjennomgang sammen med vår stedlige oppdragsgiver og eierrepresentant. Både seminar- og evalueringsdokumentasjon foreligger på prosjektweb. 30

31 Næringsavdelingen Måloppnåelse i 2008 Statistisk sentralbyrå sin statistikk viser at det har vært en svært sterk økning i antall private sysselsatte i Verran i Denne sterke veksten har sannsynligvis stagnert i Strategisk næringsplan har som mål at det skal skapes nye arbeidsplasser fra 2006 til I 2007 har antall privat sysselsatte i Verran netto økt med 272. Kommunestyret her vedtatt en ambisjon om å opprettholde antall arbeidsplasser. I 2007 har lønnsomheten i bedriftene forbedret seg. Signaler fra bedriftene sier at også 2008 har vært et generelt godt år for Verran var også året omsetningen for alle AS i Verran passerte 1 milliard. Økonomisk resultat Det er ingen vesentlige avvik post for post mellom budsjett og regnskap for Totalt kommer næringsavdelingen ut med et positivt avvik på ca. kr ,- i forhold til budsjett. Personalforhold/likestilling Det er 2 menn ansatte på avdelingen. Det har ikke vært noen lengre sykdomsperioder blant de ansatte. Spesielle utfordringer En utfordring for arbeidet i avdelingen er dilemmaet mellom det å ha tillit hos våre samarbeidsparter og å vise vår eksistensgrunnlag for kommunen. Tilliten fra næringslivslederne er avgjørende, og bygger på vår diskresjon og tilbakeholdenhet om informasjon vi tilegner oss i arbeidsoppgaver vi utfører sammen med disse. Dette er delvis motstridende i forhold til kommunens ønsker om åpenhet om bruk av avdelingens ressurser. Når det gjelder utfordringer i forhold til vårt næringsarbeid nevner vi: - Verran ligger slik til at vi ikke får noe gratis når det gjelder utvikling. Vi i Verran må gjennom aktivt arbeid skape og påvirke vår egen utvikling. - Økningen i arbeidsplasser vil forhåpentligvis påvirke befolkningsutvikling i Verran. For å få til det må det være tilgang på både rimelige og attraktive boliger. Boligmarkedet i Verran er pr. dato anstrengt, det er mange kjøpere på de boligene som legges ut for salg. Prisgapet mellom prisen på eksisterende boliger og nybygging er fortsatt for stort. Dette hindrer nybygging. På litt lenge sikt bør bygdas ungdommer rekrutteres til de nye arbeidsplassene. Ungdomssatsing er og blir et vesentlig arbeidsredskap for å lykkes med dette. - Flere av bedriftene i Verran sliter med dårlig lønnsomhet, noe som reduserer mulighetene og framdriften i næringsarbeidet. Eksistensen til bedrifter er også truet, noe som også vies oppmerksomhet i næringsarbeidet. - Opprettholdelse av dagens landbruk i Verran er vanskelig etter som vi har en struktur med mange og små bruk i tillegg til at landskapet/geografien vanskeliggjør samdrifter. Som svar på det satser avdelingen på utvikling innen tjenesteytende landbruk. 31

32 - Det oppfattes som om det er mangel på kvinnearbeidsplasser i Verran. Innenfor tjenesteytende landbruk og i møbelindustrien ligger det godt til rette for kvinner. I en av bedriftene er det flere kvinner i produksjonen enn menn. Avdelingen har derfor arbeidet med å fremme denne utviklingen. Større prosjekter Næringsavdelingen er involvert i mange prosesser/prosjekter som er viktige for den videre utviklingen i Verran. - Troen på å satse på bransjesamarbeid og bedriftsutvikling for å lykkes med utvikling av nye arbeidsplasser har styrt arbeidet til avdelingen. Lykkes bedriftene, lykkes også Verran i å øke antall arbeidsplasser. Bransjene det satses mest på er landbruk, trebearbeidende og mekanisk industri. - Avd. har vært en aktiv part i utviklingen av mange enkelt bedrifter og gründere, samtidig er det arbeidet aktivt mot bedrifter som kan tenke seg å flytte hit. - Kontakt mellom bedrifter og virkemiddelapparatene, og da spesielt Innovasjon Norge har vært utstrakt. Oppdatering og informasjon ut til bedriftene om hvilke muligheter som finnes har vært viktig. Avdelingen har hjulpet mange med å søke om midler til utvikling av bedriften/gården og etablering av ny virksomhet. - Avdelingen har vært involvert i arbeidet med å disponere arealene på Tjuin industriområdet, samt bistått 3-4 bedrifter på Tjuinområdet som har planer om utvidelse av sine produksjonslokaler. - Avdelingen var involvert i og løse utfordringer for andre bedrifter på Tjuin som oppsto i forbindelse med konkursen til Trønder Tre AS. - Innen det tjenesteytende landbruket har man arbeidet mye sammen med Inn På Tunet i Verran. De står nå ovenfor viktige strategiske valg i forhold til å avklare egne ambisjoner om å ekspandere utover nærområdet. Det er arbeidet med prosjekter knyttet opp mot gårdsturisme og samarbeid mellom tilbydere av overnatting. - Rv. 17, næringssjefen er prosjektleder for dette interkommunale veiprosjektet som vil ha stor betydning for Verran samfunnet. - FI/sentrumsprosjektet har til hensikt å flytte FI til Tjuin samt å utvikle FI-tomta til sentrumsnære boliger og andre sentrumsfunksjoner. Næringssjefen er leder i styringsgruppen for prosjektet. - Avdelingen har administrert det kommunale næringsfondet. Det har blitt innvilget 17 tilskudd til forskjellige prosjekter - Avd. har administrert Verran Utbyggingsselskap AS som bl.a. leier ut industribygg på Tjuin. - Avdelingen har vært involvert i etableringen av ny hjemmeside for kommunen. Fra desember overtok avdelingen ansvaret for oppfølging og utvikling av kommunen sin hjemmeside. - Avdelingen administrerte Verran kommune sin deltagelse i Verran-Dagan Mål for 2009 På grunnlag av finanskrisen blir fokuset for mange bedrifter og opprettholdet virksomheten, å forberede seg til neste oppgangstid. Likevel er det flere bedrifter som ser for seg både investeringer og vekst. Målet er opprettholdelse av arbeidsplasser samt økte lønnsomheten i bedriftene. 32

33 Plan og Utvikling Per har avdelingen følgende stillingshjemler: Plan- og utviklingsleder, 100 % Landbruksrådgiver, 100 % Senioringeniør kart og geodata, 100 % Senioringeniør veg,vann og avløp, 100 % Bygningsingeniør, 100 % I tre første måneder av 2008 var det i tillegg vært et engasjement på 100 % som arealplanlegger/prosjektleder for arealplanarbeidet. Stillingshjemmelen som rådgiver naturforvaltning ble ledig på nyåret Ved en intern omorganisering ble næringsutvikler landbruk overført fra næringsavdelingen og stillingen ble omdefinert til landbruksrådgiver. Plan og utviklings ansvarsområder er bla. overordnet planarbeid (kommuneplaner, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner), beredskapsplanlegging, naturforvaltning og miljøvern, byggesaksbehandling, kart og oppmåling, geodata, landbruk (jord og skog) m.m. I mye av enhetens virksomhet knyttet til lovpålagte oppgaver eller nødvendige driftsoppgaver. I tillegg påvirker enhetens virksomhet næringsliv og samfunnsutvikling i kommunen, noe som vektlegges i den daglige drift. Ved omorganiseringen våren 2008 ble ansvaret for landbruksrelatert næringsutvikling overført fra næringsavdelingen til plan og utvikling. Regnskapsresultatet for 2008 viser et overforbruk i forhold til regulert budsjett på ansvarsnivå på kr , 35. Det utgjør et merforbruk på 0,87 % av avdelingens totalbudsjett. Innen enkelte tjenester er det merforbruk, men dette oppveies av mindreforbruk og økte inntekter på andre tjenester. Avdelingen har i 2008 hatt betydelig merinntekt på gebyrsida innen både byggesak og oppmåling. Store deler av dette er iht gjeldende regelverk avsatt til bundet driftsfond. Samtidig har avdelingen dekket ikke planlagte kostnader til webkart, trykking av arealplanforslag mv. Sykefravær: Avdelingen har lavt sykefravær. I 2008 har en registrert en svak økning i sykefraværet, noe som kan knyttes til stor arbeidsbelastning på avdelingas ansatte. Tilretteleggingstiltak for å motvirke økning i sykefraværet er iverksatt, bla ergonomiske tiltak. Kompetanseheving: Flere av avdelingas ansatte gjennomfører kompetansegivende etterutdanning av lengre og kortere varighet. Likeledes prioriteres deltakelse på faglige samlinger, dagseminarer mv i regionen. Knapp budsjettramme medfører streng prioritering av deltakelse på arrangement med flere dagers varighet. Likestilling: Avdelingen har 5 ansatt hvorav 1 kvinne og 4 menn. Ved eventuelle nytilsettinger vil kandidater av det underrepresenterte kjønn bli oppfordret til å søke. 33

34 Rapportering ang. prioriterte målsettinger for Plan og utvikling i 2008: Fullføre arealplanprosessen og få planen ferdigbehandlet/vedtatt Etter en rekke varsla innsigelser til planforslaget fra regionale myndigheter, ble arealplanarbeidet vinteren 2008 satt på vent. Avdelingen planlegger å komme i gang med arbeidet igjen sommeren Utarbeide og behandle reguleringsplaner Fosdalen, Sanna-Tjuin mv Reguleringsplan Fosdalen kulturbergverk og næringsområde ferdigbehandlet og vedtatt. Reguleringsplan Sanna-Tjuin står på vent i påvente av avklaringer rundt framtidig arealbruk ved dagens Fosdalen Industrier. Disposisjonsplan for Tjuin industriområde ble utarbeidet og behandlet. Høsten 2008 ble det igangsatt arbeide med reguleringsendring i området Malm skole- Malm kirke. Prioritere arbeid med ulovlige forurensninger, hensatte kjøretøy, falleferdige bygg I 2008 ble det gitt en rekke pålegg innen forurensningsområdet. Dette videreføres i Oppstart kommunedelplan Follafoss. Avventer arealplan/kommuneplan Innføring av ny matrikkellov Ny matrikkel er innført og satt i drift. Det er lagt ned et betydelig arbeid i forkant, underveis og etter innføringen. Mange feilregistreringer og ufullstendigheter ble rettet i forkant, og Verran kommune gikk over til ny matrikkel med et meget godt grunnlag. Gjennomføre lovpålagte oppgaver innen avdelingens arbeidsområde Lovpålagte oppgaver er gjennomført. Være en aktiv bidragsyter i løpende debatt om samfunnsutviklingen i kommunen Avdelingen bidrar i styringsgruppa for sentrumsprosjektet. Ellers er avdelingas ansatte bidragsytere og deltakere i ulike møter og treff gjennom året der utviklingen av Verran- samfunnet er tema. Prioriterte målsetninger for Plan og utvikling i 2009: Ferdigstille forslag til ny kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser Fullføre frasalg av hyttetomter og skogteiger fra kommuneskogene Etablere gode saksbehandlingsrutiner og samarbeid innen viltforvaltning Etablere rutiner og samarbeid mellom næringsavdeling, plan og utvikling og faglag/bedrifter/organisasjoner innen landbruksrelatert og vanlig næringsutvikling Prioritere ulovlige byggesaker samt eldre saker med mangelfull behandling Scanning av eiendomsarkiv og gjeldende reguleringsplaner Utarbeide hovedplan veg (samarbeid med uteavd) Sentrumsplanlegging Malm samt reguleringsplaner Utfordringer for avdelingen i forhold til å nå disse målene: De to største utfordringene i forhold til å gjennomføre prioriterte målsetninger er ressurssituasjonen og økonomi. Avdelingen har knapt med stillingshjemler i forhold til oppgavene, og det burde ideelt sett vært en egen stillingshjemmel innen planlegging i tillegg til de eksisterende. Avdelingen vil i løpet av 2009 få en 40 % vakanse på en ingeniørstilling (AFP). Denne må besettes om oppgavene skal 34

35 gjennomføres som tidligere. Avdelinga har per i dag meget godt kvalifiserte ansatte, og en er i stand til å takle de aller fleste utfordringer innen fagområdet. Stor arbeidsmengde kan allikevel medføre lengre behandlingstid og mindre kvalitetssikring enn ønskelig. Sekretariatsfunksjonen for Grønn Nemd og trafikksikkerhetsutvalget er tillagt avdelingen. Disse oppgavene er arbeidskrevende, og avdelingen ble ikke tilført ekstra stillingsressurs da oppgavene ble tilført. Totalt anslås saksbehandling, møteinnkalling, møtesekretærfunksjon og etterarbeid etter møtene til ca 50 % stillingsressurs. Eiendomsavdeling Oppgaver som bygg- og eiendomsavdelingen har utført i 2008, er bl.a.: Malm skole: Utvendig skraping og maling av barneskolen (byggetrinn 1). Skiftet en betydelig del med glass/vindu (1-lags). Reparerte utvendige skiefertrapper. Reparerte tak-lekkasje, barnetrinn. Follafoss skole: Diverse omfattende renoveringer i forbindelse med nybygget. Utvendig skraping og maling av vindu, sørsiden (mot basseng). Reparerte flere tak-lekkasjer. Stranda oppvekstsenter: Tegnet tilbygg, klasserom og lærerrom. La ned ny drenering. Skiftet oljetank for fyrkjel. Støpte bankett for påbygg og trapp. Omfattende renoveringer av klasserom, korridor og toalett. Utbedringer av branntekniske avvik. Verran Helsetun: Reparerte gjerde. Reparerte tak-lekkasje ved Dementavdelingen. Rehabiliterte 4 stk leiligheter ved Pensjonatet. Skiftet ytterdører i pensjonatet. Sandbakken: Malte 1 stk. leilighet. Malte søppelbua. Utvendig skraping og maling. Trygdebolig Malm (olaveien): Malte søppelbua. Trygdebolig Follafoss: Renoverte 2 stk. leiligheter. Skiftet takrenner. Rengjorde tak, fjernet mose m.m. Spurvan barnehage: Reparerte tak-lekkasje Skiftet bærebjelke for tak. 35

36 Prestekragen barnehage: Diverse rehabiliteringer. Verraparken: Rehabiliteringer av korridor og toalett ved Kulturskolen. Nytt gulv ved ungdomsklubb. Skiftet låsesystem ved ungdomsklubb. Satte opp utvendig støyskjerm. Yrkesskolebygg: Rehabiliterte 2 stk. soverom for ambulansetjenesten. Follafoss svømmehall: Rehabiliterte dametoalett. Bygg- og eiendomsavdelingen har vært gjennom et utfordrende og et spennende år, da dette er første året for denne avdelingen. Noen av de største prosjektene i 2008 har vært rehabilitering Follafoss svømmehall, tilbygg- og rehabilitering Stranda oppvekstsenter, utarbeidelse av rehabiliteringsplan for branntekniske avvik i kommunens bygningsmasse og kartlegging av varme- og ventilasjonsanlegg (enøktiltak). Prosjekt avdelingen står ovenfor i 2009 er rehabilitering skolebygg, etablering av automatikk for varme og ventilasjonsanlegg, lukke branntekniske avvik, ferdigstillelse av rehabilitering Follafoss svømmehall, nybygg teknisk uteavdeling Follafoss og rehabilitering Verraparken. I tillegg skal bygg- og eiendomsavdelingen slås i lag med teknisk uteavdeling, til en avdeling i Det vil by på noen utfordringer, men også en del muligheter. Økonomi: Avdelingen har et betydelig overforbruk i budsjettet for Dette mener jeg skyldes et budsjett som synes lite realistisk. Det kan bl.a. nevnes et overforbruk på over kr ,- i strømutgifter, ca. kr ,- i lønnskostnader, ca. kr ,- i brøyting, strøing og plenklipping. Sykefravær: Sykefraværet for avdelingen i 2008 var 12,85 %. Langtidssykmeldinger (rehabiliteringstid etter operasjon) er årsaken til et noe høyt sykefravær. 36

37 Inn Trøndelag Skatteoppkrever 2008 var Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontors første ordinære driftsår. Arbeidet ved kontoret er organisert slik at medarbeiderne i størst mulig grad utfører arbeidsoppgaver på tvers av de tre kommunene. Arbeidsoppgavene er fordelt mellom medarbeiderne for å fremme spesialisering innenfor arbeidsområdene regnskap, innfordring og arbeidsgiverkontroll. Kontoret er tillagt særnamsmyndighet. Aktiv bruk av denne myndigheten bidrar til gode innfordringsresultater. Samlet sett nås målene for innfordringsvirksomheten som er satt av Skatt Midt-Norge. Andelen rettidige innbetalinger er noe lavere enn i sammenlignbare kommuner. Det må være et mål for innfordringsaktiviteten ved kontoret at rettidigheten øker. I løpet av 2008 ble det fremmet 10 konkursbegjæringer og i 5 av disse ble det åpnet konkurs. Det ble gjennomført 34 arbeidsgiverkontroller. Dette utgjør 2,6 % av arbeidsgiverne i de tre kommunene. Antallet kontroller må økes i 2009 for å nå målkravet fra Skatt Midt- Norge om at det skal gjennomføres kontroller hos 5 % av arbeidsgiverne. I tillegg til antall kontroller legges det vekt på at kontrollene som gjennomføres skal gi resultater i form av avdekking. De kontrollene som ble gjennomført i 2008 resulterte i forslag om endring av lønn og arbeidsgiveravgiftsgrunnlag på 7,9 millioner. Utfordringer for skatteoppkreverkontoret i 2009 blir å rekruttere og beholde personell med den kompetansen som er nødvendig for å opprettholde og videreutvikle arbeidet med innfordring og kontroll. NAV Verran Året vi har lagt bak oss har vært spennende, men krevende. Overgangen fra etablering til driftsfase har vært preget av endringer og omstillinger for ansatte. Det har vært stort fokus på opplæring, nye grensesnitt og endrede arbeidsprosesser. Dette parallelt med krav om tilgjengelighet for våre brukere, og forventninger om opprettholdelse av normal tjenesteproduksjon. Som følge av importering av utenlandsk arbeidskraft til bedrifter i kommunen, har NAV Verran et høyt antall polakker i sin arbeidsportefølje. Måloppnåelse 2008 NAV Verran et meget lavt sykefravær, samtidig som den totale tjenesteproduksjonen er høy. Ifht statlige styringsparametre og målindikatorer har NAV Verran nådd de fleste måltall. Videre har utbetalingen av økonomisk sosialhjelp har holdt seg stabilt, og kommunen har fortsatt få langtidsmottakere med behov for økonomisk bistand. Dvs at gjennomstrømmingen er god. 37

38 Måltallet ihft antall deltakere med kvalifiseringsprogram er nådd. Per var ni personer deltakere i programmet. Måltallet for NAV Verran var seks deltakere ved årsskiftet. Ansatte i enheten gjør en formidabel innsats ifht å nå de lokale målene jf. lokal samarbeidsavtale, samt målene i reformen. Arbeidsmarkedet 2008 har vært preget av en generell lav ledighet og stor etterspørsel etter arbeidskraft. Samtidig er det mange mennesker i yrkesaktiv alder som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet. Verran kommune har hatt vedvarende høy ledighet i mange år, parallelt med at deler av det lokale næringslivet sliter med å finne kvalifisert arbeidskraft. Høsten 2008 steg ledigheten ytterligere, blant annet som en følge av konkursen i Trønder- Tre AS, samt finanskrisen. Per var 131 personer meldt som arbeidsledige. Av disse var 44 personer helt ledige, mens 23 personer var meldt som delvis ledige. Resten fordeler seg i gruppene yrkeshemmede, og personer i ordinær tiltaksdeltakelse. I Verran var fordelingen av antall ledige kvinner og menn per forholdsvis jevn. Den største ledigheten finner man i aldersgruppen år. Fordelt på varighet finner man en høyere andel langtidsledige i over 81 uker eller mer, mens en relativ stor andel er ledige under 12 uker. 38

39 Bemanningssituasjon NAV Verran 5,6 stillingsandel fordelt på 6 ansatte. Statlig andel 3,0 stillinger. Kommunal andel 2,6 stillinger, i tillegg 0,40 % engasjement knyttet til oppfølging av deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Kjønnsfordeling Av den totale stillingsandelen på 5,6 stillinger er 4,6 % stilling bemannet av kvinner. Det er et mål med jevnere kjønnsfordeling innenfor enheten, som i dag har underrepresentasjon av ett kjønn. Bakgrunnen for dette er blant annet at det er færre menn som har helse- og sosialfaglig utdanning. Dette innebærer at det er færre mannlige enn kvinnelige søkere til utlyste stillinger. Opprettelse av NAV- kontor gjør imidlertid av det totale oppgaveportefølje i de lokale enhetene er blitt bredere, og kan føre til at flere menn søker utlyste stillinger. Tiltak i forhold til en jevnere kjønnsfordeling: Ved utlysning av ledige stillinger kan menn oppfordres til å søke, og dermed gi et bredere vurderingsgrunnlag å foreta ansettelse ut fra. Sykefravær: Statlig og kommunal side, til sammen 0,9 % Regnskap Årsregnskapet for resultatområdet NAV Verran, kommunal side: Budsjettbalanse Hovedprioriteringer 2009 Arbeid - og velferdsetaten skal gi muligheter til arbeid, aktivitet, og økonomisk trygghet for så mange som mulig. NAV har en sentral rolle i å forvalte velferdsordningene. Derfor vil fokus framover være å sikre rett ytelse til rett tid, god service og medvirke til at ledige jobber besettes så raskt som mulig. Tiltak skal iverksettes raskt, blant annet for å unngå langtidsmottakere av sosialhjelp. Videre er det et mål å opprettholde et lavt sykefravær i egen enhet, og bidra til god kommunikasjon med enkeltbrukere, arbeidsgivere, samarbeidspartnere og andre aktører. I løpet av første halvdel 2009 vil en lokal markeds-/ bedriftsundersøkelse gjennomføres, samt en brukerundersøkelse. Svarene vil gi en del avklaringer ifht prioriterte arbeidsområder framover, og evt. behov for omlegginger. I tillegg vil ungdommer uten aktivitet ha stort fokus. Dette gjennom et eget prosjekt finansiert av Verran kommune. I tillegg er det søkt økonomisk støtte hos andre aktører. Boligsosial handlingsplan skal revideres og legges fram til kommunestyret i løpet av våren. Mål 2009: Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad Rett ytelse til rett tid Fortsatt god gjennomstrømming i brukermassen Fortsatt lavt sykefravær i egen enhet Budsjettbalanse Videreutvikle samarbeid med næringslivet Utfordringer: Ulikheter i NAV- systemet. Statlig og kommunalt ansatte i NAV gjør samme type arbeid, men de har forskjellige lønns- og arbeidsvilkår, herunder forskjellige lønnsregulativ, permisjonsreglement, hovedtariffavtaler, tilsettingsprosedyrer og fagforeninger mv. Finanskrisen og den økte arbeidsledigheten gir sannsynligvis en generell økning i antall henvendelser. Noe som igjen kan føre til økte utgifter, både på statlig og kommunal side. Det er blant annet synliggjort til NAV- regional(fylkesleddet), at det er et stort behov for økte stillingsressurser lokalt. Dette ifht å kunne følge opp brukerne og 39

40 opparbeide en god nok markedskompetanse. I tillegg betjener NAV Verran et høyt antall utenlands arbeidskraft. Denne gruppen har rettigheter etter Lov om folketrygd og Lov om sosiale tjenester. Ressurser knyttet til dette arbeidsfeltet alene, er betydelig. Startlån Verran kommune ønsker at startlånet skal bidra til at flere skal få muligheten til å eie egen bolig. Resultat/Måloppnåelse 2008 Kommentar: i tråd med økonomiplanen er utlånsrammen nedjustert. Aktiviteten på området er gått noe ned. Målsetting 2009: Startlånet i kombinasjon med tilskuddsordninger og privat finansiering, skal fortsatt være et godt boligpolitisk virkemiddel for kommunen. Startlånet skal bidra til at flere får mulighet til å eie egen bolig. Aktiv markedsføring av ordningen og fortsatt aktivt utlån i forhold til målgruppen. MALM SKOLE Malm skole er en 1 10 skole med SFO og Verran folkebibliotek lagt til enheten. 1.1 Tjenesteproduksjon, nøkkeltallsom beskriver volum og produksjon. Tjenesteproduksjon Omfang 2008 Elevtall 206 Elever med skoleskyss 77 Elevtall SFO 33 Prosentandel 5.1-elever 6,7 Undervisningstimetall pr elev 68,9 Antall elever pr årsverk 9,3 Ved inndeling av elevene i grupper er det tatt hensyn til at hver enkelt skal ha best mulig læring. 1.2 Ressursinnsats drift Personalressurser Avdelinger / tjenester Årsverk 2008 Antall ansatte Lærere (inkl adm.ressurs) Assistenter skole 1,6 4 Assistenter SFO 1,6 4 Kjøp av tjenester fra Helse og omsorg 1 Bibliotek 0,63 1 Administrasjon ledelse 1,

41 2.0 Mål og måloppnåelse Malm skoles visjon: Malm skole skal være en skole som gjør elevene stolte og glade i skolen sin og bygda si. Det arbeides mot målet på seks ulike områder, og arbeidet og rutiner er beskrevet i planen Skolens Plattform. Skolens arbeid med å lage tiltak i forhold til mål og strategier er fullført i løpet av 2008, men det videre arbeidet er så omfattende at en er nødt til å se noen av tiltakene i lengre perspektiv sammen med kommunens økonomiplan. 2.1 Samarbeid heim skole SFO Det er jobbet på de ulike samarbeidsarenaer mellom heim og skole, både gjennom konferansetimer, foreldremøter på trinnivå, FAU-møter og styremøter i FAU. Det er avholdt to FAU-møter hvor tema bla har vært MOT og Brukerundersøkelser. Det er opprettet Samarbeidsutvalg og Skolemiljøutvalg, men det ble ikke avholdt møter i Det arbeides med å få disse rådene til å fungere. Foreldregruppen var invitert til å delta i Brukerundersøkelsen, men deltakerprosenten var lav i overkant av 30 %. Gjennom Brukerundersøkelsen og på møter i FAU kommer det fram at foreldregruppen er svært opptatt av og bekymret for elevenes fysiske læringsmiljø. 2.2 Gode rutiner og regler med handlingsplan mot mobbing. Skolen har en handlingsplan mot mobbing, og flere program er nedfelt i skolens planer. Dette gjelder Steg for steg og Olweus på barnetrinnet. I tillegg ble det i 2008 startet et samarbeidsprosjekt med helsesøster i 1.trinn, Zippys venner. Dette prosjektet ble godt mottatt, og er et arbeid skolen fortsatt vil satse på. Malm skole er en MOT-skole, og MOT var tema på høstmøtet i FAU. MOTarbeidet engasjerer på ungdomstrinnet, og skolen vil også fortsatt satse på dette arbeidet. Det arbeides systematisk med skolemiljøet, og resultatene av Brukerundersøkelsen viser generelt at elevene trives ved Malm skole og at mobbing er gått noe ned fra tidligere undersøkelser. Vi har likevel noe å hente på dette området gjennom fortsatt aktivt arbeid. Et mål for 2009 vil være å få arbeidet med brukerundersøkelsene enda mer systematisk inn i skolens evaluerings- og utviklingsarbeid. 2.3 Fellesskap og opplevelser For å fremme et godt læringsmiljø er arbeidet med KOM ( Kreativt oppvekstmiljø) et viktig satsingsområde. Dette er et samarbeidsprosjekt med Verran kulturskole og som skolen har store forhåpninger til. Prosjektet krever en del ressurser, men målet er at det skal gi kompetanseheving til hele personalet slik at de kan fortsette arbeidet etter at prosjektet er avsluttet. Det overordna målet er at arbeidet med kultur skal gi felles opplevelser til elevene og bedre det sosiale miljøet ved skolen resultater vi vil se på lang sikt. Konkret munnet prosjektet ut i ei juleforstilling i 2008,- hvor hele skolen deltok. 2.4 Medvirkning og ansvar Av viktige saker som elevrådet har uttalt seg i, er bruken av kvalitetshevingsmidler. Her ble det etter elevenes ønsker kjøpt inn benker til skolegården og dusjvegger i garderobene. Elever på ungdomstrinnet har engasjert seg i arrangementet av Fylkesmønstringa av UKM, og skolen har hatt deltakere på kurset Med ungdom som arrangør. Elever på mellomtrinnet har i 2008 hatt oppgaver 41

42 i forbindelse med Frukt i skolen. Ved ulike aktiviteter på skolen har vi jobbet på tvers av klassetrinn. De eldste elevene har hatt ansvar for de yngste, et tiltak vi ser virker positivt på miljøet blant elevene. 2.5 Arbeidsmåter og tilpasset opplæring Skolen har gjennom gode rutiner og kartleggingsprogram skaffet seg gode kunnskaper om elevenes prestasjoner. Leseprøver og sentrale initierte prøver, nasjonale prøver på 5. og 8.trinn og kartleggingsprøver på mellomtrinnet og ungdomstrinn, skal danne grunnlaget for utvikling av individuelle læringsmål. Likevel må det fortsatt jobbes mer med rutinene for tilbakemelding av resultater og videre bruk av disse til utvikling av individuelle læringsmål. Resultatene ved Nasjonale prøver viser at Malm skole har gjort det bra på enkelte områder, men ligger under landsgjennomsnittet på andre. Med bakgrunn i resultatene ved Nasjonale prøver er Malm skole gjennom kommunen engasjert i et samarbeid med HIST for å etterutdanne lærere i lesing i skolen. Samtidig har enkeltlærere engasjert seg i et samarbeid med forskere på HINT for å styrke skriveopplæringa. Med fokus på nasjonale prøver, arbeides det med å utvikle ferdighetsmål for overganger til de ulike trinn. Dette er resultater vi forhåpentligvis vil se på lang sikt. 2.6 Skolen i samfunnet Skolen har et godt samarbeid med lokalsamfunnet gjennom andre etater som lensmannen, kirka og biblioteket. I tillegg samarbeider vi med bedrifter og næringsliv ved utplassering av elever med arbeidsuker, tilpassa opplæring og arbeidet med elevbedrifter. Lokalsamfunnet har bidratt positivt også på andre områder. Skolen har gjennom hele2008 fulgt planene for satsingsområdet Gården som pedagogisk ressurs. Her er skolen usikker på om vi får oppfylt våre forventninger, og ønsker en revidering av planer og avklaring av ansvarsforhold. 3.0 Økonomi Enheten Malm skole har hatt et overforbruk på 0,23 %, som tilsvarer kr ,33. Da har enheten hatt uforutsette høye lønnskostnader i 2008, og var relativt underbudsjettert på IT-sida. 4.0 Personell I den pedagogiske personalressursen er det en sterk overvekt av kvinner, - bare 4 menn. I en organisasjon med oppdragende oppgave, og som derfor bør avspeile sammensetningen ellers i samfunnet, hadde det vært ønskelig med flere mannlige medarbeidere. Skolen har to ansatte på AFP-ordning og fem ansatte med seniortiltak. Fraværsprosenten er på 6,9. Denne prosenten inkluderer alt fravær. Fast assistentressurs på skole og SFO er 2,5 årsverk. I 2008 kjøpte skolen med SFO, en tjeneste fra Helse og omsorg for kr ,-. Skolen er meget fornøyd med dette samarbeidet, og mener det er en fornuftig ressursbruk i skolen og SFO, og til det beste for brukeren. Skolen ønsker å fortsette med dette tiltaket, men her er vi avhengig av ressurstilgangen. En kompetanseplan til bruk ved utlysing av nye stillinger og tiltak for videreutdanning av personell er under utarbeidelse. Tre pedagoger har startet utdanning i engelsk, og 1 pedagog i IKT. Skolen inngikk også en kontrakt om veiledning av en student ved HINT, noe som også bidrar til kompetanseheving 42

43 ved skolen. Skolens ledelse med arbeidsplasstillitsvalgt har sammen med kommunens ledelse deltatt i et nettverkssamarbeid gjennom KS. Vi har forhåpninger om at deler av dette arbeidet kan brukes i det videre arbeidet i skolen. Skolen fikk i 2008 en endring i ledelsen, med ny rektor fra Det fysiske miljøet Malm skole er en skole med til dels gammel og stor bygningsmasse. Den lider av slitasje og manglende vedlikehold. Brukerundersøkelser viser at både elever, foreldre og ansatte er svært opptatt av det fysiske miljøet på skolen. Et godt læringsmiljø er avhengig av et godt grunnlag Den økonomiske situasjonen, med nedskjæringer i budsjettet og forventa betydelige økte lønnskostnader i 2009, er bekymringsfull. Det fysiske miljøet ved skolen er et tema som stadig dukker opp på samarbeidsarenaene, og som vil kreve oppmerksomhet og aktiv jobbing i Målet for 2009 må være å hindre en reduksjon i aktiviteten, få hevet den fysiske standarden og få en mer effektiv organisering av skolemiljøet. Dette vil samlet gi en kvalitetsheving ved Malm skole. Folla skole 2008 Folla skole er en 1-10 skole med fådelt barnetrinn og fulldelt ungdomstrinn. Skolen har SFO før og etter skoletid og på skolefrie dager for årstrinn. MÅL Skolens mål er å gi elevene de beste læringsmuligheter og et godt og trygt fysisk og sosialt skolemiljø. Skolens arbeid reguleres gjennom lovverk, vedtak og planer som: -opplæringslova -politiske vedtak, sentralt og lokalt -kunnskapsløftet -kommunens og skolens lokale planer og satsingsområder 43

44 MÅLOPPNÅELSE. Faglig: Elevene ved Folla skole har gjennom flere år vist gode resultat på ulike offentlige tester og prøver. Gjennomsnitt av grunnskolepoeng ligger over både fylkes- og landsgjennomsnitt. Eksamensresultat ligger også på landsgjennomsnitt, eller noe over. I høst ble skolen spesielt nevnt i avisene på bakgrunn av høyt resultat på nasjonale prøver i norsk, engelsk og matematikk. Trivsel: Gjennom elev- lærer- og foreldreundersøkelser kommer det fram at elevene trives på skolen. Svært få elever mener de blir utsatt for mobbing. Tilpassa opplæring: Skolen har som mål å gi alle elevene en tilpasset opplæring. Innenfor de rammer skolen rår over, settes ekstra ressurser inn i sammenholdte klasser på barnetrinnet. På ungdomstrinnet organiseres det grupper på tvers av årstrinn for å kunne gi det best mulige undervisningstilbud til alle elevene. I samarbeid med elever og foreldre utarbeides det individuelle opplæringsplaner der det er behov. Vurdering: Folla skole arbeider med vurdering og vurderingskriterier. Dette skal gjøres i samarbeid på lærerteamene. Underveis skal både elever og foreldre ha medvirkning. Et godt vurderingsarbeid skal høyne både kvalitet og innsats i læringsarbeidet. Gården som pedagogisk ressurs: Skolen har gjennomført i tråd med mål uteopplegg for alle klasser. I tråd med plan har 1.-4 årstrinn gjennomført GSPR på samlet 10 dager og 7. årstrinn på 5 dager. Tidligere år har skolen samarbeidet med to gårder, men i løpet av 2008 ba en gård om at samarbeidsavtalen ble satt på vent. Skolen etablerte derfor samarbeid med samme gård for alle elevene. Alle elevene har derfor hatt sine aktiviteter på samme gård. Evalueringen er positiv. Uteskole: I løpet av året har elevene gjennomført mange opplegg i fjære, skog og fjell. Kvennavatnet blir brukt av alle klasser, med fiskekultivering, opplegg om dyr, fugler og planter, men også som turområde. Men skidagen legger vi til området ved Nordlitjønna. Hit går hele skolen samlet, store som små. Flere foreldre deltar også. Leseprosjekt: Folla skole har vektlagt styrking av leseferdighet blant alle elever, og spesielt blant elever som har hatt lesevansker. To lærere ved skolen deltar også i et kompetansehevingsprosjekt. Kulturprosjekt: Skolens mål om å gjennomføre kulturprosjekt er gjennomføret. Alle elevene har deltatt en eller flere ganger i kulturprosjekt med framvisning for foreldre og andre i samfunnshuset eller på skolen. Ved forestilling til jul er storsalen helt full av fornøyde foreldre. Gjennom den kulturelle skolesekken har elevene deltatt i kulturprosjekt av tilreisende kunstnere. Elevene har gjennomført ekskursjoner til eks Bardalsfeltet, Stiklestad og lokale områder. Gjennom 44

45 medlemskap i Follafoss kulturforum har skolen også tilgang til musikk og høyttalerutstyr av høy kvalitet. MOT: Opplegget gjennomføres for alle årstrinn på ungdomstrinnet. Dette drives av lærer ved skolen i Follafoss i samarbeid med lærer på Malm skole. Programmet MOT er et godt supplement til skolens arbeid i å utvikle gagns mennesker. Skolen har fått god tilbakemelding fra både elever og foreldre. IKT er videreført som satsingsområde. PC skal brukes for å gi bedre læringsmuligheter for elevene og muliggjøre tilpasset opplæring. Ungdomstrinnet bruker i hovedsak bærbare PC-er, mens barnetrinnet bruker stasjonære PC-er på datarommet. Elevene på ungdomstrinnet får opplæring i bruk av Word, Excel, PowerPoint og noe bildebehandling. Elevene kan bruke PC daglig og levere innleveringsoppgaver på minnepinne. PC brukes også som redskap på tentamener og eksamen, både skriftlig og muntlig. Alle elevene helt fra 1. årstrinn får PC-trening. Fra mellomtrinnet får alle systematisk opplæring i enkel bruk av Word og noe søk på internett. Her brukes det nye datarommet. Overgang barnehage/skole: Skolen har godt samarbeid med Follafoss Barnehage for smidig overgang barnehage/skole der barnehagens kunnskap om barna blir tilført skolen. Gjennom året har barnehagen og småtrinnet hatt flere fellesopplegg i nærområdet. Overgang grunnskole/videregående skole: Elevene på u-trinnet, og spesielt 10. årstrinn, har fått omfattende teoretisk informasjon om vg. skole. Alle elevene har også besøkt videregående skoler i distriktet to eller flere dager og deltatt på informasjonsmøter med vg.skole. Alle har deltatt på messa Framtid i Verran. Elevbedrifter: Elevbedriftene på u-trinnet arbeider godt. I 2008 ble det imidlertid ingen priser på elevbedriftsmessa for grunnskolen på Innherred. Kompetanseutvikling: Internt gjennomføres kompetanseheving i Kunnskapsløftet. Skolen deltar på fagpedagogisk dag på Hint. Dessuten deltar lærere på oppdukkende kurs som har relevans for skolen. Kompetanseheving i lesing er ett av prioriterte områder dette skoleår. Skoleåret deltar to lærere på kurs for å høyne kompetansen innen dette området på skolen. Tre lærere har i tillegg tatt videreutdanning i norsk, engelsk og spansk. Samarbeid skole/heim: Skolen har gjennomført foreldremøter, kontaktmøter med alle foreldre og har god kontakt med foreldrene både gjennom ukentlige tilbakemeldinger for ukeplaner og andre faglige oppgaver. Dette gjøres i samsvar med overordnede kommunale planer. 45

46 Økonomisk resultat: Regnskap viser et resultat på 99.14%. Dette resultat fremkommer på grunn av underforbruk på vikarkostnader i forhold til fravær. Innleide vikarer har vært svært mye billigere enn sykemeldte og noe av vikaroppdragene i høst er tatt av Södra Cell uten kostnad. (Praktisk prosjektgruppe). Mye har også blitt tatt av rektor. Personellforhold: Sykefravær og fravær på egenmelding er meget lavt, 2,35% og 0,35%. Medarbeidersamtaler er gjennomført for pedagogisk personale. HMS: HMS-runder gjennomføres Likestilling: Folla skole har totalt 19 ansatte i hel eller delstilling, herav 5 menn. Ved siste nytilsetting ble en kvinne og en mann ansatt. Spesielle utfordringer/større prosjekt: Høy byggeaktivitet. Senhøstes 2007 ble nytt tilbygg til skolen tatt i bruk. Året 2008 har gått uten at tilliggende rom er ferdige. Dette er nå inne i sluttfasen. Våren 2008 ble renovering av bassenget påbegynt. Sluttdato ble stipulert til september. Arbeidet ble mer omfattende enn forutsett og varte hele høsten og ut i I denne perioden har elevene hatt kroppsøving, men de har ikke hatt tilgang til dusj. Men i påvente av nytt basseng og nyoppussede garderober ble dette akseptert. Skolens arbeid i forhold til samfunnsutviklingen. Folla skole har i alle år hatt en sentral rolle i lokalsamfunnet. Flere ansatte er sterkt engasjert i lokale lag og foreninger. Skolen har alltid vært åpen for lag og foreninger på kveldstid. Dette har vært, og er gjensidig positivt både for skolen og lokalsamfunnet. Skolen har god kontakt med lokalt næringsliv, og skolen låner også verkstedlokale gratis hos Södra Cell Folla for en prosjektgruppe ved skolen der bedriften også bidrar med fagpersoner. Mål for 2009: Faglig høyt nivå blant elevene vektlegges samtidig som elevene skal trives på skolen. Det skal være null-toleranse for mobbing. Fortsatt vektlegging av skolens satsingsområder som: Lesing IKT Uteskole og GSPR Musikk-dans-drama MOT Elevbedrifter Videreføre og forsterke arbeidet med kvalitetsheving Overgang grunnskole/videregående skole Videreutvikle samarbeidet skole/heim Oppfølging av HMS Dette skoleåret skal opplæring for bruk av læringsplattformen It`s learning prioriteres. 46

47 Stranda oppvekstsenter. Generelt Skoleåret hadde skolen 21 elever i klasse. Høsten 2008 var det ingen 6-åringer i kretsen, og dermed ingen skolebegynnere, slik at elevtallet i skoleåret er 20 i klasse. I august var det vår tur til å starte ombygging og rehabilitering av skolen etter Skolepakke II. Arbeidene blir forhåpentligvis fullført i løpet av første halvår Brannsikring har hovedfokus. Det er i seg selv en omfattende oppgave i en bygning fra 1960-tallet med mye bart treverk. Ellers har vi fått ny inngang tilrettelagt for rullestolbruk, ny personalavdeling med fine lærerkontor, og vi gleder oss til de nyrenoverte klasserommene kan tas i bruk utover våren. Så langt har det vært et slitsomt skoleår, hvor vi prøver å opprettholde normal skoledrift rundt plankedunger, gipsplater og malingsbøtter, og med handverkere rundt oss som også skal få gjøre sin jobb. Støv og anleggsstøy har vi hatt mye av. Gruppedeling Dette skoleåret uten førsteklassinger, har vi delt i 2. 3., og 6. 7 med sine kontaktlærere. Gruppene er fra 5 9 elever og opprettholdes i norsk, matte og engelsk er styrket med en lærer i 2-3 t/uke pga. ekstra norskopplæring/lesing, er styrket med en lærer 2 t/uke i engelsk og er styrket med en lærer 3 t/uke i engelsk/lesing. Gruppedelingen er begrunnet med behov for individuell tilpasning. I øvrige fag arbeider vi i gruppene og har to lærere i musikk og naturfag, eller er det en lærer på gruppen. Økonomi Regnskapet for 2008 viser et underskudd på vel i forhold til budsjett. Stranda oppvekstsenter dekker utgiftene til norskkurs for de tyske/belgiske innflytterne på Stranda og i Verrabotn. Det deltar også innflyttere fra Malm, Folla og Rissa på kurset. Dette Pilottiltaket har ikke oppvekstsenteret budsjettert tilstrekkelig for, men tiltaket er absolutt verdt sin pris. Innflytterne føler seg velkommen og at de blir tatt godt vare på. Utfordringer og måloppnåelse i 2008 Kunnskapsløftet bygger på L97 s generelle del og Læringsplakaten med fem grunnleggende ferdigheter: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne regne å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne bruke digitale verktøy 47

48 Både skoleåret og skoleåret har vi satset mye på lesing. Elevene leser daglig både som høytlesing og stillelesing. Mange elever er glad i å lese. Som en følge av resultatene på de nasjonale prøvene har departementet stilt ekstra kompetansemidler til disposisjon for kommunene, og to lærere fra Stranda deltar sammen med lærere fra de andre skolene i kommunen på kurs i regi av Hist. I vår driftsplan for har vi følgende tiltaksområder: Organisering og læringsmiljø Uteskole og Gården som pedagogisk ressurs Den kulturelle skolesekken IKT Entreprenørskap/elevbedrift Fleksibel organisering og arbeidsmetoder i fagene Mat og aktivitet Kunnskapsløftet er i ferd med å sette seg. De fleste læremidlene etter til de nye fagplanene blir tilgjengelig i løpet av dette skoleåret, og vi får nye og tidsmessige arbeidslokaler. Alt ligger til rette for at vi skal kunne nå langt i forhold til vårt og kommunens hovedmål for opplæringen: Den enkelte elev i grunnskolen i Verran skal ut fra sine forutsetninger få et best mulig læringsutbytte bygd på intensjonene i Læringsplakaten, et helhetlig og positivt elevsyn med fokus på tilpasset opplæring og fleksibel organisering av læringsarbeidet. Høsten 2008 ble det gjennomført brukerundersøkelser blant elever, foreldre og lærere. Hovedinntrykket er positivt for skolen, men det ligger også noen utfordringer her. Vi kan og bør bli bedre på dialog med heimene og lokalsamfunnet. Skolen spiller en meget sentral rolle i nettverket i bygda, både for barn og voksne. Vi må bidra til at frivillige lag og organisasjoner også kan være aktive i bygda. Nå venter vi virkelig på butikken! Butikken vil være en annen slik hjørnestein i det sosiale nettverket for strandbyggene. Nasjonale prøver i 2008 viser at vårt resultat ligger vesentlig lavere enn kommunegjennomsnitt i engelsk og vesentlig over kommunegjennomsnittet i lesing og regning. Med våre små grupper, vil resultatene naturlig nok variere en del fra år til år, men vi har klare utfordringer knyttet til individuell tilpasning av undervisningen til den enkelte elevs behov. Gården som pedagogisk ressurs går videre som et vellykket tiltak. I løpet av året bad Østre Sand om permisjon i to år, men samarbeidet med Østre Stavrum videreutvikles. Så lenge Sand har permisjon, skal alle elevene på Stranda få et GSPR-tilbud på Stavrum klasse har snart gått to runder i det 4-årige programmet, og L06 Kunnskapsløftet blir nå gjort tydeligere i GSPR. Første desember startet Verpro levering av frukt og grønt til skolen. Ordningen fungerer meget tilfredsstillende for oss. Av andre vellykkede tiltak kan også nevnes en isfisketur til Otertjønnin i april for klasse. Vi fikk hjelp fra fjellstyret og oppsynsmann. Nesten alle fikk fisk og elevene ville nesten ikke heim om ettermiddagen. Vi videreutvikler for øvrig samarbeidet med fjellstyret. 48

49 Personale Fra august 2008 ble andelen menn i det pedagogisk personale fordoblet til 40 %. For øvrig er stillingsomfanget skoleåret uendret 310 % i tillegg til rektor fordelt på 5 personer 3 kvinner og 2 menn. Korttids sykefravær er svært lite nærmest null. Totalt sykefravær i 2008 er i underkant av 10 %. Utfordringer i 2009 Vi ser virkelig fra til å få avsluttet byggearbeidene, men ser for oss at de ikke vil være ferdig før til sommeren. På grunn av byggearbeidene har vi hatt liten tilgang til data store deler av høsten. De fleste læreverk har mange nettbaserte hjelpemidler. Dette har vi i liten grad kunnet benytte, slik at her har vi mye å ta igjen når rom etter hvert ferdigstilles og dataløsningene kommer på plass. Administrativt mangler Stranda oppvekstsenter å være direkte tilknyttet server på Servicekontoret. Dette gjør enkelte rutiner unødig tungvindte nå når rutiner skulle bli enklere. Vi går også inn i 2009 med utfordringen om at den enkelte elev skal oppnå enda bedre læringsresultat. VERRAN KOMMUNALE KULTURSKOLE Rapportering på måloppnåelse i 2008: Gi barn og ungdom i Verran et frivillig kvalitetstilbud innen ulike kulturgenre og opprettholde det gode elevgrunnaget: Kulturskolen gir et godt og kvalitativt tilbud til kommunens innbyggere. Elevtallet har likevel vært noe synkende siste år på grunn av følgende årsaker: Problemer med å skaffe danseinstruktør. Tilbudet har vært noe begrenset høsten 2008, og har resultert i stor nedgang i antall elever. Synkende elevtall i grunnskolene i Verran fører følgelig til færre elever også i kulturskole. Merk at våren 2007 var det 334 grunnskoleelever i Verran mot 301 høsten Utvida skoledag i grunnskolene fører til at vi har måtte legge mer undervisning på ettermiddagstid. Dette er noe som resulterer i økt konkurranse med andre fritidstilbud. Ved inngangen til skoleåret 2007/08 hadde vi 127 elevplasser fordelt på 115 elever. Høsten 2008 hadde vi 89 elevplasser fordelt på 80 elever. Skole Ant. Elever i gr.sk. Ant. Elevplasser VKK % av brukergrunnlag Verranstranda Folla ,33 Malm ,33 Sum ,56 49

50 Det vil jobbes aktivt for å få økt elevtallet igjen. Vi når likevel det nasjonale målet som er 30% av grunnskolens elevtall. Det er avholdt små og større konserter i løpet av året. Bl. annet Vårkonserter i Malm og Follafoss Høstkonserter i Malm og Follafoss i november Deltagelse på samarrangementer med alle 3 grunnskolene i desember Deltagelse på jule- og nyttårskonsert ved musikkrådet. Arbeide for å opprettholde et utvidet kulturskoletilbud med dans, kunst og drama i tillegg til musikkundervisning. I tillegg til musikkundervisning har vi i 2008 tilbud på dans. Fra høsten 2008 har dette vært i noe begrenset omfang. Det er en barnedansgruppe og en dansegruppe med litt eldre elever. Våren 2008 hadde vi kulturførskole tilbud som gir de minste barna en innføring i ulike kulturuttrykk som musikk, kunst og drama gjennom lek. Vi skulle ønske at vi kunne ha opprettholdt faste tilbud på kunst og drama, men vi har foreløpig ikke elevgrunnlag og ressurser for et slikt tilbud. Det jobbes i stedet for å avholde kortere kurs i kunst og drama. Samarbeid med grunnskolene, kulturlivet i Verran og interkommunalt samarbeid. Vi selger dirigent/instruktørtjenester til skolekorpsene i Malm og Follafoss samt til Malm trekkspillklubb. Kulturskolen selger også timer til musikkundervisningen ved Folla skole. Vi ønsker større samarbeid med grunnskolene, og håper nå å oppnå det gjennom prosjektet KOM (kreativt oppvekstmiljø). Prosjektet skal resultere i en stor revyforestilling høsten 2010, og før det samarbeider vi om flere mindre forestillinger. Rektor i VKK har fungert som kommunekoordinator for Den kulturelle skolesekken (DKS). Vi har opprettholdt interkommunalt samarbeid med Namdalseid og Steinkjer kommuner om utveksling av instruktørkompetanse. Starte opp og drifte Verran ungdomsklubb på en tilfredstillende måte: Verran ungdomsklubb kom i ordinær drift fra april måned i 2008 og holder åpent tirsdager kl Vi har 2 ansatte på ungdomsklubben og det er stor aktivitet og god oppslutning. Høsten 2008 har det vært ca 40 ungdom på klubb hver tirsdag. Gjennomføre UKM fylkesmønstring på en best mulig måte gjennom utstrakt samarbeid med fylkeskommunen og lokale lag og foreninger: UKM fylkesmønstring ble gjennomført på Malm 4-6. April 08. Arrangementet ble en stor suksess som viser at dugnadsånden i lokale lag og foreninger eksisterer i aller høyeste grad. Verran Fotball, Malm Røde kors, 10 klasse ved Malm skole og Malm trekkspillklubb samarbeida med oss om arrangementet. Tilbakemeldingene fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og fra deltagerne var entydig positive. Dette var det beste arrangementet de hadde vært på. Vi jobber for å gjennomføre et like bra arrangement også i Økonomisk resultat: Tjeneste 2311 Ungdomsklubb: Underforbruk på kr ,- Dette skyldes i hovedsak at ungdomsklubben ikke har vært i ordinær drift, og medarbeiderstillingen har ligget vakant 4 mnd våren 08. Tjeneste 3831 Kulturskole: Totalt underforbruk på kr ,-. På utgiftssiden var det ett overforbruk på kr Lønnsutgiftene balanserer godt i forhold til budsjett. Utfordringen er at budsjettet var noe lavt i forhold til økte driftsutgifter på IT/data samt til kjøreutgifter. 50

51 Økte inntekter på kr ,-. Det var svikt i brukerbetaling, men økt salg av tjenester til nabokommunene samt salg av konsulenttjenester til Norsk kulturskoleråd fra høsten 08 førte til økte inntekter. Sum ansvar 231, Rektor kulturskolen: Regnskapet for 2008 viser et samlet underforbruk på kr ,- som i hovedsak skyldes god budsjettdisiplin med mindre underforbruk på alle tjenesteområdene. Personellforhold, sykefravær, tiltak, rekruttering: Personellforholdene i VKK må sies å være gode. Vi er en liten enhet med egne, nyoppussede lokaler i Verraparken. Godt samhold og god tone mellom ansatte. Vi har relativt lite sykefravær blant personalet. Det har stort sett vært sporadisk bruk av egenmelding. Det har kun vært én langtidssykemelding høsten Tiltak: Det har vært ført medarbeidersamtaler og holdt lærermøter. Likestilling: Likestillingen ved kulturskolen er godt ivaretatt. Vi er 3 mannlige og 4 kvinnelige lærere. Spesielle utfordringer: Lærerne i VKK er ansatt i flere små stillinger i andre kommuner. De jobber på forskjellige dager, noe som gjør det til en utfordring bare å treffes til et lærermøte. Rektor har 40 % undervisningsplikt, 20% konsulent for Norsk kulturksoleråde og 40 % til å være DKSkoordinator, ansvarlig for ungdomsklubben, planlegge og gjennomføre UKM lokal- og fylkesmønstring, ansvarlig for kulturmidler, prosjektleder i KOM og drifte kulturskolen på en forsvarlig måte. Dette er en utfordring som må vurderes i framtida. Mål for 2009: Å gi barn og ungdom i Verran et frivillig kvalitetstilbud innen ulike kulturgenre og opprettholde det gode elevgrunnlaget. Videreføre og utvikle samarbeid med grunnskolene, fritidsmusikklivet og nabokommunene Prioritere samarbeidet med grunnskolene gjennom bl.a. arbeidet med prosjektet Kreativt oppvekstmiljø (KOM). Opprettholde driften av Verran ungdomsklubb på en tilfredsstillende måte. 51

52 STRANDVEIEN BARNEHAGE Strandveien barnehage hadde 3 avdelinger med 54 plasser for barn i alderen 0-6 år fram til åpnet vi avdeling prestekragen og utvidet avdeling Spurvan slik at vi har 4 avdelinger med til sammen 78 plasser. Barn under 2 år opptar to plasser hver. Åpningstiden er Avd. Spurvan (ved Malm skole) tilbyr 18 plasser for de eldste barn. De to avdelingene nede i Strandveien har det siste året hatt barn i alderen 0-4 år. Blandede barnegrupper på både avd. Knektan og avd. Kattungan, dette på grunn av økt søkermasse på småbarnsplasser. Avdeling prestekragen tilbyr 9 plasser for barn i alderen 1-2år. Fra 10,85 årsverk pr er det fra 15.08, 15,10 årsverk i barnehagen. Vi har i 2008 jobbet mye med å få til et barnehagetilbud til alle som ønsker det. Søknadsmassen for barnehageåret 2008/2009 var betydelig større enn forventet. Etter flere møter og diskusjoner endte vi opp med å opprette en småbarns avdeling i tidligere prestebolig, og utvidelse av avd. Spurvan. Nissefest i barnehagen Dette førte til en travel tid og en del utfordringer for å få alt klart til oppstart vi klarte å åpne til angitt tid, men alt ble ikke helt ferdig. Så vi fortsatte med gjenstående arbeid utover høsten. Vi har hatt en del oppstart utfordringer, men totalt sett ser vi oss fornøyd med opprettelsen av ny avdelinga. Tilbakemeldingene tyder at de fleste er fornøyd. Styrer merker at det er en del nye utfordringer med å drive en barnehage som nå er lokalisert på 3 forskjellige steder. Overgangen fra 2 til 3 plasser var stor. Det har vært jobbet med ulike løsninger for barnehagesituasjonen i kommunen, men det blir først tatt standpunkt til videre arbeid, når søknadsmassen for år 2009/2010 er kjent. RAPPORTERING PÅ MÅLOPPNÅELSE I 2008: Kompetanseplan for personalet, gjennomføre de ulike tiltak: Vi har utarbeidet felles kompetanseplan for barnehagene i Verran, ut i fra behovene til personalet i barnehagene. Men barnehagen har også egne opplegg for kompetanseutvikling. Personalet har i 2008 deltatt på ulike kurs og konferanser. Vi har hatt førstehjelpskurs for alle. De av personalet som har ønsket det har nå gjennomført grunnleggende data opplæring. 52

53 Revidering av barnehagens ulike planer: Vi har under utarbeidelse en felles overordnet plan for barnehagene i Verran. IA-arbeid i barnehagen: Oppfølging av den enkelte. Alle med kartlegging, grunnleggende observasjoner. Hver avdeling fører dette skjemaet på det enkelte barn, dette grunnlaget nyttes i vår planlegging og til samtaler med foresatte. Fokus på HMS-arbeid: Det må det jobbes mer med i 2009, vi har ikke jobbet nok med det i Sikkerhet på ute leke plassen, i samarbeid med bygningsansvarlig: Vi kom ikke i mål med dette arbeidet i 2008, vi starter våren 2009 med å få ute området godkjent etter gjeldende standarder. Personalpolitikk: Fokus på lederfunksjonene. Fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. Hvordan gi et tilbud til de som søker barnehageplass i 2008/2009. Vi har aldri opplevd en større etterspørsel etter barnehageplasser. Dette vil gi oss store utfordringer i Ved opprettelse av avd. prestekragen og utvidelse av avd. Spurvan klarte vi å tilby barnehageplasser til alle som ønsket det høsten Økonomisk resultat. Regnskapet for 2008 tilsier et overforbruk 1,1% tilsvarende Opprettelse av ny avdeling og opprettelse av flere plasser på avd. Spurvan, førte til en del usikkerhet vedr. økonomi. Personellforhold, utvikling og trend, tiltak, rekruttering, utfordringer: Hvordan skaffe pedagogisk personell i vikariat, dette har vært en stor utfordring for oss også i Hvordan skape et best mulig arbeidsmiljø i barnehagen. Sykefravær. Total fraværsprosent for Strandveien barnehage var for 2008 på 13,76%, inkludert kortidsfravær på 1,02%. Fraværsnivået er høyt i 2008, vi har i flere år hatt et høyt sykefravær, av ulike årsaker. Det er langtidssykemeldinger over flere uker eller lengre som er årsak, vi er også en forholdsvis liten enhet slik at ved fravær gir det høye utslag. Vedr. likestillingssituasjonen i En mann har jobbet i 20 % stilling i Vi har en lang vei å gå for å få til likestilling. Barnehagen er en kvinnedominert arbeidsplass. Tiltak videre blir å vurdere flere menn i barnehagen når man skal ansette nye medarbeidere. Det er ingen lønnsdiskriminering av kjønnene i barnehagen. 53

54 Barnehagens planer: Viser til barnehagens årsplan, månedsplaner og informasjonshefte. Det jobbes nå med en overordnet plan for barnehagene i kommunen. Både barn og voksne synes det er godt å være ute på tur. Vi er på turer i nærmiljøet og på turer til barnehagens gamme. Ut på tur! Mål og utfordringer for 2009: HMS- arbeid. Jobbe med temaet positiv grensesetting. Personalpolitikk. Lederfunksjonene. Psykososialt arbeidsmiljø. Sikkerhetsgodkjenning av ute området, oppstart mai/juni. Gi tilbud til alle som ønsker barnehageplass. Samle alle avdelinger under samme tak. Etter utløpet av søknadsfrist for barnehageplass 2009/2010, vil vi ha en reell oversikt over behovet for barnehage- plasser. Fra mars og utover vil vi jobbe med dette. Skifte av ventilasjonsanlegg. Skifte av gulvbelegg nede i Strandveien er sterkt påkrevd, men en bør se på bygningsmasse og oppussingsbehov når man vurderer barnehagesituasjonen totalt. 54