Campus Drammen

Transkript

1 Retningslinjer for praksisopplæring Barnehagelærerutdanning Heltid Høgskolen i Sørøst-Norge Campus Drammen Sist oppdatert * Hanne Lund-Kristensen og Janne Ekholdt Holmen hlk

2 2 Innhold Forord 1. Innledning 2. Utdanningens struktur og innhold 3. Læringsutbytte 4. Rammer for praksis 5. Praksisorganisasjonens møtearenaer 6. Progresjon i Praksis 7. Roller og ansvar 8. Praksisformer 9. Praksiskontrakt 10. Arbeidsmappen 11. Vurdering & Veiledning 12. Vedlegg: Om HSN BLU 13. Vedlegg: Skjema (eget dokument)

3 3 Forord Dette dokumentet gir formelle retningslinjer for praksisopplæringen ved barnehagelærerutdanningen (BLU) ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), Campus Drammen (BU for Buskerud). Dokumentet er forankret i tilsvarende dokument utviklet ved barnehagelærerutdanningen ved Campus Vestfold, og er tilpasset forutsetningene ved Campus Drammen. Denne tilpasningen har pågått siden Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold fusjonerte i 2014, - da barnehagelærerutdanningen i Drammen ble «virksomhetsoverdratt» fra Høgskolen i Telemark til Høgskolen i Buskerud Vestfold. Etter ny fusjon mellom Høgskolen Buskerud Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT), vil nå tilpasningen gradvis vende seg mot en felles HSN tilnærming til BLU. Prosessen er gradvis fordi fusjonsarbeid tar tid, både administrativt og faglig. Inntil videre vil de 4 BLU-campusene (Drammen, Notodden, Bakkenteigen og Porsgrunn) iverksette BLUreformen i tråd med lokale planer og retningslinjer ved hvert campus. Som partnerbarnehage tilknyttet HSN BLU-BU er det foreløpig kun til det som skjer og gjelder ved Campus Drammen som er gjeldende, - blant annet dette dokumentet, Retningslinjer for praksisopplæring. Arbeidet, som vi ved Campus Drammen startet etter fusjon 2014, vil derfor fortsette som før, - i lys av fusjon Dette krever at vi har ett øye ut mot «den store» fusjonsprosessen, og ett øye inn mot den lokale virksomheten ved campus, - samtidig. Resultatet av den 3-4-årige prosessen vi til nå har vært i, finnes blant annet her i Retningslinjer for praksisopplæringen i Drammen, i form av lokale tilpasninger og lokalt utviklingsarbeid. Dokumentet er en levende tekst som endres i takt med ytre og indre prosesser. Vi inviterer derfor alle aktører i partnerskapet til fortsatt aktiv deltakelse i arbeidet fremover, slik at vi sammen kan skape en utdanning som stimuleres av og stimulerer til fagpersonlig profesjonsdanning til beste for barnehagebarnet. For å kunne realisere denne intensjonen, trenger vi god kommunikasjon, et felles språk og en fokusert refleksjon. Disse behovene dekkes gjennom pedagogfamiliens egen profesjonalitet; refleksjons- og kommunikasjonsverktøyet didaktikk (fig 1). Dette året vil på ulike måter preges av den profesjonsfaglige siden av fusjonsarbeidet,- derfor litt om akkurat denne forutsetningen, før vi retter blikket mot det operative arbeidet: praksisopplæringen for 4 kull 2017/2018: Kort oppsummert begynte fusjonen «på toppen» i hele HSN, med valg av rektor og stab, og fortsatte «nedover» i organisasjonen, helt til den nådde institutt- og profesjonsnivå 1/1-17. Fra denne datoen fikk HSN en egen visedekan for barnehagelærerutdanning, Hege Hansson, med ansvar for alle 4 campus. (Les gjerne videre med støtte i figurene helt bak i dokumentet). Hvert campus har et campusteam bestående av studieveileder, praksisrådgiver og programkoordinator. Campusteamene skal arbeide både operativt (med daglig drift) og strategisk (med kvalitetsutvikling) innen og mellom campus. Slike organisatoriske endringer vises blant annet i avsnittet møtearenaer i dette dokumentet. Denne høsten vil alle partnerskapets aktører gi innspill til utforming av den nye Programplanen for barnehagelærerutdanning ved en samlet HSN. I juni ble selve modellen vedtatt. Denne høsten skal planer for kunnskapsområdenes emner, siste semesters fordypning og den gjennomgående progresjonen utformes. Neste semester begynner arbeidet med praksisopplæring, - både i form av nye retningslinjer og ny samarbeidsavtale for praksisopplæring i barnehagen. Det profesjonsfaglige fusjonsarbeidet organiseres både lokalt (gjennom innspill fra partnerbarnehager og studenter på hvert campus) og gjennom arbeidsgrupper (campusteam og faglærere) på tvers av campus. Vi vil til slutt ønske hverandre lykke til i partnerskapets felles arbeid med å skape studiekvalitet, og på den måten bidra til å realisere intensjonene i den nye rammeplan for barnehage - R17, til beste for barnet. Hanne Lund-Kristensen (programkoordinator Campus Drammen) og Janne Ekholdt Holmen (praksisrådgiver Campus Drammen), Drammen

4 4

5 5 1 Innledning Retningslinjer for praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Campus Drammen (HSN BLU-BU) bygger på Rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler av april 2005 nr. 15 paragraf 3-2 annet ledd. I følge Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning skal utdanningsinstitusjonen tilby en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning av høy didaktisk, faglig, sosial og etisk kvalitet. Det slås fast at utdanningen skal være praksisnær, og at det skal legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. For å understreke betydningen av dette samspillet, har vi valgt å omtale praksisfeltets barnehager som partnerbarnehager og praksisfeltets veiledere for lærerutdannere. Som lærere i utdanning av barnehagelærere, har vi blikket rettet mot studentens fagpersonlige profesjonsdannelse, - til beste for barnehagebarnets helhetlige allmenndannelse. Slik sett danner studenter og lærerutdannere (ved campus og i barnehagen), et studiefaglig partnerskap i spenningsfeltet mellom vitenskapsfaget og yrkesfaget «barnehagelærer». Partnerskapet i denne pedagogiske profesjonsdannelsen kan forenklet illustreres på denne måten: Figur 1. Pedagogisk Profesjonsdannelse (Lund-Kristensen 2014) Som del av det lokale arbeidet med implementering av Rammeplan for barnehagelærerutdanning, har HSN utarbeidet en studieplan / programplan for barnehagelærerutdanning ved hvert campus, med informasjon om faglig innhold, praksis, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. I

6 6 innledningen til denne planen slås det fast at praksisopplæringen i barnehagen skal være veiledet, variert og vurdert. Det er partnerskapets felles ansvar å realisere denne intensjonen på en måte som kommer studentens fagpersonlige profesjonsdannelse til gode. Dette innebærer å sikre en god progresjon i studieløpet generelt og i enkeltstudentens kompetanseutvikling spesielt. Med kompetanse mener vi her en helhet av kunnskaper holdninger ferdigheter, utviklet gjennom en spiral av teoretisk filosofisk praktisk refleksjon, forankret i den barnehagefaglige utviklingen av egen pedagogrolle. Denne pedagogiske progresjons-spiralen tvinner seg rundt en kjerne av ledelse og synliggjøres som en blå pil i figur 2. I følge Forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning (fastsatt i Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 sjette ledd), skal det være en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter gjennom hele studiet. Dette skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som barnehagelærer. Dokumentet Retningslinjer for praksisopplæring, Campus Drammen er en konkretisering av alle nasjonale føringer, og danner et forpliktende grunnlag for det faglige samarbeidet i partnerskapet mellom studenter og lærerutdannere (fra barnehage og campus). Vi avslutter denne innledningen ved å fremheve noen sentrale områder (bygget på kriteriene for skikkethet) som partnerskapet kan samles om. Dette er sentrale profesjonsdannende utviklingsområder som følgelig bør ligge til grunn for BLU s undervisning, veiledning og vurdering. I praksisopplæringen har studenten en helt spesiell mulighet for å øve på og veiledes i disse faglige og personlige forutsetningene for å kunne fungere som barnehagelærer. Lærerutdannerens oppgave blir dermed å hjelpe studenten i å lykkes med å vise omsorg i samsvar med barnehagens mål og retningslinjer lede læringsprosesser i samsvar med barnehagens mål og retningslinjer ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe skape et miljø som tar hensyn til barns sikkerhet og psykiske og fysiske helse ta ansvar som rollemodell for barn i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagen kommunisere og samarbeide med barn og voksne fungere godt med sine omgivelser vise selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle endre atferd i samsvar med veiledning 2 Utdanningens struktur og innhold Barnehagelærerutdanningen omfatter seks kunnskapsområder, en forsterkning, en bacheloroppgave og en fordypning. Praksisopplæringen skal være integrert i hver av disse, og dermed bidra til å skape helhet og sammenheng i studiet generelt og i studentens fagpersonlige profesjonsdannelse spesielt. Dette betyr blant annet at utveksling av kompetanse må gå begge veier (fra barnehage til høgskole, og fra høgskole til barnehage), og at vekslingen mellom ulike læringsarenaene i seg selv blir en viktig læringsarena. Eksempelvis skal høgskolen sørge for at studentenes erfaringer og problemstillinger fra barnehagen integreres med teoretiske og faglige perspektiv i de forskjellige kunnskapsområdene. Dette bidrar til å gi studentene både erfarings- og forskningsbasert grunnlag for yrkesutøvingen.

7 7 Som del av arbeidet med internasjonalisering, åpner 6. semester for å ta enten A eller B: A: 4-ukers praksis i utlandet (Italia eller Nicaragua) B: hele semesteret som delstudium i utlandet (v/ godkjent universitet / høgskole) Normal progresjon for heltidsstudiet ved Campus Drammen illustreres i tabellen under. Kunnskapsområdenes plassering i studieløpet bestemmer det faglige fokuset i praksisopplæringen. Det integrerende og gjennomløpende temaet fra første til siste praksis-semester er knyttet til rollen som pedagog og leder, og dermed til enkeltstudentens fagpersonlige, profesjonsdannende kompetanseutvikling. En naturlig progresjon vil være å samle trinnvise erfaringer rundt en kjerne av barnehagefaglig integritet: 1. Lede meg selv 2. Lede barna 3. Lede avdelingen, herunder personalet 4. Lede et prosjektarbeid 5. Lede et utviklingsarbeid 6. Lede helhetlig dannelse. Heltid: Emner ved Campus Drammen Progresjon med fokus på pedagogrollen Barns utvikling, lek og læring (BULL) Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20 Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 Språk, tekst og matematikk (STM) 20 Natur, helse og bevegelse (NHB) Forsterkning i BULL, KKK eller NHB («valgfag») 20 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 Bacheloroppgave (BAC) 15 Småbarnspedagogikk: skapende estetisk helhetlig (SBP) Interkulturell kompetanse (INT) Eller annen fordypning ved annet campus / UH. Eller delstudium i utlandet. 30 Figur 2. Progresjon (Tallene 1-6 = 6 semester heltid. De små tallene i hver celle = emnets studiepoeng). 3 Læringsutbytte Programplanen og emneplanene tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelser for utvikling av kunnskaper, ferdigheter og generell (holdningsrelatert) kompetanse. Disse beskrivelsene styrer den didaktiske organiseringen av praksisopplæringen, - dvs. av beslutninger relatert til mål, innhold, aktiviteter, forutsetninger og evaluering. Læringsutbyttet er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, bachelorgradsnivå.

8 8 Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere studenten til å utøve barnehagelæreryrket i et samfunn som preges av mangfold og endring, til videre kompetanseutvikling og studier på mastergradsnivå. 4 Rammer for praksis Praksisopplæringen skal omfatte minst 100 dager. 95 dager skal gjennomføres i barnehage og 5 dager skal ha fokus på sammenheng og overgang mellom barnehage og skole. 75 dager skal legges til de to første studieårene, og 25 dager til det siste studieåret. Forberedelse og etterarbeid til praksis skal ikke inngå i de 100 dagene. Studenten har praksis i 3 ulike partnerbarnehager etter denne modellen: Semester 1 Semester 2 Semester 3 Semester 4 Semester 5 Semester 6 Partnerbarnehage 1 Partnerbarnehage 2 Partnerbarnehage 3 Fordeling av praksisuker i barnehage pr. semester for studenter heltid 1.sem. 2.sem. 3.sem. 4.sem. 5.sem. 6.sem. Heltid 15 dager 20 dager 10 dager + 5 dager grunnskole 25 dager 10 dager 15 dager Organisering og arbeidsmåter: Straks etter studiestart får studentene tildelt praksisplass i en av våre partnerbarnehager i Buskerud. Tildelingen av praksisplass styres etter følgende retningslinjer: Så langt det lar seg gjøre blir det tatt hensyn til småbarnsforeldre, geografi og aldersgruppe på barna i praksisfordelingen. Studentene kan ikke ha praksis i barnehager der de har eller har hatt et ansettelsesforhold, eller hvor de har nære relasjoner til ansatte. De har heller ikke anledning til å ha praksis i institusjoner der egne barn går. Fordeling av studenter i barnehagen er et samarbeid mellom høgskolen og barnehagen: Styrer utnevner i samarbeid med høgskolen praksislærere i sin barnehage i henhold til samarbeidsavtalen. I tråd med avtalen fordeles studentene slik: 2 studenter hos hver praksislærer. Partnerbarnehagene har likevel anledning til å fordele studenter på flere praksislærere enn det som er beskrevet i samarbeidsavtalen: Dersom barnehagen ønsker at 1 praksislærer kun skal ha 1 student, kan styrer fordele de 2 studentene på 2 praksislærere. Kompensasjonen fra HSN vil imidlertid gjelde 1 praksislærer, og styrer står ansvarlig for å fordele kompensasjon mellom praksislærerne. Partnerbarnehagen kan bruke vikarmidlene for å øke kompensasjonen til

9 9 praksislærerne, slik at den blir tilnærmet lik kompensasjon for en gruppe på to studenter. Denne organiseringen er resultat av et innspill fra og drøftinger med representanter fra partnerbarnehagene ved Campus Drammen. Generelt følger praksisåret denne fremdriften (utdyping gis i andre avsnitt): 1. Styrer gir signal om antall studenter og ønsket organisering (jf. punktet over). 2. Praksisrådgiver fordeler tilgjengelige partnerbarnehager på de forskjellige kullene. 3. Pedagogikklærer fordeler studentene på kullets partnerbarnehager, i dialog med studentene. 4. Praksisrådgiver sender forslaget til styrerne som sjekker denne og gir tilbakemelding. 5. Studentgruppen kontakter styrer og gjør avtale om et felles orienteringsmøte i barnehagen. 6. Styrer fordeler studenter på praksislærere i dialog med pedagogikklærer og praksiskonsulent. 7. Praksisrådgiver informerer studenter og faglærere om kullets helhetlige plassering. 8. Faglærere organiserer fagdager i barnehagen for sine studenter utover semesteret. 9. Pedagogikklærer tar initiativ til utvidet team, umiddelbart etterfulgt av et faglærermøte. 10. Lærerteamet presenterer praksisoppgaven for studentene. 11. Høgskolen arrangerer praksisforum på campus. 12. Studenten utformer sin praksiskontrakt (didaktisk plan for egen læring i perioden). 13. Studenten drøfter kontrakten under møtet planlegging av perioden i partnerbarnehagen. 14. Perioden gjennomføres under veiledning av praksislærer og pedagogikklærer. 15. Praksislærer vurderer studentens kompetanse i lys av felles føringer og personlig progresjon. 16. Faglærere er tilgjengelig for veiledning i periodens fagrettede oppgave. 17. Studenten dokumenterer praksisarbeidet sitt i en arbeidsperm. 18. Studentene presenterer sitt helhetlige læringsutbyttet på høgskolen etter praksisperioden. 19. Alle parter gjennomfører evaluering av praksisperioden i tråd med retningslinjene. 20. Studentene er oppdatert på (pr. epost) og deltar i (etter avtale) partnerbarnehagens virksomhet. 21. Campusteamet inviterer til fagdag for partnerbarnehagene på høgskolen. 22. Campusteamet arrangerer møter i programutvalg hvert semester. 23. Campusteamet arrangerer styrermøter en gang pr. semester. 24. Utviklingsgruppen (se avsnittet «møtearena») møtes etter avtale. Partnerbarnehagen som læringsarena Praksis- og campusvirksomheten er likeverdige læringsarenaer, og begge institusjonenes mandat og læreplaner danner utgangspunkt for praksisopplæringen. Studentene setter seg inn i barnehagens helhetlige virksomhet, - herunder årsplan og eventuelt andre relevante skriv. Partnerbarnehagenes årsplan skal informere om at barnehagen er en partnerbarnehage ved HBV, og beskrive hva dette innebærer. Det er ønskelig at årets studenter skal inn i barnehagens e-post-liste, slik at de jevnlig holdes orientert om og inkludert i det faglige fellesskapet. Studentene skal være i barnehagen også utenom praksisperiodene for å observere, prøve ut forskjellige opplegg og aktiviteter. Dette gjelder både obligatoriske fagdager og frivillige studiedager i barnehagen. Det forutsettes av studentene gjør avtale med barnehagen før slike dagsbesøk. Studentene skal delta på foreldremøter og personalmøter i partnerbarnehagen i størst mulig grad. Styrer vurderer når studentene ikke kan delta.

10 10 For- og etterarbeid Det settes av tid til for - og etterarbeid til praksisperiodene på semesterplanen. Dette er en obligatorisk del av undervisningen. Studenter som er syke eller av andre grunner ikke er til stede på for- og etterarbeid, skal levere et notat (til pedagogikklærer) som dokumenterer denne delen av praksisarbeidet. Studenter som ikke deltar i praksisforberedelsene, eller ikke leverer denne dokumentasjonen, kan nektes å gå ut i praksis. Tilstedeværelse Studentene skal være i praksis 6,5 timer pr. dag, 5 dager i uken i alle de oppsatte praksisperiodene. En halv time pause er inkludert. De skal delta aktivt i barnehagehverdagen og i planarbeidet. Arbeidstiden inkluderer også tid til veiledning. Studentene skal i løpet av praksisperioden få erfaringer med personalets ulike arbeidstider. Forøvrig avtales arbeidstiden etter det som er mest hensiktsmessig for student og praksislærer. Studentene skal være tilstede på eventuelle foreldremøter og aktuelle personalmøter. Møtevirksomhet utenom ordinær arbeidstid avspaseres ikke. Fravær Praksis er obligatorisk. Dersom studentene ikke kan møte på praksisplassen pga. sykdom eller omsorgsoppgaver, må det gis beskjed til praksislærer og/eller styrer så snart som mulig. Fravær tas igjen rett etter at praksisperioden er over. Styrer i samarbeid med praksislærer har ansvar for å legge til rette for dette. Ved for stort fravær må hele praksisperioden tas på nytt. Praksislærer og pedagogikklærer avgjør dette, og ny praksis blir fastsatt i samarbeid med styrer i barnehagen. Påbegynt praksisperiode regnes som et forsøk på gjennomføring av praksis. I de tilfellene hvor studentene etter vurdering må ta opp igjen hele praksisperioden, avtales det med praksisadministrasjonen. Godtgjøring for dette avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Taushetsplikt Studentene må skrive under på taushetserklæring i den enkelte barnehage i henhold til Forvaltningsloven 13. I skriftlige arbeider hvor studentene bruker erfaringer fra praksisfeltet, må innholdet anonymiseres etter gjeldende regler. Arbeider som er knyttet til praksis skal ikke legges ut på nettet. Politiattest Politiattest kreves ved opptak til barnehagelærerutdanningen. Studenten skal levere slik attest ved studiestart første studiedag, og senest før første fagdag. Studenter som unnlater å levere politiattest tildeles ikke praksisplass.

11 11 5 Praksisorganisasjonens møtearenaer I løpet av studieåret er det en rekke møtepunkter mellom ansatte i partnerbarnehagene og studenter og ansatte ved høgskolen. Disse er spesifisert under: Orienteringsmøte i barnehagen Mål Etablere kontakt mellom studentene og partnerbarnehagen. Studentene skal bli kjent med barnehagen som sin læringsarena og barnehagen som institusjon Innhold Studentens første møte med barnehagen; omvisning, Studenten presentere seg og hilser på praksislærer, styrer, barna og øvrig personale: Studenten får informasjon om barnehagens profil, om evt. plan for planleggingsdager, personal- og foreldremøter i semesteret/barnehageåret mm. Studenten mottar barnehagens årsplan, og blir inkludert i barnehagens informasjonskanaler. Hvem Styrer og studenter, og eventuelt praksislærer. Når Straks etter at praksisplassene er fordelt Ansvar Studenter tar initiativ til å avtale møtetidspunkt, styrer (og praksislærer) legger til rette i barnehagen. Fagdag i praksis Mål Studentene får ulike erfaringer, opplevelser, ferdigheter, holdninger og kunnskaper relatert til ulike sider ved barnehagelærerprofesjonen. Innhold Studentene har ulike oppgaver som skal gjennomføres i barnehagen utenom de veiledete praksisperiodene. Alle kunnskapsområder, forsterkninger og fordypninger benytter seg av denne læringsarenaen. Fagdag i praksis er lagt inn i semesterplanen og ansvar er klargjort. Emneansvarlig sørger for dette. Studentenes erfaringer, funn og refleksjoner fra Fagdag i praksis benyttes i den etterfølgende undervisningen på campus. Lærerne i kunnskapsområdet, forsterkningene og fordypningene kan benytte disse dagene til hospitering i barnehagen. Fagdag i praksis er ikke veiledet av praksislærer og praksislærers ressurser skal ikke benyttes. Barnehagen og barn stilles imidlertid etter avtale til «disposisjon» for studenter og faglærere. Det er utarbeidet et eget skjema for Fagdag i Praksis som skal fylles ut av studenter og faglærere i felleskap. Hvem Studenter og lærere i de aktuelle kunnskapsområdene, forsterkningene og fordypningene. Når Minimum 3 ganger pr. semester for heltid og 2 ganger for deltid. Fordypningssemesteret sees på særskilt Ansvar Faglærere og studenter definerer faglig innhold, arbeidsmåte og dokumentasjonsform. Studentene har ansvar for å informere praksislærer om innhold og arbeidsformer, og gjøre avtale på bakgrunn av semesterplanen i god tid.

12 12 Utvidet team Mål Utøve partnerskap mellom studenter, partnerbarnehage og faglærer Innhold Møte på campus. Her drøftes den veiledede praksisperiodens helhetlige oppgave (forankret i både semesterets emneplaner + den gjennomløpende progresjonen i studentens pedagogiske profesjonsdannelse). Drøftingene oppsummeres og praksisoppgaven ferdigstilles av pedagogikklærer og faglærere. Planleggingen sees i lys av erfaringer og evalueringer fra tidligere praksisperioder. Planleggingsmøtet drøfter også det kommende Praksisforum, samt Fagdag i praksis. Etter praksisperioden møtes Utvidet Team til et evalueringsmøte, - fortrinnsvis i forbindelse med kullets «praksisoppsummering». Hvem 1 praksislærer fra hver partnerbarnehage. 1 student fra hver partnerbarnehage. Trinnleder (pedagogikklærer). Minst 1 lærer fra aktuelle kunnskapsområder, forsterkning eller fordypning. Når En til to ganger pr. semester: Planlegging (minimum to uker før Praksisforum). Eventuelt felles evaluering (umiddelbart etter praksisperioden). Ansvar Trinnleder har ansvar for innkalling, planlegging, tilrettelegging, møteledelse og referat (som sendes praksiskonsulent med kopi til studiekoordinator). Studentene har ansvar for det samme som en del av undervisningen i kunnskapsområdet «Ledelse, samarbeid og utvikling» (LSU). Praksisforum Mål Innhold Hvem Når Ansvar: Skape pedagogiske drøftinger, innføring i ny forskning, erfaringsdeling. Faglig forum for hvert team med f.eks. foredrag og faglig innhold som er relevant for den aktuelle praksisperiode. Innholdet kan være i form av foredrag fra lærerne, presentasjoner av praksislærer eller studenter, debatter, samt en gjennomgang av innholdet i praksis. Alle studenter, praksislærere, pedagogikklærer med ansvar for praksis og minst en lærer fra aktuelle kunnskapsområde, forsterkning eller fordypning. Praksisrådgiver, instituttleder og studiekoordinator kan delta. En gang pr. semester, ca. to uker før praksisperioden begynner Trinnleder skriver innkalling med program. Praksiskonsulent sender ut innkallingen. Studentgruppa har ansvar for planlegging, innkalling, faglig innhold, tilrettelegging og gjennomføring/møteledelse, som en del av undervisningen i Kunnskapsområdet «Ledelse, samarbeid og utvikling». Praksisplanlegging i barnehagen Mål Student og praksislærer utarbeider i felleskap innholdet for studentens praksisperiode

13 13 Innhold Hvem Når Ansvar Student og praksislærer møtes i barnehagen for didaktisk refleksjon med fokus på studentens praksiskontrakt i lys av barnehagens forutsetninger. Praksislærer og studenter 1 gang pr. semester, raskt etter Praksisforum. Studenten tar ansvar for å avtale tidspunkt for møtet, begge møter godt forberedt og har et felles ansvar for gjennomføringen av planleggingsmøtet. Veiledning i barnehagen, alle praksisperioder Det er avsatt 1,5 time pr. uke pr. student til veiledningssamtaler mellom student og praksislærer. En plan for disse møtene inkluderes i studentens praksiskontrakt. Styrer er faglig ansvarlig for at partnerbarnehagens veiledning er i tråd med retningslinjene. Veiledning skal knyttes til vurdering, og kan omfatte bl.a. både undervisning, råd, informasjon og drøfting. Det vil også være hensiktsmessig å variere mellom individuell veiledning og gruppeveiledning, samt fordeles mellom praksislærerne og styrer. Veiledningsmøtene skal planlegges, gjennomføres og evalueres for å sikre progresjon i studentens personlige profesjonsdannelse. Pedagogikklærers veiledning i barnehagen, alle semester Innhold Når Hvem Ansvar Pedagogikklærere er i alle teamets barnehager og har samtaler med alle studentene sammen med praksislærer. 1 gang i løpet av praksisperioden (gjelder ikke grunnskolepraksis) Student, praksislærer, pedagogikklærer Student og praksislærer har ansvar for å planlegge og legge til rette for møtet. I praksisperioden relatert til kunnskapsområdet «Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid» (LSU), har studentene i hver partnerbarnehage ansvar for møtets organisering, struktur, arbeidsmåte og faglig innhold. Alle studenter, praksislærere og lærere pr. barnehage deltar. Pedagogikklærer og faglærers veiledning i barnehagen. Innhold Når Et fellesmøte, der man behandler sentrale faglige problemstillinger som er relevante for den aktuelle gruppen og de aktuelle faglige utfordringene i semesteret. Dersom det er flere små barnehager eller få studenter pr. barnehage, kan flere slåes sammen. Variasjon i arbeidsmåte og innhold fra semester til semester. Anbefalt: 1 gang i løpet av praksisperioden, eller jf. avtaler gjort på Utvidet Team.

14 14 Hvem Deltakere Ansvar Alle praksislærere og studenter i praksisteamet. Pedagogikklærer og minst en lærer fra det aktuelle kunnskapsområdet, forsterkningen eller fordypningen. Praksiskonsulent, instituttleder og studiekoordinator kan delta. Alle praksislærere og studenter pr. barnehage, alle kullets lærere. Styrer kan også delta. Pedagogikklærer har ansvar for struktur, arbeidsmåte, prosess, møteledelse og faglig innhold. Aktuelle problemstillinger knyttet til praksisperiodens faglige innhold, sendes praksislærere og studenter i forkant av møtet. Studenter og praksislærere har ansvar for romlig og praktisk tilrettelegging. Individuelle samtaler Dersom det skulle oppstå behov for individuelle samtaler mellom student, praksislærer og pedagogikklærer utenom avtalte møter, må dette meldes og avtales snarest Utviklingsgruppen Mål Utvikling av praksisopplæringen ved Campus Drammen Innhold Praksisopplæringens ideologiske, formelle, oppfattede, iverksatte og erfarte sider Hvem 2 partnerbarnehagerepresentanter fra hver kommune der HSN BLU-BU har studenter + Studieledelsen ved campus Drammen Når Etter avtale, minst en gang pr. semester. Ansvar Studiekoordinator er leder for utviklingsgruppen Praksisrådgiver er saksbehandler og referent Alle aktører bringer inn saker fra sine grupper til debatt og vurdering NY-NY Mål Innhold Hvem Når Ansvar Styrermøte Mål Innhold Informasjon og inspirasjon relatert til praksisopplæringens retningslinjer, - herunder roller og ansvar i praksisorganisasjonen som helhet. Personalmøte for nye og etablerte partnerbarnehager. Informasjon om og drøfting av formaliteter og iverksettelse knyttet til praksisopplæringen som integrert del av utdanningen. Partnerbarnehagene (styrer og praksislærere). Høgskolens lærere. Praksiskonsulent. Studiekoordinator. 1 gang pr. år, tidlig høst. Hel, todelt dag. 1: «nyheter for alle». 2: «nytt for noen». Praksisrådgiver og studiekoordinator har ansvar for innkalling, innhold og møteledelse. Partnerbarnehagene og høgskolen har felles forståelse for ansvaret med praksis i barnehagelærerlærerutdanningen Det institusjonelle og faglige ansvaret drøftes og diskuteres

15 15 Hvem Når Ansvar Alle styrere i våre partnerbarnehager. Trinnleder. Pedagogikklærerne. Praksisrådgiver. Studiekoordinator 1 gang pr. halvår Studiekoordinator, praksiskonsulent og representanter for pedagogikklærerne har ansvar for innholdet på styrermøtene. Praksisrådgiver sender ut innkalling og program i god tid. Styrerne har ansvar for å spille inn saker og temaer, og for å bidra med forberedte innlegg. Studiekoordinator leder møtet og praksiskonsulent skriver referat. Fagdag for praksislærere Mål Innhold Hvem Når Ansvar Inspirere og utfordre til å arbeide med barnehagens innhold og Barnehagelærer-utdanningens praksisopplæring Reise aktuelle faglige spørsmål knyttet til barnehagens utfordringer, Barnehagelærer-rollen og praksis i barnehagelærerutdanningen Alle praksislærere Alle styrere (som har anledning) Alle pedagogikklærere Faglærere (som har anledning) Studiekoordinator Praksiskonsulent 1 gang pr. semester à 3 timer Studiekoordinator, pedagogikklærere og praksiskonsulent planlegger innholdet til fagdagen på bakgrunn av innspill fra de ulike aktører og organer. Praksisrådgiver sender ut innkalling og program i god tid. Praksislærere og styrere har ansvar for å spille inn temaer, og eventuelt for å bidra med innlegg. Programutvalg Mål Innhold Hvem Bidra til å realisere intensjonene i barnehagelærerutdanning (BLU). BLU er et utdanningsprogram som er nasjonalt styrt gjennom forskriftsfestede rammeplaner med et institusjonelt handlingsrom for lokal profilering. Visedekan har det overordnede faglige og administrative ansvaret for at studieprogrammene blir utformet i samsvar med nasjonale føringer og rammer gitt av høgskolens styre, og fatter vedtak på delegasjon fra dette. Programutvalget kan være et rådgivende organ for visedekan og skal være et forum der alle de høgskolepedagogiske og didaktiske sidene ved studiet belyses og drøftes slik at vedtak knyttet til drift av programmene blir fattet på et godt, lokalt grunnlag. Campusteamet: Studieveileder, Praksisrådgiver, Programkoordinator Representanter for studentene: 1 tillitsvalgt fra hvert kull

16 16 Representanter for de faglig ansatte ved HIU: Lærere med emne-ansvar Representanter for Partnerbarnehagene: Utviklingsgruppen (1 fra hver kommune) Når Ansvar 1 møte pr. semester Utvalget ledes av programkoordinator. Studieveileder er referent. Møteplan praksis førskolelærer-/barnehagelærerutdanning Møteplan for praksisopplæringen ved barnehagelærerutdanning legges i april/mai hvert år, sendes partnerbarnehagene pr. epost og inngår i studentenes semesterplaner. Alle aktører er ansvarlig for å orientere seg om alle møtetider og for å delta på de møter som gjelder for den enkelte. 6 Progresjon i praksis Innledning: «Progresjon i praksis og profesjonsinnretning» «Retningslinjene for praksisopplæring» bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet, juni 2012 som skal sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet og at det legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt (KD, ). Målet med «Retningslinjer for praksisopplæringen» er å iverksette føringer som er nedfelt i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen. Praksis skal sikre helhet og sammenheng mellom studiet til studentene på utdanningsinstitusjonen, i praksisfeltet og i vekslingen mellom de ulike læringsarenaene. Følgende føringer fra forskriften danner grunnlag for dokumentet: * Det skal være progresjon i praksisopplæringen ( 3). * Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert, og inngå som en integrert del av alle kunnskapsområder og fordypning ( 3). * Pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene, og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen ( 3). Dette dokumentet skal sikre progresjon og profesjonsinnretning i praksisopplæringen. Dokumentet tar utgangspunkt i gjennomgående temaer fra pedagogikken. Temaene er profesjonsrettede og oppbyggingen har til hensikt å legge til rette for helhet og sammenheng mellom studiets innhold i praksis og utdanningsinstitusjonen. For å sikre at praksisopplæringen er en integrert del av alle kunnskapsområder, forsterkning og fordypning, vil temaer, som disse representerer, konkretiseres i oppgaver som gis til fagdager i praksis, og i praksisoppgaver som utvikles i Utvidet team (bestående av representanter fra studenter, praksislærere og lærer ved barnehagelærerutdanningen ved HBV-BU). Tabellene under er et veiledende utgangspunkt for drøftingene i utvidet team.

17 17 Semester 1: LEDE MEG SELV (i møte med barnehagen) Omfang: Innhold: Oppgaver: Læringsutbytte - kunnskaper - ferdigheter - generell kompetanse Vurderingskriterier 3 uker praksis i barnehage Pedagogrollen Didaktisk refleksjon i planlegging gjennomføring evaluering Observasjon Samspill Lek Omsorg Veiledning Praksiskontrakt: planlegge gjennomføre evaluere Formulere veiledningsdokument Gjennomføre observasjoner Planlegge, gjennomføre og vurdere aktiviteter med barn Kan inngå i omsorgsfulle relasjoner preget av innlevelse og anerkjennelse Kan initiere og delta i barns lek Har kunnskaper om observasjon som metode Kan anvende observasjon til refleksjon over egen væremåte Har kunnskaper om didaktikk som pedagogisk disiplin og fagspråk Har kunnskaper om hvilken funksjon didaktikk har i pedagogisk arbeid Kan planlegge gjennomføre evaluere aktiviteter med barn Gjennomgående: Studentens viser vilje til kontakt og samspill med barn Studentens forberedelse til praksis Studentens evne til selvvurdering Studentens ansvarlighet i forhold til fremmøte, avtaler, arbeidsoppgaver Studentens viser vilje til samarbeid med personalet Studentens viser vilje til å arbeide med praksisoppgavene Spesielt for 1. semester: Studentens viser vilje til å ta kontakt med barn Studentens viser vilje til å delta i barns lek og samspill Studentens kan foreta observasjoner og anvende dem som grunnlag for egen refleksjon Studentens tar ansvar for å planlegge og lede aktiviteter Studentens kan reflektere over egen væremåte og utvikling Semester 2: LEDE BARN (i formelle og uformelle situasjoner i barnehagen) Omfang: Innhold: 4 uker praksis i barnehage Pedagogrollen Didaktisk refleksjon i planlegging gjennomføring evaluering Observasjon Ledelse av pedagogiske prosesser og innholdet i barnehagen Ledelse av barn i gruppe Foreldresamarbeid

18 18 Veiledning Oppgaver: Læringsutbytte - kunnskaper - ferdigheter - generell kompetanse Vurderingskriterier Gjennomføre deltakende observasjoner av barnegruppe og anvende dem som grunnlag for didaktisk planlegging Formidle og lede Lede grupper av barn Skrive praksisfortellinger Synliggjøre refleksjon gjennom veiledningsdokument Kan reflektere kritisk over det didaktiske arbeidet Ser sammenheng mellom nasjonale føringer, lokale planer og egne planer Kan gjennomføre deltakende observasjoner med barnegruppa og anvende dem som grunnlag for didaktisk planlegging Kan planlegge med utgangspunkt i samfunnsmandatet Kan planlegge og lede aktiviteter som bygger på hverandre Kan se sammenheng og innbyrdes relasjoner mellom didaktiske kategorier Kan skrive praksisfortellinger og anvende dem som grunnlag for refleksjon i veiledning. Gjennomgående: Studentens vilje og evne til kontakt og samspill med barn Studentens forberedelse til praksis Studentens evne til selvvurdering Studentens ansvarlighet i forhold til fremmøte, avtaler, arbeidsoppgaver Studentens vilje og evne til samarbeid med personalet Studentens vilje og evne til å arbeide med fagoppgavene Spesielt for 2. semester: Studentens evne til å gjennomføre observasjoner med barnegruppa og anvende dem som grunnlag for pedagogisk planlegging og didaktisk tenkning Studenten viser til barnehagelov og rammeplanen i planarbeidet Studentens evne til å vurdere eget pedagogisk arbeid og kommunisere det til andre (personalet/foreldre). Studentens vilje og evne til å reflektere over egne verdier og holdninger. Semester 3: LEDE PEDAGOGISK ARBEID (i formelle og uformelle situasjoner i barnehagen) Omfang: Innhold: Oppgaver: Læringsutbytte - kunnskaper 2 uker praksis i barnehage Pedagogrollen Didaktisk refleksjon i planlegging gjennomføring evaluering Pedagogisk dokumentasjon Ledelse av arbeid med barn Barns medvirkning Pedagogisk dokumentasjon Ledelse av barn og bruke dokumentasjon sammen med barn Har kunnskaper om pedagogisk dokumentasjon Kan anvende pedagogisk dokumentasjon i didaktisk arbeid.

19 19 - ferdigheter - generell kompetanse Vurderingskriterier Kan inkludere barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning Kan reflektere over egen ledelse av pedagogisk dokumentasjonsarbeid sammen med barn Kan se barn som kompetente deltakere i pedagogisk arbeid Gjennomgående: Studentens evne til kontakt og samspill med barn Studentens forberedelse til praksis, på bakgrunn av tidligere praksis vurdering Studentens viser selvrefleksjon og evne til endring og utvikling Studentens ansvarlighet i forhold til fremmøte, avtaler, arbeidsoppgaver Studentens evne til samarbeid med personalet Studentens evne til å arbeide med fagoppgavene Spesielt for 3. semester: Studentens evne til å legge til rette for opplevelser, utforsking og skaperglede Studentens evne til å ta med barn i planlegging og gjennomføring, og ivaretar deres rett til medvirkning Studentens evne til å lede et planlagt innhold for en gruppe barn der barns erfaringer, interesser er ivaretatt og støttet blant annet gjennom pedagogisk dokumentasjon Grunnskolepraksis: LEDE MEG SELV I MØTE MED BARNE OG VOKSNE I GRUNNSKOLEN Omfang Innhold Oppgaver Læringsutbytte - kunnskaper - ferdigheter - generell kompetanse Vurderingskriterier 1 uke praksis i grunnskolens 1. trinn. Pedagogrollen i skolen Didaktisk refleksjon i planlegging gjennomføring evaluering Overgang fra barnehage til skole. Det er ønskelig at partnerskolene skolen legger til rette for at studentene også får innblikk i SFO Sammenheng mellom barnehage og skole, samt SFO dersom det er mulig Observere pedagogisk arbeid i 1. klassetrinn Det er ønskelig at studentene også observerer arbeidet i SFO Innhente kunnskap om skolens arbeid i sammenheng med overgang mellom barnehage og skole Har kunnskap om skolens pedagogiske arbeid med barn i tilknytning til skolestart Har kunnskap om skolens styringsdokumenter Kan vise engasjement og være deltakende i aktiviteter sammen med barn Kan reflektere over barnehagens pedagogiske arbeid med de eldste barnehagebarna i tilknytning til skolestart Studentenes evne til å vise engasjement og til å være delaktig i aktiviteter sammen med barn Studentenes evne til å reflektere over skolens pedagogiske arbeid med barn i 1.klasse Studentens evne til refleksjon knyttet til tema overgang barnehageskole

20 20 Semester 4: LEDE ET PROSJEKTARBEID (på avdelingen) Omfang: Innhold: Oppgaver: Læringsutbytte - kunnskaper - ferdigheter - generell kompetanse Vurderingskriterier 5 uker praksis i barnehage Pedagogrollen Didaktisk refleksjon i planlegging gjennomføring evaluering Pedagogisk ledelse Ledelse av og samarbeid med personalet Pedagogisk ledelse av barnehagens innhold. Lede pedagogisk prosjektarbeid i 2 uker Utøve helhetlig pedagogisk lederskap i minimum 2 uker. Studentene kan samarbeide om et felles prosjekt som de leder ulike deler av. Samarbeide med personalet og medstudent om prosjektet i til sammen 4 uker Dokumentere prosjektarbeid for foreldre Inngå i uformelle samtaler med foreldre Har kunnskap om ledelse av didaktiske prosesser i barnehagen. Har kunnskap om ledelse av personalet. Kan lede didaktiske prosesser i barnehagen Kan involvere personalet i planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeidet Kan vise pedagogisk lederskap knyttet til et pedagogisk innhold Kan reflektere over egen læreprosess som leder Gjennomgående: Studentens evne til kontakt og samspill med barn Studentens forberedelse til praksis, på bakgrunn av tidligere praksis vurdering Studentens viser selvrefleksjon og evne til endring og utvikling Studentens ansvarlighet i forhold til fremmøte, avtaler, arbeidsoppgaver Studentens evne til samarbeid med personalet Studentens evne til å arbeide med fagoppgavene Spesielt for 4. semester: Studentens evne til pedagogisk lederskap knyttet til pedagogiske prosesser over tid Studenten tar ansvar for kommunikasjon og samarbeid med personalet Studentens medvirker til kommunikasjon med foreldre og foresatte Studenten kan reflektere over sterke og svake sider ved egen ledelse Studentens evne til å se helhet og sammenheng som pedagogisk leder Studenten har utviklet faglig og kritisk refleksjon

21 21 Semester 5: LEDE ET UTVIKLINGSARBEID (i barnehagen) Omfang: Innhold: Oppgaver: Læringsutbytte - kunnskaper - ferdigheter - generell kompetanse Vurderingskriterier Fagdager og innhold 2 uker praksis i barnehage Pedagogrollen Didaktisk refleksjon i planlegging gjennomføring evaluering Barnehagens samarbeidspartnere Veiledning Foreldresamarbeid/foreldresamtaler Årsplanarbeid Igangsette og lede utviklingsarbeid på avdeling/base Delta på samarbeidsmøter Lede avdeling/base i 1 uke Veilede personalet Planlegge foreldresamtaler; undersøke barnehagens skjemaer/verktøy relatert til dette Undersøke styrerrollen og barnehageeier og barnehagemyndighetenes føringer for praksisbarnehagen Kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, begrunne, gjennomføre, dokumentere og evaluere pedagogisk utviklingsarbeid Kan lede pedagogisk arbeid og ta beslutninger som fører til utvikling av barnehagens praksis Har relasjonell forståelse og kompetanse og mestrer kommunikasjon med barn, foresatte og personale Kan være i konstruktiv dialog med hjemmet og eksterne samarbeidspartnere Kan reflektere over egen og barnehagens praksis Kan reflektere over endringer i barnehagelærerens yrkesrolle, og se dette i lys av profesjonsetikk Gjennomgående: Studentens evne til kontakt og samspill med barn Studentens forberedelse til praksis, på bakgrunn av tidligere praksis vurdering Studentens viser selvrefleksjon og evne til endring og utvikling Studentens ansvarlighet i forhold til fremmøte, avtaler, arbeidsoppgaver Studentens evne til samarbeid med personalet Studentens evne til å arbeide med fagoppgavene Spesielt for 5. semester: Studentens evne til å lede avdelingen og det faglige innholdet Studentens kan anvende observasjon som grunnlag for å lede et faglig utviklingsarbeid Studenten utprøver rollen som veileder og leder pedagogiske prosesser med personalet Studenten medvirker til planlegging av foreldresamtale(r) Fagdagene i dette semesteret bør knyttes til samarbeidsmøter i barnehagen.

22 22 Semester 6: LEDE HELHETLIG (tilnærmet som en avdelingsleder, - relatert til fordypningen) Kunnskapsområde: Fordypning 30 stp. Omfang: Innhold: Oppgaver: Læringsutbytte - kunnskaper - ferdigheter - generell kompetanse Vurderingskriterier Fagdager og innhold 3 uker Pedagogrollen Didaktisk refleksjon i planlegging gjennomføring evaluering Fagdidaktikk Ledelse av pedagogisk virksomhet relatert til fordypningen Refleksjon relatert til profesjonen barnehagelærer Ledelse av fordypningsrelevante oppgaver basert på didaktisk relasjonell refleksjon. Dette innebærer å reflektere over forholdet mellom filosofi teori praksis i planlegging gjennomføring evaluering av små og store oppgaver knyttet til praksisperioden og til profesjonen barnehagelærer. Har innsikt i betydningen av kompetanse i pedagogisk grunnsyn, pedagogisk ledelse og didaktikk. Kan lede utviklingsprosesser i barnehagen, i tråd med nasjonale retningslinjer. Kan utforske egen pedagogrolle Gjennomgående: Studentens evne til kontakt og samspill med barn Studentens forberedelse til praksis, på bakgrunn av tidligere praksis vurdering Studentens viser selvrefleksjon og selvvurdering Studentens ansvarlighet i forhold til fremmøte, avtaler, arbeidsoppgaver Studentens evne til samarbeid med personalet Studentens evne til å arbeide med fagoppgavene Spesielt for 6. semester: Studentens evne til ledelse av utviklingsprosesser i barnehagen Studenten har innsikt i eget profesjonsrolle Studentens kompetanse i rollen som forskende praktiker Fokus på fordypningens spesialområde relatert til gjeldende nasjonale retningslinjer for barnehage (fagdidaktisk refleksjon) 7 Roller og ansvar Høgskolen i Sørøst-Norge, Campus Drammen har etablert et langsiktig og forpliktende samarbeid om praksisopplæringen og innholdet i utdanningen med barnehageeiere og partnerbarnehager i Buskerud (Samarbeidsavtalen). Høgskolen har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen. Høgskolens ansvar Høgskolen tilpasser organisering og innhold av praksis til ulike studentgrupper. Så langt det er mulig, gis studentene mulighet til å ha en av praksisperiodene hos praksislærer av samme kjønn og ha

23 23 kontakt med praksis ut over de obligatoriske praksisperiodene. Det utarbeides hvert studieår en plan for samarbeidsmøter. Se våre nettsider Høgskolen skal organisere praksis slik at det legges til rette for et samarbeid med partnerbarnehagen som gir helhet og sammenheng i studentenes studie. Programkoordinator har overordnet ansvar for det faglige og det administrative innholdet i praksisopplæringen og sørger for at høgskolen og partnerbarnehagene etablerer et langsiktig samarbeid om studentenes praksis. Samarbeidet formaliseres i et trepartssamarbeid mellom fagmiljøene på høgskolen, partnerbarnehagene og studentene å utarbeide Programplan og sikre at denne gjøres kjent for partnerbarnehagene at praksis organiseres gjennom formelle avtaler mellom høgskole, barnehageeier og styrer ved den enkelte barnehage å sikre felles forståelse med praksislærerne/partnerbarnehagene når det gjelder studentoppfølging og skikkethetsvurdering der dokumentasjon er vesentlig at innhold og rammebetingelser i praksis evalueres underveis i studieåret og ved studieårets slutt i henhold til høgskolens kvalitetskrav å arrangere, i samarbeid med praksiskoordinator, møtet NY for nye styrere, praksislærere, pedagogikklærere og faglærere Praksisrådgiver skal i nært samarbeid med studiekoordinator og de faglig ansvarlige sørge for å planlegge innhold, samt å organisere praksisopplæringen slik at det legges til rette for et godt samarbeid med partnerbarnehagene. Praksisrådgiver har det organisatoriske ansvaret for praksis sørger i nært samarbeid med studiekoordinator og de faglig ansvarlige for å planlegge innhold, og å organisere praksis slik at det legges til rette for et godt samarbeid med partnerbarnehagene bidrar til at praksis organiseres gjennom formelle avtaler mellom høgskolen, barnehageeier og styrer ved den enkelte barnehage. sørger for kvalitetssikring av partnerbarnehager og praksislærere sørger for gode rutiner for koordinering og informasjonsflyt mellom de to læringsarenaene, herunder årlig å utarbeide Møteplan for praksis (tid, sted, ansvar) og en oversikt over studieårets praksisperioder, samt oppdatering og drift av høgskolens praksisnettsider. deltar i utviklingsarbeid på høgskolen som berører praksisfeltet kartlegger praksisbehov før hvert studieår, og informerer partnerbarnehagene om dette attesterer refusjoner i forbindelse med utgifter som følge av praksis og deltar i planlegging av praksisbudsjett sørger for arkivering og protokollføring av praksisvurderinger, samt deltar i rutiner for studentoppfølging og skikkethetsvurdering deltar i møter ang studenter når det gjelder bekymring og skikkethet har ansvar for det administrative samarbeidet med styrer i partnerbarnehagen. har i samarbeid med studiekoordinator et spesielt ansvar for å arrangerer møtet NY for nye styrere, praksislærere, pedagogikklærere og faglærere

24 24 sørger for at teamene får en oversikt over deres partnerbarnehage i første uke etter studiestart hver høst Pedagogikklærer Pedagogikklærer har ansvar for å styrke utdanningens profesjonsretting og bidrar til en helhetlig og integrert utdanning. Pedagogikklærer sørger for at studentene møter sin praksisbarnehage og praksislærer i Orienteringsmøte i barnehagen etter studiestart hver høst har i samarbeid med faglærer et spesielt ansvar for koordinering av oppgaver knyttet til praksis, og organiserer møter, struktur, møteinnkalling og innhold samarbeider med studenter, faglærere, praksislærere, praksiskoordinator og studiekoordinator om utforming av oppgaver, samt sikrer god kommunikasjon mellom studenter, praksislærer og høgskolens ansatte. har kontakt med praksislærerne i teamet har hovedansvar for kontakt med studentene gjennom praksisperiodene har et særskilt ansvar for å støtte involverte parter dersom det oppstår spesielle utfordringer i praksisperioden er ansvarlig for innhold og gjennomføring av Praksisforum er ansvarlig for evaluering av praksisperioden, der deltakerne er studenter, praksislærere, faglærere og pedagogikklærere. har ansvar i forhold til bekymring og skikkethet deltar på møtet NY (gjelder nytilsatte) Faglærer sørger for at praksis er relevant for og integrert i alle kunnskapsområdene følger opp studenter i praksis via møter i barnehagen i praksisperiodene, og fagdager i praksis utenom praksisperiodene bidrar aktivt i planlegging og oppsummering av aktuelle praksisperioder bidrar i vurdering av studentenes praksis deltar på møter som omhandler praksis; Fagdager i praksis, Utvidet teammøte og Praksisforum deltar på møtet NY (gjelder nytilsatte) Student utformer en praksiskontrakt (didaktisk plan for egen læring) for hver praksisperiode, i nær dialog med praksislærer setter seg inn i relevant fagstoff og utdanningens planer er godt forberedt til praksisperiodene. viser initiativ og engasjement er en aktiv deltaker som selv tar ansvar for egen læring. har ansvar for å samarbeide med medstudenter, lærere, praksislærer og andre ansatte i partnerbarnehagene

25 25 besøker barnehagen etter tildeling av praksisplass, hver høst, for å orientere seg om barnehagen og møte praksislærer, styrer, barn og øvrig personale tar kontakt med pedagogikklærer dersom det oppstår problemer i praksis møter praksislærer i barnehagen minimum en uke før praksisperioden starter, for å drøfte sin egen praksiskontrakt, - herunder praksisoppgavens innhold og intensjon i lys av barnehagens og barnegruppens forutsetninger leverer informasjonsskriv med bilde av seg selv til barnehagen i forkant av hver praksisperiode. Her skriver studenten navn, alder, etc., og kort om hva hun/han skal gjøre i praksis. Dette henges opp i barnehagen uka før studenten starter praksis. informerer det øvrige personalet på avdelingen om praksisperiodens innhold/oppgaver. har i 2. studieår ansvar for å gi ny praksislærer en kopi av sluttvurderingen fra forrige periode. holder praksislærer informert om møter og fagdager i praksis kontakter praksisbarnehagen i god tid i forkant av fagdag og andre møter leverer semesterplanen til praksislærer/styrer deltar på foreldre- og personalmøte, samt planleggingsdager i praksisbarnehagen gjennom hele året. Her må det tas forbehold om at noen personal- eller foreldremøter kan være av en slik karakter at det ikke er ønskelig med studenter tilstede. Det er styrers ansvar å avgjøre dette. Dette er en del av barnehagelærerstudiet, en lærings- og undervisningsform. arrangerer og leder faglig innhold på et personalmøte i barnehagen i løpet av 5. semester (ikke nødvendigvis i løpet av praksisperioden). Partnerbarnehagens ansvar Barnehageeier er høringsinstans ved utvelgelse av nye partnerbarnehager sørger for at partnerbarnehagene er tilrettelagt for kommunikasjon ved bruk av IKT bidrar til at partnerbarnehagene får gode betingelser for å drive utviklingsarbeid er ansvarlig i forbindelse med eventuelt erstatningsansvar overfor studentene i praksis, jf. skriv fra KUF , deres ref. 98/2873 utbetaler månedlig godtgjøring til praksislærerne dekker pensjonsdelen av praksislærers lønn. (Ordningen med direkte overføring av arbeidsgiverandel til Statens Pensjonskasse bortfalt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3, kap. 221, post 69. Tilskuddet er nå tatt inn i rammetilskuddet til den enkelte kommune) sender samlet refusjonskrav til HBV, Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, for utgifter ved praksisarbeidet i kommunen én gang pr semester, med frist 15. november og 15. mai deltar i aktuelle samarbeidsfora mellom høgskolen og partnerbarnehagene Styrer Styrer i barnehagen har det overordnede ansvaret for å legge til rette for rammevilkårene for praksis. Se også heftet Strategiplan for styrer i Partnerbarnehager tilknyttet Campus Drammen, delt ut i

26 26 forbindelse med NY-NY-møtet 24/8-17, - utarbeidet av Utviklingsgruppen studieåret 16/17. Listen under presiserer at styrer er høgskolens kontaktperson med barnehagen og har ansvar for at praksislærere og studenter i praksis mottar den nødvendige informasjon fra høgskolen. Kontakten går via praksiskoordinator på høgskolen har ansvar for at praksislærerne utfører arbeidet med praksis i samsvar med gjeldende styringsdokumenter, herunder godkjenning av praksisvurderinger deltar på Styrermøte i regi av Høgskolen sikrer den faglige kvaliteten på partnerbarnehagen sørger for at arbeidet med praksis utføres i samsvar med avtaler, lover, retningslinjer og planer. velger ut førskolelærere til praksislærerfunksjon. Det stilles krav om at praksislærer har minimum to års erfaring som førskolelærer og barnehagelærer etter endt utdanning, og at hun/han arbeider i minimum 80 % stilling har personalansvar for praksislærerne legger rammene for praksis og planlegger praksisåret ved barnehagen sammen med praksislærerne og de tillitsvalgte ved barnehagen vil etter de retningslinjer som er gitt, være ansvarlig for at det utarbeides Oversikt over praksislærere for neste studieår. sørger for at praksis er implementert i barnehagens årsplan skal i samarbeid med høgskolen sørge for at praksislærerne får nødvendig veilederkompetanse og gjennomfører veilederutdanning ved HBV har ansvar for at studentene får innsikt i barnehagens faglige profil, oppbygning, organisering, administrasjon og ledelse. Se vedlegg 3 sørger for at barnehagen har en intern vikarordning slik at studentene kan fortsette praksisen sin i barnehagen dersom en praksislærer blir fraværende. Styrer legger også til rette for at studenten kan ta igjen noen dagers praksis. Dette gjelder ved gyldig fravær. sørger for at studentene gis mulighet til å ha kontakt med partnerbarnehagen også utenom praksisperiodene, bl.a. fagdager i praksis for å prøve ut undervisningsopplegg, observere og å gjøre mindre undersøkelser. har ansvar for å fremme riktig refusjonskrav til høgskolen gir barnehageeier de nødvendige opplysningene for å kunne fremme refusjonskrav i forhold til høgskolen har ansvar for å orientere høgskolen om endringer i forhold til den inngått samarbeidsavtale har det overordnede ansvaret for skikkethetsvurderinger i barnehagen og for å kontakte høgskolen der det oppstår tvil om en students skikkethet som førskole- /barnehagelærer deltar ved studiestart på møtet NY på Høgskolen (gjelder nytilsatte Vedlegg 3 Momentliste for samtale student/styrer til praksisperiode knyttet til ledelse Praksislærer

27 27 Praksislærer har sitt tilsettingsforhold til barnehagen ved eier. Funksjonen som praksislærer lyses ut internt i partnerbarnehagen. Praksislærerfunksjonen gjelder for ett studieår av gangen. En førskolelærer må ha jobbet i to år før han/hun kan bli praksislærer. Hver praksislærer skal ha to studenter i hver praksisperiode, dersom det ikke er spesielle grunner for kun å ha en student. Praksislærer skal ifølge rammeplanen ha minimum 15 studiepoeng veiledningspedagogikk. Høgskolen har ansvar for å utarbeider en plan som sikrer at alle praksislærere tar slik utdanning. Praksislærer har ansvar for den daglige oppfølging av studenten i praksisperioden har ansvar for forberedelse av praksisperioden og gjennomføringen av praksis har i samarbeid med faglærer, pedagogikklærer og styrer ansvar for veiledning og vurdering av studenter i praksis, - både i forhold til den gjennomløpende profesjonsdannelsen og de mer tidsavgrensede fagoppgavene tilknyttet hvert kunnskapsområde. plikter å ta videreutdanning 15 studiepoeng i pedagogisk veiledning dersom han/hun ikke har dette utarbeider etter hver endt praksisperiode praksisvurdering med utfyllende kommentarer og karakteren bestått/ ikke bestått på skjema som finnes på våre nettsider kjenner barnehagelærerutdanningens Programplan, Emneplaner og retningslinjer for praksis deltar på Praksisforum for hvert team sammen med studenter, pedagogikklærer og faglærere i forkant av hver praksisperiode legger etter avtale til rette for studenten ved Fagdager i praksis har samtale med studenten midtveis i praksisperioden der studentenes faglige utvikling er i fokus. Momenter for samtalen finnes i skjema Midtveisevaluering som finnes på våre nettsider foretar bekymring og eller skikkethetsvurdering av studentene og gjør seg kjent med sin rolle i denne vurderingen. Se Rutiner for skikkethet og ekstra oppfølging av studenter i praksis. Pedagogikklærer skal trekkes inn som støttespiller i veiledningen i forbindelse med utvidet veiledning som følge av bekymringsmelding holder styrer orientert underveis om eget fravær i forbindelse med bl.a. sykdom. deltar på møtet NY som avholdes tidlig i studieåret (gjelder nytilsatte 8 Praksisformer Barnehagepraksis I barnehagepraksis skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en barnehagelærer. De skal få erfaring med å samhandle med barn og grupper av barn i ulik alder og med ulike forutsetninger. De skal få erfaringer med å være leder for barn og voksne og de skal kritisk reflektere over sine erfaringer. Til hver praksisperiode vil det bli utarbeidet praksisoppgaver i forhold til kunnskapsområdets læringsmål. Grunnskolepraksis Studentene skal ha fem dager praksis med fokus på overgangen barnehage-skole. Studentene blir organisert i praksisgrupper på 4-5 studenter i våre partnerskoler i Vestfold. Praksisen er en feltarbeidsperiode der studentene skal delta i skolehverdagen som deltagende observatører, men

28 28 studentene skal være aktive sammen med elevene for på den måten å få innsikt i hvordan det pedagogiske arbeidet foregår i 1. klasse i småskolen. Dette er viktig i arbeidet med å få innsikt i sammenhengen mellom barnehage og skole. Timeomfanget pr. uke skal være 32,5 timer (6,5 time pr dag). Det er ønskelig at partnerskolen tilrettelegger for at studentene kan gjøre seg kjent med SFO Vedlegg 8 Grunnskolepraksis Praksis i fordypning Fordypningsenheten utgjør 30 studiepoeng i det siste studieåret og skal bygge på kunnskapsområdene. Høgskolen tilbyr flere fordypningsenheter og disse varierer fra år til år. Fordypningen skal gjøre det mulig for studenten å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og kompetanser fra ett eller flere kunnskapsområder. Fordypningen skal være relevant for barnehagelærerens yrkesutøvelse og skal inneholde praksis. Vedlegg 9.A Vurdering fordypning Praksis i utlandet Høgskolen tilbyr praksis i utlandet. Vi samarbeider med barnehager i bl.a. i Italia og Nicaragua. Vedlegg 9.B Vurdering fordypningspraksis, Utlandspraksis Praksis i internasjonalt semester Studentene kan velge å ta siste semester i utlandet (6.semester heltid og 8.semester deltid). Dersom det i dette internasjonale semester ikke inngår relevant praksis, kan det være nødvendig å legge til rette for alternative praksisformer. Høgskolen har egne avtaler for dette. Vedlegg 9.C Evaluation report, immersion

29 29 9 & 10: Dannelsesreisens dokumentasjon: Praksiskontrakt & Arbeidsmappe Figur 3. Barnehagelærerstudentens profesjonelle dannelsesreise (Lund-Kristensen 1979 / 2015)

30 30 9 Praksiskontrakten Praksiskontrakten er studentens personlig læreplan, - en didaktisk plan for egen læring i perioden. Studenten utformer en planskisse på grunnlag av følgende Plan for praksisperioden slik denne er utformet på grunnlag av arbeidet i Utvidet Team Praksisvurdering fra tidligere praksisperioder (gjelder ikke første praksisperiode) Personlig utviklingsplan for egen profesjonsdannelse (dersom denne er utformet) Kartlegging av partnerbarnehagens forutsetninger ved (Fagdager i praksis) Annet relevant, - for eksempel spesiell tilrettelegging Skissen tas med til Planleggingsmøtet i barnehagen før praksisperioden (se avsnittet Møtearena). Praksislærer og student drøfter skissen, gjør eventuelle endringer, utformer en endelig kontrakt sammen og vedtar denne med signatur og dato. Kontrakten fungerer som en didaktisk grovplan for perioden, og kan justeres som resultat av veiledning underveis i perioden. Praksiskontrakten tar utgangspunkt i et valgt Tema som poengterer periodens felles og individuelle læringsfokus. Ut fra dette temaet tas det beslutninger om hva studenten skal lære (innhold) hvordan (aktivitet) og hvorfor (mål), under hvilke betingelser (forutsetninger) og med hvilken strategi for tilbakemelding (evaluering). Spørsmålet om hvordan skal gi informasjon om både gjennomgående aktiviteter (det som skal øves, utforskes, utvikles hele tiden) og tidsavgrensede aktiviteter (nedfelt i en kalenderplan dato og klokkeslett, - eksempelvis faglige opplegg, veiledningsøkter, personalmøter). Spørsmålet om hva skal gi informasjon om både felles og individuelle utviklingsområder. Disse områdene hentes fra aktuelle læringsutbyttebeskrivelser, progresjon i praksis-beskrivelser, vurderingskriterier, fagoppgaver, profesjonsområder (skikkethet), litteratur, og ikke minst fra studentens tidligere praksisvurderinger. Spørsmålet om hvorfor skal gi informasjon om valgte begrunnelser, overordnede mål, og delmål rettet mot helhetlig kompetanse (kunnskaper holdninger ferdigheter). Spørsmålet om hvilke skal gi informasjon om formelle, praktiske, miljørelaterte, menneskelige og psykologiske forutsetninger. Det er viktig at denne informasjonen er konkret, detaljert og tydelig beskrevet. Spørsmålet om hvilken skal gi informasjon om hvem som skal evaluere hva, hvordan, hvorfor, når, i forhold til hva og for hvem. Ved å svare på disse spørsmålene har student og praksislærer laget en plan for både veiledning og vurdering, - siden disse to aspektene henger nært sammen. Praksiskontrakten forankres i Didaktisk Relasjons Tenkning (DRT) gjennom alle tre refleksjonsfaser (planlegging gjennomføring evaluering) og på alle tre refleksjonsnivå (praktisk teoretisk filosofisk). Arbeidet med praksiskontrakten handler om utvikling av kompetanse i fagpedagogisk, didaktisk refleksjon: Didaktikk som pedagogens unike refleksjonsverktøy (den gir oss begreper å tenke i og kommunisere med), og dermed profesjonelle fagspråk (som synliggjør vår kompetanse og gir oss faglig tilhørighet og identitet).

31 31 10 Arbeidsmappen Alt arbeid tilknyttet semesterets praksisopplæring og studentens praksiskontrakt skal dokumenteres (tekst og evt. bilde) og systematisk samles i en fysisk, individuell mappe. Innholdet i mappen danner grunnlag for veiledning og vurdering i barnehagen og på høgskolen. Mappen tas med til alle veieldningssamtaler, og til etterarbeid på høgskolen, som et grunnlag for refleksjon (men skal ikke vurderes som et verk i seg selv). Omfang og organisering av innholdet i permen konkretiseres av Utvidet Team gjennom praksisoppgaven, og reguleres av enkeltstudenten, - i dialog med praksislærer -, og alltid i lys av studentens fagpersonlige dannelse. Studenten oppbevarer arbeidsmappen til studiet er over. Arbeidsmappen skal inneholde følgende: 1. Forside 2. Innholdsfortegnelse med sidetall 3. Praksiskontrakten, - med kalenderplan for hele perioden 4. Didaktisk refleksjon nedfelt i planer logger evalueringer for o o o perioden i sin helhet, uken, dagen, økten, etc. faglige oppgaver relatert til læringsutbyttebeskrivelser veiledning med praksislærer, medstudent, pedagogikklærer 5. «Mitt pedagogiske fingeravtrykk» pr. nå i studieløpet (tilpasset studienivået): Faglige meta-refleksjoner relatert til egen profesjonsdannelse (med referanse til formelle føringer som studieprogramplan, retningslinjer for praksis, skikkethetsområder, praksisoppgaven osv. osv). Refleksjonene baseres bl.a. på selvobservasjon og veiledning (både ved campus og i partnerbarnehagen), og relateres til prosessen med å finne erkjenne anvende egen integritet som barnehagelærer, herunder sitt fagpersonlige pedagogiske grunnsyn. Denne prosessen går som en rød tråd gjennom hele studieløpet, og er forankret i kjernetemaet «progresjon i rollen som pedagog og leder», slik det bl.a. kommer frem i figur 2 og 3. Refleksjonenes omfang og innhold tilpasses periodens og studentens forutsetninger. 6. Annet relevant 7. Vedlegg o o o o o Tidligere vurderingsrapporter fra praksis (ved HSN) Evt. Relevant arbeid fra campus (for eksempel individuelle opplæringsplaner, fagtekster, refleksjonsnotater) Partnerbarnehagens formelle dokumenter, planer relevant for perioden etc. Diverse materiell forankret i partnerbarnehagens pedagogiske virksomhet Annet?

32 32 11 Vurdering og Veiledning Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del i alle kunnskapsområdene og fordypningen. Variert praksisopplæring innebærer at studentene får erfaring med ulike sider av barnehagelæreryrket i et barnehagefelt preget av endring, mangfold og kompleksitet. Studentene skal få anledning til å være både deltakende, utforskende og observerende i pedagogisk virksomhet i barnehagen. Studentene skal få erfaring med pedagogisk arbeid med barn med ulike forutsetninger og behov og ulike aldersgrupper. Studentene skal få variert praksis som omfatter planlegging og gjennomføring av læringsprosesser, pedagogisk ledelse, samarbeid med kollegaer og foreldre, dokumentasjon og vurdering. Studentene skal få trening i å reflektere kritisk over egen praksis. Veiledning og vurdering av studenter i praksis er et felles ansvar for faglærer og pedagogikklærer ved institusjonen og praksislærere og barnehageledere/styrere. Praksis skal bli vurdert etter skalaen bestått/ikke bestått med en avsluttende vurdering etter hvert semester. Veiledning skal støtte og utfordre studentenes refleksjon over sammenhengen mellom teori og praksis. Veiledningen skal ta utgangspunkt i studentenes forutsetninger, kunnskaper og erfaringer. Den enkelte student har krav på 1 ½ timer veiledning pr. uke. Det kan også være relevant at deler av veiledning foregår i grupper. Det skal foreligge en avtalt veiledningsplan for hele praksisperioden Studentene skal være forberedt og innta en aktiv rolle i veiledningssamtalene i praksisperiodene Studentene leverer sakliste/ønske for tema til veiledningstimen og et veiledningsdokument som synliggjøre deres observasjoner og refleksjoner Studentene skal skrive referat fra veiledningsmøtene, hvor praksislærer og student underskriver referatene. Vurdering er nært knyttet til veiledning. Studenten vurderes i hver periode. Vurderingen må ses i sammenheng med progresjonsplan, kunnskapsområder, studentens forutsetninger osv. Midtveisvurdering Midtveisvurderingen skal være veiledende og støttende for studentens videre arbeid i praksis. Vurderingskriteriene gjennomgås av praksislærer og student i fellesskap. Midtveisvurderingen skal være skriftlig og studenten må gis mulighet til en muntlig tilbakemelding med utgangspunkt i denne vurderingen. Vedlegg 4 A Midtveisvurdering 2.semester Vedlegg 4 b Midtveisvurdering 4.semester Bekymringsmelding Dersom det er fare for at studenten ikke består praksis, må praksislærer melde dette til studenten ved midtveisvurdering, eller senest siste uke i praksis dersom bekymringen melder seg etter midtveissamtalen. Det må komme klart frem hva bekymringen gjelder, - enten den er forankret i

33 33 praksisoppgaven, profesjonsdannelsen eller skikkethet. Samtidig må praksisrådgiver ved campus kontaktes. Skjema Bekymringsmelding fylles ut av praksislærer og underskrives av student, praksislærer, styrer og pedagogikklærer. Vi anbefaler at det utformes en tydelig didaktisk plan / kontrakt for det videre arbeidet, slik at studenten har en reell mulighet til å forbedre seg og ved det nå målet om bestått praksisperiode, i eller i etterkant av den aktuelle praksisperioden. Se Rutiner for skikkethet og rutiner for ekstra oppfølging av studenter i praksis. Vedlegg 5 Bekymringsmelding Vedlegg 10 Rutiner for skikkethet og rutiner for ekstra oppfølging av studenter i praksis Vurdering av studentens barnehagepraksis Praksislærer må i slutten av praksisperiodene gi en utførlig skriftlig vurdering av studentens arbeid. Det er viktig at vurderingen sier noe om hva studenten mestrer og hva den bør arbeide videre med. Sluttvurderingen utgjør ett av grunnlagene i studentens forberedelse til neste års praksisperiode. Studenten har ansvar for å formidle vurderingen (kopi) til praksislærer i neste studieår. Styrer sender vurderingsrapporten(e) til praksiskonsulenten senest en uke etter endt praksis. Rapporten oppbevares på høgskolen. Vedlegg 6 A Vurdering barnehagepraksis 1. semester heltid Vedlegg 6 B Vurdering barnehagepraksis 2. semester heltid Vedlegg 6 C Vurdering barnehagepraksis 3. semester heltid Vedlegg 6 D Vurdering barnehagepraksis 4. semester heltid Vedlegg 6 E Vurdering barnehagepraksis 5. semester heltid Høgskolens eksamensreglement fastsetter hvor mange ganger en student kan gjennomføre en praksisperiode. Ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Campus Drammen, har studenten rett til å gjennomføre en praksisperiode to ganger. Karakteren Bestått anvendes når studenten i tilfredsstillende grad har nådd målene for praksisperioden og vesentlige krav i vurderingskriteriene er oppfylt. Karakteren Ikke bestått anvendes når studenten i liten grad har nådd målene for praksisperioden, og i liten grad oppfyller vesentlige krav i vurderingskriteriene. Eksempel på enkelt skjema for vurdering veiledning (vurdering for læring) i alle faser av praksisperioden, med «ledelse» som eksempel på evalueringsfokus: Hva skal evalueres? Hvordan skal det evalueres? Fyll ut under. Kompetanse Sett kryss på skala Begrunn plassering Foreslå tiltak «Meg som leder» X Jeg satt krysset der fordi Jeg kan gjøre dette fremover Forslag: Student og praksislærer fyller ut hvert sitt skjema. Møtes i veiledning. Sammenlikner. Drøfter. Enes om strategi (didaktisk plan) videre for å komme til ønsket mål. Dette kan gjøres flere ganger, - ikke minst ved midtveisvurdering. Da er hele praksiskontrakten gjenstand for «hva som skal vurderes». For øvrig kan enkelte punkt ved kontrakten eller spontane

34 34 erfaringer danne utgangspunkt for denne formen for refleksjon og dialog i «løsningsfokusert vurdering for læring og utvikling». Evalueringsteori i praksis. Se figuren og teoriboksen under i lys av «vurdering og veiledning for læring gjennom erfaring». Figur 4 (over): Evaluering som kategori og fase. TEORIBOKS Evaluerings-spørsmål (som når de er besvart) danner rammen for av valgt evaluerings-strategi Hva skal vurderes? (fx studentens kompetanse / partnerskapets samarbeid / blu-reformen) Hvem skal vurdere? (fx studenten / praksislærer / barna) Hvordan skal det vurderes? (fx kvalitativt kvantitativt, formelt uformelt) Når skal det vurderes? (fx alle eller noen faser: før, ved starten, underveis, ved slutten, etterpå) Hvorfor skal det evalueres? (fx for å kartlegge / veilede / bedømme) For hvem skal det evalueres? (fx for studenten / utdanningssystemet / profesjonen) I forhold til hva skal det evalueres? (fx den aktuelle DRT-planen og - gjennomføringen) Evaluering som kategori og som fase, et eksempel (fra veiledningspedagogikk) «Vi planlegger en veilednings-økt og tenker gjennom det relasjonelle forholdet mellom de fem kategoriene. Når vi fokuserer på kategorien evaluering, betyr det at vi planlegger hva som skal evalueres av hvem, for hvem, når, hvordan, hvorfor og med tanke på hva. Etter at veiledningsøkten er gjennomført, kommer fasen evaluering. Da evaluerer vi planens og gjennomføringens mål, innhold, aktivitet, forutsetninger og evaluering. Vi får med andre ord en evaluering av evalueringen vi planla og gjennomførte» (Lund-Kristensen 2010, i s. 86, i Høihilder og Olsen (red): Veiledning av nye lærere i skole og barnehage).

35 12. HSN BLU (presentert på NY-NY-møtet 24/8-17) 35

36 36