Retningslinjer for praksisopplæring. barnehagelærerutdanning. Høgskolen i Vestfold

Transkript

1 Retningslinjer for praksisopplæring barnehagelærerutdanning Høgskolen i Vestfold Planen gjelder for kull /17, alle studiemodeller Oppdatert OBS Vi har oppdaget en feil i antall praksisdager og har nå rette dette opp i denne utgaven. Antall praksisuker 4.semester heltid skal være 25 dager, ikke 20 slik det sto som tidligere

2 2 Innhold 1 Innledning 2 Utdanningens struktur og innhold 3 Læringsutbytte 4 Rammer for praksis 4.1 Fordeling av praksisuker pr semester 4.2 Forberedelse til praksis 4.3 Organisering og arbeidsmåter: 4.4 Arbeidstid 4.5 Fravær 4.6 Taushetsplikt 4.7 Politiattest 5 Roller og ansvar 6 Praksisformer 5.1 Høgskolen i Vestfold, 5.2 Studiekoordinator 5.3 Praksiskonsulenten 5.4 Partnerbarnehagene 5.5 Praksislærer 5.6 Pedagogikklærer 5.7 Studenten 6.1 Barnehagepraksis 6.2 Grunnskolepraksis 6.3 Forsterkning 6.4 Fordypning 6.5 Praksis i utlandet 7 Praksisdokumenter 7.1 Praksiskontrakt 7.2 Loggbok 7.3 Oppgaver 8Veiledet, variert og vurdert praksisopplæring 8.1 Variert praksisopplæring 8.2 Veiledning 8.3 Vurdering Midtveisvurdering Bekymringsmelding Sluttvurdering 8.4 Kriterier for vurdering 8.5 Presiseringer i forhold til ikke bestått praksisperiode 8.6 Tilbakemelding fra student etter endt praksisperiode

3 3 1 Innledning Retningslinjer for praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Vestfold bygger på Rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler av april 2005 nr 15 paragraf 3-2 annet ledd. Utdanning etter Rammeplan for Barnehagelærerutdanningen starter opp høsten 2013 ved Høgskolen i Vestfold. Retningslinjer for praksisopplæring utgjør et forpliktende grunnlag for studenter, partnerbarnehager og ansatte på Høgskolen. 2 Utdanningens struktur og innhold Barnehagelærerutdanningen omfatter seks kunnskapsområder, en fordypning og en bacheloroppgave. De seks kunnskapsområdene er: Barns utvikling, lek og læring, Samfunn, religion, livssyn og etikk, Språk, tekst og matematikk, Kunst, kultur og kreativitet, Natur helse og bevegelse og Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid. Det er formulert læringsutbytte for hvert av de seks kunnskapsområdene. Høgskolen har utarbeidet en programplan som omfatter faglig innhold, praksis, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Viser til programplan. Praksis skal sikre helhet og sammenheng mellom studiet til studentene på utdanningsinstitusjonen, i praksisfeltet og i vekslinga mellom de ulike læringsarenaene. Forskriften slår fast at praksis skal være integrert i alle kunnskapsområdene og i fordjupingen. I programplanene styrer læringsutbytteformuleringene mål, innhold og arbeidsmåter i praksis. Særskilt tilrettelegging av praksis kan være aktuelt for studenter som velger internasjonalt semester. Høgskolen skal sørge for at studentenes erfaringer og problemstillinger fra barnehagen blir integrerte med teoretiske og faglige perspektiv i de forskjellige kunnskapsområdene. Dette bidrar til å gi studentene både et erfarings- og et forskingsbasert grunnlag for yrkesutøvingen. 3 Læringsutbytte Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere studenten til å utøve barnehagelæreryrket i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet er formulert med utgangspunkt i nasjonalt

4 4 kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, bachelorgradsnivå. Etter fullført barnehagelærerutdanning skal studenten ha læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen og videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå. 4 Rammer for praksis Praksisopplæringen skal omfatte minst 100 dager. 95 dager skal gjennomføres i barnehage og 5 dager skal ha fokus på overgangen barnehage- skole. 75 dager skal legges til de to første studieårene, og 25 dager til det siste studieåret. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Forberedelse og etterarbeid til praksis skal ikke inngå i de 100 dagene. Høgskolen tilpasser organisering og innhold av praksis til ulike studentgrupper. Så langt det er mulig, skal studentene gis mulighet til å ha en av praksisperiodene hos praksislærer av samme kjønn og ha kontakt med praksis utover de obligatoriske praksisperiodene. 4.1 Fordeling av praksisuker i barnehage pr. semester for studenter heltid og deltid 1.sem. 2.sem. 3.sem. 4.sem. 5.sem. 6.sem. Heltid 15 dager 20 dager 10 dager 5 dager grunnskole 25 dager Obs rettet opp fra 20 dager 10 dager 15 dager 1.sem. 2.sem. 3.sem. 4.sem. 5.sem. 6.sem. 7.sem. 8.sem. Deltid 10 dager 15 dager 10 dager 15 dager 10 dager Fem dager grunnskole 10 dager 10 dager 15 dager 4.2 Forberedelse til praksis Praksisforberedelsene på høgskolen er obligatorisk og framkommer i programplaner og semesterplaner. Studentene setter seg inn i barnehagens årsplan og eventuelt andre relevante skriv.

5 5 Studentene skal sende barnehagen et informasjonsskriv med presentasjon av seg selv i god tid før praksisperioden starter. 4.3 Organisering og arbeidsmåter: Studentene blir fordelt på partnerbarnehager med 2 studenter hos hver praksislærer. +Styrer utnevner i samarbeid med høgskolen praksislærere i sin barnehage i henhold til samarbeidsavtalen. Vedlegg 1: Arbeidsbeskrivelse for praksislærere i barnehage Vedlegg 2: Huskeliste for praksislærere angående praksis ved førskolelærerutdanningen Studentene skal ha tilhørighet til en partnerbarnehage hvert studieår. Studentene kan ikke ha praksis i barnehager der de har eller har hatt et ansettelsesforhold, eller hvor de har nære relasjoner til ansatte. De har heller ikke anledning til å ha praksis i institusjoner der egne barn går. Studentene kan være i barnehagen også utenom praksisperiodene for å observere, prøve ut eller innhente nødvendig informasjon. Studentene gjør da avtale med barnehagen på forhånd. Det settes av tid til for - og etterarbeid til praksisperiodene på semesterplanen. Dette er en obligatorisk del av undervisningen. Studenter som er syke eller av andre grunner ikke er til stede på for- og etterarbeid, skal levere et notat til pedagogikklærer som dokumenterer forberedelse til praksis. Studenter som ikke deltar i praksisforberedelsene eller ikke leverer denne dokumentasjonen, kan nektes å gå ut i praksis Planleggingen av praksisperiodens innhold skjer med utgangspunkt i målområdene for det enkelte studieår, samt praksisstedets årsplan. Det er derfor viktig at studentene kommer i kontakt med praksisstedet så tidlig som mulig. Styrer har samtale med studenten ved oppstart. I denne samtalen blir barnehagens årsplan og arbeidsmåter gjennomgått. 4.4 Arbeidstid Studentene skal være i partnerbarnehagen 6,5 timer pr. dag fem dager i uken inkludert en halv time pause. De skal delta aktivt i barnehagehverdagen og planleggingsarbeidet. Arbeidstiden inkluderer også tid til veiledning. Studentene skal i løpet av praksisperioden få erfaringer med personalets ulike arbeidstider. Forøvrig avtales arbeidstiden etter det som er mest hensiktsmessig for student og praksislærer. Studentene skal være tilstede på eventuelle foreldremøter og aktuelle personalmøter. Møtevirksomhet utenom ordinær arbeidstid avspaseres ikke. 4.5 Fravær Praksis er obligatorisk. Dersom studentene ikke kan møte på praksisplassen p.g.a. sykdom eller omsorgsoppgaver, må det gis beskjed til praksislærer og/eller styrer i god tid før arbeidsdagens start.

6 6 Studenten må søke om permisjon for planlagt fravær. Søknaden leveres til praksiskonsulenten, som i samråd med praksislærer og praksisveileder tar stilling til den. Dersom samlet fravær blir 15 % eller mer i en praksisperiode, vil det bli foretatt en individuell og helhetlig vurdering om studentene må ta igjen hele eller deler av praksisperioden for å få den godkjent. Påbegynt praksisperiode regnes som et forsøk på gjennomføring av praksis. I de tilfellene hvor studentene etter vurdering må ta opp igjen hele praksisperioden, avtales det med praksisadministrasjonen. Godtgjøring for dette avgjøres i hvert enkelt tilfelle. 4.6 Taushetsplikt Studentene må skrive under på taushetserklæring i den enkelte barnehage i henhold til Forvaltningsloven 13. I skriftlige arbeider hvor studentene bruker erfaringer fra praksisfeltet, må innholdet anonymiseres etter gjeldende regler. Arbeider som er knyttet til praksis skal ikke legges ut på nettet. 4.7 Politiattest Politiattest kreves ved opptak til barnehagelærerutdanningen. Studenten skal levere slik attest ved studiestart og senest 14 dager etter. Studenter som unnlater å levere politiattest tildeles ikke praksisplass. 5 Roller og ansvar 5.1 Høgskolen i Vestfold, Institutt for Humaniora og Utdanningsvitenskap (HUT) har etablert et langsiktig og forpliktende samarbeid om praksisopplæringen og innholdet i utdanningen med barnehageeiere og partnerbarnehager i Vestfold. (Viser til samarbeidsavtalen). Høgskolen har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen. Høgskolen tilpasser organisering og innhold av praksis til ulike studentgrupper. Så langt det er mulig, gis studentene mulighet til å ha en av praksisperiodene hos praksislærer av samme kjønn og ha kontakt med praksis ut over de obligatoriske praksisperiodene. Det utarbeides hvert år en plan for samarbeidsmøter studieåret. 5.2 Studiekoordinator har overordnet ansvar for det faglige og det administrative innholdet i praksisopplæringen.

7 7 5.3 Praksiskonsulenten skal i nært samarbeid med studiekoordinator og de faglig ansvarlige sørge for å planlegge innhold og å organisere praksisopplæringen slik at det legges til rette for et godt samarbeid med partnerbarnehagene. 5.4 Partnerbarnehagene skal organisere praksisopplæringen i tråd med programplan/emneplanene. Lederen/styrer i barnehagen har det overordna ansvar for å legge til rette for rammevilkårene for praksisopplæringen. Lederen/styrer har en sentral funksjon som faglig koordinator av praksisarbeidet i barnehagen og er praksisstedets kontaktperson med høgskolen. 5.5 Praksislærer (førskolelærer i barnehagen) har ansvar for den daglige oppfølging av studenten i praksisperioden. I tillegg vil praksislærer ha ansvar for forberedelse av praksisperioden, praksisopplæring, veiledning og vurdering av studenten. En førskolelærer må ha jobbet i to år før han/hun kan bli praksislærer. Praksislæreren skal ha videreutdanning i veiledning på minimum 15 studiepoeng. Høgskolen har ansvar for å utarbeide en plan som sikrer at alle praksislærere tar videreutdanning innafor rettleiing. Utdanningsinstitusjonen bør aleine eller sammen med andre institusjoner ha et samlet tilbud på minst 30 studiepoeng i veiledning 5.6 Pedagogikklærer har i samarbeid med faglærer et spesielt ansvar for koordinering av oppgaver knyttet til praksis. Pedagogikklærer samarbeider med studenter, faglærere, praksislærere, praksiskonsulent og studiekoordinator om utforming av oppgaver, samt sikrer god kommunikasjon mellom studenter, praksislærer og høgskolens ansatte. Pedagogikklærer har hovedansvar for kontakt med studentene gjennom praksisperiodene. Dersom det oppstår spesielle utfordringer i praksisperioden, har pedagogikklærer et særskilt ansvar for å støtte involverte parter. 5.7 Studenten skal sette seg inn i relevant fagstoff og være godt forberedt til praksisperiodene. Studenten må vise initiativ og engasjement og være en aktiv deltaker som selv tar ansvar for egen læring. Han/ hun har felles ansvar for å samarbeide. Studenter i 2. studieår har ansvar for å gi ny praksislærer en kopi av sluttvurderingen fra forrige periode. 6 Praksisformer 6.1 Barnehagepraksis I barnehagepraksis skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en barnehagelærer. De skal få erfaring med å samhandle med barn og grupper av barn i ulik alder og med ulike forutsetninger. De skal få erfaringer med å være leder for barn og voksne og de skal kritisk reflektere over sine erfaringer. Til hver praksisperiode vil det bli utarbeidet praksisoppgaver i forhold til kunnskapsområdets læringsmål. Viser til emneplanene.

8 8 6.2 Grunnskolepraksis Studentene skal ha fem dager praksis med fokus på overgangen barnehage-skole. Studentene blir organisert i praksisgrupper på ca. 4-5 studenter. Praksisen er en feltarbeidsperiode der studentene skal delta i skolehverdagen som deltagende observatører, men studentene skal være aktive sammen med elevene for på den måten å få innsikt i hvordan det pedagogiske arbeidet foregår i 1. klasse i småskolen. Dette er viktig i arbeidet med å få innsikt i sammenhengen mellom barnehage og skole. Timeomfanget (pr. uke) skal være mellom 20 og 25 timer. I tillegg forventes det i gjennomsnitt 3 veiledningstimer i løpet av perioden. Vedlegg 8: Vurdering grunnskolepraksis 6.3 Forsterkning Praksis i forsterkning utgjør 20 studiepoeng og er plassert i studentenes nest siste studieår. Praksis vil så langt det er mulig ta hensyn til studentens valg av fordypning. Vedlegg 10 Vurdering forsterkningspraksis 6.4 Fordypning Fordypningsenheten utgjør 30 studiepoeng i det siste studieåret og skal bygge på kunnskapsområdene. Høgskolen tilbyr flere fordypningsenheter og disse varierer fra år til år. Fordypningen skal gjøre det mulig for studenten å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og kompetanser fra ett eller flere kunnskapsområder. Fordypningen skal være relevant for barnehagelærerens yrkesutøvelse og skal inneholde praksis. Vedlegg 9a: Vurdering fordypning 6.5 Praksis i utlandet Internasjonalt semester kan inngå som fordypning eller deler av en fordypning. For de studentene som velger internasjonalt semester der relevant praksis ikke inngår, kan det være nødvendig å legge til rette for alternative praksisformer. Høgskolen har egne avtaler for dette. Vedlegg 9b: Evaluation report, immersion 7 Praksisdokumenter 7.1 Praksiskontrakt Praksiskontrakten skal være en hjelp til å synliggjøre og organisere arbeid og innhold i praksisperioden. Studenter og praksislærere utarbeider hver sine kontrakter i forkant av perioden.. Ved første samtale i barnehagen skal praksiskontraktene være gjenstand for refleksjon og drøfting mellom student og praksislærer. Den skal også være en hjelp til å sikre at viktige forutsetninger både fra

9 9 student og praksislærer blir ivaretatt. Sammen med målene i praksisplanen danner dette grunnlaget for nærmere spesifisering av studentenes mål for perioden. 7.2 Loggbok Studentene skriver logg i hver praksisperiode. Loggen har til hensikt å ta vare på og utvikle studentenes refleksjoner, opplevelser, erfaringer og utviklingsområder fra år til år. Tema fra logg tas opp i veiledningstimer og er ellers et nyttig utgangspunkt for samtaler/diskusjoner i studiet. Loggen vil være et grunnlag for praksismappene. 7.3 Oppgaver I forbindelse med hver praksisperiode vil studentene få ulike oppgaver knyttet til kunnskapsområdet i semesteret. Praksisveileder har ansvar for å koordinere oppgaven fra de ulike fag. 8 Veiledet, variert og vurdert praksisopplæring Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og fordypning. 8.1 Variert praksisopplæring innebærer at studentene får erfaring med ulike sider av barnehagelæreryrket i et barnehagefelt preget av endring, mangfold og kompleksitet. Studentene skal få anledning til å være både deltakende, utforskende og observerende i pedagogisk virksomhet i barnehagen. Studentene skal få erfaring med pedagogisk arbeid med barn med ulike forutsetninger og behov og ulike aldersgrupper. Studentene skal få variert praksis som omfatter planlegging og gjennomføring av læringsprosesser, pedagogisk ledelse, samarbeid med kollegaer og foreldre, dokumentasjon og vurdering. Studentene skal få trening i å reflektere kritisk over egen praksis. 8.2 Veiledning Veiledning og vurdering av studenter i praksis er et felles ansvar for faglærer og pedagogikklærer ved institusjonen og praksislærere og barnehageledere/styrere. Praksis skal bli vurdert etter skalaen bestått/ikke bestått med en avsluttende vurdering etter hvert semester. Høgskolens eksamensreglement fastsetter hvor mange ganger en student kan gjennomføre en praksisperiode. Ved Høgskolen i Vestfold har studenten rett til å gjennomføre en praksisperiode to ganger.

10 10 Veiledning skal støtte og utfordre studentenes refleksjon over sammenhengen mellom teori og praksis. Veiledningen skal ta utgangspunkt i studentenes forutsetninger, kunnskaper og erfaringer. Den enkelte student har krav på 1 ½ timer veiledning pr uke. Det kan også være relevant at deler av veiledning foregår i grupper. Det skal foreligge en avtalt veiledningsplan for hele praksisperioden Studentene skal være forberedt og innta en aktiv rolle i veiledningssamtalene i praksisperiodene Studentene leverer sakliste/ønske for tema til veiledningstimen og eventuelt et veiledningsdokument som synliggjøre studentenes observasjoner og refleksjoner Studentene skal skrive referat fra veiledningsmøtene, hvor praksislærer og student underskriver referatene. 8.3 Vurdering I hver praksisperiode blir studenten vurdert. Vurderingen må ses i sammenheng med semesterets mål og innhold Midtveisvurdering Midtveisvurderingen skal være rettledende og støttende for studentens videre arbeid i praksis. Vurderingskriteriene gjennomgås av praksislærer og student i fellesskap. Midtveisvurderingen skal være skriftlig og studenten må gis mulighet til en muntlig tilbakemelding med utgangspunkt i denne vurderingen. Vedlegg 4: Midtveisvurdering Bekymringsmelding Dersom det er fare for at studenten ikke består praksis, må praksislærer melde dette til studenten ved midtveisvurdering, eller senest siste uke i praksis. Samtidig må praksisveileder ved høgskolen kontaktes. Skjema Bekymringsmelding fylles ut av praksislærer og underskrives av student, praksislærer og pedagogikklærer. Se Rutiner for skikkethet og rutiner for ekstra oppfølging av studenter i praksis (vedlegg 10). Vedlegg 5: Bekymringsmelding Vedlegg 10: Rutiner for skikkethet og rutiner for ekstra oppfølging av studenter i praksis Sluttvurdering Praksislærer må i slutten av praksisperiodene gi en utførlig skriftlig vurdering av studentens arbeid. Det er viktig at vurderingen sier noe om hva studenten mestrer og hva den bør arbeide videre med. Sluttvurderingen utgjør ett av grunnlagene i studentens forberedelse til neste års praksisperiode. Studenten har ansvar for å formidle vurderingen (kopi) til praksislærer i neste studieår. Styrer sender

11 11 vurderingsrapporten(e) til praksiskonsulenten senest en uke etter endt praksis. Rapporten oppbevares på Høgskolen. Vedlegg 6: Sluttvurdering barnehagepraksis 8.4 Kriterier for vurdering. Nedenstående kriterier for vurdering må tilpasses nivåene for de ulike klassetrinn, mål for den aktuelle praksisperiode og studentenes forutsetninger. Egne kriterier for vurdering av praksisperioden fremkommer i semesterets emneplan. Engasjement og ansvarsbevissthet Studentens forberedelser til praksis. Studentens utarbeidelse av praksiskontrakt, arbeidsplan og praksisoppgaver. Studentens forståelse av førskolelæreryrket og barnehagen som organisasjon. Studentens arbeid med å prøve seg på svake områder og videreutvikle disse. Kontakt og samspill med barn Studentens kontakt, omsorg, innlevelse og respekt ovenfor barna. Studentens glede og humor i samvær med barn. Studentens bruk av kunnskap knyttet til rammeplanens læringssyn og fagområder. Studentens evne og vilje til å gi barn opplevelser og inspirasjon til utforsking og skapende aktiviteter. Planlegging Studentens forståelse for helhet, og progresjon i didaktisk planlegging. Studentens evne til å tilpasse arbeidet sitt til barnehagens forutsetninger. Studentens fleksibilitet og kreativitet i gjennomføring av egne planer. Studentens holdninger, kunnskaper og ferdigheter slik de kommer fram i planlegging, gjennomføring og vurdering. Studentens evne og vilje til kritisk refleksjon, vurdering og fornyelse av sitt pedagogiske arbeid. Ledelse og samarbeid Studentens innsikt og ansvarlighet i samarbeid med personalet. Studentens evne og vilje til å innlemme personalet og barna i planleggingsarbeidet.

12 12 Studentens evne og vilje til refleksjon og vurdering av egen ledelse. Studentens evne og vilje til å synliggjøre seg i forhold til barn, foreldre og personale. Veiledning Studentens forberedelse til og engasjement i veiledningstimene. Studentens initiativ til vurdering og fornying av eget arbeid. Studentens evne til å formulere faglige begrunnelser for egne standpunkter og handlinger. Bestått : Studenten har i tilfredsstillende grad nådd målene for praksisperioden og oppfyller vesentlige krav i vurderingskriteriene. Ikke bestått: Studenten har i liten grad nådd målene for praksisperioden, og oppfyller i liten grad vesentlige krav i vurderingskriteriene. 8.5 Presiseringer i forhold til ikke bestått praksisperiode Første studieår er det spesielt disse punktene en må være oppmerksom på: mangel på arbeidsinnsats manglende vilje til læring manglende evne til kontakt med barn manglende evne til kontakt og samarbeid med voksne manglende ansvarsfølelse Andre studieår må en i tillegg til punktene over spesielt være oppmerksom på: manglende selvstendighet manglende engasjement manglende evne til innsikt i og refleksjon over egen praksis manglende evne til å ha overblikk, og kunne se flere situasjoner samtidig manglende evne til å reflektere over forholdet mellom pedagogisk teori og praksis Ved ikke bestått praksis eller ved spørsmål ang skikkethet viser vi til fastsatte rutiner ved Høgskolen i Vestfold Vedlegg 10: Rutiner for skikkethet og rutiner for ekstra oppfølging av studenter i praksis

13 Tilbakemelding fra student etter endt praksisperiode Ved avslutning av hver praksisperiode gir studenten en tilbakemelding på praksislærere, partnerbarnehage, samt høgskolens praksisforberedelse og oppfølging. Vedlegg 7: Vurdering fra student ved avslutning av praksisperiode