Retningslinjer for praksisopplæring. barnehagelærerutdanning. Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Transkript

1 Retningslinjer for praksisopplæring barnehagelærerutdanning Høgskolen i Buskerud og Vestfold Planen gjelder for kull /18, alle studiemodeller Oppdatert OBS Vi har oppdaget en feil i antall praksisdager og har nå rette dette opp i denne utgaven. Antall praksisuker 4.semester heltid skal være 25 dager, ikke 20 slik det sto som tidligere Det er en rettelse i under punkt Student

2 2 INNHOLD 1 Innledning 2 Utdanningens struktur og innhold 3 Læringsutbytte 4 Rammer for praksis 4.1 Fordeling av praksisuker i barnehage pr. semester for studenter heltid og deltid 4.2 Organisering og arbeidsmåter: 4.3 Arbeidstid 4.4 Fravær 4.5Taushetsplikt 4.6 Politiattest 5 Oppstart og progresjon 6 Roller og ansvar 6.1: Høgskolens ansvar Studiekoordinator Praksiskoordinator Pedagogikklærer Faglærer Student 6.2: Partnerbarnehagens ansvar Barnehageeier Styrer Praksislærer 7 Praksisformer 7.1 Barnehagepraksis 7.2 Grunnskolepraksis 7.3 Forsterkning 7.4 Fordypning 7.5 Praksis i utlandet 8 Praksisdokumenter 8.1 Praksiskontrakt 8.2 Loggbok 8.3 Oppgaver 9 Veiledet, variert og vurdert praksisopplæring 9.1 Variert praksisopplæring 9.2 Veiledning 9.3 Vurdering Midtveisvurdering Bekymringsmelding Sluttvurdering 9.4 Kriterier for vurdering. 9.5 Presiseringer i forhold til ikke bestått praksisperiode 9.6 Tilbakemelding fra student etter endt praksisperiode

3 3 1 Innledning Retningslinjer for praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Vestfold bygger på Rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler av april 2005 nr 15 paragraf 3-2 annet ledd. Utdanning etter Rammeplan for Barnehagelærerutdanningen starter opp høsten 2013 ved Høgskolen i Vestfold. Retningslinjer for praksisopplæring utgjør et forpliktende grunnlag for studenter, partnerbarnehager og ansatte på Høgskolen. 2 Utdanningens struktur og innhold Barnehagelærerutdanningen omfatter seks kunnskapsområder, en fordypning og en bacheloroppgave. De seks kunnskapsområdene er: Barns utvikling, lek og læring, Samfunn, religion, livssyn og etikk, Språk, tekst og matematikk, Kunst, kultur og kreativitet, Natur helse og bevegelse og Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid. Det er formulert læringsutbytte for hvert av de seks kunnskapsområdene. Høgskolen har utarbeidet en programplan som omfatter faglig innhold, praksis, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Viser til programplan. Praksis skal sikre helhet og sammenheng mellom studiet til studentene på utdanningsinstitusjonen, i praksisfeltet og i vekslinga mellom de ulike læringsarenaene. Forskriften slår fast at praksis skal være integrert i alle kunnskapsområdene og i fordjupingen. I programplanene styrer læringsutbytteformuleringene mål, innhold og arbeidsmåter i praksis. Særskilt tilrettelegging av praksis kan være aktuelt for studenter som velger internasjonalt semester. Høgskolen skal sørge for at studentenes erfaringer og problemstillinger fra barnehagen blir integrerte med teoretiske og faglige perspektiv i de forskjellige kunnskapsområdene. Dette bidrar til å gi studentene både et erfarings- og et forskingsbasert grunnlag for yrkesutøvingen. 3 Læringsutbytte Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere studenten til å utøve barnehagelæreryrket i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, bachelorgradsnivå. Etter fullført barnehagelærerutdanning skal studenten ha læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen og videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå.

4 4 4 Rammer for praksis Praksisopplæringen skal omfatte minst 100 dager. 95 dager skal gjennomføres i barnehage og 5 dager skal ha fokus på overgangen barnehage- skole. 75 dager skal legges til de to første studieårene, og 25 dager til det siste studieåret. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Forberedelse og etterarbeid til praksis skal ikke inngå i de 100 dagene. 4.1 Fordeling av praksisuker i barnehage pr. semester for studenter heltid og deltid 1.sem. 2.sem. 3.sem. 4.sem. 5.sem. 6.sem. Heltid 15 dager 20 dager 10 dager 5 dager grunnskole 25 dager OBS rettet opp fra 20 dager 10 dager 15 dager 1.sem. 2.sem. 3.sem. 4.sem. 5.sem. 6.sem. 7.sem. 8.sem. Deltid 10 dager 15 dager 10 dager 15 dager 10 dager 5 dager grunnskole 10 dager 10 dager 15 dager 4.2 Organisering og arbeidsmåter: Teamene skal så langt det lar seg gjøre være knyttet til de samme barnehagene i de fem første semestrene i studiet. I 6.(8. deltid) semester der studentene skal ha fordypningspraksis, skal teamet ha praksis i andre barnehager. Studentene kan ikke ha praksis i barnehager der de har eller har hatt et ansettelsesforhold, eller hvor de har nære relasjoner til ansatte. De har heller ikke anledning til å ha praksis i institusjoner der egne barn går. Studentene blir fordelt på partnerbarnehager med 2 studenter hos hver praksislærer. Styrer utnevner i samarbeid med høgskolen praksislærere i sin barnehage i henhold til samarbeidsavtalen. Praksis- og campusvirksomheten er likeverdige læringsarenaer. I barnehagens årsplan skal det stå at barnehagen er partnerbarnehage og litt om hva det innebærer. Årets studenter skal inn på barnehagens mailingliste, slik at de jevnlig holdes orientert og inkludert i det faglige fellesskapet. Praksisforberedelsene på høgskolen er obligatorisk for studentene og framkommer i programplaner og semesterplaner. Studentene setter seg inn i barnehagens årsplan og eventuelt andre relevante skriv. Studentene skal være i barnehagen også utenom praksisperiodene for å observere, prøve ut eller innhente nødvendig informasjon. Studentene gjør da avtale med barnehagen på forhånd. Studentene skal delta på foreldremøte og personalmøte i partnerbarnehagen. Viser til semesterplan og Definisjon av praksisorganisasjonens møtearenaer.

5 5 Det settes av tid til for - og etterarbeid til praksisperiodene på semesterplanen. Dette er en obligatorisk del av undervisningen. Studenter som er syke eller av andre grunner ikke er til stede på for- og etterarbeid, skal levere et notat til pedagogikklærer som dokumenterer forberedelse til praksis. Studenter som ikke deltar i praksisforberedelsene, eller ikke leverer denne dokumentasjonen, kan nektes å gå ut i praksis Planleggingen av praksisperiodens innhold skjer med utgangspunkt i målområdene for det enkelte studieår, samt praksisstedets årsplan. Styrer har samtale med studenten ved oppstart. I denne samtalen blir barnehagens årsplan og arbeidsmåter gjennomgått. 4.3 Arbeidstid Studentene skal være i partnerbarnehagen 6,5 timer pr. dag fem dager i uken inkludert en halv time pause. De skal delta aktivt i barnehagehverdagen og planleggingsarbeidet. Arbeidstiden inkluderer også tid til veiledning. Studentene skal i løpet av praksisperioden få erfaringer med personalets ulike arbeidstider. Forøvrig avtales arbeidstiden etter det som er mest hensiktsmessig for student og praksislærer. Studentene skal være tilstede på eventuelle foreldremøter og aktuelle personalmøter. Møtevirksomhet utenom ordinær arbeidstid avspaseres ikke. 4.4 Fravær Praksis er obligatorisk. Dersom studentene ikke kan møte på praksisplassen p.g.a. sykdom eller omsorgsoppgaver, må det gis beskjed til praksislærer og/eller styrer i god tid før arbeidsdagens start. Studenten må søke om permisjon for planlagt fravær. Søknaden leveres til praksiskonsulenten, som i samråd med praksislærer og praksisveileder tar stilling til den. Fravær tas igjen rett etter at praksisperioden er over. Styrer har ansvar for å legge til rette for dette. Påbegynt praksisperiode regnes som et forsøk på gjennomføring av praksis. I de tilfellene hvor studentene etter vurdering må ta opp igjen hele praksisperioden, avtales det med praksisadministrasjonen. Godtgjøring for dette avgjøres i hvert enkelt tilfelle. 4.5 Taushetsplikt Studentene må skrive under på taushetserklæring i den enkelte barnehage i henhold til Forvaltningsloven 13. I skriftlige arbeider hvor studentene bruker erfaringer fra praksisfeltet, må innholdet anonymiseres etter gjeldende regler. Arbeider som er knyttet til praksis skal ikke legges ut på nettet. 4.6 Politiattest Politiattest kreves ved opptak til barnehagelærerutdanningen. Studenten skal levere slik attest ved studiestart første studieår, og senest 14 dager etter. Studenter som unnlater å levere politiattest tildeles ikke praksisplass. 5 Oppstart og progresjon Straks etter studiestart hver høst, (uke 35 for 2.trinn og uke 36 for 1.trinn) får studentene tildelt partnerbarnehager og de deltar på Orienteringsmøte i disse. På dette første møte får studentene omvisning i barnehagen, de hilser på praksislærer, styrer, barna og øvrig personale, og de får informasjon om barnehagens profil, om evt. kveldsmøter i praksisperioden. Studentene tar med seg et informasjonsskriv med presentasjon av seg selv til første møte i barnehagen

6 6 I 2. studieuke arrangeres møtet NY for nye praksislærere, styrere, faglærere og pedagogikklærere. NY er en møtearena der det orienteres om faglige og formelle saker knyttet til praksis. Praksislærerrepresentanter til Utvidet team utpekes og arbeidet med praksisoppgaven starter. I 3. studieuke arrangeres Utvidet team På dette møtet stiller representanter fra teamets praksislærere og studenter, samt alle teamets lærere. Her drøfter høstens praksisinnhold og oppgaver som danner grunnlag for utforming av praksisoppgavene. Faglig innhold på Praksisforum bestemmes også på dette møtet. Alle studenter og alle praksislærer deltar og bidrar med faglig innhold. Pedagogikklærerne har ansvar for innkalling, planlegging og tilrettelegging. Faglærerne er til stede på møtet og deltar i planlegging og bidrar til faglig innhold. I løpet av studieåret skal studentene ha et visst antall møter i barnehagen som kalles Fagdag i praksis. Studentene får ulike oppgaver som skal gjennomføres i barnehagen, før og etter praksisperioden. Oppgavene skal hovedsakelig være knyttet til fagene i kunnskapsområdene. Her skal man tenke progresjon og en plan for dagene foreligger i semesterplanen. Fagdag i praksis handler om å «øve seg på». Pedagogikklærer er ikke med på disse møtene. I forkant av Fagdag i praksis leveres semesterplanen ut til praksislærer/styrer. Praksisforum er et faglig forum med foredrag og faglig innhold, relevant for den aktuelle praksisperioden og for oppgaven. Det avvikles 1 ½ uke før praksisperioden. Innholdet kan være i form av foredrag fra lærerne, presentasjoner av praksislærer eller studenter, debatter, samt en gjennomgang av innholdet i praksis. Dette skjer på trinn (ikke enkeltvis i team). Det skal være minst mulig informasjon og mest mulig faglig utveksling og samarbeid på dette møtet. På Praksisforum deltar studenter, praksislærere, lærerne i kunnskapsområdet og praksiskonsulent. Instituttleder, og studiekoordinator kan delta. I 5.(7.deltid) semester har studentgruppa ansvar for planlegging, innkalling og faglig innhold. Praksisplanlegging foregår senest en uke før oppstart av praksisperioden; Student og praksislærer, eventuelt styrer møtes i barnehagen for planlegging av faglig innhold, faglige utfordringer og praktisk tilrettelegging av praksisperioden. Studenten har ansvar for å avtale møtetidspunkt Pedagogikklærers veiledning i barnehagen Praksislærer og student har ansvar for å planlegge og legge til rette for møtet. Pedagogikklærer har ansvar for struktur, arbeidsmåte, prosess, møteledelse og faglig innhold. Det er ønskelig med variasjon i arbeidsmåte og innhold. I høstsemesteret er pedagogikklærere til stede i alle teamets partnerbarnehager og har samtaler og veiledning «i trekant» med Her har de samtaler med «trekanten» praksislærer og studenter. I vårsemesteret deltar alle lærerne i det aktuelle kunnskapsområdet, praksislærere, studenter samt styrer i et fellesmøte, der man behandler sentrale faglige problemstillinger som er relevante for den aktuelle gruppen og de aktuelle faglige utfordringene i semesteret. 5.(7.deltid) semester: studentene i hver partnerbarnehage har ansvar for organisering, struktur, arbeidsmåte og faglig innhold. Studentene arrangerer og leder faglig innhold på et personalmøte i bhg i løpet av semesteret.

7 7 6 (8.deltid).semester: Under utarbeiding Dersom det i løpet av praksisperiodene skulle oppstå behov for individuelle samtaler mellom student, praksislærer og pedagogikklærer, må dette meldes spesielt. Se Definering av praksisorganisasjonens møtearenaer på våre nettsider. 6 Roller og ansvar Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Institutt for Humaniora og Utdanningsvitenskap (HUT) har etablert et langsiktig og forpliktende samarbeid om praksisopplæringen og innholdet i utdanningen med barnehageeiere og partnerbarnehager i Vestfold. (Viser til samarbeidsavtalen). Høgskolen har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen. 6.1: Høgskolens ansvar Høgskolen tilpasser organisering og innhold av praksis til ulike studentgrupper. Så langt det er mulig, gis studentene mulighet til å ha en av praksisperiodene hos praksislærer av samme kjønn og ha kontakt med praksis ut over de obligatoriske praksisperiodene. Det utarbeides hvert studieår en plan for samarbeidsmøter. Se våre nettsider Høgskolen skal organisere praksis slik at det legges til rette for et samarbeid med partnerbarnehagen som gir helhet og sammenheng i studentenes studie Studiekoordinator har overordnet ansvar for det faglige og det administrative innholdet i praksisopplæringen og sørger for at høgskolen og partnerbarnehagene etablerer et langsiktig samarbeid om studentenes praksis. Samarbeidet formaliseres i et trepartsamarbeid mellom fagmiljøene på høgskolen, partnerbarnehagene og studentene å utarbeide Programplan og sikre at denne gjøres kjent for partnerbarnehagene at praksis organiseres gjennom formelle avtaler mellom høgskole, barnehageeier og styrer ved den enkelte barnehage å sikre felles forståelse med praksislærerne/partnerbarnehagene når det gjelder studentoppfølging og skikkethetsvurdering der dokumentasjon er vesentlig at innhold og rammebetingelser i praksis evalueres underveis i studieåret og ved studieårets slutt i henhold til høgskolens kvalitetskrav arrangerer i samarbeid med praksiskoordinator møtet NY for nye styrere, praksislærere, pedagogikklærere og faglærere Praksiskoordinator skal i nært samarbeid med studiekoordinator og de faglig ansvarlige sørge for å planlegge innhold, samt å organisere praksisopplæringen slik at det legges til rette for et godt samarbeid med partnerbarnehagene. Praksiskoordinator har det organisatoriske ansvaret for praksis partnerbarnehagenes medvirkning i utarbeidelse med Retningslinjer for praksis

8 8 sørger i nært samarbeid med studiekoordinator og de faglig ansvarlige for å planlegge innhold, og å organisere praksis slik at det legges til rette for et godt samarbeid med partnerbarnehagene bidrar til at praksis organiseres gjennom formelle avtaler mellom høgskolen, barnehageeier og styrer ved den enkelte barnehage. sørger for kvalitetssikring av partnerbarnehager og praksislærere sørger for gode rutiner for koordinering og informasjonsflyt mellom de to læringsarenaene, herunder årlig å utarbeide Møteplan for praksis (tid, sted, ansvar) og en oversikt over studieårets praksisperioder, samt oppdatering og drifting av høgskolens praksisnettsider. deltar i utviklingsarbeid på høgskolen som berører praksisfeltet kartlegger praksisbehov før hvert studieår, og informerer partnerbarnehagene om dette attesterer refusjoner i forbindelse med utgifter som følge av praksis og deltar i planlegging av praksisbudsjett sørger for arkivering og protokollføring av praksisvurderinger, samt deltar i rutiner for studentoppfølging og skikkethetsvurdering deltar i møter ang studenter når det gjelder bekymring og skikkethet har ansvar for det administrative samarbeidet med styrer i partnerbarnehagen. har i samarbeid med studiekoordinator et spesielt ansvar for å arrangerer møtet NY for nye styrere, praksislærere, pedagogikklærere og faglærere sørger for at teamene får en oversikt over deres partnerbarnehage i første uke etter studiestart hver høst Pedagogikklærer Pedagogikklærer har ansvar for å styrke utdanningens profesjonsretting og bidrar til en helhetlig og integrert utdanning. Pedagogikklærer sørger for at studentene møter sin praksisbarnehage og praksislærer i andre uke etter studiestart hver høst har i samarbeid med faglærer et spesielt ansvar for koordinering av oppgaver knyttet til praksis, og organiserer møter, struktur, møteinnkalling og innhold samarbeider med studenter, faglærere, praksislærere, praksiskoordinator og studiekoordinator om utforming av oppgaver, samt sikrer god kommunikasjon mellom studenter, praksislærer og høgskolens ansatte. har kontakt med praksislærerne i teamet har hovedansvar for kontakt med studentene gjennom praksisperiodene har et særskilt ansvar for å støtte involverte parter dersom det oppstår spesielle utfordringer i praksisperioden er ansvarlig for innhold og gjennomføring av Praksisforum er ansvarlig for evaluering av praksisperioden, der deltakerne er studenter, praksislærere, faglærere og pedagogikklærere. har ansvar i forhold til bekymring og skikkethet deltar på møtet NY (gjelder nytilsatte)

9 9 Vedlegg 1: Arbeidsbeskrivelse for praksislærere i barnehage Vedlegg 2: Huskeliste for praksislærere angående praksis ved førskolelærerutdanningen Faglærer sørger for at praksis er relevant for og integrert i kunnskapsområdene følger opp studenter i praksis ved å delta i fellesmøter i partnerbarnehagen (vår) og Fagdager i praksis (hovedansvar høst) bidrar aktivt i planlegging og oppsummering av aktuelle praksisperioder, samt oppdaterer pedagogikklærer bidrar i vurdering av studentenes praksis deltar på møter som omhandler praksis; teammøter, Fagdager i praksis, Utvidet teammøte og Praksisforum, evaluering deltar på møtet NY (gjelder nytilsatte) Student setter seg inn i relevant fagstoff og utdanningens planer er godt forberedt til praksisperiodene. vise initiativ og engasjement er en aktiv deltaker som selv tar ansvar for egen læring. har ansvar for å samarbeide med medstudenter, lærere, praksislærer og andre ansatte i partnerbarnehagene besøker barnehagen andre/tredje uke etter studiestart hver høst, for å orientere seg om barnehagen og møte praksislærer, styrer, barn og øvrig personale tar kontakt med pedagogikklærer dersom det oppstår problemer i praksis møter praksislærer i barnehagen minimum en uke før praksisperioden starter, for å drøfte praksisoppgavens innhold og intensjon, og gi den en retning som passer barnegruppen leverer informasjonsskriv med bilde av seg selv til barnehagen i forkant av hver praksisperiode. Her skriver studenten navn, alder, etc, og kort om hva hun/han skal gjøre i praksis. Dette henges opp i barnehagen uka før studenten starter praksis. informerer det øvrige personalet på avdelingen om praksisperiodens innhold/oppgaver. har i 2. studieår ansvar for å gi ny praksislærer en kopi av sluttvurderingen fra forrige periode. Holde praksislærer informert om møter og fagdager i praksis Kontakte praksisbarnehagen i god tid i forkant av fagdag Levere semesterplanen til praksislærer/styrer Delta på foreldre- og personalmøte, samt planleggingsdager i praksisbarnehagen gjennom hele året. Her må det tas forbehold om at noen personal- eller foreldremøter kan være av en slik karakter at det ikke er ønskelig med studenter tilstede. Det er styrers ansvar å avgjøre dette. Dette er en del av barnehagelærerstudiet, en lærings- og undervisningsform. arrangerer og leder faglig innhold på et personalmøte i bhg i løpet av 5.(6.deltid) semester (ikke nødvendigvis i løpet av praksisperioden).

10 10 6.2: Partnerbarnehagens ansvar Barnehageeier er høringsinstans ved utvelgelse av nye partnerbarnehager sørger for at partnerbarnehagene er tilrettelagt for kommunikasjon ved bruk av IKT bidrar til at partnerbarnehagene får gode betingelser for å drive utviklingsarbeid er ansvarlig i forbindelse med eventuelt erstatningsansvar overfor studentene i praksis, jf skriv fra KUF , deres ref 98/2873 utbetaler månedlig godtgjøring til praksislærerne dekker pensjonsdelen av praksislærers lønn. (Ordningen med direkte overføring av arbeidsgiverandel til Statens Pensjonskasse bortfalt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3, kap. 221, post 69. Tilskuddet er nå tatt inn i rammestilskuddet til den enkelte kommune) sender samlet refusjonskrav til HBV, Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, for utgifter ved praksisarbeidet i kommunen én gang pr semester, med frist 15. november og 15. mai deltar i aktuelle samarbeidsfora mellom høgskolen og partnerbarnehagene Styrer Styrer i barnehagen har det overordnede ansvaret for å legge til rette for rammevilkårene for praksis. Styrer er høgskolens kontaktperson med barnehagen og har ansvar for at praksislærere og studenter i praksis mottar den nødvendige informasjon fra høgskolen. Kontakten går via praksiskoordinator på høgskolen har ansvar for at praksislærerne utfører arbeidet med praksis i samsvar med gjeldende styringsdokumenter, herunder godkjenning av praksisvurderinger deltar på Styrermøte i regi av Høgskolen sikrer den faglige kvaliteten på partnerbarnehagen sørger for at arbeidet med praksis utføres i samsvar med avtaler, lover, retningslinjer og planer. velger ut førskolelærere til praksislærerfunksjon. Det stilles krav om at praksislærer har minimum to års erfaring som førskolelærer og barnehagelærer etter endt utdanning, og at hun/han arbeider i minimum 80 % stilling har personalansvar for praksislærerne legger rammene for praksis og planlegger praksisåret ved barnehagen sammen med praksislærerne og de tillitsvalgte ved barnehagen vil etter de retningslinjer som er gitt, være ansvarlig for at det utarbeides Oversikt over praksislærere for neste studieår. sørger for at praksis er implementert i barnehagens årsplan skal i samarbeid med høgskolen sørge for at praksislærerne får nødvendig veilederkompetanse og gjennomfører veilederutdanning ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

11 11 har ansvar for at studentene får innsikt i barnehagens faglige profil, oppbygning, organisering, administrasjon og ledelse. Se momentliste for samtale på våre nettsider sørge for at barnehagen har en intern vikarordning slik at studentene kan fortsette praksisen sin i barnehagen dersom en praksislærer blir fraværende. Styrer legger også til rette for at studenten kan ta igjen noen dagers praksis. Dette gjelder ved gyldig fravær. sørger for at studentene gis mulighet til å ha kontakt med partnerbarnehagen også utenom praksisperiodene, bl.a. fagdager i praksis for å prøve ut undervisningsopplegg, observere og å gjøre mindre undersøkelser. har ansvar for å fremme riktig refusjonskrav til høgskolen gir barnehageeier de nødvendige opplysningene for å kunne fremme refusjonskrav i forhold til høgskolen har ansvar for å orientere høgskolen om endringer i forhold til den inngått samarbeidsavtale har det overordnede ansvaret for skikkethetsvurderinger i barnehagen og for å kontakte høgskolen der det oppstår tvil om en students skikkethet som førskole- /barnehagelærer deltar ved studiestart på møtet NY på Høgskolen (gjelder nytilsatte Praksislærer Praksislærer har sitt tilsettingsforhold til barnehagen ved eier. Funksjonen som praksislærer lyses ut internt i partnerbarnehagen. Praksislærerfunksjonen gjelder for ett studieår av gangen. En førskolelærer må ha jobbet i to år før han/hun kan bli praksislærer. Hver praksislærer skal ha to studenter i hver praksisperiode, dersom det ikke er spesielle grunner for kun å ha en student. Praksislærer skal i følge rammeplanen ha minimum 15 studiepoeng veiledningspedagogikk. Høgskolen har ansvar for å utarbeider en plan som sikrer at alle praksislærere tar slik utdanning. Praksislærer har ansvar for den daglige oppfølging av studenten i praksisperioden har ansvar for forberedelse av praksisperioden og gjennomføringen av praksis har i samarbeid med faglærer, pedagogikklærer og styrer ansvar for veiledning og vurdering av studenter i praksis plikter å ta videreutdanning 15 studiepoeng i pedagogisk veiledning dersom han/hun ikke har dette utarbeider etter hver endt praksisperiode praksisvurdering med utfyllende kommentarer og karakteren bestått/ ikke bestått på skjema som finnes på våre nettsider kjenner barnehagelærerutdanningens Programplan, Emneplaner og retningslinjer for praksis deltar på Praksisforum for hvert team sammen med studenter, pedagogikklærer og faglærere i forkant av hver praksisperiode legger etter avtale til rette for studenten ved Fagdager i praksis har samtale med studenten midtveis i praksisperioden der studentenes faglige utvikling er i fokus. Momenter for samtalen finnes i skjema Midtveisevaluering som finnes på våre nettsider foretar bekymring og eller skikkethetsvurdering av studentene og gjør seg kjent med sin rolle i denne vurderingen. Se Rutiner for skikkethet og ekstra oppfølging av studenter i

12 12 praksis. Pedagogikklærer skal trekkes inn som støttespiller i veiledningen i forbindelse med utvidet veiledning som følge av bekymringsmelding holder styrer orientert underveis om eget fravær i forbindelse med bl.a sykdom. deltar på møtet NY som avholdes tidlig i studieåret (gjelder nytilsatte) 7 Praksisformer 7.1 Barnehagepraksis I barnehagepraksis skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en barnehagelærer. De skal få erfaring med å samhandle med barn og grupper av barn i ulik alder og med ulike forutsetninger. De skal få erfaringer med å være leder for barn og voksne og de skal kritisk reflektere over sine erfaringer. Til hver praksisperiode vil det bli utarbeidet praksisoppgaver i forhold til kunnskapsområdets læringsmål. 7.2 Grunnskolepraksis Studentene skal ha fem dager praksis med fokus på overgangen barnehage-skole. Studentene blir organisert i praksisgrupper på ca. 4-5 studenter. Praksisen er en feltarbeidsperiode der studentene skal delta i skolehverdagen som deltagende observatører, men studentene skal være aktive sammen med elevene for på den måten å få innsikt i hvordan det pedagogiske arbeidet foregår i 1. klasse i småskolen. Dette er viktig i arbeidet med å få innsikt i sammenhengen mellom barnehage og skole. Timeomfanget (pr. uke) skal være mellom 20 og 25 timer. I tillegg forventes det i gjennomsnitt 3 veiledningstimer i løpet av perioden. Vedlegg 8: Vurdering grunnskolepraksis 7.3 Forsterkning Forsterkning utgjør 20 studiepoeng og er plassert i studentenes nest siste studieår. Praksis vil så langt det er mulig ta hensyn til studentens valg av forsterkning. Vedlegg 10: Vurdering forsterkningspraksis 7.4 Fordypning Fordypningsenheten utgjør 30 studiepoeng i det siste studieåret og skal bygge på kunnskapsområdene. Høgskolen tilbyr flere fordypningsenheter og disse varierer fra år til år. Fordypningen skal gjøre det mulig for studenten å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og kompetanser fra ett eller flere kunnskapsområder. Fordypningen skal være relevant for barnehagelærerens yrkesutøvelse og skal inneholde praksis. Vedlegg 9a: Vurdering fordypning 7.5 Praksis i utlandet Internasjonalt semester kan inngå som fordypning eller deler av en fordypning. For de studentene som velger internasjonalt semester der relevant praksis ikke inngår, kan det være nødvendig å legge til rette for alternative praksisformer. Høgskolen har egne avtaler for dette. Se mer info på nettside under praksis i utlandet Vedlegg 9b: Evaluation report, immersion

13 13 8 Praksisdokumenter 8.1 Praksiskontrakt Praksiskontrakten skal være en hjelp til å synliggjøre og organisere arbeid og innhold i praksisperioden. Studenter og praksislærere utarbeider hver sine kontrakter i forkant av perioden. Ved første samtale i barnehagen skal praksiskontraktene være gjenstand for refleksjon og drøfting mellom student og praksislærer. Den skal også være en hjelp til å sikre at viktige forutsetninger både fra student og praksislærer blir ivaretatt. Sammen med målene i praksisplanen danner dette grunnlaget for nærmere spesifisering av studentenes mål for perioden. 8.2 Loggbok Studentene skriver logg i hver praksisperiode. Loggen har til hensikt å ta vare på og utvikle studentenes refleksjoner, opplevelser, erfaringer og utviklingsområder fra år til år. Tema fra logg tas opp i veiledningstimer og er ellers et nyttig utgangspunkt for samtaler/diskusjoner i studiet. Loggen vil være et grunnlag for praksismappene. 8.3 Oppgaver I forbindelse med hver praksisperiode vil studentene få ulike oppgaver knyttet til kunnskapsområdet i semesteret. Praksisveileder har ansvar for å koordinere oppgaven fra de ulike fag. 9 Veiledet, variert og vurdert praksisopplæring Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og fordypning. 9.1 Variert praksisopplæring innebærer at studentene får erfaring med ulike sider av barnehagelæreryrket i et barnehagefelt preget av endring, mangfold og kompleksitet. Studentene skal få anledning til å være både deltakende, utforskende og observerende i pedagogisk virksomhet i barnehagen. Studentene skal få erfaring med pedagogisk arbeid med barn med ulike forutsetninger og behov og ulike aldersgrupper. Studentene skal få variert praksis som omfatter planlegging og gjennomføring av læringsprosesser, pedagogisk ledelse, samarbeid med kollegaer og foreldre, dokumentasjon og vurdering. Studentene skal få trening i å reflektere kritisk over egen praksis. 9.2 Veiledning Veiledning og vurdering av studenter i praksis er et felles ansvar for faglærer og pedagogikklærer ved institusjonen og praksislærere og barnehageledere/styrere. Praksis skal bli vurdert etter skalaen bestått/ikke bestått med en avsluttende vurdering etter hvert semester. Høgskolens eksamensreglement fastsetter hvor mange ganger en student kan gjennomføre en praksisperiode. Ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har studenten rett til å gjennomføre en praksisperiode to ganger. Veiledning skal støtte og utfordre studentenes refleksjon over sammenhengen mellom teori og praksis. Veiledningen skal ta utgangspunkt i studentenes forutsetninger, kunnskaper og erfaringer. Den enkelte student har krav på 1 ½ timer veiledning pr uke. Det kan også være relevant at deler av veiledning foregår i grupper.

14 14 Det skal foreligge en avtalt veiledningsplan for hele praksisperioden Studentene skal være forberedt og innta en aktiv rolle i veiledningssamtalene i praksisperiodene Studentene leverer sakliste/ønske for tema til veiledningstimen og eventuelt et veiledningsdokument som synliggjøre deres observasjoner og refleksjoner Studentene skal skrive referat fra veiledningsmøtene, hvor praksislærer og student underskriver referatene. 9.3 Vurdering I hver praksisperiode blir studenten vurdert. Vurderingen må ses i sammenheng med semesterets mål og innhold Midtveisvurdering Midtveisvurderingen skal være rettledende og støttende for studentens videre arbeid i praksis. Vurderingskriteriene gjennomgås av praksislærer og student i fellesskap. Midtveisvurderingen skal være skriftlig og studenten må gis mulighet til en muntlig tilbakemelding med utgangspunkt i denne vurderingen. Vedlegg 4: Midtveisvurdering Bekymringsmelding Dersom det er fare for at studenten ikke består praksis, må praksislærer melde dette til studenten ved midtveisvurdering, eller senest siste uke i praksis. Samtidig må praksisveileder ved høgskolen kontaktes. Skjema Bekymringsmelding fylles ut av praksislærer og underskrives av student, praksislærer, styrer og pedagogikklærer. Se Rutiner for skikkethet og rutiner for ekstra oppfølging av studenter i praksis Vedlegg 5: Bekymringsmelding Vedlegg 10: Rutiner for skikkethet og rutiner for ekstra oppfølging av studenter i praksis Sluttvurdering Praksislærer må i slutten av praksisperiodene gi en utførlig skriftlig vurdering av studentens arbeid. Det er viktig at vurderingen sier noe om hva studenten mestrer og hva den bør arbeide videre med. Sluttvurderingen utgjør ett av grunnlagene i studentens forberedelse til neste års praksisperiode. Studenten har ansvar for å formidle vurderingen (kopi) til praksislærer i neste studieår. Styrer sender vurderingsrapporten(e) til praksiskonsulenten senest en uke etter endt praksis. Rapporten oppbevares på høgskolen. Vedlegg 6: Sluttvurdering barnehagepraksis Kriterier for vurdering. Nedenstående kriterier for vurdering må tilpasses nivåene for de ulike klassetrinn, mål for den aktuelle praksisperiode og studentenes forutsetninger. Egne kriterier for vurdering av praksisperioden fremkommer i semesterets emneplan. Engasjement og ansvarsbevissthet Studentens forberedelser til praksis.

15 15 Studentens utarbeidelse av praksiskontrakt, arbeidsplan og praksisoppgaver. Studentens forståelse av førskolelæreryrket og barnehagen som organisasjon. Studentens arbeid med å prøve seg på svake områder og videreutvikle disse. Kontakt og samspill med barn Studentens kontakt, omsorg, innlevelse og respekt ovenfor barna. Studentens glede og humor i samvær med barn. Studentens bruk av kunnskap knyttet til rammeplanens læringssyn og fagområder. Studentens evne og vilje til å gi barn opplevelser og inspirasjon til utforsking og skapende aktiviteter. Planlegging Studentens forståelse for helhet, og progresjon i didaktisk planlegging. Studentens evne til å tilpasse arbeidet sitt til barnehagens forutsetninger. Studentens fleksibilitet og kreativitet i gjennomføring av egne planer. Studentens holdninger, kunnskaper og ferdigheter slik de kommer fram i planlegging, gjennomføring og vurdering. Studentens evne og vilje til kritisk refleksjon, vurdering og fornyelse av sitt pedagogiske arbeid. Ledelse og samarbeid Studentens innsikt og ansvarlighet i samarbeid med personalet. Studentens evne og vilje til å innlemme personalet og barna i planleggingsarbeidet. Studentens evne og vilje til refleksjon og vurdering av egen ledelse. Studentens evne og vilje til å synliggjøre seg i forhold til barn, foreldre og personale. Veiledning Studentens forberedelse til og engasjement i veiledningstimene. Studentens initiativ til vurdering og fornying av eget arbeid. Studentens evne til å formulere faglige begrunnelser for egne standpunkter og handlinger. Bestått : Studenten har i tilfredsstillende grad nådd målene for praksisperioden og oppfyller vesentlige krav i vurderingskriteriene. Ikke bestått: Studenten har i liten grad nådd målene for praksisperioden, og oppfyller i liten grad vesentlige krav i vurderingskriteriene Presiseringer i forhold til ikke bestått praksisperiode Første studieår er det spesielt disse punktene en må være oppmerksom på:

16 16 mangel på arbeidsinnsats manglende vilje til læring manglende evne til kontakt med barn manglende evne til kontakt og samarbeid med voksne manglende ansvarsfølelse Andre studieår må en i tillegg til punktene over spesielt være oppmerksom på: manglende selvstendighet manglende engasjement manglende evne til innsikt i og refleksjon over egen praksis manglende evne til å ha overblikk, og kunne se flere situasjoner samtidig manglende evne til å reflektere over forholdet mellom pedagogisk teori og praksis Ved ikke bestått praksis eller ved spørsmål ang skikkethet viser vi til fastsatte rutiner ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Vedlegg 10: Rutiner for skikkethet og rutiner for ekstra oppfølging av studenter i praksis 8.6 Tilbakemelding fra student etter endt praksisperiode Ved avslutning av hver praksisperiode gir studenten en tilbakemelding på praksislærere, partnerbarnehage, samt høgskolens praksisforberedelse og oppfølging. Vedlegg 7: Vurdering fra student ved avslutning av praksisperiode