RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN DEL 2

Transkript

1 Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Drammen Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap 2018 RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN DEL 2 CAMPUS DRAMMEN

2 Forord Velkommen til barnehagelærerutdanningen (BLU) Drammen! I en overgangsperiode vil studentkullene ved BLU USN være forankret i ulike planverk og følgelig ulike retningslinjer for praksisopplæring. Ved campus Drammen løser vi denne utfordringen ved å samordne praksisorganiseringen i en felles møtestrategi for alle kull, basert på både etablerte og nye forutsetninger. Strategien viderefører Drammensprofilen slik den har vokst frem siden 1993, og trer frem som en lokal iverksettelse av sentrale USN-BLU-føringer. Tross denne praktiske samordningen på lokalt plan, er det nødvendig å operere med to sett retningslinjer, de såkalt etablerte og nye. Dette dokumentet (Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen, del 2) tilhører siste kategori, og gjelder kun studiested Drammen og studentkullet med oppstart høst Dokumentet bygger på Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen, del 1 (de generelle retningslinjene for praksisopplæringen ved USN BLUHEL, felles for alle 4 campus), som igjen bygger på: Studieplan for barnehagelærerutdanning, BLUHEL med tilhørende emneplaner, samt det grunnleggende dokumentet: Profesjon Progresjon Praksis (PPP). Del 2 tar utgangspunkt i følgende tilnærming: Praksisopplæringen er en sentral del av utdanningsmandatet og dermed av det lokale læreplanarbeidet, der hele partnerskapet (studenter campus praksisfelt) er involvert i prosesser som gir studiestedet sin spesielle profil. Følgelig er det gunstig at Retningslinjer for praksis i BLU, del 2 er en levende tekst som utdypes, presiseres og konkretiseres i takt med indre og ytre prosesser. Større endringer gjøres først når studieåret er over, i forbindelse med den årlige revisjonen av de lokale retningslinjene. Dette gjelder blant annet avsnittet om den nevnte møtestrategien, der etablerte og nye føringer forenes i en felles lokal, praktisk organisering av praksisopplæring i Drammen (pkt. 1.2.). Vi håper på en kollektiv, inkluderende, aksjonsforskende tilnærming til implementeringsarbeidet, - inspirert av Comenius: Vi skapes mens vi skaper! Drammen Hanne Lund-Kristensen Programkoordinator for USN BLU Drammen Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Side 2 av 11

3 Innhold 1. DET FORPLIKTENDE SAMARBEIDET I PARTNERSKAPET Partnerskaplig samarbeid Lærerutdannere på campus og i partnerbarnehagen Studenten Møteplasser og prosedyrer i praksisopplæringens profesjonsdannelse Skjematisk oversikt: Møteplasser & prosedyrer Forklaring Praksiskontrakt Praksismappen PRAKSISPERIODENE I STUDIELØPET... 9 Normal progresjon for heltidsstudiet ved campus Drammen illustreres i tabellen under VURDERING Evaluering Vurdering av studentens læringsutbytte i praksisperioden Side 3 av 11

4 1. DET FORPLIKTENDE SAMARBEIDET I PARTNERSKAPET 1.1. Partnerskaplig samarbeid Ved USN omtaler vi praksisfeltets barnehager som partnerbarnehager og praksisfeltets veiledere for lærerutdannere. Som lærere i utdanning av barnehagelærere, har vi blikket rettet mot studentens fagpersonlige profesjonsdannelse, - til beste for barnehagebarnets helhetlige allmenndannelse. Partnerskapet i den pedagogiske profesjonsdannelsen kan illustreres på denne måten: Figur 1. Pedagogisk Profesjonsdannelse (Lund-Kristensen 2014) Side 4 av 11

5 Lærerutdannere på campus og i partnerbarnehagen Med lærerutdannere i partnerbarnehagen menes praksislærer og styrer, slik disse rollene formelt er beskrevet i Partnerskapsavtalen og Retningslinjer for praksis, del 1, og slik de utøves lokalt innen og mellom praksisperiodene. Videre fremheves det at hele partnerbarnehagen er arena for utdanning av kommende barnehagelærere. Med lærerutdannere på campus menes profesjonsveiledere og faglærere, med et samlet ansvar for å realisere intensjonene i nasjonale føringer om en forskningsbasert, profesjonsrettet, integrert og praksisnær utdanning, jfr. dokumentet Profesjon, progresjon og praksis i barnehagelærerutdanningen (heretter kalt PPP-dokumentet). Videre fremheves campusteamets rolle som støttefunksjon for aktørene i partnerskapet, både innen og mellom praksisperioder. Med campusteam menes praksisrådgiver, studieveileder og programkoordinator Studenten Hovedpersonen i partnerskapet er studenten, med ansvar for å lede seg selv gjennom studieløpet generelt og praksisperiodene spesielt. I denne sammenhengen vises det til PPP-dokumentet, utviklet for å støtte studentens profesjonsdannelse i lys av nasjonale og lokale føringer. Dokumentet fungerer som base for integrert, fagpersonlig kompetanseutvikling. Det er en forutsetning at studenten tar aktivt grep om rollen som aktør i eget studieliv, skaffer seg et eierforhold til egen progresjon og utnytter enhver mulighet til å utøve klok selvledelse i møte med barn, foreldre, medarbeidere, avdeling, barnehage og nærmiljø. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng er arbeidet med praksiskontrakten (se pkt ) og bevisstgjøringen av eget pedagogisk grunnsyn (se pkt ) Gjennom egen innsats og profesjonell veiledning ligger forholdene til rette for at praksisfeltet blir en betydningsfull arena for fagpersonlig utvikling av kunnskaper, holdninger og ferdigheter Møteplasser og prosedyrer i praksisopplæringens profesjonsdannelse Praksisopplæringen organiseres ut fra fasene planlegging gjennomføring evaluering, forankret på to pedagogiske nivå: Praksisårets personalmøter, med fokus på partnerbarnehagen (PBH) som lærerutdanningsinstitusjon Praksisperiodenes trinnmøter, med fokus på studentskullets aktuelle praksisarbeid Denne organiseringen kommer frem i tabellen under, som igjen danner grunnlag for det forpliktende, partnerskaplige samarbeidet om praksisopplæringen på campus. Tabellen vises i pkt og forklares i pkt Side 5 av 11

6 Skjematisk oversikt: Møteplasser & prosedyrer PLANLEGGING GJENNOMFØRING EVALUERING ÅRET: ALLE PBH STUDIESTARTSMØTE PROFESJONSDAG FOR PARTNERBARNEHAGENE EVALUERINGSMØTE «PERSONAL- MØTER» TEMA- / SEMINAR etter ønske og behov PERIODEN: PBH TILKNYTTET KULLET «TRINN- MØTER» 1. Orienteringsmøte i PBH (styrer ønsker ny student / studentgruppe velkommen). 2. Lærerteamet på Campus lager ideskisse for perioden basert på campusundervisningen (NB! herunder involvering av kullets studenter). Ideskissen: a. Sendes PBH b. Drøftes i PBH 3. Planleggingsmøte på Campus der partnerskapet drøfter ideskissen og enes om en felles plan for perioden: a. Lærere fra PBH & Campus b. + Studentene (alle i kullet) 4. Lærerteamet på Campus ferdigstiller og utformer planen som en praksisoppgave. 5. Praksisoppgaven: a. Sendes til og integreres i PBH b. Presiseres og drøftes i Campusundervisningen c. Danner utgangspunkt for studentens personlige praksiskontrakt 6. Førveiledning på Praksiskontrakt i PBH: (Student og Praksislærer) herunder avklaring av roller, forventninger, kalenderplan, etc. 7. Student ferdigstiller og sender personlig praksiskontrakt (pkt ) til praksislærer, sammen med presentasjonsplakat av seg selv. 1. Velkommen til profesjonsdannelse hos oss! v/styrer og praksislærer 2. Veiledning i oppstart: studentgruppe praksislærer 3. Veiledning underveis: Student(er) og a. praksislærer: individuelt (og evt. reflekterende team) b. praksislærer og lærere fra Campus (pedagogikk og emne/fag) 4. Veiledning midt i perioden med fokus på profesjonsdannelse (evt. bekymringsmelding sendes Campus ved fare for stryk). OBS! 1BLU: «midtveis-veiledning» = siste dag i høstperioden Veiledning i begynnelsen av siste uke: student praksislærer Studenten tar praksismappen (pkt ) med til alle veiledningsøkter. 1. Ved slutten av perioden i PBH (siste dag i praksis): Studentens prestasjon ift. praksiskontrakten (forankret i både fagoppgaven og profesjonsdannelsen) a. Vurderingsrapporten leses og undertegnes av student. b. Praksislærer sender rapporten til Campus (Janne) innen en uke i digital / analog post (ikke e-post) 2. Etter perioden på Campus: Perioden i sin helhet (som arena for profesjonsutvikling) forankret i a. Aktuelle forutsetninger b. Studentens læringsutbytte c. PBH s erfaring og utbytte Evalueringen organiseres i tråd med trinnets planer, dvs. beslutninger om hvem som skal evaluere hva, hvordan, hvorfor, når, i forhold til hva og for hvem. Side 6 av 11

7 Forklaring Dette avsnittet er en forklaring både på selve tabellen, og på den nye praksis-strategien som danner utgangspunkt for alle studentkull ved campus Drammen. Møteplasser markeres med ulik tekstfarge: Møteplasser på campus har rød tekst. Møteplasser i partnerbarnehagen har blå tekst. Prosedyrene markeres som tall i hver av de tre kolonnene, og viser rekkefølgen på partnerskapets oppgaver. Nivå 1 = Rad 1 i tabellen = Personalmøter for styrere og praksislærere. Fokus på Partnerbarnehagen som lærerutdanningsinstitusjon, i regi av praksisteamet på campus, forankret i problemstillingen: Hvordan realiserer BLU Drammen intensjonene i nasjonale og USN-baserte føringer for praksisopplæringen? Planlegging = Studiestartsmøte i august for samtlige partnerbarnehager: Økt 1: Relevant felles informasjon. Økt 2: Utdypende informasjon, deltakelse etter ønske og behov. Gjennomføring = Profesjonsdag i januar: Tema relevant for den lokale iverksettelse av BLU, rettet mot partnerbarnehagen som lærerutdanningsinstitusjon. Temadager / Seminar fordelt utover studieåret: Aktuelle faglige tema fordelt utover studieåret. Evaluering= Evalueringsmøte på slutten av arbeidsåret: Virkemiddel i kvalitetssikring av Praksisopplæring ved BLU Drammen. Nivå 2 = Rad 2 i tabellen = Trinnmøter for studenter og lærerutdannere på campus og i partnerbarnehagen. Fokus på Praksisperioden som arena for profesjonsdannelse, i regi av praksisteamet på campus, forankret i problemstillingen: Hvordan iverksettes praksisopplæringen i denne perioden, i tråd med studieplanen, PPP-dokumentet og aktuelle emneplaner? Planlegging = kolonne 1, prosedyre / punkt 1 7 Pkt. 1 gjelder hver gang studenten skal i en ny praksisbarnehage. Pkt. 2 krever at lærerteamet på campus involverer studentene i praksisforberedelsene på et tidlig stadium og inviterer studentene til utforming av ideskissen. Pkt. 2 gir praksisbarnehagen mulighet for forberedelse i lys av egen virksomhet. Pkt. 3 organiseres to-delt (a + b), tilpasset trinnets progresjonsnivå for praksisopplæring. Todelingen kan være skjevdelt i tid. Med «ideskisse» (pkt. 2+3) menes et skriv som informerer om praksisperiodens progresjonskrav i lys av den 3-årige profesjonsdannelsen, semesterets emner og læringsutbytter, undervisningsfokus og litteratur frem mot praksisperioden, og annet relevant. Skrivet skal også invitere til refleksjon og dialog om praksisoppgavens utforming ved å stille åpne spørsmål til både studenter og PBH. Gjennomføring = kolonne 2: Veiledning for studenter i lærerutdanning, herunder veiledning som arena for vurdering, i lys av studentens praksiskontrakt og fagpersonlige profesjonsdannelse. Evaluering = kolonne 3: Vurdering gjennomført ved slutten av og etter praksisperioden, rettet mot studentens og partnerbarnehagens utbytte, samt mot aktuelle forutsetninger relatert til den helhetlige organiseringen av praksisperioden. Se også pkt. 3 om vurdering. Side 7 av 11

8 Praksiskontrakt Praksiskontrakten er studentens personlig utviklingsplan, - en didaktisk plan for egen læring i perioden. Studenten utformer en planskisse på grunnlag av følgende: Plan for praksisperioden slik denne er utformet i partnerskapet (pkt. 2 4 over) Praksisvurdering fra tidligere praksisperioder Personlig utviklingsplan for egen profesjonsdannelse (se også Arbeidsmappen, pkt. 5) Partnerbarnehagens forutsetninger Annet relevant, - for eksempel spesiell tilrettelegging Skissen tas med til Planleggingsmøtet i barnehagen før praksisperioden. Praksislærer og student drøfter skissen, gjør eventuelle endringer, utformer en endelig kontrakt sammen og vedtar denne med signatur og dato. Kontrakten fungerer som en didaktisk grovplan for perioden, og kan justeres som resultat av veiledning underveis i perioden. Praksiskontrakten skal forankres i didaktisk relasjonstenkning (DRT). Den tar utgangspunkt i et valgt Tema som poengterer periodens felles og individuelle læringsfokus. Ut fra dette temaet tas det beslutninger om hva studenten skal lære (innhold) hvordan (aktivitet) og hvorfor (mål), under hvilke betingelser (forutsetninger) og med hvilken strategi for tilbakemelding (evaluering) Praksismappen Alt arbeid tilknyttet semesterets praksisopplæring og studentens praksiskontrakt skal dokumenteres og systematisk samles i en individuell mappe, enten analogt eller digitalt. Innholdet i mappen danner grunnlag for veiledning og vurdering i barnehagen og eventuelt på campus. Mappen tas med til alle veiledningssamtaler, og til etterarbeid på campus, som et grunnlag for refleksjon, men skal ikke vurderes som et dokument i seg selv. Omfang og organisering av innholdet i mappen konkretiseres i praksisoppgaven, og reguleres av enkeltstudenten. Dette skjer i dialog med praksislærer i lys av studentens fagpersonlige dannelse. Studenten oppbevarer praksismappen til studiet er over. Mappen skal inneholde følgende: 1. Forside 2. Innholdsfortegnelse med sidetall 3. Praksiskontrakten. 4. Didaktisk refleksjon nedfelt i planer logger evalueringer for: Perioden i sin helhet, uken, dagen, økten, etc. Faglige oppgaver relatert til læringsutbyttebeskrivelser Veiledning med praksislærer, medstudent, pedagogikklærer, faglærer 5. Annet relevant 6. Vedlegg Tidligere vurderingsrapporter fra praksis ved USN. Evt. relevant arbeid fra campus (for eksempel individuelle opplæringsplaner, fagtekster, refleksjonsnotater) Partnerbarnehagens formelle dokumenter, planer relevant for perioden etc. Evt. relevant materiell forankret i partnerbarnehagens pedagogiske virksomhet Side 8 av 11

9 2. PRAKSISPERIODENE I STUDIELØPET Normal progresjon for heltidsstudiet ved campus Drammen illustreres i tabellen under. Semestre i heltidsstudiet Progresjon med fokus på pedagogrollen (se PPP-dokumentet) Fordeling av 100 praksisdager i Drammen * Antall semestre i samme Partnerbarnehage (A B C) A B C Barns utvikling, lek og læring (BUL1) 10 stp 10 stp Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRL) 10 stp 10 stp Natur, helse og bevegelse (NHB) 10 stp 10 stp Språk, tekst og matematikk (STM) Barns utvikling, lek og læring (BUL2) 20 stp 10 stp Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 30 stp Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 stp Bacheloroppgave (BAC) Fordypning (se studieplanen) 15 stp 30 stp Forklaring: stp = studiepoeng. *= Semester 3: 15 dager i barnehage + 5 dager i grunnskolepraksis Side 9 av 11

10 3. VURDERING 3.1. Evaluering Avsnittet Møteplasser og prosedyrer (1.2) viser hvordan evaluering tilnærmes både som en fase (relatert til planlegging og gjennomføring) og som en kategori (relatert til mål, innhold, aktivitet og forutsetning). Evaluering hjelper oss å navigere praksisopplæringen i ønsket retning, enten det gjelder den individuelle profesjonsdannelsen eller det kollektive kvalitetsarbeidet: På tabellens nivå 2 (som gjelder selve praksisperioden) knyttes evalueringen ikke bare til studentens læringsutbytte, men også til partnerbarnehagens utbytte og praksisoppleggets kvalitet. De to siste momentene belyses, utforskes og konkretiseres utover studieåret, som en del av det lokale implementeringsarbeidet. Det første momentet, - evaluering i betydningen vurdering av studentens læringsutbytte, omtales i neste avsnitt Vurdering av studentens læringsutbytte i praksisperioden I praksisopplæringen er det nær sammenheng mellom vurdering og veiledning. Her handler det blant annet om at veileder og veisøker møtes til didaktisk refleksjon og dialog i veiledningsøkten, for sammen å vurdere studentens helhetlige utbytte og progresjon. Dette gjøres på grunnlag av praksiskontrakten (1.2.3.) og i lys av praksismappen (1.2.4). Både kontrakten og mappen forankres i kullets felles praksisoppgave, slik denne utvikles i periodens planleggingsfase, blant annet med kriterier for vurdering. Vurderingskriteriene skrives inn i et standard skjema for hver periode, som vedlegg til den aktuelle praksisoppgaven. Vurderingsskjemaet på neste side er følgelig ikke forhåndsutfylt med kriterier for studieløpets 6 semestre. Vurderingsskjemaet fokuserer både på den gjennomgående profesjonsdannelsen jfr. PPP-dokumentet, og på fagoppgaver knyttet til semesterets emner (se pkt. 2). Vurderingen skal speile veiledningen som er gjennomført i perioden. Skjemaet fylles ut av praksislærer ved periodens avslutning, i veiledende dialog med studenten. Praksislærers vurdering gir studenten en oppsummerende tilbakemelding på arbeidet i perioden, samt råd for veien videre. I tillegg fungerer det utfylte vurderingsskjemaet som informasjon til neste praksislærer, som et ledd i arbeidet med å ivareta studentens helhetlige progresjon. All vurdering skjer i lys av både generelle føringer og individuelle forutsetninger. Side 10 av 11

11 PRAKSIS USN BLU - STANDARD SKJEMA FOR VURDERING AV STUDENTENS KOMPETANSE GRÅ FELT FYLLES UT AV PRAKISTEAMET (campusteam/profesjonsveileder/faglærerteam) PÅ CAMPUS VURDERINGSSKJEMA SEMESTER: KULLKODE: CAMPUS: STUDENT: PARTNERBARNEHAGE: PPP USN BLU KRAV (FELLES KRITERIER) kriterier knyttet til progresjon i den pedagogiske profesjonsdannelsen LÆRERS VURDERING (AV STUDENTEN) av students profesjonsdannelse (PPP) EMNER kriterier forankret i de aktuelle emneplanenes læringsutbyttebeskrivelser, valgt ut i den lokale planleggingsprosessen av partnerskapet (studenter og lærerteam på campus og i partnerbarnehagene). av studentens fagdidaktiske oppgaver relatert til kunnskapsområdene (KO) VEIEN VIDERE Studentens progresjon i egen profesjonsdannelse: Lærers vurdering av hva studenten må arbeide videre med i neste praksisperiode. Dette er også forankret 1) studentens praksiskontrakt 2) den løpende skikkethetsvurderingen. Bestått / Ikke bestått: Dato og sted for signatur (under): Styrer: Praksislærer: Student: Side 11 av 11