RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN Del 2

Transkript

1 Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap 2019/2020 RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN Del 2 CAMPUS PORSGRUNN Side 1 av 14

2 Forord Dette er et dokument som har betydning for studentenes sin profesjonsdannelse. Deres erfaringer med «gode» praksiser har betydning for læringsutbytter i studietiden. Mandatet i rammeplan for barnehagelærerutdanningen (2012) er at utdanningen skal ha fokus på både erfaringsbasert teori og teoribasert erfaring. I dette ligger det at vi sammen skal skape en profesjonsutdanning av god kvalitet, noe som vil være med på å danne barnehagelærere som er gode både for og med barn. Innledning Samfunnsmandatet i rammeplan for barnehager (2017) er å skape en god barndom for alle barn som går i barnehage i Norge. Dette er også vårt oppdrag i profesjonsutdanningen. Lokale retningslinjer for campus Porsgrunn omhandler hva et likeverdig samarbeid mellom universitetet i Sørøst-Norge og de til enhver tid gjeldende partnerbarnehager skal være. Det er et stort ansvar å utdanne andre mennesker, samtidig som det er inspirerende å være med en i en prosess som skal være meningsskapende for de som er involvert. Målet for retningslinjeer for praksis del. 2 er at dokumentet skal vise hvilke møtepunkter det skal være mellom de ulike partene i dette samarbeidet og hvordan studentenes praksis ved Campus Porsgrunn skal gjennomføres. Det er et forpliktende dokument som skal bygge opp en opplevelse av gjensidig respekt, anerkjennelse og faglig utvikling hos alle som er med. Forpliktelsene gjelder både studenter, partnerbarnehager og ansatte ved utdanningsinstitusjonen. Dokumentet skal være «levende» og skal evalueres og planlegges på nytt hvert år. I det arbeidet er vi avhengig av et likeverdig og gjensidig partnerskap til beste for alle involverte i utdanningen, der fokuset alltid skal være barnets beste. Dokumentet er nå endret og oppgaver for tredje semester er lagt til. Porsgrunn Gry Hjortdal Programkoordinator for BLU Porsgrunn Side 2 av 14

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innledning ROLLER OG ANSVAR MELLOM STUDENTER, PARTNERBARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONEN MØTEARENAER... 5 A) Høst... 5 B) Vår... 5 C) Møter knyttet til gjennomføring av praksisperiodene VURDERING OPPGAVER FØRSTE SEMESTER 1. KLASSE OPPGAVER ANDRE SEMESTER 1. KLASSE OPPGAVER TREDJE SEMESTER 2. KLASSE GROVPLAN Side 3 av 14

4 1. ROLLER OG ANSVAR MELLOM STUDENTER, PARTNERBARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONEN Utdanningsinstitusjonen har ansvar for samordning av møtene mellom praksisfeltet og universitetet. Praksisrådgiver har ansvar for å sende ut innkalling og program i god tid før de ulike møtene, programleder leder møtene og praksisrådgiver skriver referat. Programleder, profesjonsveiledere og faglige ansatte har ansvar for å planlegge innholdet på ulike samarbeidsmøter med bakgrunn i innspill fra studenter og partnerbarnehagene. Styrerne/daglige ledere ved partnerbarnehagene har hovedansvar for å følge opp studenter med utgangspunkt i de til enhver gjeldende retningslinjer for praksis ved USN. Praksislærere har ansvar for å følge opp studentenes læringsprosesser med utgangspunkt i de til enhver gjeldende retningslinjer for praksis ved USN. Studentene har ansvar for å møte forberedt til praksisforberedende møter og praksisperioder med utgangspunkt i de til enhver gjeldende retningslinjer for praksis ved USN. Det er studentene selv som har ansvar for at praksis blir bestått. Viser for øvrig til PARTNERBARNEHAGEAVTALE inngått mellom Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap (HIU) og barnehageeier. %C3%B8st% pdf Side 4 av 14

5 2. MØTEARENAER A) Høst Ny som praksislærer Følgnede grupper kalles inn: Nye praksislærere Innhold: 1. Forventninger til å være praksislærer og deres rolle og ansvar som praksislærere. 2. Veiledning og vurdering Felles fagdag for alle partnerbarnehager for å starte opp studieåret Følgende grupper kalles inn: Praksislærere, styrere/daglig ledere i partnerbarnehagene, eiere av partnerbarnehager, faglærere, profesjonsveiledere i praksis og undervisning. Innhold: 1. Informasjon og drøfting rundt saker som har betydning for utdanningens kvalitet. 2. Å være praksislærer, muligheter og utfordringer. a. Drøftinger rundt blant annet profesjonsetiske dilemmaer ved å være praksislærer. b. Drøfting av felles faglig fokus på relevante tema og problemstillinger vedrørende det å ha studenter fra USN. B) Vår Evalueringsmøte Følgende grupper kalles inn: Representanter for studenter, profesjonsveiledere, faglærere og praksislærere. Innhold: Evaluering av året som har gått og justering for året som kommer. Møte med barnehagelærere og dagligledere/styrere Følgende grupper kalles inn: Styrere/daglige leder i partnerbarnehagene, profesjonsveiledere i undervisning og praksis og faglige ansatte. Side 5 av 14

6 Innhold: Evaluering av studieåret for å sikre at partnerbarnehagene og Universitetet har felles forståelse for ansvaret med praksis i barnehagelærerlærerutdanningen. Det organisatoriske og faglige ansvaret drøftes i dette fora. Informasjon fra og spørsmål til campusteamet. C) Møter knyttet til gjennomføring av praksisperiodene 1. Praksisforberedende møte med studenter, profesjonsveiledere og faglærere I forkant av første praksis på høsten og andre praksis på våren. Gjennomgang og avklaring av innhold og oppgaver i praksisperiodene. Gjennomgang av forventninger til alle gruppene. Gjennomgang av temaer/pensum fra faglærere. 2. Profesjonsveilederne har møte i barnehagen med studenter og praksislærere Det skal være et møte som er organisert en gang i løpet av praksisperioden mellom student, profesjonsveileder og praksislærer. Dette møtet skal være organisert som individuelle samtaler med student og praksislærer og profesjonsveileder (trepartsamtaler). Samtalene skal bidra til å skape refleksjon over sammenhengen mellom teori og praksis og der det er behov for det være med på å belyse og løse eventuelle utfordringer studenten har i praksis. Dersom det skulle oppstå behov for individuelle samtaler mellom student, praksislærer og profesjonsveileder/pedagogikklærer utenom avtalte møter, må dette meldes og avtales umiddelbart ved behov. Både student og praksislærer kan melde behov for en ekstra samtale med profesjonsveileder spesielt knyttet til bekymring om ikke bestått praksis eller skikket. Møter der det er bekymring for skikkethet skal det gjøres egne avtaler mellom partnerbarnehage og utdanningsinstitusjon. 3. Faglærerne i utdanningen har møte med studenter og eventuelt praksislærere i barnehagene. Faglærer skal i samarbeid med praksislærer bidra til studentenes læring og utvikling knytta til aktuelle kunnskapsområder og pedagogisk refleksjon. Det skal være et møte en gang i løpet av praksisperiodene mellom studenter, en faglærer fra et av kunnskapsområdene og praksislærere der studentenes egne erfaringer og spørsmål fra praksis tas opp. Refleksjonene kan for eksempel ta utgangspunkt i aktiviteter og opplegg knytta til kunnskapsområdet. Barnehagene synliggjør egne satsningsområder for faglærerne denne dagen. Side 6 av 14

7 3. VURDERING Vurdering underveis alle semester Vurderingskriteriene skal gjennomgås jevnlig av praksislærer og student i fellesskap Praksislærer skal gi tilbakemelding på alt planlagt arbeid som gjennomføres Det skal skrives referat fra alle møter i alle praksisperioder Studenten skal vise en tydelig progresjon gjennom hele praksisperioden Vurderingen skal være veiledende og støttende for studentens læring i videre hans/hennes arbeid i utdanningsløp. Partnerbarnehagen v/daglig leder har ansvar for at praksislærerne arbeider sammen om en felles forståelse av vurderingskriteriene. Sluttvurdering Sluttvurderingen baserer seg på vurderingskriteriene fra både muntlig og skriftlig aktivitet og fra ulike dokumentasjoner fra studenten. Sluttvurdering av praksis skal ikke komme som en overraskelse på studenten. Side 7 av 14

8 4. OPPGAVER FØRSTE SEMESTER 1. KLASSE MÅL FOR DETTE STUDIEÅRET Ledelse av seg selv og barn 1. semester- høsten 1.studieår Praksisperioden i dette studieåret er en gjennomgående praksis i de åtte ukene, men med ulike oppgaver og læringsutbytter i de to periodene. I den første praksisperioden vil det være en forutsetning at studentene fremdeles er i en overgangsfase til det å bli student. Det vil dermed være viktig for studentene å bli trygge i praksis, de bør få lov til å prøve seg og høste erfaringer, samtidig som de skal få en begynnende forståelse for hvordan praksis og teori henger sammen. Det er viktig for praksislærer å se vurderingene i sammenheng med dette. 15 dager med praksis Studentene har følgende kunnskapsområder dette studieåret o SRLE - Samfunn, religion, livssyn og etikk o NHB - Natur, helse og bevegelse o BULL 1 - Barns utvikling, lek og læring Læringsutbytter fra kunnskapsområdene som har spesiell betydning for studentens praksis i denne perioden: SRLE: Studenten kan legge til rette for barns medvirkning og demokratiske danningsprosesser. NHB: Studenten kan planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og evaluere aktiviteter med barn i ulike miljø, med spesiell vekt på bevegelseslek i naturen, samt opplevelse og utforsking av naturen. BULL: Studenten kan skape, delta i og opprettholde omsorgsfulle relasjoner og vise vilje og evne til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn. Følgende oppgaver skal støtte opp om studentenes læring i praksis i første semester: Alle studenter skal ha med en kort presentasjon med bilde av seg selv som henges opp til foresatte. Student og praksislærer skal ved oppstart av praksis arbeide sammen om en grovplan for den aktuelle praksisperioden, se mal for dokumentet s Studentene gjøres kjent med barnehagens samfunnsmessige, praktiske og menneskelig forutsetninger og formelle rammer. 1) Skriv en logg på ca. 300 til 400 ord i 9 av praksisens 15 dager. Loggen skal ta utgangspunkt i egen deltakelse i aktiviteter eller lek med et eller flere barn. Side 8 av 14

9 2) Temaene for loggene er: Foreldresamarbeid Barns medvirkning Å samtale med barn Barns undring Barns lek og omsorg Deltakelse i lek Loggene skal leveres etter avtale med praksislærer. Loggene skal knyttes til teori i samtale med praksislærer. 3) Skriv en plan for en aktivitet i både NHB og SRLE som du legger fram for praksislærer for veiledning. Gjennomfør aktivitetene med en gruppe barn og evaluer etter aktiviteten, med utgangspunkt i kunnskapsområdene. 4) Skriv et refleksjonsnotat på 700 ord der du reflekterer rundt hvordan du forstår din egen yrkesutøvelse i denne praksisen. Vurderingskriteriet «Deltar engasjert i lek, læring og formidling, samt legger til rette for, initierer og deltar i barns lek og undring» skal være utgangspunktet for oppgaven. Notatet skal leveres praksislærer siste dag i praksis for godkjenning, Jfr. punkt 6 i vurderingskriteriene. Dokumentet skal brukes som et utgangspunkt for en tekst som skal inn i profesjonsmappen til studenten. 5. OPPGAVER ANDRE SEMESTER 1. KLASSE Alle studenter skal ha med en kort presentasjon med bilde av seg selv som henges opp til foresatte. Student og praksislærer skal ved oppstart av praksis arbeide sammen om en grovplan for den aktuelle praksisperioden. Det forventes også at studentene har arbeidet med egne utviklingsmål for denne perioden, med utgangspunkt i høstens vurdering. Disse bør gåes igjennom i forbindelse med oppsettet for grovplanen. 2. semester - 1.studieår I denne praksisperioden er det en forutsetning at studentene skal tilbake til en barnehage som de kjenner fra før. Det forventes at studentene bruker alle muligheter for å øve og gjøre seg erfaringer underveis slik at de blir tryggere på utøvelsen av yrket de utdanner seg til. 25 dager med praksis Studentene har følgende kunnskapsområder dette semesteret o SRLE - Samfunn, religion, livssyn og etikk o NHB - Natur, helse og bevegelse o BULL 1 - Barns utvikling, lek og læring Læringsutbytter fra kunnskapsområdene som har spesiell betydning for studentens praksis i denne perioden: Side 9 av 14

10 SRLE Studenten kan planlegge, gjennomføre og begrunne didaktiske aktiviteter knyttet til de aktuelle fagområdene i rammeplanen for barnehagen. kan gi barn opplevelser knyttet til ulike tradisjoner og læringsmuligheter i lokalsamfunnet, fremme etisk bevissthet i forhold til miljø og bærekraftig utvikling NHB Studenten kan planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og evaluere aktiviteter med barn i ulike miljø, med spesiell vekt på bevegelseslek i naturen samt opplevelse og utforsking av naturen. kan være medvirkende og kan opptre inspirerende sammen med barn på ulike alderstrinn i deres bevegelseslek, naturopplevelser og naturfaglig utforskning til alle årstider. BULL Studenten kan skape, delta i og opprettholde omsorgsfulle relasjoner og vise vilje og evne til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn kan planlegge, begrunne, samarbeide om og reflektere over pedagogisk arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forskning, og inkludere barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning i dette arbeidet. Følgende oppgaver skal støtte opp om studentenes læring i praksis i andre semester: Oppgave 1. NHB Kartlegge barnehagens uteområde og reflektere rundt barns og voksnes bruk av dette. Planlegge, gjennomføre og evaluere en aktivitet med en barnegruppe knyttet til kunnskapsområde natur, helse og bevegelse. o Planen skal gjennomføres og videreutvikles/justeres tre ganger med samme barnegruppe Oppgave 2. BULL Gjennomføre en samlingsstund der barns opplevelse av trygghet skal være målet for samlingen. Planlegge, gjennomføre og evaluere en aktivitet med en barnegruppe, som skal være knyttet til barns utvikling, lek og læring. o Planen skal gjennomføres og videreutvikles/justeres tre ganger med samme barnegruppe. Oppgave 3. SRLE Kartlegg hvordan barnehagen benytter seg av lokalmiljøet med hensyn til relevante mål i rammeplanens fagområder Nærmiljø og samfunn Etikk, religion og filosofi. Planlegg, gjennomfør og begrunn deretter aktiviteter knyttet til de to aktuelle fagområdene som inkluderer barnehagens lokalmiljø. Side 10 av 14

11 Oppgave 4. LOGG Studenten skal skrive 2 logger pr. uke på 300 til 400 ord. Loggene skal ta utgangspunkt i egen deltakelse i aktiviteter eller lek med et eller flere barn. Se gjerne temaene i sammenheng med alle kunnskapsområdene. Studenten kan velge ut i fra temaene under. Meg selv som trygg base Barns lek Min deltakelse i lek Barns læring i møte med det fysiske miljøet Barns læring i samspill med andre barn Omsorg som utgangspunkt for læring Barnehagens hverdag som profesjonsarena Samlingsstund som lederhandling Loggene skal leveres etter avtale med praksislærer. De skal knyttes til teori i samtale med praksislærer. To av loggene skal bearbeides og knyttes til relevant teori så langt i studiet, antall ord er 600 til 700. Oppgave 5. PRAKSISFORTELLINGER Det skal skrives 3 praksisfortellinger (en fra hvert kunnskapsområde) 1. Studenten analyserer praksisfortellingene individuelt 2. Studenten anvender praksisfortellingene som grunnlag for refleksjon i veiledning 3. To av praksisfortellingene skal brukes som grunnlag for pedagogisk dokumentasjon med praksislærer og øvrig personalteam, som for eksempel avdelingsmøter eller personalmøter Oppgave 6. 5) Skriv et refleksjonsnotat på 700 ord der du reflekterer rundt hvordan du forstår din egen yrkesutøvelse i denne praksisen. Følgende vurderingskriterier skal være utgangspunktet for oppgaven. o o «Studenten viser evne til å utøve refleksjon over egen yrkesutøvelse» «Viser gjennom sin ledelsesutøvelse god forståelse for barnehagens samfunnsmandat, mål og verdigrunnlag». Notatet skal leveres praksislærer onsdag i uke 5, Praksislærer veileder på torsdag og det leveres siste dag i praksis for godkjenning, Jfr. punkt 6 i vurderingskriteriene. Dokumentet skal brukes som et utgangspunkt for en tekst som skal inn i profesjonsmappen til studenten. Side 11 av 14

12 6. OPPGAVER TREDJE SEMESTER 2. KLASSE MÅL FOR DETTE STUDIEÅRET Ledelse av barn og medarbeidere 3. semester- høsten 2.studieår Praksisperiodene i dette studieåret består av to selvstendige praksiser som tar utgangspunkt i de kunnskapsområdene studentene har. I den første praksisperioden i andre klasse vil det være en forutsetning at studentene nå har et års studier og ikke lenger i overgangsfaser til det å bli student. Studentenes progresjon skal vise en større grad av forståelse for hvordan praksis og teori henger sammen og begrunne deretter. Det er viktig for praksislærer å se vurderingene i sammenheng med dette. 15 dager med praksis Studentene har følgende kunnskapsområder dette semesteret o KKK- Kunst, kultur og kreativitet Læringsutbytter fra høstens kunnskapsområde som har spesiell betydning for studentens praksis i denne perioden: Studenten forstår barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns estetiske utforsking. Viser progresjon i egen profesjonsdannelse Følgende oppgaver skal støtte opp om studentenes læring i praksis i tredje semester: Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 3. Studenten skal med utgangspunkt i kunst, kultur og kreativitet ut i barnehagen en dag i forkant av praksis for å kartlegge barnehagens samfunnsmessige, praktiske og menneskelig forutsetninger og formelle rammer. Metoden studenten skal bruke er observasjon og samtaler. Studenten skal ha med en kort presentasjon med bilde av seg selv som henges opp til foresatte Student og praksislærer skal ved oppstart av praksis arbeide sammen om en grovplan for den aktuelle praksisperioden, se mal for dokumentet s Side 12 av 14

13 Oppgave 4. Praksislærer skal etterspørre studentenes ressurser innenfor kunnskapsområdet KKK i løpet av de første dagene. Studentene skal få mulighet for å prøve seg ut på områder der de har en styrke. Oppgave 5. Uke 1, Studentene skal sammen med noen av personalet gjøre et anslag/invitasjon for og med ei gruppe med barn. Studentene skal gi en god faglig begrunnelse for valg av anslag/invitasjon som gjennomgås med praksislærer i veiledning i forkant. Studentene skal dokumentere møte med barna. Oppgave 6. Uke 2, Utarbeide et prosjekt som inkluderer barns estetisk uttrykksmåter, erfaringer og interesser på grunnlag av barnehagens og studentens forutsetninger og dokumentasjonen i anslaget. Prosjektet skal bestå av 1-2 gjøringer med en tilhørende pedagogisk dokumentasjon, gjerne sammen med barn. Oppgave 7. Uke 3, Studentene skal i løpet av ukene ha skrevet minst to praksisfortellinger som tas med til veiledning med praksislærer. Fokus skal være læringsutbyttebeskrivelsen i KKK: Studenten forstår barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns estetiske utforsking. Oppgave 8. Fagdidaktisk refleksjon på 700 ord på det de har gjort i uke 1. og 2. og skrive noe om prosjektets videre muligheter. Teksten skal også inneholde refleksjoner omkring studentens egen profesjonsdannelse så langt i studiet. Denne teksten skal bearbeides videre når studentene kommet tilbake til universitetet for så å lastes opp i mappen for praksis, progresjon og profesjon; PPP. 7. GROVPLAN Det er studenten som er ansvarlig for at grovplanen blir laget, men det er praksislærer og student som sammen skal legge de ulike aktiviteten inn i selve planen. Det innebærer at både student og praksislærer skal bruke den gjennom hele praksisperioden. Tidsplan for perioden: Student og praksislærer sammen utarbeider en grovplan over arbeidsoppgaver som skal ha følgende innhold: Side 13 av 14

14 a. Fordeling av ansvar og oppgaver. Det bør gå klart fram hvem (praksislærer eller student) som har ansvar for at ulike oppgaver blir gjennomført. b. Tempoplan for oppgaver og eventuelle innleveringstider for skriftlige arbeider. c. Arbeidstider for hele perioden d. Møter i perioden som student og praksislærer skal delta i. e. Tider for veiledning og evaluering Oppsett: Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Side 14 av 14