Hovedkonklusjon: Det går stadig bedre! Spesielt informasjonen til studentene får bedre evaluering enn for 2010

Transkript

1 1 av 7 Det humanistiske fakultet Møtereferat Til stede: Dekan Kathrine Skretting, prodekan Annlaug Bjørsnøs, instituttlederne Asbjørn Dyrendal, Jonathan Knowles, Staffan Wahlgren, Svein Gladsø, Ingvald Sivertsen, Trine Knutsen, John Brumo, Margrethe Aune, studentrepresentantene Tine Melfjord og Marianne Årvik. Fra administrasjonen møtte Ivar Østerlie, Unni Rohnes, Ola Furre, Anne Marit Skancke Forfall: Jacques Koreman, Bjørn Myskja Kopi til: Gjelder: Instituttledermøte Møtetid: Kl Møtested: HF møterom 7 Signatur: HFL 01/2012 ORIENTERINGSSAKER HUM-start evalueringsrapport 2011 Prodekan Annlaug Bjørsnøs orienterte. Hovedkonklusjon: Det går stadig bedre! Spesielt informasjonen til studentene får bedre evaluering enn for 2010 Viktig å merke seg: - Studentene går på nettet for å finne informasjon - Læringsassistene fungerer som faglige faddere spiller stor rolle på mange områder - Instituttene opplever at de nå er trukket bedre inn i prosessen Forbedringspunkt: Innledningen til HUM-start, hva vil vi f eks med åpningsforelesningen? - Har vi oppnådd det som var målsetningene med HUM-start o Reduksjon av frafallet o Mindre belastning på instituttene i begynnelsen av høstsemesteret Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon seniorrådgiver 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå Unni Rohnes hf-fak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 7 Fakultetsledelsen avrundet diskusjonen: - Vi har nok datamateriale til å analysere endringer i frafall - Det skal foretas en analyse av effekten for å se om målsetningen er nådd, f eks på grunnlag av treårssnitt av foreliggende data gruppehefte utarbeidet av studentene Studentene informerte om at studenttinget har foretatt en liten revisjon av heftet. De anbefaler at foreleserne tar heftet med seg i auditoriet og deler det ut. Heftet vil også bli lagt ut på fakultetets KVASS-side på nettet. Utlysning reise/opphold for PhD/postdoc i Paris Prodekan Annlaug Bjørsnøs informerte. Instituttlederne ble oppfordret til å spre utlysningen blant de ansatte. Den spres også ut via forskningsseksjonen. SVT er informert. Søknadsfrist Humaniorablogg på - orientering Dekanus orienterte. Dekanus ble kontaktet av Nina Kristiansen som er redaktør i nettavisa Forskning.no. Hun etterlyste «lister» over toppforskning innen humaniora og samfunnsfag, og oppfordret dekanus til å komme med liste over de beste forskningsprosjektene på fakultetet innen humaniora, nasjonalt og internasjonalt. Etter å ha vurdert hvordan man kunne foreta en slik utvelgelse, noe som dekanus opplevde som vanskelig, sendte hun en liste med en del prosjekter til nettavisa som innspill til de to listene som skal lages: - Norske humaniorabragder Internasjonale humaniorabragder på 2000-tallet Instituttene/de ansatte oppfordres til å legge inn eksempler på fremragende humanistisk forskning på disse listene! HF 02/2012 PROGRAMORGANISERING STATUS I ARBEIDET Dekanus orienterte. Hun gjennomgikk blant annet PP-en: Studieprogramporteføljen HFs ledermøte 17.januar 2012 Tanker om videre prosess, og ba om respons på de tankene som lå til grunn for PP-en: Er dette en god prosess?

3 3 av 7 Fakultetets forslag til nedleggelser status og veien videre Så langt har det vært flest innspill når det gjelder motstand mot nedleggingsforslaget for japansk og kinesisk. Videre har Dekanus hatt møte med ISK, som melder at de vil komme med alternative forslag til det forslaget som er sendt ut på høring. Vedtak som angår nedleggelse tenkes behandles i fakultetsstyret 23. februar. Ca 10. mars må det foreligge en grov skisse for det framtidige studietilbudet. Denne fristen er satt i forhold til NTNUs frister for politisk behandling av studietilbudene i Styret. Ca bør man være ferdig med å utpensle tilbudene, og så har man tiden fram til for å konkretisere tilbudet i form av emner. A. Organisering av videre prosess forslag Det nedsettes en komité som vurderer studieprogrammet i språk og litteratur - Skal dette paraplyprogrammet nedlegges? - Viss ja, hvordan blir den videre organiseringen? Dette er en vurdering som bør gjøres relativt raskt, den har ikke noe med de aktuelle nedleggelsene å gjøre, men dreier seg om omstrukturering. B. Nedleggelser av studietilbud Dette er en sak som bør gå i linjen; fakultetsledelsen vil legge fram forslag og fakultetsstyret vil fatte vedtak. Fakultetsstyret har tidligere understreket at de er opptatt av at HF skal komme snarest mulig i økonomisk balanse. Fakultetet har sviktende økonomi og skal slanke studieporteføljen, men ingen skal sies opp.; vi skal foreta en langsom innsparing. Kompetansen som frigjøres ved nedleggelse av studietilbud skal brukes på nye måter; vi går inn i en omstillingsprosess. Noen ansatte kan oppleve dette som traumatisk, men overordnet sett er ikke denne omstillingen katastrofal for fakultetet. Vi skal følge omstillingsreglementet, sikre god medvirkning og opprettholde en faglig god og attraktiv studieportefølje, om enn noe slankere enn i dag. - Man kan se for seg at det blir mange problematiske scenarioer for enkeltansatte og grupper av ansatte; er det mulig med omstillingshjelp fra andre? Bruke andres erfaringer, f eks fra prosessen Olavsfestdagene gikk gjennom? - De ansatte vil ikke se denne prosessen som en prosess som gir nye faglige muligheter; det eneste argumentet for nedleggelse av tilbud som de ansatte har respekt for, er det økonomiske

4 4 av 7 - Vi må ikke satse for mye på å finne kreative løsninger/nytenkning, men noe nytenkning er nødvendig i denne situasjonen. Det må settes rammer som den faglige nytenkningen skal foregå innenfor - De ansatte ved HF kjenner ikke hverandre særlig godt; hva med å lage et seminar med smakebiter fra de ulike fagmiljøene? Å bli kjent med hverandre på kryss og tvers kan lette omstillingssituasjonen - Det er tvilsomt om vi sparer penger ved å legge ned emner C. Møter med instituttene Det er planlagt møter med de instituttene som det er stilt spørsmål til i høringsnotatet. I disse møtene skal en del spørsmål konkretiseres. Møtene vil bli avholdt etter at høringsfristen er over (20.01.). D. Hvordan kan kompetanse og kunnskap fra nedlagte emner og studieretninger brukes til å styrke og utvikle eksisterende program? En komité nedsettes som skal gjøre et grunnleggende arbeid her. Vedtaket i fakultetsstyret blir et premiss for komitéens arbeid. Komitéen skal få et tydelig mandat. Det er et komplisert spørsmål som stilles i overskriften til dette punktet, men det gir også mulighet for å tenke nytt; flere ting kan gjøres annerledes, men hvordan her trengs gode innspill fra komitéen. Fakultetets strategi understreker for eksempel at 5LU skal utvikles videre. Antageligvis vil omstillingen medføre styrking av lektorutdanningen. Fleksibilitet og åpenhet er nødvendig for å kunne lykkes med omstillingen. Fakultetsledelsen ser for seg at det blir nødvendig med noen parallelle emner/valgemner i en periode. E. Hvordan skal sammensetningen av komitéen være? Dekanus ønsket råd når det gjeldt komitéen. Burde en slik komité være stor og representativ eller liten og handlekraftig? Hvilken rolle skal instituttlederne ha? Kanskje det vil være behov for mer ad.hoc-pregede komitéer på spesielle fagfelt ved siden av hovedkomitéen. - Hva med å ta inn en Djevelens advokat i komitéen? En som ser saken utenfra, en som undrer seg og stiller spørsmål.

5 5 av 7 - Det er en vanskelig prosess å designe. Det er veldig viktig å komme inn i rett spor fra begynnelsen slik at det ikke blir «krig» mellom de som skal samarbeide. Et tydelig mandat er derfor avgjørende det må være klart hva vi ønsker å oppnå. - Det må være mulig å opprette underkomitéer mindre grupper kan utløse større kreativitet - Det må tas hensyn til den knappe tidsrammen prosessen har når det gjelder strukturen i komitéen jobber en bred eller en smal gruppe mest målrettet? - Instituttlederne kan være med i begynnelsen av prosessen (på skissenivået i prosessen)? - Fasen fram til høringsfristen har vært kort hvor godt er saken forankret på ansattnivå? Sitter instituttlederne her på en kompetanse, f eks knyttet til høringene på instituttene og oversikt over personalet som berøres, som er viktig å bringe inn i komitéen? Bør det tas inn instituttledere i komitéen? For eksempel en som ikke er fra de tre språkinstituttene? - Med instituttlederne i komitéen kan det oppstå et taktisk spill om økonomi - Spørsmålet om instituttlederne skal sitte i komitéen pass på at det er likeverdighet i dialogene - Det er viktig at det er en åpen prosess instituttlederne har egentlig to roller her, men en kan tenke seg en løsning hvor instituttlederne ikke sitter i gruppa, men trekkes inn ved behov - Minimum en instituttleder må sitte i komitéen; noe økonomisk kompetanse må finnes der - Det må gjøres klart for komitéen at vi skal drive innsparing, men det som er et lederansvar kan ikke overlates til den. Komitéen skal gi råd om faglige spørsmål innenfor bestemte rammer. F Instituttorganiseringsprosessen hvilken sammenheng har den med studieporteføljesaken? Slik det hittil har vært tenkt, skal det først fattes beslutning om studieporteføljen, og deretter må instituttsammenslåing diskuteres, med utgangspunkt i de prinsippene som ble fastlagt i fjor: - Instituttene skal holde orden på studiene - Instituttene skal ha en viss størrelse De to prosessene henger sammen, men vi tar én ting om gangen. - Porteføljeprosess og instituttorganiseringsprosess kan ikke holdes fra hverandre - Beste framgangsmåte vil være først å slå sammen institutter, og deretter drive omstilling innen de nye instituttrammene Oppsummering fra Dekanus: Vi skal justere virksomheten på fakultetet, og vi skal komme oss gjennom den prosessen som ligger foran oss; vi skal få det til!

6 6 av 7 - Komitéen må ha et godt og klart mandat inkl. begrunnelse for at vi gjør det vi gjør. - Det er mulig at instituttledere kan sitte i komitéen, det må vurderes videre - Seminar (fest) for hele fakultetet (ut på høsten) med en riktig målsetning vil bli vurdert Spesielt vedr 5LU i estetiske fag Dekanus orienterte om status på spørsmål fra instituttlederen ved IKM. Vi vet ikke hvordan den nye rammeplanen for lærerutdanningen ser ut, det er derfor vanskelig å agere i forhold til 5LU før seminaret i Oslo hvor den nye rammeplanen er tema. Vi ønsker en estetisk 5LU, og vi må klare å realisere det, men så langt er det fremdeles flere uklarheter i rammebetingelsene; - Økonomi - Studieplasser - Struktur på studiet HFL 03/2012 YMSE Tidsbruk; mulighet for reduksjon knyttet til utsendelse av papir, deltagelse på konferanser etc Det brukes mye tid på instituttene på dokumentbehandling og andre administrative oppgaver kan den reduseres gjennom - Reduksjon i antall dokumenter som sendes instituttene - Samordning av møter, konferanser som instituttene deltar på etc Fakultetsdirektøren opplyste at det kommer mye post inn til det felles postmottaket for fakultetet, og at fakultetet forsøker å sortere ut det som skal sendes vider til instituttene slik at de skånes for uaktuell post. Videre kan gjerne fakultetet bidra til koordinering instituttene i mellom når det gjelder deltagelse på viktige konferanser. Fakultetet har også merket seg at instituttene ønsker utkast til innspill på aktuelle høringer slik at de kan respondere på forslag istedenfor å skrive en uttalelse selv. Høringer skal merkes tydelig. Saker som kun er av orienterende karakter bør merkes som det. Prodekanus for utdanning anbefalte NOKUT-konferanser som en fin arena for programrådsledere.

7 7 av 7 Fordeling av stipendiatstillinger Ved UiB tildeles instituttene hver sine stipendiatstillinger, og instituttene har ansvar for utlysing og tilsetting. Ved vårt fakultet har instituttene derimot lite kontroll over denne prosessen ettersom stipendiatstillingene i hovedsak utlyses åpent. Dette er en sak som kan være interessant å diskutere ettersom f eks grad av forståelighet i prosjektbeskrivelsene vil kunne påvirke utvelgelsen av søkere som vil bli tilbudt stilling gjennom åpen utlysing. Dekanus opplyste at vår prosedyre med åpen utlysing er begrunnet i å sikre høyest mulig kvalitet på de stipendiatene som tilsettes, og dermed også best mulig gjennomstrømming i doktorgradsutdanningen. Diskusjonen om hvordan stipendiatstillinger skal utlyses kan tas opp på nytt. Bakgrunnsmateriale skal samles inn som grunnlag for diskusjonen.