FRISAM: - KULT i et samarbeidsprosjekt ledet av UiO, reisemidler, frikjøp etc.

Transkript

1 1 av 7 Det historisk-filosofiske fakultet Møtereferat Til stede: Kathrine Skretting, Kari Melby, Annlaug Bjørsnøs, Margrethe Aune, Magnar Breivik, Lars Sigfred Evensen, Hans Otto Frøland, Arne Halvorsen, Jonathan Knowles, Bjørn Rasmussen, Marie Gjerde Rolandsen, Kalle Sognnes, Tor Åfarli og Amund Aarvelta. Fra administrasjonen: Ivar Østerlie, Ingrid Aukrust, John Kamsvåg under sak 17 og Ingrid Vinje under sak 72. Forfall: Kopi til: Gjelder: INSTITUTTLEDERMØTE Møtetid: Tirsdag 9. desember 2008 kl Møtested: Møterom 7 Signatur: IA HFL 69/2008 ORIENTERINGSSAKER Tildelinger fra NFR for 2009 FRIHUM: - 1 post.doc. til klassiske fag - 1 Ph.d stipend til forskerprosjekt til INL. Samarbeidsprosjekt UiA og UiB innenfor Nordisk litteraturkritikks historie. - 1 Ph.d. - stipend til INL. Samarbeidsprosjektledet av UiO innenfor språkvitenskap. For FriHum var innvilgelsesprosenten 7,3. FRISAM: - KULT i et samarbeidsprosjekt ledet av UiO, reisemidler, frikjøp etc. MILJØ 2015: - IHK v/kulturminneforvaltning er partner i en innvilget søknad fra NIKU. - 1 forskningsårsverk ved IHK på prosjekter i samarbeid med VM og NGU. - Forskningsmidler til arkeologi på prosjektet The Norwegian Millstone Landscape. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Underdirektør 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå Ingrid Aukrust hf-fak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 7 FUGE: - 1.Post.doc. til filosofi Når alle opplysninger er kvalitetssikret legges de ut på Innsida. Rørosmøtet Det er satt ned en idégruppe med Kirsti Schei som sekretær som skal arbeide med tema for Rørosmøtet innenfor kvalitet med fokus på utdanning, undervisning og undervisningsledelse. Gruppa ber om innspill fra instituttlederne, gjerne omkring tiltak som fungerer godt. Dekanmøtet ønsker fokus på hvordan man praktisk kan fremme kvalitet, undervisningsledelse i praksis samt tilbakemeldinger fra instituttlederne omkring hva de ønsker å overbringe til nye ledere; de tre beste rådene de ønsker å gi sine etterfølgere. Avansert vitenskapelig utstyr NFR etablerer en ny finansieringsordning for forskningsinfrastruktur. Satsingen retter seg mot avansert vitenskapelig utstyr, store nasjonale forskningsinstallasjoner, nasjonale viteskapelige databaser og samlinger, og elektronisk infrastruktur. Fagmiljøene ved HF må være aktive for å få frem saker til søknaden som skal gå fra NTNU, og se på om vi har ideer til samarbeid om for eksempel nasjonale databaser/samlinger. Mer informasjon om satsingen finnes på NFRs hjemmesider under Nyheter/Ny finansieringsordning for forskningsinfrastruktur Instituttlederne vil få mer informasjon om den videre prosessen ved NTNU i eget brev. HFL 70/2008 STYRING OG LEDELSE VED FAKULTET OG INSTITUTT Sakspapir: Notat til Styret av (Styret behandlet saken ): Hovedregel: Valgte instituttledere og styrer ved alle institutt. Unntak: Det gis mulighet for tilsetting av instituttledere. Fakultetsrådet fatter vedtak om at instituttstyrer kan tilsettes, etter at bestemte prosedyrer for medvirkning er fulgt (ennå ikke utviklet). Institutter kan få unntak fra ordningen med styre. Dersom en uravstemning ved instituttet viser flertall for en annen ordning kan fakultetsrådet vedta at et institutt skal ha en alternativ medvirkningsordning. Tilsatte dekaner og fakultetsstyrer ved alle fakultet. Mandat og sammensetning av styrene på fakultets- og instituttnivå er ikke klare.

3 3 av 7 Tidsplan: - Tilsetting av Rektor i slutten av januar 09 - Tilsetting av dekanene i slutten av februar 09 - Mandat og sammensetning av fakultets- og instituttstyrer skal foreligge i slutten av februar Valg av instituttledere/medlemmer av fakultetsstyrer og instituttstyrer foregår etter at dekanene er tilsatt og mandater og sammensetning er klare. - Instituttledere og instituttstyrer skal være på plass innen 1. august. Det sittende fakultetsrådet skal ha beslutningsmyndighet i to saker: -valgt eller tilsatt leder - instituttstyre/annet medvirkningsorgan. Der det er tilsatte ledere tilsettes også nestledere, og der det er valgte ledere velges også nestledere. Rekruttering av nye instituttledere bør komme i gang så raskt som mulig. Det kan imidlertid bli vanskelig å starte prosessen med å finne nye ledere så lenge vi ikke vet hva slags betingelser instituttlederne får under et system med instituttstyrer med besluttende myndighet. Arbeidet med å finne kandidater til et nytt fakultetsstyre må også starte snarest. Det må lages klare prosedyrer og detaljerte beskrivelser for gjennomføring av valgene. Mandatene for styrene må være klare og entydige. De må diskuteres nøye. Dersom Fakultetsstyret skal ha tilsettingsmyndighet betyr det at vi må ha styremøter relativt ofte, noe som kan få konsekvenser for hvilke andre arbeidsoppgaver styret skal ha. Det skaper vansker for studentrepresentantene dersom det blir ulike ordninger hvor noen institutter har styrer med besluttende myndighet og andre har andre typer medvirkningsorganer. Studentene ønsker et enhetlig system som gjøre det mulig for studentene å få saker raskt og godt gjennom studentdemokratiet. De er også urolige for studentenes rolle og status i ulike organer. Det vises for øvrig til notatet fra Styret som fulgte saken som sakspapir.

4 4 av 7 HFL 71/2008 VEILEDENDE MODELL FOR FORDELING AV INSENTIVMIDLER Sakspapir: Notat av til Instituttledermøtet fra Dekanus. Insentiver kan brukes for å oppnå fakultetets strategiske mål. Det forslåtte modellen stiller opp noen kategorier som er felles, og referer til noen satser til orientering og veiledning. Hovedinnvendingen mot modellen er at den ikke inneholder insentiver for å fremme god undervisning. Det var ulike oppfatninger omkring forslaget om ulik uttelling for mastergrader og Ph.d. på normert og unormert tid. Modellen skal være veiledende og gi rom for tilpassinger Modellen må evalueres Det vises for øvrig til notatet som fulgte saken som sakspapir. HFL 72/2008 RETNINGSLINJER FOR AREALDISPONERING Sakspapir: Notat av fra Arbeidsgruppa for rom/areal. Romsituasjonen på Dragvoll er svært vanskelig. Det er derfor nødvendig å kunne disponere fakultetets kontorareal på best mulig måte. Det er en del problemer som må løses på kort sikt, men det er et spørsmål hvor omfattende prosessen skal være i denne omgang. Etter at rehabiliteringen av Bygg 1 er ferdig skal bygg 2 påbegynnes, og alle bygg i Dragvoll I skal tas etter tur. Det innebærer at deler av fakultetet må flytte ut midlertidig i takt med rehabiliteringen. På lengre sikt bør hele arealbruken på Dragvoll gjennomgås sammen med SVT. Momenter fra diskusjonen: - Arealdisponeringsmyndigheten bør ligge på fakultet slik det er foreslått, men vi må se nærmere på spørsmålet om hva om skal utgjøre instituttenes kjerneareal. - Vi må se på muligheter for fortetning: - Det er et spørsmål om fast tilsatte i utgangpunktet skal ha små kontorer slik at alle store kontorer deles der det er mulig. På store kontorer som ikke kan deles må det sitte flere sammen. - Det som er igjen av instituttbibliotek legges ned og bøkene gis til biblioteket. - Emeritus er ønskelig, men slik situasjonen er på Dragvoll må antakeligvis andre grupper prioriteres.

5 5 av 7 - Eksternt finansierte som NTNU ikke har arbeidsgiveransvar for som leier rom må ut. - Alle institutt bør ha kombinerte møte-/spiserom og noe fleksibelt kontorareal til for eksempel Professor II, gjesteforskere, studentassistenter som har veilederoppgaver, og andre som skal ha arbeidsplass for et kortere tidsrom. - Antall stipendiater skifter, det er dermed ikke enkelt å kalkulere disse inn i kjernearealet. Det ble reist spørsmål om det kan etableres egne stipendiatarealer. - Det skal settes opp brakkerigg for å kompensere for tapte studentarbeidsplasser under rehabiliteringen. Studentene er innstilt på at noe av dette arealet kan brukes til kontorer. På lengre sikt vil det også komme en paviljong som kan avhjelpe situasjonen noe. Skisse til videre prosess - Det er et mål å holde instituttene samlet. - Prioriteringslisten endres på noen punkter: - Læringsassistenter trenger ikke eget kontor, men det er behov for et areal som læringsassistentene kan bruke til veiledning av enkeltstudenter og gjennomgang av oppgaver. - Vikarer tas ut av listen. - På kort sikt: Det går an å få frigjort noe areal ved å rydde etter noen prinsipper og en streng prioriteringsliste: - Normering av hvor stort kjerneareal instituttene skal ha hvor vi også trekker inn NTNUs normering av fordelig av kontorareal - Fortetning ved deling av store kontorer og nedleggelse av instituttbiblioteker. Skal vi bestemme at alle store kontorer skal deles der det er mulig? - Møterom/spiserom av en viss størrelse ved alle institutter - Noen gjennomgangskontorer ved de største instituttene - Fordeling etter prioriteringslisten som endres i tråd med synspunkter i diskusjonen på Instituttledermøtet - Kontorer som er midlertidig ledige pga permisjoner etc. skal benyttes. Dette er praktiske tiltak som kan settes i gang raskt. På bakgrunn av diskusjonen i møtet lages det et notat med prinsipper for normeringer, deling av kontorareal og prioriteringsliste som kan brukes i denne prosessen. Dersom brakkeriggen står ferdig i løpet av januar kan den også trekkes inn i planleggingen av dette arbeidet.

6 6 av 7 - På lengre sikt: En gjennomgang av hele Dragvoll i samarbeid med SVT Det er et mål å samle institutter/fagmiljøer som i dag ikke er geografisk samlet. Det vises for øvrig til notatet som fulgte saken som saksdokument. HFL 73/2008 MØTEPLAN - INSTITUTTLEDERMØTER VÅREN 2009 Sakspapir: Forslag til møteplan våren Møtedatoer for Instituttledermøtene våren 2009: 20. januar 10. februar 24. februar 10. mars 31. mars 21. april 12. mai 9. juni Møtetidspunkt: kl Møtested: Møterom 7 HFL 74/2008 YMSE Sensurveiledning Det er reaksjoner på kravet om at det skal skrives sensurveiledninger til alle eksamensoppgaver. Det blir påpekt at det er ressurskrevende, byråkratiserende og virker ensrettende både på oppgaveskriving og sensurering. De fagspesifikke karakterbeskrivelsene bør vær tilstrekkelige. IHK praktiserer sensurveiledninger. Veiledningene utarbeides under arbeidet med oppgaveteksten og sendes inn sammen med den. Sensurveiledningene blir tilgjengelige for studentene ved at de legges ut på nett umiddelbart etter eksamen. Veiledningene kan spare instituttet for mye arbeid i forbindelse med begrunnelse og klage på sensurvedtak. I KVASS er det krav om at det skal foreligge sensurveiledninger til alle eksamensoppgaver ved slutteksamen.

7 7 av 7 - Sensurveiledninger er et krav og en rettighet - Hvor detaljerte sensurveiledningene skal være kan variere, men de fagspesifikke karakterbeskrivelsene er ikke nok. - En sensurveiledning behøver ikke være så omfattende. Den bør være så presis som mulig, men må også åpne for skjønn. - Veiledningen kan gi en beskrivelse av hva som må være med i en gjennomsnittsbesvarelse. De fagspesifikke karakterbeskrivelsene er grunnlaget for karaktersettingen. - Sensurveiledninger kan gi en rasjonaliseringsgevinst i forhold til begrunnelse og klage - Sensurveiledninger kan gi gevinst i forhold til studentenes læring - Det må etableres gode og ubyråkratiske ordninger Diskusjonen omkring hvilke eksamener som krever sensurveiledning er ikke avsluttet. I denne omgang må instituttene prøve seg litt frem og se på hvordan de vil utforme sine sensurveiledninger. På bakgrunn av de erfaringer instituttene høster med dette arbeidet, og den diskusjonen som foregår omkring sensurveiledningene ved NTNU, vil fakultetet arbeide videre med saken. Ivar Østerlie fakultetsdirektør