Saker dette semesteret Dekanus gikk gjennom en pp som sendes ut som vedlegg til referatet.

Transkript

1 1 av 7 Det humanistiske fakultet Møtereferat Til stede: Dekanus Kathrine Skretting, prodekanus Annlaug Bjørsnøs, prodekanus Bjørn Myskja, instituttlederne Margrethe Aune, John Brumo, Asbjørn Dyrendal, Jonathan Knowles, Trine Knutsen, Anne Marit Myrstad, Ingvald Sivertsen, Pål T. Sandvik under sak 59, 61 og 62. For studentene møtte Marianne Årvik og Johan J. Jensen. Fra administrasjonen møtte fakultetsdirektør Ivar Østerlie og seniorrådgiver Unni Rohnes. Under sak 60 møtte kontorsjefene Eivind Maråk, Geir Pettersen, Trond Einar Garmo, Kari Bergheim, Kari Berg, Erik Hagtun, Anne Marit Skancke, Dagny Causse; Rune Hansen, seksjonssjefene Ståle Rønning og Ingrid Vinje og førstekonsulent Ranveig Kristiansen Forfall: Instituttleder Jacques Koreman Kopi til: Gjelder: Instituttledermøte Møtetid: Møtested: Møterom 7, bygg 2, nivå 5 Dragvoll Signatur: Dekanus ønsket ny studentrepresentant, Marianne Årvik, velkommen. HFL 59/2011 Orienteringssaker Æresdoktorer 2011 Fristen for å foreslå æresdoktorer er i ferd med å gå ut. De instituttene som måtte ha forslag til æresdoktor må si fra øyeblikkelig. Saker dette semesteret Dekanus gikk gjennom en pp som sendes ut som vedlegg til referatet. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon seniorrådgiver 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå Unni Rohnes hf-fak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 7 Hun kommenterte følgende: - strategi Det vil ferdigstilles et notat til seminaret 21.09, og det blir en høringsrunde mellom og Til fristen kan eventuelle innspill sendes på mail. - styringsdialog med instituttene Aktuelle temaer blir strategi og studieportefølje i tillegg til økonomi - instituttstrukturen Det foreligger så langt to forslag når det gjelder implementering av ny struktur, nemlig at de nye instituttlederne overtar fra den dagen ny organisasjon gjelder, eller at de gamle lederne gjennomfører implementeringen. Dette må vurderes. Med ny instituttstruktur følger behov for relokalisering, og saken må dermed ses i sammenheng med eventuelle signaler om nybygg på Dragvoll i statsbudsjettet 2012 samt innføring av internhusleie. - styringsdialogen med rektor Rektor ønsker at representanter for nivå 4 blir med i den delen av dialogen som gjelder strategiimplementering; her kan man tenke seg - lederne av de tverrfaglige satsingsområdene på fakultetet? - andre forslag? - seminar om Humaniora mot 2020 og fagutviklingsarbeid 2010/2011 Dette arrangementet er i forbindelse med nasjonalt fakultetsmøte som går av stabelen SAK-prosessen oppfattes som vanskelig når det gjelder diskusjon om fagutvikling. Hvordan kan denne diskusjonen bli fruktbar? Rosi Braidotti, som vil være en av innlederne, kan benyttes til noe fredag morgen, f eks møte ansatte og studentene? Det tenkes videre på denne saken - tettere lederoppfølging av de eksisterende BOA-prosjektene er viktig Hvor ofte skal status gjennomgås i instituttledermøtet? - internasjonalisering Jfr internasjonal handlingsplan som i disse dager vedtas av styret. I hvilken grad har fakultetet tilstrekkelig økonomi til å følge opp denne handlingsplanen samtidig som man har en egen fakultetsstrategi på området som skal følges opp?

3 3 av 7 - arbeidsmiljø/studentrettigheter Det kan oppstå motsetningsforhold her som innebærer komplekse avveininger. Ledelsen kommer tilbake til denne saken. - Annet Instituttlederne inviteres til å melde inn aktuelle saker som kan diskuteres i instituttledermøtet HFL60/2011 Ny modell for internhusleie - høring Lise Sagdahl presenterte høringssaken om ny modell for internhusleie, jfr høringsnotat fra Rektor med frist for fakultetet PP-presentasjonen følger vedlagt. Kartleggingsdelen av modellen fastslår at det i dag er store forskjeller på tilgjengelig areal både mellom institutter og fakulteter ved NTNU. Arealsituasjonen på Dragvoll kan raskt summeres opp som følger: - SV har overskudd HF har underskudd. HF har det trangest av alle. Lise anbefalte at HF gikk i forhandling med SVT om refordeling av areal allerede i høst, før modellen iverksettes. Fakultetsledelsen ser det som fordelaktig at representanter fra NTNU sentralt deltar som prosessledere i en slik prosess (understrekes i høringsuttalelsen). Grunnlaget for normeringen av arealrammen i modellen vil være situasjonen i 2010, men beregningsgrunnlaget vil bli korrigert når det blir utbygging på Dragvoll. Rapporten som legges fram som høringsgrunnlag er ikke særlig konkret når det gjelder de økonomiske konsekvensene av innføring av ny modell, det er prinsippene som er viktigst så langt, dvs kapitlene 3 og 4 i rapporten. HF ble spesielt bedt om å kommentere de foreslåtte reglene for laboratorier og spesialrom i kap 3. Kap 4 omhandler prinsipper for beregning av fakultetsbevilgningene. Et av hovedprinsippene i den nye modellen er at areal skal ses som en integrert del av totaløkonomien på en annen måte enn i dag i dag fordeles bevilgningen etter størrelsen på det arealet man har, mens man i framtiden kan vurdere areal og penger opp mot hverandre. Penger som trekkes inn fra de enheter som har for mye areal i forhold til normen vil bli refordelt til enhetene - vi kan til en viss grad velge selv mellom areal og penger! Den foreslåtte modellen vil gi fakultetene stor frihet til å disponere areal.

4 4 av 7 Modellen vil få minimal effekt i 2012 (20 % fra juni 2012), halv effekt i 2013, full effekt i 2014, evaluering vil skje i Kommentarer fra diskusjonen: På grunn av at HF har flere spesialrom enn SVT, gir figur 2 side 9 i rapporten et feil bilde av forholdet mellom HF og SVT (areal pr ansatt). I senere beregninger i notatet ser man på situasjonen på kontorsiden spesielt. Deling av kontor lønner seg ikke i denne modellen etter som det gir mindre gjennomsnittlig kontorstørrelse. Et normert antall masterstudenter regnes nå inn som grunnlaget for beregning av fakultetsarealet og dekkes fullt ut av bevilgningen. Felles lesesaler foreslås for alle studenter på lavere grad. Når det gjelder de studenttallene som er lagt til grunn, er det ikke regnet med frafall, men på den andre siden er det heller ikke tatt hensyn til studenter som er forsinket i forhold til normal progresjon. Systemet med normering av areal og betaling for overdekning når det gjelder normert areal gir et økonomisk insentiv for å vurdere om man har bruk for dette rommet? Arealer som åpne for flere leietakere, f eks gjennom romreservasjonssystemet, skal det ikke betales leie for. Skikkelig dataverktøy må på plass for å kunne gi gode oversikter som grunnlag for omdisponering av areal. SVT-fakultetet har utviklet et eget system lokalt for å administrere rom. HF tar kontakt med SVT for å se nærmere på systemet. Modellen skal ikke drepe den gode virksomheten, og den skal ikke være en bremsekloss for BOA-virksomheten. Normene er viktigere i forbindelse med planlegging av nybygg enn i dagens situasjon. Den nye modellen kan føre til problemer på individnivå ulik arbeidspraksis er ikke hensyntatt; - kontor som laboratorium, bøker kontra lab.utstyr - kontorstørrelse for adm.ansatte kontra kontorstørrelse for vit.ansatte Dette må problematiseres i høringssvaret. Spesialrom er ikke normert, skal koste litt. HFL61/2011 Innmelding av større endringer til styret for studieåret 2012/13 samt forslag til felles bachelorstruktur høringsnotat

5 5 av 7 Del 1 av notatet omhandlet større endringer i studieprogramporteføljen 2012/2013. Av diskusjonen gikk det fram at forslagene ikke var forankret på instituttene i tilstrekkelig grad. Forslag 1: Årsenhet i kiristendoms-, religions- og livssynskunnskap legges ned fra og med 2012/2013. Konklusjon: Forslaget trekkes i denne omgang, og nedlegging vil først være aktuelt i forbindelse med kommende avganger i kristendomsfaget Forslag 2: Masterprogrammet i kunstkritikk og kulturformidling legges på is i studieåret 2012/2013 Konklusjon. Tilbudet islegges når det gjelder opptaket høsten 2012, og en grundig evaluering av tilbudet gjennomføres før endelig vedtak fattes. Forslag 3. De internasjonale masterprogrammene M.phil in Linguistics og M.phil in English Linguistics and Language Acquisition slås sammen til et felles masterprogram med to studieretninger Konklusjon: Forslaget trekkes i denne omgang. Lignende forslag har vært diskutert tidligere uten resultat, men må reises på nytt på grunn av manglende økonomisk bærekraft, og en ny prosess vedr nærmere samarbeid må gjennomføres. Denne prosessen må avsluttes innen høsten Gevinsten med sammenslåing må klargjøres. Del 2 av notatet omhandlet forslag om innføring av felles BA-struktur, jfr drøftingene i instituttledermøtet 21.juni. Forslaget innebærer blant annet en tilnærming til den nye BA-strukturen ved SVT. Dekanus understreket at det viktigste målet med et slikt forslag er å få flere studenter inn på BAprogrammet, og flere BA-studenter inn på masterstudiet ved at tyngdepunktet i studiet flyttes til slutten av studiet. Med en felles struktur for våre BA-tilbud blir opplegget for BA-studiet tydeligere for studentene, og overgangen mellom studier ved HF og SVT blir enklere. Forslaget inngår som del av gjennomgangen av den samlede studieporteføljen.

6 6 av 7 Den nye modellen gir studentene mulighet til å ta 45 sp basis i år nr 1, og 45 sp basis i år nr 2, det er positivt. Det opplegget som foreslås er i utgangspunktet et fast opplegg med ex.phil i 1. eller 2. semester, noe som gir basis på 45 sp. Et alternativ vil være at ex.phil kan flyttes f eks til 5. semester slik det nå gjør på SVT, da vil vi få en basis på 52,5 sp. BA-oppgaven legges inn i fordypningen, det betyr en innstramming for de som allerede har iverksatt dette emnet, men det er kun mulig å innføre BA-oppgave dersom noe annet legges ned. Saken skal ut på høring. Kommentarer fra diskusjonen: Notatet medfører en stor omkalfatring av opplegget for BA-studiet, prosessen vil kunne ta minst ett år. Bedre begrunnelse for en slik stor endring etterspørres. Dette er altfor mye jobb på en gang. Omleggingen vil ha mange konsekvenser, er alle disse utredet? Konsekvensene er vanskelige å se på dette tidspunktet, f eks for lektorutdanningen? Effektene må sannsynliggjøres. Forslaget til ny modell vil føre til behov for/ønsker om mer fagspesifikke ex.facer. Målene med en slik omlegging er gode, men tiltakene for å nå dem kommer kanskje ikke godt nok frem i notatet? Tabellen side 2 viser omfanget av innførte BA-oppgaver hvorfor er ikke BA-oppgaven innført på alle BA-tilbud? Skorter det på instituttenes vilje til å omprioritere på instituttene i retning av BAoppgaven? Kan fakultetet tenke seg en mer fleksibel definisjon av BA-oppgave enn den som finnes i dag? Innføring av BA-oppgave i fordypningen medfører at 2 emner a 7,5 sp må kuttes ut, et av disse kan være ex.phil. Men flytting av ex.phil til f. eks 5. semester er en radikal endring! Opplegget for ex.phil må endres ettersom tilbudet da gis til studenter med et annet modenhetsnivå? Men det er kanskje en god ting? Det finnes ikke et fasitsvar på dette selv om Styret sier at ex.phil bør legges tidlig i studiet. Det er positivt med påbyggingsemner lenger ute i studiet. Strukturen på BA-nivået må forenkles, men forslaget som foreligger er ikke en forbedring, det gir for mange valg.felles struktur = fast struktur!

7 7 av 7 Vil den nye modellen føre til at forskjellen mellom basis og fordypning viskes ut? At BA-oppgaven legges inn i fordypningen medfører at det fagspesifikke grunnlaget blir svakere. Et semesters fordypning er ikke lenger mulig, det er negativt. Er en ny struktur så viktig for studentene? Bare BA-oppgaven er viktig i seg selv! Kanskje en mer optimal bruk av støttefag og valgfrie emner vil gi en bedre masterrekruttering enn om strukturen på BA-studiet endres? Dekani oppsummering Vi skal spare penger, men dagens studieprogramtilbud er så skrapt inn til beinet at det kanskje ikke er mer å skjære ned på? Vi vil trolig bli nødt til å diskutere nedlegging av hele program, og kriteriene for en slik nedlegging må diskuteres nøye. Vi må ha en plan som innebærer tilpasning over tid, og Rektor har lovet oss omstillingsmidler dersom planen er troverdig Vi skal ikke si opp folk, men noen ansatte vil bli sluset over i andre studietilbud. Kommende avganger kartlegges også. Lærerutdanningen vil bli prioritert. En ny BA-struktur med en avsluttende BA-oppgave vil ha rekrutteringspotensial, men hvor mye veiledningsressurser vi skal legge inn i oppgaven må vurderes. Vi må også vurdere dagens førstesemesteropplegg med Humstart, ex.fac og ex.phil blir studentene mottatt som ferskinger gang på gang? Er det god nok sammenheng i førstesemesteropplegget? Kanskje skal studentene møte Humstart og ex.fac først, og ex.phil noe senere? Skal ny BA-struktur og revidert studieportefølje iverksettes samtidig? Er det best arbeidsmessig? Notat kommer på høring! Og hurra for Erasmus Mundus i dans!!!!!.