Det har vært 4 sakkyndige komiteer som kunne rangere inntil 5 kandidater i kategori A innefor sine felt.

Transkript

1 Møtereferat Til stede: Forfall: Gjelder: Kathrine Skretting, Annlaug Bjørsnøs, Kari Melby, Margrethe Aune, Vegard Austmo, Magnar Breivik, Lars Sigfred Evensen, Hans Otto Frøland, Arne Halvorsen, Arnhild Hoelsether, Jonathan Knowles, Bjørn Rasmussen, Kalle Sognnes og Tor A. Åfarli. Fra administrasjonen: Ivar Østerlie, Ingrid Aukrust og Unni Rohnes under sak 49/2006. Instituttledermøte Møtetid: Tirsdag 22. august kl Møtested: Møterom 7 Referent: Ingrid Aukrust Dato: 12.september 2006 Signatur HFL 48/2006 ORIENTERINGSSAKER Det ble orientert om følgende saker: Uttalelse om Framlegg til en språkpolitikk for universitet og høgskolar i Noreg Fakultetets uttalelse må si noe om at utkast til språkpolitikk konsentrer seg for mye om forholdet mellom norsk og engelsk. Ny navnepolitikk på nett. Fakultetsdirektøren orienterte om notat om ny navnepolitikk på nett. Nye stipendiatstillinger Sakspapir: i) Vedtak i Tilsettingsutvalget ble delt ut på møtet. Prodekanus for forskning orienterte om tilsettingsprosessen. Det har vært 4 sakkyndige komiteer som kunne rangere inntil 5 kandidater i kategori A innefor sine felt. Fakultetets innstilling bygger på rangeringen fra komiteene. Det ble innstilt 20 søkere til 10 stillinger. Ved innstillingen ble det lagt vekt på: - Prosjektets kvalitet og gjennomførbarhet - God faglig forankring ved fakultet og fagmiljø - Rimelig fordeling på fag/institutter - Støtte satsing på Globalisering - Ikke svekke den gode kjønnsbalansen i stipendiatgruppen Det ble stilt spørsmål ved om man sjekker søkernes personlige egenskaper. Studentene etterlyste også vurdering av pedagogiske kriterier ved tilsetting av stipendiater siden mange underviser.

2 Ved tilsetting av stipendiater er prosjektets kvalitet og gjennomførbarhet det viktigste. Denne gangen har fakultetet vurdert de rangerte søkerne spesielt med henblikk på evne til å gjennomføre et doktorgradsprosjekt. Stipendiatstillinger er først og fremst rekruttering til doktorgradsprogrammet. Det legges dermed mindre vekt på vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner. Det ble påpekt at det er et problem med sammensetningen av komiteene i forhold til vurdering av tverrfaglige prosjektsøknader. Det er nødvendig å se nøye på hvem som sitter i komiteer som skal behandle tverrfaglige søknader for å sikre god behandling av alle søkere. Førstesemesterevalueringen Evalueringen er i gang. Det utarbeides et spørreskjema som skal sendes alle som ble tatt opp på ett av våre bachelorprogrammer høsten Ansatte skal intervjues om sine erfaringer med førstesemesterstudiet. Arbeidet med to-campusmodeller Det arbeides med en utredning av campus Dragvoll som skal være en del av saksgrunnlaget til henvendelsen til departementet om å få anledning til å selge arealer på Dragvoll. Noe avhengig av hvilke premisser som legges til grunn kommer det frem et stort ekspansjonsbehov på Dragvoll. Forutsatt at NTNU får anledning til å selge på Dragvoll blir det en diskusjon om hvordan pengene skal brukes i forhold til behov for ekspansjon på Dragvoll og behov for opprusting av bygningsmassen på Gløshaugen. Det er satt ned tre arbeidsgrupper: To som arbeider med hver sin hovedcampus, hhv Dragvoll og Gløshaugen, og en som arbeider med de delene av NTNU som ikke ligger ved en av hovedcampusene. Departementet vil ha et saksgrunnlag som er mer strategisk og utdanningspolitisk begrunnet enn det som er utredet så langt. De vil også ha flere klart ulike alternativer. Det ble pekt på at det i denne prosessen er behov for et forum for kunstfagene fordi noen er lokalisert på campus og noen ligger utenfor KVASS Det ble minnet om at de instituttene som ikke har levert samlerapport om evalueringene for vårsemesteret 2006 må gjøre det snarest. Den foreløpige tilbakemeldingen fra NOKUT er gjennomgående positiv, men det vil nok komme noen negative kommentarer i den endelige rapporten. Låsing av bygg på Dragvoll I dag er det mulig å bevege seg mellom bygningene på Dragvoll over broene etter at bygget er stengt. Det innebærer at personer som klarer å ta seg inn i en bygning kan bevege seg rundt i bygningsmassen. For å øke sikkerheten vil broene mellom bygningene bli stengt mellom kl og Det betyr at de som er her etter kl må gå ned i gata og bruke

3 nøkkelkort dersom de skal fra en bygning til en annen. Det må defineres på kortet hvilke bygninger man skal ha adgang til. HFL 49/2006 BUDSJETTPROSESSEN HØSTEN 2006 Sakspapir: i) Notat av Unni Rohnes orienterte om notatet. Fakultetets prosess er lagt opp i forhold til den sentrale prosessen ved NTNU. Instituttene er bedt om å komme med innspill innen Vi kan ikke regne med å få rammer til å starte store nye tiltak. Det er verdt å merke seg at lokalt lønnsoppgjør vil medføre økning av fastlønnsbudsjettet. Styret skal legge frem budsjettforutsetninger for de neste 4 år som knyttes opp til strategiplanen. Det er varslet en større revisjon av Inntektsfordelingsmodellen (IFM) i Vi har som målsetting å få gjort noe med kontakttiden for musikk og arkeologi. NTNU sentralt har bedt om at det fattes vedtak om norskkursene for utlendinger tidlig i høst. Det vises for øvrig til notatet. HFL 50/2006 STUDENTOPPTAKET HØSTEN 2006 Sakspapir: i) Notat av fra Unni Rohnes. ii) Tabellarisk oversikt pr Styret har satt rammer for opptaket til fakultetet med opptakstall for samtlige fag. Bachelornivå: På bachelornivå er det 1297 som har sagt ja til 1275 plasser. På grunnlag av tidligere erfaringer med frafall innebærer dette at opptakskvoten for fakultetet ikke blir fylt. Vi må arbeide for å øke antall primærsøkere til våre fag og programmer. Masternivå: Rammen for opptaket var på 298 og ble økt i forhold til det opprinnelige tallet på grunnlag av søkertallet, men bare 168 svarte ja. Vi må finne årsakene til at så mange ikke tok tildelt plass. I 2005 hadde vi 167 registrerte masterstudenter I 2006 er det 68 som sier ja til tross for at det første kullet bachelorstudenter etter progresjonen skal være ferdig og vi har regnet med større tilbøyelighet blant bachelorkandidater til å gå vider til høyere grad. Vi må se på om noe kan skyldes at mange bachelorstudenter ikke fullfører etter normert studietid og dermed ikke kan søke seg til master enda.

4 Noe skyldes at vi lekkerstudenter til masterstudier ved UiO og UiB. Det er et problem ved opptaket at vi har fått rammer for hvert program/fag. For eksempel er rammen for årsstudier i tysk satt til har søkt, men bare 10 har fått tilbud selv om faget kan ta mange flere. Vi har forsøkt å få én ramme for hele fakultetet, ikke på hvert program/fag. Det er videre et problem at studieveiledning/rådgivning ved videregående skoler er for dårlig. Vi må bli bedre til å ta kontakt og formidle informasjon. En evaluering av kvalitetsreformen vil kunne avdekke om det ligger noen årsaker til manglende rekruttering der. På historie er 60% av studentene på bachelornivå ikke på 3-årig bachelorprogram, men på årsstudier eller på emner som del av andre bachelorprogram. Påvirker det rekrutteringen til master? Instituttet har usystematisk informasjon som kan tyde på lekkasje fordi studietilbudet er for dårlig. Det som er instituttets hovedtema teknologihistorie og vitenskapshistorie - er ikke interessant nok. Studentene vil ha politisk og internasjonal historie. Valgfriheten på fordypning på bachelornivå er ikke stor nok sammenlignet med for eksempel Oslo og Bergen. Vi må konstatere at studentatferden ikke er slik Kvalitetsreformen legger opp til, det ser ikke ut til at studentene gjennomfører på normert tid oftere enn før. Vi må gjøre noe med lukkingen av studiene for å få opptaksrammer på et mer aggregert nivå. Det er ikke bare manglende valgfrihet som er problemet, vi må også de på andre faktorer. Det vises for øvrig til notatet. HFL 51/2006 LOKALT LØNNSOPPGJØR HØSTEN 2006 ORIENTERING Fakultetsdirektøren orienterte. HFL 52/2006 BORTFALL AV SÆRAVTALE OM LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR FOR UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER Sakspapir i) Notat av fra fakultetsdirektøren. ii) Notat av fra organisasjonsdirektøren (jfr. utsendt e-post til instituttlederne ). Ved bortfall av særavtalen er det overlatt til den enkelte institusjon og fastsette arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger. Det ser ut til at NTNU velger å videreføre praksisen i særavtalen. Den enkeltes arbeidsvilkår fastsettes i den individuelle arbeidsplanen.

5 Individuell arbeidsplan Arbeidsplanen blir viktig. Det er varierende hvor langt instituttene er kommet i utarbeidelse og bruk av arbeidsplaner. Instituttledermøtet var enig i at det er behov for en felles mal for arbeidsplaner, ikke som et diktat, men som et utgangspunkt for utarbeidelse av instituttenes planer. Normtall Det ble reist spørsmål om vi har behov for nye normtall i forbindelse med denne bruken av arbeidsplaner, og om vi har behov for å få normtall som i større grad reflekterer IFM. Det er stort sett enighet om at det er nyttig med felles normtall, men systemet må være fleksibelt og gi muligheter for å ta høyde for ulikheter. Undervisning som går ut over kl kan løses enten ved forskjøvet arbeidstid eller med tillegg i lønn. Overtid er pålagt arbeid ut over det som er avtalt i arbeidsplanen. Utbetaling av overtidsgodtgjørelse betinger som regel en eller annen form for tidsregistrering. Det settes ned en gruppe som skal se på mal for arbeidsplaner og normtall. Gruppen ser på det som eksisterer på instituttene når det gjelder arbeidsplaner og trekker IFM inn i arbeidet med normtall. HFL 53/2006 YMSE Instituttlederforum Margareth Aune, KULT informerte. Etter instituttlederkurset på Oppdal ble det etablert en idégruppe av 4 instituttledere som har arbeidet med å etablere et forum for faglig ledelse for instituttlederne ved NTNU. Det er Organisasjonsavdelingen som skal drive forumet. Det kommer innkalling til første møte i slutten av september. Møtene skal avholdes annenhver gang på Dragvoll og Gløshaugen. Kathrine Skretting dekanus