Møtereferat. Trine Knutsen, Ingvald Sivertsen (Christina Jenkins møtte for Ingvald Sivertsen) Studentrepresentant Marianne Årvik. Instituttledermøte

Transkript

1 1 av 8 Det humanistiske fakultet Møtereferat Til stede: Dekanus Kathrine Skretting, instituttlederne Asbjørn Dyrendal, Jonathan Knowles, Staffan Wahlgren, Svein Gladsø, John Brumo, Jacques Koreman, Margrethe Aune. For studentene møtte Tina Melfjord. Fra administrasjonen møtte Ivar Østerlie, Unni Rohnes Forfall: Trine Knutsen, Ingvald Sivertsen (Christina Jenkins møtte for Ingvald Sivertsen) Studentrepresentant Marianne Årvik Kopi til: Gjelder: Instituttledermøte Møtetid: Møtested: HF, møterom 7 Signatur: Ingen hadde merknader til innstillingen. Ingen ymsesaker ble meldt. Sak HFL 16/2012 ble behandlet før sak HFL15/2012. HFL 13/2012 ORIENTERINGSSAKER Orientering om NSOs Humsamkampanje v/tina Melfjord Tina understreket at det er viktig å bevisstgjøre studentene på egen kompetanse. Humsamkampanjen til NSO er landsdekkende, og går av stabelen med stand i gata torsdag Kampanjens tittel er: «Hvis du ikke kjenner din egen kompetanse, hvordan skal arbeidslivet gjøre det?» Karrieredagen blir arrangert PBO foreløpige resultater Jfr. notat av samt foreløpig oversikt over publikasjonspoeng utdelt i møtet. Dekan innledet. Fakultetets endelige resultater inngår i årsmeldingen som vil bli ferdigstilt og lagt fram for fakultetsstyret i april. Instituttene har frist med å komme med innspill til årsmeldingen. Fakultetet skal ikke legge all verdens ressurser i å lage årsmelding, men fakultetsstyret har behov for en rapport over virksomhet og resultater i Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon seniorrågiver 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå Unni Rohnes hf-fak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 8 Fra diskusjonen: - Rekruttering og frafall i lektorutdanningen når det gjelder tysk og fransk hvordan kan vi rekruttere bedre og beholde studentene som tas opp? o Dårlig kompetanse i tysk og fransk i dagen skole o Språkferdighetsnivået er for lavt hos de studentene som tas opp - Gjennomstrømmingen i doktorgradsutdanningen framstår i rapporten som dårlig, det forventes bedre analyser på dette området i den endelige rapporten - Kategorien mediebidrag i CRIStin bør ikke brukes alene som uttrykk for formidling; vi må bruke noe mer - Vi øker på studiepoengproduksjon og publiseringer i 2011 alle mulige inntektskilder er viktig i fakultetets økonomiske situasjon. HFL14/2012 STUDIEPORTEFØLJESAKEN VED HF ENDRINGER FRA STUDIEÅRET 2013/2014 Dekanus orienterte om vedtaket i fakultetsstyret i denne saken. Protokollen Var ute hos styrerepresentantene til godkjenning, og forelå enda ikke. Det ble to endringer i vedtaket i forhold til forslaget: - Studieretningene i lingvistikk og språklig kommunikasjon nedlegges i sin nåværende form, dvs. at kompetansen skal benyttes videre - Styret understreket at fakultetet skal fortsette arbeidet med å utvikle en bærekraftig studieportefølje; o HF må komme i økonomisk balanse. Nedskjæringer må gjennomføres o Det skal ikke lønne seg for instituttene å sitte stille i båten i denne prosessen Ellen Andenes og Kaia Borthen fra ISK var innen i møtet og hadde gode innlegg dette var trolig medvirkende til at vedtaksforslaget ble endret. Videre prosess: - Vi har korte frister nå- den nedsatte komitéen får alt bakgrunnsmateriale og skal ta stilling til o Hvilke program vi skal ha innen det nåværende studieområdet språk og litteratur (godkjennes av NTNUs styre) o Hvilke studieretninger vi skal ha innen de nye programmene (godkjennes av fakultetet selv) - Prioritet 1 er å få ferdig et programskjelett til styret, deretter - Opprettes det undergrupper som skal behandle studieretninger o Her finnes ulike muligheter og disse må diskuteres Mastergrader med få studenter er problematisk når det gjelder økonomisk bærekraft.

3 3 av 8 Fra diskusjonen - Dette er en problematisk prosess, ettersom det blant annet ikke er gitt direkte tilbakemeldinger på de høringsuttalelsene som instituttene har sendt inn. Dette gjelder særlig ISK som hadde laget et forslag som tar hensyn til det økonomiske aspektet, og som de ønsket konkret vurdering av/tilbakemelding på. Manglende tilbakemelding oppleves som mangel på medvirkning, og videre at det ikke er vits i å komme med uttalelser. Opplevelse av god medvirkning hindrer HMS-problemer i ettertid. ISK vil på tross av dette gjerne bidra i den videre prosessen. - En helt gjennomsiktig akademisk prosess med pro- et contra-avveining kan gjøre en slik prosess mer synlig og leselig for de den angår, men er til gjengjeld tidkrevende. Prosessen har ikke vært preget av en grundig, åpen analyse. - Det er greit at fakultetsstyret var enstemmig og klar i sitt vedtak; da er veien videre enklere å se - Studieprogram/studieretninger; er flere studieprogram/retninger mer sårbart enn ett enkelt program; mulig å foreta en risikovurdering knyttet til dette? - Hva er en «robust studieprogramportefølje»? o Den må i alle fall være strukturert slik at den ikke faller helt sammen selv om et emne må gå ut! - Hvor viktig er studieprogramstrukturen? o Faglig tydelighet og synlighet er viktig både for rekruttering og for at studentene skal finne seg til rette Dekani oppsummering: - Vedtaksforslaget fra fakultetsledelsen er basert på en avveining gjort mellom HFs forslag og ISK sitt forslag. Det ligger kostnads- og inntektsanalyser til grunn for fakultetsledelsens forslag. Instituttet har presentert gode argumenter, og instituttlederen har gjort en god jobb. Forslaget fra ISK vil gå videre til den nedsatte komitéen. - Når det gjelder ISK sitt forslag, er fakultetet usikker på om de forslagene til studietilbud som ligger der vil trekke nok studenter til å være bærekraftig. Fakultetsledelsen må se hele studieprogramporteføljen under ett, og det er dekani ansvar å legge fram et forslag til fakultetsstyret på grunnlag av de vurderinger som er gjort. For å få overgangsstøtte må fakultetet levere en overbevisende plan til rektor, basert på fakultetets overbevisende økonomiske beregninger - Programporteføljen er en fagpolitisk sak, ikke bare basert på økonomiske prognoser - Komitéens arbeid blir viktig - Fagforeningen er fortsatt en viktig samarbeidspartner - SVT har omstrukturert sitt studieprogramtilbud etter fagdisipliner; enklere å styre fagpolitisk - En struktur som er basert på bittesmå tilbud er neppe det mest rasjonelle.

4 4 av 8 HFL15/2012 NTNUS STRATEGIOPPFØLGING STATUS INDIKATORER FOR NTNU Dekanus innledet. Å finne gjennomgående indikatorer for NTNU har vært en lang prosess. Beste bildet av prosessen gis gjennom det vedlagte dekanmøtenotatet. Prosessen hører hjemme innen målstyringssystemet for universitets- og høyskolesektoren hvor indikatorer (KDs og NTNUs egne) benyttes som tegn på om institusjonene beveger seg i riktig retning i forhold til de mål som er satt. Styret er målgruppen for indikatorene, men de kjenner virksomheten på generelt og overordnet nivå. Derfor bør man holde bruk av indikatorer på et klart og enkelt nivå. Fakultetet bruker indikatorer i betydelig grad på grunnlag av tabeller vi selv lager på områder der vi synes det er viktig å følge med utviklingen. Vår virksomhet omfatter også mange ting som ikke kan måles. Premisser for utvelgelse av NTNU- indikatorer har vært - Det skal ikke være for mange - De skal måle det som er viktig for måloppnåelse, dvs. være tegn/pekepinner på noen intensjoner man har - De skal ikke være for ressurskrevende å følge opp - De skal være forskjellig fra KD sine indikatorer (si noe om NTNUs egenart) Den nedsatte dekangruppa har vært opptatt av å finne indikatorer som gir uttrykk for andres blikk på NTNU: - Rankinger enkel datafangst, gir tegn - Evalueringer Kvalitative indikatorer er aktuelle alt kan ikke uttrykkes gjennom tall. Status: mange forslag er lagt fram, noen vil forsvinne gjennom resten av prosessen. Fra diskusjonen: - Viktig å finne de indikatorene som gir det beste uttrykket for måloppnåelsen; kan ikke se at forslaget til indikatorer tilfredsstiller dette kravet. Det bør være overensstemmelse her. - Språkbruken i målformuleringene er feil - Andel publisering nivå 2 er den indikatoren som sier mest om kvalitet - Sitering er viktig, men datainnsamlingen fungerer ikke bra nok så langt. Sitering er viktig når det gjelder NTNUs omdømme - Internasjonal toppkvalitet på studiesiden er vanskelig å måle - Stort sprik når det gjelder KD-indikatorene; fra egenvurdering til ren datafangst - Hva forteller egentlig indikatorene? Analysen, tolkingen er viktig

5 5 av 8 - Automatisk datafangst er bra Vedr fakultetets strategiarbeid: - Risikovurdering utdanning; formuleringen ved SAK-samarbeid må skrives om, blant annet er studentenes interesse for mobilitet en viktig faktor - Risikovurdering formidling; resultatet er svært avhengig av enkeltindivider - Risikovurdering formidling; registrering i den sentrale kompetanseportalen har ikke stor betydning i realiteten Dekanus avrundet saken: - Alle bør likevel registrere seg i den sentrale kompetanseportalen, Åshild jobber med det - Vi komme tilbake til saken om strategioppfølging HFL16/2012 INNSIDA 2 ORIENTERING OM STATUS OG VIDERE FRAMDRIFT Åshild gjennomgikk forslaget til Innsida 2 på grunnlag av en PP. Innsida er lagt opp slik at alle skal ha mulighet til å få den informasjonen som er mest mulig relevant for dem; noe informasjon er felles for alle ved NTNU samtidig som man er knyttet til sin organisatoriske enhet, f eks de ulike instituttkanalene. Studentene må forholde seg til sitt studieprogram. Instituttkanalene kan åpnes for andre enn de som er ansatt der, jfr. systemet bak sosiale medier generelt. Det kan også opprettes nye kanaler på tvers av instituttene. Min side: Startsida sin man logger inn på. Innsida 2 er bygd på ulike portlets som gjør at den enkelte bruker i stor grad kan velge selv hvordan siden skal se ut. Alle har bokmerker, egne og felles. Meldingssystemet «Hva skjer», her vises meldinger fra de kanalene man abonnerer på/ er medlem av. Meldingene som legges ut kan gi kommentarmulighet. Min profil: Her kan man redigere sin ansattside på nett både på norsk og engelsk. Det er også enkelt å hente inn oversikt over alle eller utvalgte publikasjoner registrert i CRIStin, samt legge inn CW. Temasider og wiki: Informasjon til studenter eller ansatte sortert på tema. Fellesinfo for hele NTNU

6 6 av 8 lagres/oppdateres av den sentrale infoavdelingen, spesielle temaer knyttet til den enkelte enhet lagres og oppdateres lokalt på fakultet/institutt. Hvor langt kan man velge bort ting: - Ansatte må forholde seg til sin organisatoriske enhet; institutt, fakultet - Det enkelte institutt/enhet må ha en informasjonspolicy; noen valgmuligheter finnes - Det oppfordres til mest mulig åpenhet Prosjektrom er etterlyst, men det er ikke en funksjonalitet som er knyttet til Innsida 2. Ulike løsninger diskuteres rundt på NTNU, men ingenting er avgjort. Videre prosess: Instituttledermøte Kontorsjefmøte Webforum HF - Uke 11 12: Tilgang til enkelte ved instituttene. Infomøter for administrativt ansatte - Uke 13 14: HF over på Innsida 2. Info og opplæring til alle ansatte - Etter påske: Det skal jobbes videre med innholdet. Infoflyt til studentene forberedes - Ca. juni: alle studenter over på Innsida 2.0. Gamle Innsida fases ut. Fra diskusjonen: - God søkefunksjon er viktig, det må være ganske enkelt å finne det man leter etter - Hvor lenge vil meldingene ligge ute? - Viktig å gi studentene mer enn de ber om, vekke interesse - Forenklet tilgang/forbindelse for alumni? Flere studentgrupper har behov for egne kanaler Utfordringer: - Ressursreservasjon faller ut - Ikke mulighet for dokumentlagring/-deling - Skape godt innhold som er relevant og nyttig - Noen skal lage wiki ikke alle - Det må skapes en felles oppfatning av hva infokanalen skal brukes til - Det må lages plan for vedlikehold av temaer og wikisider

7 7 av 8 HFL 17/2012 NTNUS PROSESS FOR TVERRFAGLIGE SATSINGER Dekanus innledet på bakgrunn av notat fra rektor av invitasjon til å foreslå nye overgripende, tematiske institusjonelle satsinger. Viktig premiss: Dette dreier seg om nye, overgripende satsinger, de vi har i dag skal ikke fredes, NTNU skal tenke nytt. Rektor har allerede lansert noen forslag - Helse, velferd - Energi - Bærekraftige byer, framtidas byutvikling - (Marin satsing) kommer trolig også Nano og bioteknologi er ikke blant de prioriterte så langt. HF har foreslått medborgerskap, demokrati noe som kan ligge nært opp til SVTs interesse. Her kan en knytte an til globalisering, som så langt ikke er foreslått for videreføring. Hvilken strategi skal HF så velge: 1. Samarbeid med SVT om en felles satsing? 2. Jfr. tverrfaglighet som er prioritert i NTNUs strategi det er viktig for HF å ha tilstrekkelig aktivitet inn mot hovedprofilen. Det tilsier at HF snakker med de fagområdene som er høyest prioritert på rektors liste, og forsøker å få bidra med noe der. Den rasjonelle ingeniørvitenskapen fra Gløs møter det menneskeliggjørende aspektet fra HF. AB har allerede tatt kontakt når det gjelder deres forslag om bærekraftige byer. Her kan HF bidra med Vi kan også bidra inn mot Demokrati og medborgerskap Underholdning/kultur Energi/klima (KULT) Helse/velferd, f.eks Bioetikk Helsekommunikasjon Helse og litteratur Under Helse og velferd kan ISK sin kompetanse på helsekommunikasjon spilles inn. Forebyggende helse er et viktig fagområde på SVT.

8 8 av 8 Fra diskusjonen: - Det er viktig å få til noe sammen med SVT; det foreslåtte temaet er et av de beste vi kan få til - Det er mange muligheter for HF og SVT i byprosjektet også - Bærekraft kan tolkes inn som relevant både i fortidas/nåtidas/fremtidas byer, dermed kommer historieperspektivet inn. - Modernitetsteorier innen litteratur, historie, filosofi etc. er aktuelle for byprosjektet - Medborgerskap kan også trekkes inn i byprosjektet - Byutvikling har også mange estetiske sider; det fysiske miljøet preger det menneskelige (arkeologi, estetikk) - Arkitektene ser ikke alle aspekter av byen; de trenger innspill fra HF - Hva med globaliseringsmasteren dersom satsingsområdet legges ned? - Vi bør holde på demokratiforslaget, men byprosjektet er også interessant Dekanus avrundet diskusjonen: - Det er viktig å spille inn så tidlig som mulig mot de områdene som allerede er foreslått, dermed kan man bli relevant bidragsyter helt fra starten av. Vi skal ligge i forkant og bidra til å designe satsingsområdene - Globaliseringsprosjektet vil gå inn i en overgangsfase i 2013; vil det nye Styret trekke med seg noe av de gamle satsingene videre? En løsning kan bli at de gamle satsingsområdene videreføres til selvkost på vertsfakultetene. Strategiske satsinger er tidsbegrenset økonomisk; i dag samfinansiering mellom NTNU sentralt og fakultetene - Lærdom fra globaliseringsprosjektet kan trekkes inn i byprosjektet helseteknologi, helseetikk - I brevet fra rektor er det satt en frist på for innspill. Så snart som mulig skal HF o Snakke med SVT o Snakke med andre fakultet o Små grupper av ansatte møter de ulike satsingsområdene - Dekanus tenker videre og tar kontakt med enkeltpersoner - Informasjon om hva som skjer vil bli gitt på neste instituttledermøte