Møtested: Møterom 7. I prinsippet skal denne strategien vare fram til 2020, og da må den utformes slik at den kan revideres under veis.

Transkript

1 1 av 5 Det humanistiske fakultet Møtereferat Til stede: Dekanus Kathrine Skretting, prodekanus Annlaug Bjørsnøs, prodekanus Bjørn Myskja, instituttlederne Margrethe Aune, John Brumo, Asbjørn Dyrendal, Jonathan Knowles, Trine Knutsen, Jacques Koreman, Anne Marit Myrstad, Ingvald Sivertsen. For studentene møtte Are K.Haug Fra administrasjonen møtte Ivar Østerlie, Unni Rohnes, Ola Furre og Vemund Warud (sak 55/2011) Forfall: Staffan Wahlgren, Jørgen J. Jenssen Kopi til: Gjelder: Instituttledermøte Møtetid: Tirsdag , kl Møtested: Møterom 7 Signatur: HFL 53/2011 Orienteringssaker Spørsmål vedr strategiprosessen Dekanus orienterte om prosessen. Instituttene er invitert til å komme med innspill til fakultetets strategi på grunnlag av utsendt materiale som omfatter alt tilgjengelig materiale i prosessen så langt. Medvirkning er et viktig aspekt med denne strategiprosessen, dette er bakgrunn for invitasjonen. Videre prosess vil være drøfting i styreseminar i september, høringsrunde på instituttene, dekanatets julerunde i oktober og vedtak i fakultetsstyre i november. I prinsippet skal denne strategien vare fram til 2020, og da må den utformes slik at den kan revideres under veis. SFU- søknad ble sendt inn til NOKUT Dette er en samlet søknad fra lærerutdanningsfakultetene ved NTNU om opprettelse av Senter for fremragende utdanning. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå hf-fak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 5 Høstens styringsdialog mellom rektoratet og fakultetene Dette dialogmøtet vil ha strategi som hovedtema, blant annet hvordan fakultetene vil svare på utfordringene rundt samfunnsoppdraget. Rektoratet vil ikke bare møte fakultetsledelsen og instituttlederne, men også representanter for 4. nivået, for å sikre bred medvirkning i arbeidet med den nye strategien. Ledelsen må tenke videre på hvem som skal møte seksjonsledere, forskningsområdeledere??? HFL 54/2011 PLAN-, BUDSJETT- OG OPPFØLGINGSPROSESSEN 2011 STATUS PR. 1. TERTIAL, VIDERE PROSESS Dekanus refererte fra møtet i fakultetsstyret hvor en lignende sak ble lagt fram. Langtidsbudsjettet ble vedtatt av fakultetsstyret med den foreslåtte profilen, og det ble understreket fra fakultetsstyrets side at de var konsolidert og beredt til å fatte de nødvendige vedtak for å bringe fakultetets økonomi i balanse. Oversikt over alle frister ved fakultetet ble etterspurt; årshjul med tilhørende frister bør ligge på nett. Fakultetsdirektøren ville sørge for oppdatert fristliste. Instituttenes inntektsmuligheter ble gjennomgått; knyttet først og fremst til etter- og videreutdanningsvirksomhet samt eksternfinansiert virksomhet: Dekanus understreket at fakultetet ikke kan tjene seg ut av et underskudd. Prodekanus for utdanning oppfordret instituttene til å ta mulighetene innen etter- og videreutdanning på alvor vi har også tilbud som kan bli populære! Fakultetsdirektøren minnet om muligheten til å bruke ny teknologi i forbindelse med EVU. John Brumo ble invitert til å vise eksempler fra INLs EVU-virksomhet. Fakultetet har lite ledige ressurser å benytte innen EVU, utbetaling av lønn til de som driver kurset forutsetter at vi har tilstrekkelig antall studenter på kurset til at det skal lønne seg. En kan tenke seg kurs på tvers av instituttene, et HF-profilert lederkurs f eks. Dekanus oppsummerte som følger: - det kan være lurt å ta kontakt med NTNU Videre når man har idéer til EVU-kurs - det er flott å skaffe inntekter gjennom EVU-kurs, men vi må spare penger uansett HFL 55/2011 KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET (KRAV) FOR PhD Svein Gladsø orienterte om prosessen og kommenterte forslaget fra arbeidsgruppen som skulle formulere kvalifikasjonsrammeverket for ph.d-nivået på overordnet HF-nivå

3 3 av 5 Reformulering av det nasjonale rammeverket gjennom å løse de språklige, kulturelle og praktiske utfordringene det originale rammeverket stilte våre ph.d-studenter overfor har gått greit. Språk og innhold må være meningsfullt, men Arbeidsgruppa har forsøkt å tilpasse rammeverket til den situasjonen PhD-studentene er i Forslaget er et resultat av en top-down-tenkning og ikke knyttet til PhDstudentenes/arbeidsgivernes behov (arbeidsgruppa har ikke hatt kontakt med arbeidsgiverne i særlig grad) Rammeverket er delt inn i tre hoveddeler o Kunnskap generelt/overordnet punkt med rester av ferdighetskrav o Ferdighet substansielt, operasjonalisert med rester av kunnskapskrav o Generell kompetanse avledet kompetanse, formidlingsaspektet ligger blant annet her Flere utfordringer gjør det nødvendig med politisk gjennomgang før rammeverket tas i bruk, f eks er innovasjon en ferdighet? Innholdet er spredt over alle de tre aspektene man har delt rammeverket inn i. Ulikheter mellom de ulike programtradisjonene på doktorgradsnivå krever en del klargjøring på programnivå, f eks når det gjelder ulike typer akademiske tekster Innføring av KRAV fører til mindre fleksibilitet i opplæringsdelen Når det gjelder forholdet mellom emner og studieprogram er sammensyingen av emnene viktigere enn beskrivelsen av hvert emne Det er betydelige ulikheter i de prosessene som nå foregår på NTNU, blant annet på grunn av ulik organisering av doktorgradsutdanningen det er viktig å ta med seg erfaringer fra de andre fakultetene etter hvert som prosessene går De fleste kommentarene til det framlagte rammeverket var positive, men det finnes flere perspektiver å se doktorgradsutdanningen fra: - de velkjente akademiske standardene - er dette relevante krav når det gjelder kandidatenes behov for å skaffe seg jobb? Skal dette perspektivet inn i diskusjonen? I den generelle kompetansen ligger det mye nyttig for arbeidslivet.. Forslaget til overordnet rammeverk er godt nok til å overleveres PhD-lederne som har ansvaret for at det overordnede rammeverket konkretiseres på programnivå. Viktig ettersom rammeverket også skal ha en slags kontrollfunksjon, og da må det spesifiseres. Blir rammeverket bedre når det presiseres ut for hvert doktorgradsprogram? Kanskje vi skal ha felles KRAV for PhD-utdanningen? Oppsummering Det kom ingen forslag til endringer i det forslaget som arbeidsgruppa har lagt fram. Tilbakemeldinger fra PhD-lederne, som nå vil diskutere saken med sine fagmiljø, vil være neste skritt i prosessen.

4 4 av 5 HFL 56/2011 STUDIEPORTEFØLJESAKEN FØRSTE TILBAKEMELDING Dekanus minnet om prosessen første innspill til og endelig frist i desember Ola Furre gikk gjennom de innspillene som kom fra instituttene til fristen Hovedpunktene i innspillene ligger i Olas pp-presentasjon som er sendt ut til instituttene. Instituttlederne fikk anledning til å kommentere underveis. Noen hovedpunkter fra gjennomgangen av det enkelte institutt: Fagnære emner i ulike studieprogram er identifisert, men spørsmål om hvilken emneprofil som skal beholdes dersom et emne skal legges ned, kan skape problemer for kommunikasjonen mellom partene. De ansatte må våge å snakke med hverandre skal man lykkes med å øke samarbeidet Master i kunstkritikk har problemer med gjennomstrømmingen, programrådet melder om behov for flere ressurser for at man skal lykkes med programmet denne saken skal diskuteres videre (jfr forankring, sårbarhet, ressursbehov etc) Bedre verktøy for å kunne jobbe på tvers av instituttgrenser er etterspurt Semesterpakker i utlandet kan på den ene siden spare inn ressurser, men på den andre siden bidra at studentene ikke kommer tilbake for å fullføre fordypning/gå videre til master; skal semesterpakker i utlandet opprettes i tillegg til ordinært tilbud? Opptak annen hvert år til studietilbud med dårlig søkergrunnlag er ikke ønskelig grunnet at man er i en konkurransesituasjon med andre institusjoner om studenter - da er heller fjernunderisning samt nasjonalt samarbeid å foretrekke En felles BA-struktur må vurderes, jfr SVT som har innført fast struktur på BA-nivå og hvor BA-oppgave er lagt inn i fordypningen. Fakultetet har prøvd med anbefalte studieløp uten å lykkes med det Ønskelig at ledelsen legger fram en konkret oversikt over hvor mange studiepoeng hver enkelt institutt skal redusere aktiviteten med Geografisk avstand mellom campusene gjør det vanskelig å utnytte ressurser optimalt Nedlegging av valgemner er ikke populært blant studentene Oppsummering Vi må omstille, vi har ikke nok studenter til å bære bredden i studietilbudet Vi må bruke de ressursene vi har fullt ut, også på tvers av programmer Vi har flere små mastere, her må man samarbeide mer på tvers Vi må oppnå en rasjonaliseringsgevinst gjennom reduksjon av antall emner Hvordan dette skal gjøres, dvs metoden som skal benyttes videre må det tenkes nøye på. En del endringer må kunne settes i verk allerede fra studieåret Vi må tenke videre på dette med semesterpakker i utlandet

5 5 av 5 Dekanus avsluttet med å understreke at innspillene fra instituttene inneholdt mange gode idéer. Dette er en vanskelig prosess for mange, men den er nødvendig. Oppfølging av instituttenes innspill vil skje i første instituttledermøte til høsten. HFL 57/2011 UTVALGSSTRUKTUREN VED NTNU MANDAT FOR FORVALTNINGSOMRÅDENE Prodekan for studier informerte. Spørsmålet om utvalgsstrukturen på utdanningssiden ved NTNU er en høringssak sendt ut av rektor. Instituttene har ikke kommet med innspill til saken. Rektor foreslår i denne saken at FUL (forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningene) skal ha vedtaksmyndighet i studieplansaker, på samme måte som FUS har det for sivilingeniørutdanningen. Dermed vil fakultetet måtte gi fra seg myndighet over de aktuelle studieplanene. Videre foreslås det at FUS og FUL sammen med utdanningsutvalget (UU) skal virke som rådgivende organ for rektor. FUL er et organ som ikke ligger i linja, og dermed har ikke FUL økonomisk ansvar. HF vil imidlertid, til tross for de innvendingene fakultetet har, ikke fullstendig motsette seg Rektors forslag til mandat for FUL. Det er imidlertid viktig for fakultetet at innholdet i emnene er fakultetets sak, noe som FUL også er enig i. Fakultetet foreslår imidlertid at dette presiseres gjennom et tillegg i forslag til mandat for FUL ( fakultetene forvalter de disiplinfaglige emnenes innhold ). Dermed kan man sikre seg at instituttenes faglige ansvar for emnene ikke smuldres opp. Innspill i møtet Teksten i høringssvaret må klart uttrykke at vi er uenig i forslaget fra rektor, selv om vi foreslår kompromiss. Innspillet ble tatt til følge og teksten i høringssvaret skal endres i tråd med dette. HFL 58/2011 YMSE Det ble ikke meldt inn saker under ymse. Dekanus ønsker alle en riktig god sommer! Ivar Østerlie Fakultetsdirektør