Det historisk-filosofiske fakultet

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det historisk-filosofiske fakultet Møtereferat Til stede: Kathrine Skretting, Annlaug Bjørsnøs, Margrethe Aune,Vegard Austmo, Magnar Breivik, Lars Sigfred Evensen, Hans Otto Frøland, Arne Halvorsen, Jonathan Knowles, Marie Oust Ledsaak, Bjørn Rasmussen, Asbjørn Dyrendal (for Kalle Sognnes) og Tor A. Åfarli.. Fra administrasjonen: Ivar Østerlie og Ingrid Aukrust. Ola Furre og Unni Rohnes til stede under sak 34. Forfall: Kari Melby. Gjelder: INSTITUTTLEDERMØTE 8. MAI 2007 Møtetid: kl Møtested: Møterom 7, bygg 2, nivå 5, Dragvoll Dato: Signatur : Arkiv: 2006/3282 HFL 33/2007 ORIENTERINGSSAKER Søkertall ved HF Oversikter over søkertall ved HF-fakultetene i Norge ble delt ut på møtet. I motsetning til i 2006 har vi i år anledning til å utvide opptaket til fag som har ledig kapasitet for å fylle fakultetets totale opptaksramme. Dersom vi ikke når totaltallet kan vi ha suppleringsopptak til vårsemesteret. Overbooking ved opptak skjer etter skjønn basert på erfaringstall. Vitenskapelig publisering Spesialrådgiver Gunnar Sivertsen i NIFU STEP arbeider med en undersøkelse om vitenskapelig publisering i Norge basert på rapporter fra FRIDA. Undersøkelsen er ikke ferdig, men det foreligger delrapporter som viser at publiseringsaktiviteten i humaniora er høy. Institutt for arkeologi og religionsvitenskap er NTNUs mest publiserende institutt viser en rapport over publikasjonspoeng pr. årsverk. Dersom vi korrigerer våre publikasjonspoeng ved å prøve å få inn poeng for kunstnerisk virksomhet innenfor musikkvitenskap ligger fakultetet nesten like høyt som Oslo i antall poeng pr. faglig ansatt. Oslo ligger høyest i landet av HF-fakultetene.

2 HFL 34/2007 PROGRAMSTRUKTUR - HØRING Vedlegg: Notat av til Instituttledermøtet. Høringsuttalelser fra instituttene v/hf. Prinsippene diskuteres i dette møtet, forslagene til konkrete studieprogrammer tas opp på et senere møte. De nye programmene skal gi grunnlag for opptak og tildeling av studierett. Programmene skal være søkergrunnlag. Det blir færre fordypninger på bachelornivå. Spesialisering og valgfrihet opprettholdes på masternivå. Nedleggelse av paraplyprogrammene Det er stor enighet om at paraplyprogrammene legges ned. Studieprogrammet for språk og litteratur fortsetter, men i en annen form. Ex.fac. Det er enighet om at Ex.fac. som hovedprinsipp leggers utenfor fordypningen slik at fordypningen som norm skal være 82,5 studiepoeng. Dette innebærer at det ikke er mulig innenfor rammen av bachelorgraden å få to fordypninger. Studentene ønsker at muligheten for å ta to fordypninger skjermes. Støttefag Det er enighet om en obligatorisk støttefagsordning. Dersom denne strukturen skal støtte opp om små fag er forutsetningen at det finnes vilje til å godkjenne ulike fag som støttefag i en bachelorgrad. UiO har sterk styring av valg av støttefag som sikrer rekruttering til små fag. Dette må avveies mot faren for miste studenter ved å sette for rigide krav til fagsammensetningen innenfor et bachelorprogram. Det må legges opp til fleksible løsninger når det gjelder hva som defineres som støttefag, graden av valgfrihet når det gjelder hvilke fag som kan være støttefag, og om støttefag må være en bestemt definert størrelse, eller om studentene kan sette samen individuelle emnekombinasjoner Momenter fra diskusjonen: Det enkelte fagmiljø må fastsette hvilke fag som kan være støttefag. Det ble påpekt at det er en fordel for studentene og for FS å ha strukturerte studieopplegg med faste støttefag som er definerte emnegrupper på minimum 45 studiepoeng. I tillegg må det være mulig for studentene å søke om å få godkjent egne opplegg.

3 Det er vanskelig å forutsi hvordan programstrukturen skal organiseres for å tiltrekke studenter. Dette er noe som må prøves ut på bakgrunn av erfaringer og skjønn. Studentene ønsker konkrete forslag til hvilke støttefag som er aktuelle. Fag HF har nasjonalt ansvar for må skjermes. Prosjektarbeid Det er stor enighet om at prosjektarbeid bør inngå i bachelorprogrammene, men at dette er et spørsmål om ressurser. Det er mulig å innføre prosjektarbeid i noen programmer for å få erfaringer før man eventuelt innfører det i alle. Prosjektarbeidet kan være praktisk rettet og fungere som en åpning mot yrkeslivet for studenter som ikke går videre til master, eller som masterforberedende prosjekt. Erfaringer fra Humanister i praksis og Idéportalen kan brukes i utviklingen av et slikt prosjektemne. Det er også mulig å se på erfaringene med Humanistisk prosjektarbeid ved UiO. Studieprogramforslagene Etter forslaget får fakultetet flere studieprogram enn i dag. Det er mange fordeler med flere program, for eksempel kommunikasjonsmessig fordi det kommuniseres klarere hva programmet inneholder. Det er imidlertid også oppfatninger og holdninger om at få programmer er ressurssparende. Dansevitenskap er foreslått som eget program pga en helt spesiell modell i dette studiet. I enkelte andre fag kan det også være mest hensiktsmessig med enfagsprogram. Informatikk, språk og kultur må sees i sammenheng med forsaget om studieprogrammer fra ISK. Musikk må ha flere fellesemner på basis. Religionsvitenskap må ta vare på KRL-faget. Filosofi ønsker ikke spesiell profilering av etikk i programnavnet. Opptaksgrunnlaget til master Fakultetet må ha en emneportefølje i samsvar med økonomien. Vi vet at inntektene vil synke som følge av bortfall av studieplasser. Vi vet også at selv med den strengeste tolkningen av forslag til emneportefølje vil fakultetet ha minst 300 studiepoeng som ikke har basisfinansiering. Satt opp mot de økonomiske realitetene må det vurderes om det skal åpnes for muligheten til å få opptak til master med 60 studiepoeng i masterfaget kombinert med andre beslektede fag. Dette må vurderes i dialog med hvert enkelt institutt når detaljene i studieprogrammene skal diskuteres.

4 Emnestørrelsen Det er stor enighet om at normen på emnene skal være 15 studiepoeng. Emner på 7,5 skal være avviket. HFL 35/2007 PRESENTASJON AV NTNUs NETTSIDER v/informasjonsavdelingen Christian Fossen og Eirik Lian fra Informasjonsavdelingen presenterte den nye profileringskampanjen for NTNU som starter 17. mai. Det vises for øvrig til melding på Innsida datert HFL 36/2007 PROGRAMEVALUERING RETNINGSLINJER (utsatt fra forrige møte) Vedlegg: Samme notat som til forrige møte (sak HFL 30/2007) I hht KVASS skal studieprogrammene evalueres hvert 3-4 år. På grunn av programstrukturarbeidet blir det ikke satt i gang evaluering av paraplyprogrammene. De som skal evalueres er: - Europakunnskap - Kulturminneforvaltning - Musikkteknologi Studieprogrammet i utøvende musikk bør evalueres nasjonalt komparativt gjennom NOKUT. Det er beskrevet i KVASS hvordan evalueringen skal foregå. De som skal evaluere vil ha god nytte av evalueringsrapporter gjort i KVASS. Hensikten er å få gode evalueringer som gir grunnlag for å forbedre programmene, men uten overdimensjonert ressursbruk. Utfordringene blir å finne de riktige kildene for å få svar på de viktige spørsmålene. Det er gjennomført programevalueringer ved HF i Oslo og Bergen som kan gi nyttige erfaringer. Det er viktig at det blir gitt konkret mandat i form av spørsmål om hvorvidt programmet bør legges ned i sin helhet, eller om deler av programmet bør tas ut. Ved HF i Bergen er to programmer lagt ned og ett lagt på is, men det blir ikke lagt ned noe fag. Som start på evalueringsprosessen utarbeider fakultetssekretariatet et notat til instituttene bl.a. med frister.

5 HFL 37/2007 HVORDAN HÅNDTERES PLUSS-TID I ARBEIDSPLANENE? Hans Otto Frøland orienterte om problemene med pluss-tid ved sitt institutt. Det er en tendens til at ansatte akkumulerer pluss-tid. Dersom avviket blir for stort må det kjøpes tid for å få undervisningen til å gå rundt. Instituttet har en undervisningsplan for hver enkelt ansatt over hvordan undervisningsdelen av stillingen skal disponeres. Administrasjonsdelen fordeles etter hvor stor administrativ belastning den enkelte har. Forskningsdelen er vanskeligere å vurdere. Instituttet bruker FRIDA skjønnsmessig. Problemet er at instituttet har for høy aktivitet. Akkumulert pluss-tid er dessuten skjevfordelt. Ansatte som foreleser innenfor populære fagområder er under press. Momenter fra diskusjonen: For å kunne registrere pluss-tid må forskningsdelen på 47% være oppfylt. Dokumentasjon av forskningstiden reiser noen vanskelige spørsmål: Hvordan dokumentere forskning, og hvor mye forskning utgjør 45% av en stilling? Når kan man si nei til pluss-tid fordi en ansatt ikke har oppfylt forskningsdelen? I Rekrutteringsmeldingen (St.m.34, ) ligger det noen indikatorer som kan være til hjelp. De individuelle arbeidsplanene kan bli et godt redskap til å få til ensartet praksis ved instituttene. HFL 38/2007 PERSONALMESSIGE KONSEKVENSER AV SPARETILTAKENE v/liv Unhjem Utsatt HFL 39/2007 YMSE Ingen saker Ivar Østerlie fakultetsdirektør