2 Bakgrunn - prinsipper for modellen og tidligere vedtak

Transkript

1 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET Til: Fakultetsstyret Sak nr.: 20/2009 Fra: Dekanen Møtedato: Sakstype: Vedtakssak Notat: /Harald Mohn Jenssen/Thorbjørn Nordbø Ny budsjettmodell ved Det humanistiske fakultet fordeling av studieplasser i modellen 1 Sakssammendrag UiO innførte en ny budsjettmodell i 2008 (med virkning fra 2009). Fakultetsstyret vedtok i desember 2008 å justere resultatdelen iht. UiOs nye budsjettmodell. Midlene ble beregnet på grunnlag av gjennomsnitt av resultater de siste tre år og satsene ble redusert for å gi en større og mer stabil basis ( i resultatdelen en reduksjon fra 33% til 26% av tildelingen). Den nye modellen er dermed mindre incentivbasert og vil skape større stabilitet. Basistildelingen på HF ble videreført uforandret i Fakultetsstyret diskuterte prinsippene for en ny budsjettmodell på møtet 3. april. I møtet 12. juni vedtok fakultetsstyret prinsipper for modellen og hvordan studieplassene knyttet til ulike fag skal vektes i modellens basisdel. Hvordan studieplassene skulle fordeles i basisdelen var diskusjonssak på junimøtet. Dette legges nå frem som vedtakssak. 2 Bakgrunn - prinsipper for modellen og tidligere vedtak Fakultetsstyret fattet følgende vedtak på møtet : Fakultetsstyret slutter seg til følgende hovedprinsipper for budsjettmodellen ved Det humanistiske fakultet: Fakultetsstyret skal hvert fjerde år behandle justeringer av modellen og fordeling av studieplassene. Det settes et tak for maksimal endring i tildeling til basis fra et år til et annet. Skulle fakultetet få et betydelig rammekutt eller tilførsel av ekstra ressurser vil endringen i basis kunne være større. Minst mulig av tildelingen til instituttene skal være øremerket. Faculty of Humanities University of Oslo

2 Det øremerkes midler til fellestjenester: Tekstlaboratoriet, Enhet for digital dokumentasjon, fakultetssekretariatet og sentrene. Øremerkingen vurderes i forbindelse med at fakultetsstyret hvert fjerde år behandler justeringer av modellen. I tillegg øremerkes midler til internhusleie for andre rom enn rene kontorer. Dersom fakultetet får redusert sin budsjettildeling reduseres øremerkingene prosentvis tilsvarende. Det opprettholdes en pott på fakultetet øremerket vitenskapelig utstyr til forskning og undervisning med en årlig fordeling etter søknad. Studieplassene vektes forskjellig. Ved førstegangs tildeling vektes studieplassene slik det fremkommer i notat. Enkeltemner vektes likt i resultatdelen. Fakultetsstyret vedtok også følgende vekting av studieplasser etter fag: Satser lavere grad Type fag Vekt Musikkvitenskap 2,5 Språk 3 ARA, JAP, KIN, HEB 2 Språk 2 Slaviske og klassiske språk mv 1,6 Konservering 1,5 Språk 1 Germanske og romanske språk 1,3 Øvrige 1 Exphil 0,5 Satser høyere grad Type fag Vekt Konservering 3 Alle andre 2 Notatet fra fakultetsstyrebehandlingen vedlegges. 3 Fordeling av studieplasser i modellen Hvor mye fordeles etter studieplasser? Studieplasser er en viktig fordelingsnøkkel i den nye modellen. I utkastet til ny intern fordelingsmodell viser foreløpige beregninger at nærmere 150 mill kr blir fordelt til instituttene etter studieplasser. Dette utgjør nesten 40 % av hovedtildelingen til instituttene. Midler fordelt etter resultater (studiepoeng, utvekslingsstudenter, dr.grader, publikasjonspoeng, NFR- og EU-inntekter) vil utgjøre ca 30 %, midler fordelt etter rekrutteringsstillinger ca 20 %, mens øremerkede midler vil utgjøre ca 10 % av hovedtildelingen. Denne fordelingen er illustrert i diagram nedenfor. I tillegg til hovedtildelingen har instituttene godt over 100 mill kr i inntekter til eksternt finansierte prosjekter. 2

3 Diagram Hovedtildeling til instituttene etter ny modell (foreløpig beregning) Resultatdel 31 % Studieplasser 39 % Øremerket 11 % Rekr.stillinger 19 % 4 Kriterier for fordeling I 2009 er HF tildelt 856 studieplasser på masternivå og 3229 studieplasser på bachelornivå fra UiO. Fakultetsstyret skal fatte vedtak om videre fordeling av fakultetets studieplasser med tilhørende midler mellom instituttene. Det finnes ingen vedtatt nøkkel for hvordan studieplassene skal fordeles, fordelingen er et strategisk valg. Denne fordelingen vil være gjenstand for revisjon i fakultetsstyret hvert fjerde år. Følgende mulige fordelingskriterier ble nevnt i fremleggsnotatet til FS i juni: Fordelingen av studieplasser vil besluttes i fakultetsstyret på grunnlag av en helhetsvurdering der disse faktorene bør inngå: 1) Antall faktiske studenter (historiske tall) 2) Fakultetets faglige prioriteringer 3) Indikatorer for studiekvalitet, herunder mål for frafall og ferdige grader 4) Samfunnets behov for kandidater 5) Andre strategiske og skjønnsmessige vurderinger Administrasjonen har etter dette arbeidet med å vurdere og prøve ut aktuelle kriterier. Spørsmål har vært hvilke kriterier som skal benyttes, hvor stor vekt de skal ha og hvordan de skal operasjonaliseres. Instituttlederne har vært trukket inn i prosessen. Etter en samlet vurdering foreslås følgende faktorer: 3

4 1) Studentårsverk 2) Faglige prioriteringer undervisning 3) Faglige prioriteringer forskning 4) Særskilte samfunnsbehov og andre strategiske vurderinger I diskusjon med instituttlederne om kriteriene for Særskilte samfunnsbehov og andre strategiske vurderinger kom det fram at det trengs noe mer tid for å avklare og operasjonalisere denne faktoren i forhold til instituttvis fordeling. Endelig avklaring av denne faktoren foreslås derfor utsatt til møtet 11. desember, hvor budsjett og fordeling for 2010 skal behandles. Fakultetsstyret bes i dette møtet om å vedta: 1) Hvilke faktorer som skal ligge til grunn for delingen av studieplasser 2) Hvor mye de enkelte faktorer skal telle i fordelingen 3) Prinsipper for hvordan studieplasser avsatt etter faktorene 1-3 skal fordeles på institutter 5 Beskrivelse av de enkelte faktorer Faktor 1: Studentårsverk Antall studentårsverk (avlagte 60 studiepoeng) er forutsatt å være et vesentlig kriterium for deling av studieplassene på institutter. Dette gir et mål på faktisk studieaktivitet og en indikasjon på instituttenes undervisningskapasitet. Studentårsverk er imidlertid et parameter basert på kvantitet og bør suppleres av kriterier som ivaretar kvalitative mål, både i forhold til forskning og utdanning. Fordeling av studieplasser på institutter Studieplasser beregnes ut fra et gjennomsnitt på fire år pr institutt med fordeling etter studienivå og type fag..vi har ved denne fordeling lagt årene til grunn for beregningen. Faktor 2: Faglige prioriteringer utdanning Indikatorer for studiekvalitet bør telle med ved fordelingen av studieplasser. I Faglige prioriteringer fase 2 er det foretatt en omfattende analyse av HFs studieprogrammer med hensyn på studiekvalitet (Del III: Analyse av HFs utdanningstilbud). Instituttene har vært involvert i prosessen. Følgende prioritering av ulike indikatorer vedtatt av FS er benyttet: 1. Rekruttering til masterprogrammene 2. Frafall på masterprogrammene 3. Internasjonalisering 4. Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon på programmene 5. Frafall på bachelorprogrammene 6. Rekruttering til bachelorprogrammer og årsenheter 4

5 Følgende programmer kom spesielt godt ut i analysen av utdanningskvalitet: Arkeologi og konservering Estetiske studier Ibsen studies (kun mastergrad) Kunsthistorie Litteraturstudier Musikkvitenskap Det foreslås at studieplassene som skal fordeles etter studiekvalitet fordeles til de nevnte studieprogrammene, slik at hvert program får et antall plasser i forhold til programmets størrelse på henholdsvis bachelornivå og masternivå. Størrelsen måles på grunnlag av registrerte studentårsverk på programmene (gjennomsnitt ). Vi antyder at for eksempel 5-10 % av plassene på bachelornivå og masternivå fordeles på dette grunnlag. Vi gjør oppmerksom på at det er gjort vesentlige endringer i porteføljen av studieprogrammer etter at analysen av utdanningskvalitet var foretatt. Dette kan tale for at denne faktoren ikke bør vektes for høyt. Det legges derfor frem to ulike forslag til vekting. Fordeling av studieplasser på institutter Registrerte studentårsverk på programmer benyttes som grunnlag for fordeling av studieplassene avsatt etter denne faktoren. Studieplassene fordeles på institutter på grunnlag av de berørte institutters andel av studentårsverk på programmene Faktor 3: Faglige prioriteringer forskning Studieplassdelen i modellen fordeler midler til forskningsbasert utdanning og omfatter midler både til forskning og undervisning. Indikatorer knyttet til forskningen bør telle med ved fordeling av studieplassene på masternivå, men også ved fordeling av plasser på bachelornivå. Det foreslås at en viss andel av studieplassene på både master- og bachelornivå fordeles til de områdene som er valgt ut på grunnlag av faglige prioriteringer forskning, antydningsvis % av plassene på master og % av plassene på bachelor. Noen av disse områdene omfatter flere institutter, og studieplassene knyttet til disse områdene må fordeles videre til de berørte institutter. Fordeling på områder De utpekte områdene fremgår av tabellen nedenfor. Studieplassene fordeles skjønnsmessig på de områdene som er utpekt i forbindelse med forskningsmessige prioriteringer. Området Klassiske språk er utpekt på grunnlag av nasjonalt ansvar. Norsk og nordisk språk er pekt ut som et viktig område som bør løftes. De øvrige områder er utpekt fordi de er forskningsmessig sterke. 5

6 Område Klassiske språk: 5 % Filosofi: 11 % Historie (med vekt på samtidshistorie): 11 % Kontrastiv språkvitenskap (med kobling til korpuslingvistikk, språkteknologi og translatologi): 11 % Litteratur (spesielt disiplinene allmenn litteratur, nordisk litteratur og engelskspråklig litteratur): 20 % Medievitenskap inkl. nye media og multimedial kommunikasjon: 11 % Språkbaserte områdestudier (særlig Øst- og Sør-Asia og Russland/Balkan/Sentral-Europa): 20 % Norsk og nordisk språk, inkludert norrønt og flerspråklighet: 11 % 100 % Fordeling av studieplasser på institutter En del områder omfatter flere institutter og studieplassene tildelt disse må fordeles videre til de berørte institutter etter en nøkkel. Kontrastiv språkvitenskap omfatter fagmiljøer ved ILOS, IFIKK, IKOS og ILN. ILOS har det største miljøet. Litteratur omfatter to fagområder ved ILOS (allmenn litteratur og engelskspråklig litteratur) og ett fagmiljø ved ILN (nordisk litteratur). Språkbaserte områdestudier gjelder ILOS og IKOS. Fordelingen til institutter vil ta utgangspunkt i følgende tabell: 6

7 Institutt Fagområde av område IAKH Historie 100 % IKOS Områdestudier 50 % Språkvitenskap 17 % Filosofi 100 % Klassiske språk 100 % IFIKK Språkvitenskap 17 % Litteratur (allmenn + engelsk) 66 % ILOS Områdestudier 50 % Språkvitenskap 50 % Norsk og nordisk språk 100 % ILN Litteratur (nordisk) 33 % Språkvitenskap 17 % IMK Medievitenskap 100 % Faktor 4 Særskilte samfunnsbehov og andre strategiske vurderinger Det har vist seg vanskelig å operasjonalisere disse kriteriene. Når det gjelder særskilte samfunnsbehov har fakultetssekretariatet gjort beregninger på grunnlag av søkertall og arbeidslivsrelevans slik det kommer til uttrykk i kandidatundersøkelsen En har imidlertid ikke lyktes i å komme fram et tallgrunnlag som er robust og samtidig dekkende for kriteriet. Med sikte på å fremskaffe et materiale som kan benyttes som fordelingsgrunnlag har instituttlederne vært invitert til å fremme forslag til områder som faller inn under kriteriet særskilte samfunnsbehov. I tillegg er det sett nærmere på områder med potensiale for fornyelse og samarbeid som er beskrevet i dokumentet Faglige prioriteringer ved Det humanistiske fakultet. Det trengs imidlertid noe mer tid for å fullføre prosessen og avklare aktuelle områder/prosjekter. Dekanen foreslår at Fakultetstyret i denne omgang vedtar hvor mye denne faktoren skal telle, og at det utsettes til møtet i desember å bestemme fordelingen av de studieplasser som avsettes på grunnlag av denne faktoren. 6 Forslag til vedtak Det vises til omtalen av kriterier for fordeling av studieplasser under avsnitt 4 og 5 foran. Valg av faktorer og vekting av disse bør vurderes i lys av av hvilke aktiviteter som skal finansieres og premieres i modellen. I tillegg bør det legges vekt på at modellen skal være enkel. Det foreslås at Fakultetsstyret i denne omgang tar stilling til følgende: 7

8 I. Hvilke faktorer som skal gi uttelling ved fordeling av studieplasser mellom institutter II. Hvor mye den enkelte faktor skal telle ved fordelingen III. Prinsipper for instituttvis fordeling av studieplasser avsatt etter den enkelte faktor med unntak av faktor 4 I møtet vil det bli presentert simuleringer som gir et bilde av hvordan endringer i vektingen av faktorer gir utslag på fordelingen mellom institutter. Forslag til vedtak: I) Studieplassene i modellen fordeles på grunnlag av følgende faktorer: 1) Studentårsverk 2) Faglige prioriteringer utdanning 3) Faglige prioriteringer forskning 4) Særskilte samfunnsbehov og andre strategiske vurderinger II) Faktorene gis følgende uttelling ved fordelingen av studieplasser i modellen: Alternativ 1 Faktor bachelor-nivå master-nivå 1) Studentårsverk 78 % 68 % 2) Faglige prioriteringer utd 10 % 10 % 3) Faglige prioriteringer forskning 10 % 20 % 4) Særskilte samf.behov og andre str. vurderinger 2 % 2 % Sum 100 % 100 % Alternativ 2 Faktor bachelor-nivå master-nivå 1) Studentårsverk 78 % 68 % 2) Faglige prioriteringer utd 5 % 5 % 3) Faglige prioriteringer forskning 15 % 25 % 4) Særskilte samf.behov og andre str. vurderinger 2 % 2 % Sum 100 % 100 % III) Studieplasser avsatt etter faktorene 1 til 3 fordeles på institutter på grunnlag av de prinsipper som er angitt i dette notatet. Vedlegg: Notat til fakultetsstyrets møte