Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet

Transkript

1 Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: V 3/8/17 Møtenr.: 8/2017 Møtedato: 11. desember 2017 Notatdato: 4. desember 2017 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Heidi Ekstrand, Karina Kleiva ILOS budsjett 2018 Bakgrunn Universitetsstyret vedtok i sitt junimøte fordeling av antatt statsbevilgning for 2018 og årsplan for treårsperioden I følge dette vil tildelingen til HF bli på 611,5 millioner kroner. Dette er en økning på cirka 12 millioner kroner fra Fakultetsstyret ved HF vedtok 27. oktober instituttenes rammer for Vedtaket gir ILOS en ramme på ca. 71 millioner koner, pluss rekrutteringsstillinger. Basisbevilgning til ILOS for 2018 sammenlignet med 2017 Tabellen på neste side viser beregnet ramme for ILOS for 2018 sammenlignet med Tabellen viser endringer fra 2017 til 2018 etter komponenter i HFs finansieringsmodell. Kunnskapsdepartementet og UiO har endret sine fordelingsmodeller, men disse virkningene er ikke fullt ut innbakt i HFs modell. HFs finansieringsmodell vil justeres med virkning fra Uten rekrutteringsstillinger har ILOS en nedgang på ca. 2,3 millioner kroner (3,2 %) fra Medregnet rekrutteringsstillingene er det en nedgang på ca. 0,2 millioner kr (0,2 %). På studieplasser er det en økning på ca. 4,9 millioner kr (13,1 %). Dette skyldes at potten til studieplasser er en del høyere enn i 2017 grunnet innføring av ny finansieringsmodell ved UiO. HFs modell kompenserer for dette ved å øke avsetningen til studieplasser. Instituttet har en nedgang i resultatbaserte midler på ca. 4,6 millioner kr (15,9 %). Årsaken til dette er primært innføringen av ny finansieringsmodell ved UiO hvor insentivsatsene for forskning er redusert og grader innført som resultatelement. Ved HF er avlagte grader ikke implementert i modellen for 2018.

2 2 ILOS basisbevilgning: Enhet: ILOS Endring Endring % Basis Forskningsbasert utdanning Studieplasser høyere grad ,5 % Studieplasser lavere grad ,5 % Sum studieplasser ,1 % Resultater Forskningsbasert utdanning Studiepoeng kat D ,1 % Studiepoeng kat E ,4 % Studiepoeng kat F ,7 % Sum studiepoeng ,7 % Utvekslingsstudenter ,0 % Sum utdanning ,5 % Forskning og forskerutdanning Avlagte Dr.grader ,1 % NFR-midler ,1 % EU-midler ,2 % Publikasjonspoeng ,2 % Sum forskning ,5 % Sum resultatdel ,9 % Øremerket/satsinger UiO-satsinger ,0 % HF-satsinger ,9 % Faglige prioriteringer ,1 % Internhusleie ,0 % Fellestiltak, annet ,0 % Sum ,6 % TOTALT uten rekr.stillinger ,2 % 0,0 % Rekrutteringsstillinger Stipendiater - eksisterende Stipendiater - prognose nye Postdoc - eksisterende Postdoc - prognose nye Sum rekrutteringsstillinger ,1 % TOTALT ,2 %

3 3 Øremerkede midler 2018 Øremerkede midler fra fakultetet reduseres med ca. 2,6 millioner kr fra Dette skyldes hovedsakelig at det i 2018 ikke overføres midler i forbindelse med fellesløftet og praksis IIstillinger. I tillegg er de øremerkede midlene til digital humaniora fjernet og tildeles nå etter søknad til fakultetet. En oversikt over øremerkede midler fra HF: Småforsk Faglig-sosiale og faglige midler programstudenter Forskningsstøtte instituttleder Kompensasjon tap pga. rammekutt i samlinger Ny modell for finansiering av forskerutdanning Traveling Texts Syntaks og semantikk Slavisk/Øst-Europa Totalt i øremerkede midler Instituttets satsinger og prioriteringer i 2018 Som det kommer frem i årsplanen, legger instituttet for 2018 opp til to nye satsninger. For det første ønsker instituttet at de enkelte fagmiljøer skal kunne få egne midler til faglige tiltak innenfor det enkelte fagmiljø. Der i budsjettet satt av ,- kroner til dette tiltaket, tilsvarende 5000,- per fast vitenskapelig ansatt. Instituttet ser for seg at midlene skal kunne gå til ulike tiltak, som for eksempel fellesseminar, gjesteforelesere eller ulike faglige sosiale initiativ, etter fagmiljøenes egne prioriteringer. Dette er en blant annet en oppfølging av ARK-undersøkelsen fra Den andre satsingen er at instituttet setter av kroner øremerket i midler til faglig utvikling for instituttets lektorer. Instituttet kommer til å lyse ut disse midlene på nyåret. Instituttet vil legge til rette for at lektorer kan skrive lærebøker, delta på faglige seminarer eller andre aktiviteter som også kan kvalifisere lektorene innen dosent-sporet. I tillegg til dette, fortsetter instituttet sin satsning på studiene. Vi fortsetter å jobbe for å forbedre studiene, og dette vil skje på mange måter. Instituttet dobler derfor potten Studiekvalitet, og setter av inntil kroner ,- per år fremover til dette arbeidet. Instituttet fortsetter også sin satsing på søknader om eksternfinansierte prosjekter, slik også fakultetet gjør. Instituttet fortsetter å oppmuntre forskerne til å søke. I samarbeid med fakultetet oppfordrer instituttet forskerne også til å tenke bredt når det gjelder finansiører.

4 4 Regnskap De to tabellene nedenfor viser regnskapet for 2016 og regnskapet for 2. tertial 2016 sammenlignet med samme periode i Begge tabellene viser kun basisregnskapet, noe som betyr at eksterne prosjekter ikke er inkludert. Regnskapet for 2016 viste et mindreforbruk på ca. 15,6 millioner kr. Dette var en reduksjon fra 2015 hvor det var et mindreforbruk på ca. 18 millioner kr. Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Nettobidrag fra eksternfinansierte prosjekter Prosjektavslutning Overført fra i fjor Resultat Halvårsregnskapet for 2017 sammenlignet med 2016 viser en reduksjon på ca. 4,7 millioner kroner: Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Juni 2016 Juni 2017 Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investeringer Nettobidrag fra eksternfinansierte prosjekter Prosjektavslutning Overført fra i fjor Resultat Langtidsbudsjettet ILOS langtidsbudsjett er vedlagt. For 2017 viser prognosen et akkumulert mindreforbruk på 7,3 millioner kroner. Som nevnt tidligere, reduseres dette i årene 2018 til 2022 til et akkumulert merforbruk i 2022 på ca 6 millioner kr. Fra 2018 til 2019 er det en vesentlig nedgang både på personal- og driftskostnader. I tillegg slutter noen faste ansatte, noe som gir store utslag i budsjettet.

5 5 Den største utfordringen for instituttet er at resultatmidlene har gått ned, noe som gjør at basisfinansieringen om noen år ikke dekker alle instituttets faste personalkostnader. Instituttet håper å snu dette med bedre gjennomføring av studier og med en fortsatt gledelig økning av eksternfinansierte prosjekter. Forslag til vedtak: Det fremlagte budsjett for 2018 vedtas.