Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: V-6 Møtenr. 5/2013 Møtedato: 18. oktober 2013 Notatdato: 9. oktober 2013 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Rasmus G. Andresen Faglige prioriteringer høring om foreløpige resultater Sammendrag De faglige prioriteringene baseres på en analyse av forskningsstyrke med en etterfølgende studiekvalitetsanalyse. De foreløpige analysene av forskningsstyrke har vært ute på høring og det er hentet inn studiekvalitetsrapporter for de fagmiljøene som kom best ut av analysen av forskningsstyrke. Fakultetsstyret skal ta stilling til om det på bakgrunn av høringsuttalelsene bør gjennomføres studiekvalitetsanalyse for andre fagmiljøer enn de som er omfattet av Fakultetsstyrets vedtak 21. juni. Vedtak om hvilke fag og hvor stor andel av fakultetets virksomhet som skal omfattes av faglige prioriteringer skal vedtas i Fakultetsstyrets neste møte, 29. november. Foreløpige resultater Hvordan forsknings- og studiekvalitetsanalysen konkret er utformet framgår av fakultetsstyrets vedtak 8. mars om operasjonalisering av kriteriene for å vurdere forskningsstyrke, og vedtak 12. april om vektingen av disse kriteriene, om kriterier for å vurdere studiekvalitet, og om andelen av virksomheten som skal prioriteres. I møte 21. juni diskuterte Fakultetsstyret de foreløpige resultatene i prosessen med faglige prioriteringer. De miljøene som samlet sett kom best ut av analysen av forskningsstyrke og som blir vurdert mht. studiekvalitet er følgende: Kulturhistorie og museologi, Klassiske språk, Midtøsten og Afrika, Lingvistikk, Populærmusikkstudier, Arkeologi, Slavisk/Øst-Europa, Filosofiske fag, Medievitenskap og Ibsenstudier. Disse fagmiljøene utgjør samlet en andel på 30% av fakultetets årsverk. De prioriterte fagområdene skal i tråd med fakultetsstyrets vedtak utgjøre maksimalt 30 % av fakultetets virksomhet 1. 1 Fakultetets virksomhet målt som samlet antall førstestillinger i alle fag, dvs. både aggregerte og ikke-aggregerte fag(områder). Virksomhetens gjennomsnittlig antall førstestillinger var 265,45. Av disse lå 42,46 til ikkeaggregerte og 222,99 til aggregerte områder.

2 2 Høring Med grunnlag i styrets vedtak 21. juni, ba fakultetsledelsen om høringssvar som skulle bidra til å kvalitetssikre datamaterialet som ligger til grunn for analysene av forskningsstyrke og ev. også utfylle analysen med skjønnsmessige vurderinger. Fakultetet ba om svar på følgende spørsmål: Er det vesentlige feil i materialet eller tabellene, som i betydelig grad vil endre resultatet av analysen? Er det andre skjønnsmessige vurderinger som bør trekkes inn for å oppfylle de vedtakene og intensjonene som er lagt til grunn for prosessen? Høringssvar Alle instituttene samt HFSU har kommet med høringsuttalelser. I tillegg har det kommet uttalelser på vegne av fagmiljøer og fra noen enkeltpersoner. Alle høringssvarene er publisert på nett: Høringssvarene er også diskutert med instituttlederne i møte 25. september. Det følger her en oppsummering og vurdering, samlet under noen overskrifter: Om feil i datagrunnlaget Datamaterialet som er benyttet har i all hovedsak vært innom instituttene for korrigering før analysen av forskningsstyrke. Det har gjennom høringen ikke kommet innspill om vesentlige feil i datagrunnlaget som gir grunnlag for å endre utfallet av den foreløpige analysen. Instituttene har i overveiende grad meldt tilbake at foreliggende data er korrekt. Noen individuelle høringsuttalelser peker på mangler i oversikten over deltakelse i prosjekter, forskernettverk og redaksjoner. Disse avvikene skyldes dels noe manglende innrapportering før instituttene sendte materialet inn til fakultetsadministrasjonen (gjelder latinamerikanske områdestudier), og dels at det er personer som ikke inngår i grunnlaget for et aggregert fagområde fordi fagområdet ikke tilstrekkelig antall personer (gjelder språkteknologi). Mener Fakultetsstyret det er vesentlige feil som gjør at materialet bør gjennomgås på nytt? Om skjønnsmessige vurderinger I saksnotatet til fakultetsstyrets behandling av de foreløpige resultatene 21. juni, redegjøres det for de skjønnsmessige vurderingene som er gjort i tillegg til den kvantitative analysen. Høringsuttalelsene sett under ett viser at det ikke er vesentlig uenighet knyttet til hvilke skjønnsmessige vurderingene som er gjort eller hvordan de er anvendt. Derimot pekes det av enkelte på at det kunne vært trukket inn også andre vurderinger. Flere institutter nevner samfunnsrelevans som et aspekt som ikke er med i analysen. Det er usikkert hvordan et slikt kriterium skulle vært operasjonalisert, og det pekes også på at samfunnsrelevans kommer inn i studiekvalitetsrapportene. I en av høringsuttalelsene etterlyses det vurderinger av fagområdenes styrke målt mot tilsvarende fagmiljøer, både nasjonalt og internasjonalt. Denne type vurderinger ligger til de nasjonale fagevalueringene som gjennomføres i regi av Norges forskningsråd. På dette området imøteser fakultetet bedre og mer solid vurderingsgrunnlag enn det som finnes i dag.

3 3 Høringsuttalelsen fra ILN er den som går lengst i å trekke inn andre hensyn og vurderinger. I uttalelsen pekes det på at den faglige prioriteringsprosessen nå kun skal være en justering av faglige prioriteringer fra 2009 og at vurderingene og de overordnede forpliktelsene fra den gang fortsatt må være gjeldende. ILN viser bl.a. til at HF i vedtaket om faglige prioriteringer fra 2009 har forpliktet seg til å ta et særlig ansvar for norsk språk, kultur og historie. Fakultetsledelsen mener at det ikke er noe i prosessen med faglige prioriteringer som bryter med forpliktelsene. Det er heller ikke slik at overordnede mål for UiO eller for HF kun skal nås gjennom faglige prioriteringer. Fakultetsledelsen er enig med ILN når de skriver at det kreves en rekke tiltak for å nå målene. Faglige prioriteringer er ett av dem. Vil Fakultetsstyret etter denne høringen ta inn nye skjønnsmessige vurderinger? Om kortrapporter studiekvalitet Det er laget en kvantitativ studieanalyse for hvert av fagmiljøene som kom sterkt ut i forskningsanalysen. De kvantitative studieanalysene er så supplert med kortrapporter fra instituttene. Rapportene er nå til vurdering hos et eksternt panel, som vil komme med sine anbefalinger. Høringssvaret fra ILOS kan leses som en anbefaling til fakultetet om å foreta studiekvalitetsanalyse av ett konkret fagområde i tillegg til de fagområdene dette allerede er gjort for. ILOS mener fagområdet engelskspråklig litteratur kommer vesentlig dårligere ut i analysen av forskningskvalitet pga. omstendigheter ved målekriteriene. Engelskspråklig litteratur har relativt høy publisering, men kommer dårlig ut samlet pga. svak score på ekstern finansiering. Fagene som i den foreløpige analysen har kommet ut som sterke, er identifisert etter en samlet vurdering etter de ulike vektede kriteriene. Ved en vurdering av fagene etter enkeltkriterier, vil det til en viss grad variere hvilke fag som scorer høyest og dermed ligger innenfor 30 prosent av fakultetets virksomhet. Fakultetsledelsen gjør oppmerksom på at langt flere fag enn engelskspråklig litteratur må vurderes iht. studiekvalitet dersom enkeltkriterier legges til grunn. HFSU skriver i sin uttalelse at de vil at det hentes inn kortrapporter om studiekvalitet fra flest mulig fag. De fagene som er omfattet av vedtaket 21. juni og som det allerede er hentet inn kortrapporter fra utgjør som nevnt 30 prosent av fakultetets virksomhet. Dette er den øverste grensen for stor andel de prioriterte fagområdene skal utgjøre, iht. Fakultetsstyrets vedtak. Mener Fakultetsstyret at høringssvarene gir grunn til å hente inn studiekvalitetsrapporter for andre fag enn vedtatt i FS 21. juni? På bakgrunn av studieanalysene og panelets vurderinger, vil fakultetet avgjøre hvorvidt de miljøene som samlet sett har kommet best ut av analysen av forskningsstyrke har tilstrekkelig høy studiekvalitet til å kunne bli faglig prioritert. Dette skal vedtas i Fakultetstyrets møte 29. november. Om forsterkede masterprogrammer I sin høringsuttalelse gir IAKH uttrykk for at Fakultetsstyrets vedtak i juni vedrørende forsterkede masterprogrammer, ikke følger tidligere vedtak og intensjoner i prosessen med faglige prioriteringer. Instituttet mener at det er uriktig av fakultetsledelsen når de nå, i sin bestilling til instituttene, setter prioritering på grunnlag av forskningsstyrke som en forutsetning for å kunne bli et forsterket

4 4 masterprogram. Når planen for HFs faglige prioriteringer ble lagt fram for styret i desember 2012, var ikke studiekvalitet lagt inn som del av basismodulen. Fakultetsstyret ba imidlertid om at studiekvalitet og forskningskvalitet ble koblet sammen. Dette vedtaket medførte justeringer av den videre prosessen. I notat om kriterier for studiekvalitet og forsterkede masterprogram til FS-møtet 12. april står det: "Når sterke forskningsmiljøer er kartlagt i juni, vil det følge en studieanalyse som identifiserer fagmiljøene med sterk forskningskvalitet og et godt studietilbud. [ ] Miljøer som viser seg å være sterke både på forskning og undervisning, vil kunne nomineres som kandidater til forsterkede masterprogram." Dette tilsier at det er blant identifiserte sterke forskningsmiljøer vi finner kandidater til forsterkede masterprogram. IAKH har rett i at studiedelen av prosessen kom på plass senere enn forskningsdelen og at kriteriene for å kunne komme i betraktning som forsterket masterprogram ikke var avklart i den første fasen av prosessen. April-notatet til styret legger derimot til grunn at det er de forskningssterke miljøene som skal være kandidater til å bli forsterkede masterprogram. Hvordan vurderer Fakultetsstyret at tidligere vedtak og intensjoner for forsterkede masterprogrammer er ivaretatt? Om prosess og kriterier Flere høringsuttalelser gir uttrykk for at indikatorene og metodene som er brukt i analysen av forskningsstyrke ikke gir et godt svar på fagmiljøenes faktiske forskningsstyrke pr i dag. Det pekes bl.a. på at produktive forskere som er tilsatt etter måleperioden ( ) ikke gir uttelling på publiseringskriteriet. Fakultetsstyret vedtok 8. mars operasjonaliseringen av prioriteringskriteriene og 12. april vektingen av kriteriene. Kriterier og vekting er lagt til grunn for den foreløpige analysen og resultatene som ble behandlet i FS 21. juni. Samtidig gir instituttlederne uttrykk for at prosessen med faglige prioriteringer har skapt en del usikkerhet i enkelte fagmiljøer. Med et samlet vedtak om faglige prioriteringer 29. november blir det viktig å igangsette arbeidet med oppfølgingsplaner, både for prioriterte og ikke prioriterte fagområder. Fakultetsledelsen samrbeider nå med instituttlederne om å utforme et opplegg for oppfølgingsplaner som skal være produktivt for instituttene. FORSLAG TIL VEDTAK: Fakultetsstyret vedtar at det ikke hentes inn studiekvalitetsrapport for flere fag enn de som er identifisert som sterke i analysen av forskningsstyrke.

5 5 Vedlegg: Høringsuttalelsene: