Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-1 Møtenr. 4/2012 Møtedato: 28. september 2012 Notatdato: 13. september 2012 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Thorbjørn Nordbø og Niels Christian Hervig HFs budsjett 2013: rammer og prinsipper for fordeling Universitetsstyret vedtok 19. juni fordeling av antatt statsbevilgning for 2013 og årsplan for treårsperioden I følge dette vil tildelingen til HF bli på kr. 561,165 mill. kroner mot 517,920 i Dette er en økning på 8,3 %, drøye 43,4 millioner kroner, som skyldes styrking av grunnfinansieringen (15 millioner) og tildeling av midlertidige omstillingsmidler (5 millioner). I tillegg er det lagt inn en varig styrking av alle fakultetene med fokus på bedre studiekvalitet. For HF utgjør dette 5,473 årlig f.o.m På studiesiden er det en økning på om lag 8 millioner kroner på studieplasser og ca 3 millioner kroner i resultatmidler, mens det på forskningssiden er en netto økning på 2,3 millioner som skyldes økt antall stipendiater (blant annet fellesløftet). Den resterende økningen skyldes lønns- og priskompensasjon og noen mindre poster. En utfordring for fakultetet er hvordan disse nye og friske midlene skal fordeles. Nedenunder er det laget to fremstillinger av en tentativ fordeling til instituttene basert på UiOs styrevedtak fra juni Omstillingsmidler I budsjettildelingen innvilget universitetsstyret omtrent halvparten av beløpet til varig styrking som vi hadde bedt om i fakultetets budsjettinnspill. HF fikk derimot omstillingsmidler som skal trappes ned over en periode på fem år. Tildelingen ble ikke knyttet til de områdene HF omtalte i sitt budsjettinnspill, men i saksnotatet til Universitetsstyret fremgår forutsetningene for den varige styrkingen og omstillingsmidlene til fakultetet: for å sikre en bærekraftig økonomi og faglig kvalitet i et lengre perspektiv, må fakultetet gjennomgå sammensetningen og bredden av fagtilbudet. Retningsgivende for arbeidet er å oppnå mer robuste fagmiljøer gjennom bl.a. samarbeid og tverrfaglighet. Omstillingsmidler gis for å støtte opp under denne prosessen som et ledd i faglige prioriteringer. Et vesentlig forhold i analysen som lå til grunn for fakultetets budsjettinnspill i vår, var behovet for å snu den pågående nedgangen i antall faste vitenskapelige stillinger som innskrenker instituttenes og fakultetets handlingsrom.

2 2 Utfordringer i 2013 Fakultetets analyser ifm. budsjettinnspillet våren 2012 viser entydig at fakultetet med sin nåværende sammensetning og bredde ikke er økonomisk bærekraftig. Denne situasjonen er ikke forandret. Når vi i 2013 får et sammenfall av midlertidig styrking grunnet omstillingsmidler og at vi i år mot normalt ikke får et rammekutt kan dette maskere den langsiktige situasjonen. Utfordringen blir dermed å bruke det midlertidige handlingsrommet til å rede grunn for en varig styrking av økonomien. Hvis vi ikke skulle få til dette vil resultatet på sikt bli en forverring av den økonomiske sitasjonen da vi bruker midlertidige lønnsmidler til å påta oss lønnsforpliktelser som vi i neste omgang ikke kan bære. Det taler for at en del av midlene som er bevilget som varig styrking anvendes i omstillingsøyemed. Å skape et større handlingsrom Vi foreslår at fakultetsstyret i oktobermøtet setter av 10 millioner i omstillingsmidler på fakultetet for Disse fordeles etter søknad til instituttene og skal brukes til en varig styrking. I utgangspunktet har vi tenkt i retning av tre mulige tiltak. Tiltakene er diskutert med instituttenes ledergrupper med sikte på å kartlegge aktuelle kandidater for tiltakene. Felles for tiltakene er lønnsmidler for faste stillinger slik at instituttene kan ansette vikarer og opprettholde faglig aktivitet. Forskuttering av stillinger til faglige prioriterte områder Fakultetets analyser viser at flere institutter grunnet den økonomiske situasjonen ikke har greid å skjerme de faglige prioriterte områdene. Et aktuelt tiltak er at fakultetet betaler for forskuttering av stillinger innenfor faglige prioriterte områder. Forskutteringen vil i så tilfelle være for en periode på tre år ( ) før instituttet selv overtar lønnsforpliktelsene. Det stilles krav om at instituttene som får en slik forskuttering gjennomfører nødvendig tiltak slik at instituttet selv kan bære lønnsforpliktelsen etter tre år. Frikjøp ifm. EU søknader Fakultetet sliter med å øke EU-finansieringen. Denne type finansiering er svært lønnsom da UiO legger til 1,2 kroner per krone man får i EU-inntekter. En av utfordringene med å øke denne finansieringen er at arbeidet er svært ressurskrevende og de aktuelle søkerne blant våre faste ansatte har for liten tid til å forberede søknader. Et aktuelt tiltak ville dermed være å bevilge midler til frikjøp av fast ansatte til søknadsarbeid. Faglig konsentrasjon i studietilbudet En annen økonomisk utfordring for fakultetet er mange små og spredte fagmiljøer og et studietilbud med mange overlappinger mellom fagene. Resultatet av dette blir en intern konkurranse om studenter og for få studenter på mange emner. For å forsterke det pågående arbeidet med å skape robuste studieprogram er det behov for mer strukturelle endringer i studieporteføljen. Frikjøp av fast ansatte for arbeid med å konsentrere studietilbudet vil dermed være et tiltak som kan styrke fakultetets økonomi på sikt. Andre Det er også flere andre områder der det kan være aktuelt med omstillingstiltak. Bl.a. kan vi nevne at - Det pågår for tiden en dialog om en alternativ løsning for Folkemusikksamlingen.

3 3 - Når fakultetsstyret i 2009 vedtok å øremerke midler vedtok de samtidig at øremerkingen av fellestjenester skulle evalueres innen fire år. (FS sak ). Det vil være behov for å sette av midler til denne evalueringen. Vi ber om råd fra fakultetsstyret om dette er de riktige tiltakene, og om det er andre tiltak vi også burde vurdere. Årsplan 2013 Sammen med at fakultetsstyret skal vedta budsjettet for 2013 vil fakultetsstyret i oktober få seg forelagt forslag til årsplan. På samme måte som årsplanen for i fjor dekket perioden , er årets årsplan nå en revisjon for årene Årsplanene utarbeides som kjent innenfor rammen av UiOs og fakultetets strategier og skal bidra til at disse gjennomføres. Universitetsstyret har utpekt tre satsningsområder for de tre kommende år: Innovasjon, grunnverdier og tverrfaglighet. Innenfor studiefeltet på HF knyttes for eksempel innovasjon til fornyelse av studieporteføljen med mer varierte læringsformer og utvikling av studietilbud som sikrer at studentene kan skaffe seg en særskilt kompetanse om arbeidsliv, innovasjon og entreprenørskap. Et hovedmål for årsplanstiltakene de neste årene vil være at de bidrar til omstillingen som Universitetsstyret har pålagt fakultetet. Fakultetsledelsen vil derfor foreslå plantiltak som konsoliderer og forsterker pågående arbeid med å skape robuste og bærekraftige fagmiljøer og studietilbud. Innovasjonsarbeidet på studiesiden er et slikt arbeid.

4 4 Vedlegg I Utkast til fordeling 10 millioner i omstillingsmidler beholdes på fakultetet inntil videre. 5,473 mill til bedre studiekvalitet og de resterende 10 mill. fordeles til instituttene på bakgrunn av studieplasser HF felles får dermed en økning da omstillingsmidlene inntil nærmere fordeling er bestemt er lagt her. Lønnsmidlene til 4 nye stipendiatstillinger ligger også inntil videre på denne posten. I tillegg til dette er den nye fellestjenesten for økonomi lagt inn i rammen.

5 5 Vedlegg II Utvikling i resultatelementene ved fakultetet Fakultetet mottar midler blant annet på bakgrunn av utviklingen i sentrale resultatkomponenter innen studier og forskning. Nedenunder følger en oversikt over utviklingen i disse de siste årene. Midler tildeles etter et treårig gjennomsnitt for å redusere effekten av midlertidige svingninger samtidig som utviklingstrekk opprettholdes fullt ut. Alle tall i oversiktene er basert på Database for høyere utdanning (DBH) som er den samme kilden departementet og UiO fordeler midler etter. Avlagte studiepoeng er den tyngste av resultatelementene i budsjettet. HF har siden toppåret 2005 hatt en nedgang, men de siste tre årene har avlagte 60-poengsenheter steget noe igjen Studiepoengsutvikling Gj.snitt siste tre år Lavere grad Høyere grad Videreutdanning Den resultatbaserte forskningskomponenten består av eksterne midler fra NFR og EU, avlagte doktorgrader og publiseringspoeng. Nedenunder følger en oversikt over doktorgrader og publiseringspoeng. HF hadde en jevn stigning i antallet avlagte doktorgrader som toppet seg i I 2009 falt antallet tilbake til et lavere nivå som noenlunde har holdt seg de to siste årene. Midler fra doktorgrader vil falle i 2013 da toppåret 2008 faller ut av beregningsgrunnlaget.

6 6 60 Avlagte doktorgrader Gj.snitt siste tre år Avlagte doktorgrader Antallet publikasjonspoeng viste en stigende trend fra 2006 til 2008, så var det på ny en liten nedgang før 2011 viser en markant økning. 900 Publikasjonspoeng etter kanal Gj.snitt siste tre år Monografier Antologiartikler Tidsskriftartikler