HFL 24/2010 ORIENTERINGSSAKER

Transkript

1 1 av 6 Det humanistiske fakultet Møtereferat Til stede: Dekanus Kathrine Skretting, prodekan Annlaug Bjørsnøs, prodekan Bjørn Myskja, instituttlederne Margrethe Aune, John Brumo, Asbjørn Dyrendal, Trine Knutsen, Jonathan Knowles, Jacques Koreman, Anne Marit Myrstad, Annjo Klungervik Greeall (for Ingvald Sivertsen) og Pål Thonstad Sandvik (for Staffan Wahlgren), studentrepresentantene Andreas Kosmo og Knut Jørgen Vie. Fra administrasjonen møtte Ivar Østerlie, Ingrid Aukrust og Unni Rohnes. Forfall: Kopi til: Gjelder: Instituttledermøtet Møtetid: Tirsdag 7. april 2010 kl Møtested: Møterom i brakkeriggen Signatur: IA HFL 24/2010 ORIENTERINGSSAKER Arbeidslivsorientert master Orientering ved prodekanus Annalug Bjørsnøs - Det er etablert en arbeidsgruppe som skal se på innhold i et prosjektemne som kan gi arbeidslivsprofil til studieretning i arbeidslivsorientert master innenfor etablerte masterprogram. Medlemmene av arbeidsgruppa er Christina Jenkins, Ingvald Sivertsen, Gøril Thomassen, Stig Kvaal og studentrepresentant Birgit Karlsen. Anne Marit Skancke er sekretær for gruppa. - Fakultetet ønsker en tilbakemelding fra de instituttene som kan tenke seg å bli med på et pilotprosjekt om praksisorientert master fra høsten Vi ønsker en gruppe på ca 12 studenter totalt, som kan komme fra forskjellige program, ca. 2-3 program vil nok være tilstrekkelig. Fakultetet setter sammen en gruppe ut fra ressursvurdering og faglig vurdering, og i samråd med de instituttene som har meldt inn interesse. - Rammene for prosjektet er ennå ikke helt fastlagt, og vil bli nærmere definert etter hvert som det blir klart hvilke program som blir med, og hvordan prosjektemnet kommer til å se ut. Tilbudet vil bli organisert som en studieretning innenfor et allerede eksisterende program. Vi tenker oss at masteroppgaven blir på 30 sp. (45 sp. er fortsatt også tenkelig), og skrives i samarbeid med Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Underdirektør 7491 Trondheim E-post: Bygg 2, nivå Ingrid Aukrust hf-fak@hf.ntnu.no Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 6 bedrift/organisasjon. Vi ser for oss at studenten som blir tatt opp til disse studieretningene (innenfor de 2-3 programmene) har følgende løp som avviker fra det ordinære: 2. semester: Humanister i praksis (HiP, som blir en erstatning for EiT). 3. semester: prosjektemne, 7,5 sp. I løpet av HiP vil studenten få kontakt med en bedrift/organisasjon og vil kunne utarbeide et masteroppgaveforslag i samarbeid med denne. Deler av prosjektemnet kan tenkes brukt til å utforme det konkrete prosjektet. - En redusert MA-oppgave vil kreve at studenten fyller på med aktuelle fagemner. Det vil variere fra program til program om det blir behov for å opprette nye emner, eller om man kan bruke eksisterende emner, enten fra egen portefølje eller fra andre, relevante programmer. Dersom oppgaven blir på 30 sp., vil det bli behov for påfyll av 22,5 sp, og tilsvarende behov med en 45 sp.- oppgave blir 15 sp. Vi vil komme tilbake til dette under diskusjonen om hvilke program som blir med. - Instituttene bes om å vurdere om de vil være med på pilotprosjektet. Institutter som er interesserte i å være piloter tar kontakt med Annlaug Bjørsnøs så snart som mulig og senest innen 5.mai. - Navnet på studieretningen bør endres. Ett forslag er praksisorientert master. Perspektivemnesaken Orientering ved prodekanus Annalug Bjørsnøs Under forutsetning av Styrets vedtak fortsetter perspektivemnene slik: - Det skal lages et generelt læringsmål som er felles for alle perspektivemner - Det skal utarbeides perspektivemner som knyttes til ulike studieprogrammer. Disse skal være innenfor et fagområde som ikke faller sammen med studieprogrammets hovedprofil, men som gir perspektiver på programmet. - Programrådene avgjør hvilke perspektivemner som kan knyttes til programmet. I denne ordningen er det ikke lenger sikkert at språkemner vil kunne brukes som perspektivemner i siv.ing.programmene. Det må argumenteres godt skal vi får det gjennom. HFL 25/2010 RESSURSBEREGNINGSPROSJEKTET 2010 Vedlegg: - Notat av Ressursberegningsprosjektet Notat av Normering av undervisningsoppgaver m.m - Normering foreløpige normer - Notat av Krav til tilfredsstillende dokumentasjon - Individuelle arbeidsplaner normer ved bedømmelse

3 3 av 6 Det er tre momenter i denne saken: - de individuelle arbeidsplanene med tilhørende vekting av undervisningsoppgaver. I 2007/2008 ble normering av undervisningsoppgaver drøftet, og man kom fram til en ordning/normverk som var foreløpig og skulle evalueres etter 1-2 år. Tiden er dermed kommet for en ny diskusjon omkring normering. - fakultetets økonomiske situasjon. Vi er inne i en periode med fallende produksjon og ligger an til reduserte bevilgninger i Det er dermed viktig å ha oversikt over hvordan aktivitetsnivået er i forhold til bevilgningene. I perioden 2008 til 2010 har fakultetet fått redusert sin bevilgning tilsvarende ca timeverk undervisning, noe som tilsvarer undervisningsdelen av 12 førstestillinger - arbeidet med fakultetets strategiske personalplan. Vi må ha oversikt over stillingsbehovet. Alle institutter har levert inn oversikter over timeverksbehov. Disse skal kvalitetssikres og vurderes opp mot de timeverkene som genereres i Inntektsfordelingsmodellen (IFM). Momenter fra diskusjonen: - Det kan bli aktuelt å redusere normeringen av veiledning på masteroppgaven. Veiledning på master varierer: - ved UiO er normen 60 timeverk veiledning for masteroppgave på 60 studiepoeng, hvor 18 timer skal gå til direkte veiledning av studentene. - ved UiB er normen 48 timeverk for oppgaver på 60 studiepoeng, hvor 24 timer går til direkte veiledning. - ved SVT, NTNU får instituttene overført ressurser tilsvarende 50 timeverk for 60 studiepoengs oppgave som de så fordeler etter egne beregninger. Veiledning master/ph.d. tas hos oss av undervisningsressursen, mens denne veiledningen ellers ved NTNU og ved andre universiteter er en del av forskningsressursen. Dersom dette skal endres kan ikke det skje plutselig, det må lages overgangsordninger. - Det er stort overforbruk av tid til forberedelse av undervisning i forhold til det som er normert. Timeregnskapet kan aldri bli helt riktig. Den viktigste funksjonen ved timeregnskapet er å finne et uttrykk for hvordan vi skal skjerme tid til forskning. Det er ikke hensiktsmessig med for detaljerte normeringer. Det er en lederoppgave å sørge for at normeringen blir mest mulig realtistisk, bl.a. gjennom lederens skjønn ved utarbeidelsen av de individuelle arbeidsplanene. - Instituttene vet hvor mange timeverk de disponerer, men vet ikke nok om hvordan inntekter genereres gjennom IFM:. Fakultetet får en rammebevilgning gjennom IFM som består av en basisbevilgning og en resultatbevilgning basert på produksjon av studiepoeng og forskning. Fakultetet fordeler midler til

4 4 av 6 instituttene. Som en tommelfingerregel må et kurs ha rundt 15 studenter (10 på master eller 20 på bachelor) for å gå i balanse. Fakultetet tjener på at de store fagene produserer mange studiepoeng og mye forskning. Prosessen videre: - Vi må alltid se til at vi bruker ressursene våre på riktig måte, og i tillegg må vi være forberedt på at vi kan få problemer på grunn av mindre bevilgninger. Kartleggingen av instituttenes ressursbruk til undervisning vil gi grunnlag for vurdering av forholdet mellom fakultetets ressursbehov til undervisning og forventede inntekter som genereres gjennom IFM. Dersom denne prosessen viser at vi har for stor aktivitet i forhold til ressursgrunnlaget, vil instituttene bli bedt om å være med på å vurdere hvordan dette kan løses. - Ved revisjonen av IFM må vi påpeke at: - vi trenger ressurser til lærerutdanningsprogrammene - det er behov for en småfagspott for å ta vare på ressursgrunnlaget for utsatte små fag - det bør vurderes om dagens IFM gir for store storfagsfordeler HFL 26/2010 STRATEGIPROSESSEN Vedlegg: - Notat av Strategi for Det humanistiske fakultet revisjon - Brev fra rektor av Notat av Til NTNUs styre - Fakultetet skal gi sine innspill til revisjonen av NTNUs strategi innen 30. juni. - Arbeidet med HFs strategi starter i september. - Grunnlaget for strategiprosessen: - spørsmålene fra rektor som er begrunnet i vedleggene - det er en forutsetning at alle skal ha anledning til å delta i prosessen - momenter fra strategiarbeidet på instituttlederseminaret på Holmen høsten innspill fra IAR om hvordan vi skal forholde oss til visjonen om hva som er utfordringer i vår tid. - det er planlagt et seminar med instituttledere og fakultetsstyret for å diskutere strategien 15. Juni. Rektor møter instituttlederne 21. april. - Gjennom å svare på rektors 6 spørsmål skal fakultetet gi sitt innspill til revisjonen av NTNUs strategi. Fakultetet vil utarbeide sin svar ut fra fakultetets egne premisser. Det skal jobbes med fakultetets strategi parallelt med arbeidet med innspillene til rektor.

5 5 av 6 - Det er krevende å engasjere alle ansatte i strategiprosessen. Det vil kreve ulike prosesser ved instituttene. Det kan være vanskelig å engasjere ansatte i strategiarbeidet så tett opp til arbeidet med Fagprofil Men intensjonen er at de ansatte skal ha mulighet til å delta. Instituttlederne må arbeide med å lage gode prosesser som gjør dette mulig. - Spenningen mellom bredde og spissing er en sentral utfordring i strategiarbeidet. Vi ønsker faglig bredde, men vi ønsker også tydelige styrkeområder. Strategien må ta høyde både for sentrale daglige utfordringer og de store visjonene. - Gjennom arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket kan vi si noe mer om hva humanistisk kompetanse er verd og hvordan humanister kan bidra i diskusjonene om utfordringene i vår tid. Dette er momenter som kan styrke strategiprosessen. - Hva kan gjøres for å omsette strategien i praksis? Man bør gå fram med små skritt med tiltak, for eksempel for å styrke instituttets vedtatte fagprofil, og for å fremme tverrfaglighet,. Det blir viktig å se på rekruttering i forhold til strategien og vurdere hvordan ledige stillinger skal lyses ut. HFL 27/2010 ENØK v/ eiendomssjef Lindis Burhaug, driftssjef Jørn-Wiggo Bergquist og overingeniør Geir Skaaren - Dekanmøtet har bestemt at fakultetene skal orienteres om ENØK- arbeidet ved NTNU. - Det ble også orientert om den nye organisering av gamle Teknisk avdeling. - Henvendelser om alle bygningstekniske forhold som skal til Eiendom og drift skal gå gjennom fakultetet. - ENØK- arbeidet er rettet mot effektivisering av vann og energiforbruket ved NTNU. Gjennom flere tiltak som er gjennomført er vannforbruket redusert med 60% uten at det har gått på bekostning av forskningsaktiviteten. Forbruket av strøm har gått nedover fra Ved Dragvoll er forbruket gjennomsnittlig 270 kwt pr m2, noe som er akseptabelt for bygg som er undervisnings- og kontorbygg uten energikrevende forskningsaktiviteter. Men forbruket kan reduseres ytterligere. - Krav fra brukeren om full tilgjengelighet hele døgnet gir noen utfordringer: - døgnåpent universitet krever lang driftstid. - alle arealer er varme, opplyste og tilgjengelige hele tiden. - gamle bygninger gir særlige utfordringer. Mulige tiltak: - justere driftstid.

6 6 av 6 - justere tilgjengeligheten ved å bestemme hvilke arealer som skal være opplyste, varme og tilgjengelige hele døgnet. - Papirbruken på datasalene kan reduseres ved at man må dra kort for å få utskrift. - Det foreslås at det etableres en gruppe med medlemmer fra HF og SVT som sammen med Geir Skaaren ser på tiltak. Gruppen settes sammen etter at SVT har fått sin orientering om ENØKarbeidet. - VVS- ansvarlig på Dragvoll er Knut Moa. - Det vises for øvrig til PowerPoint-presentasjonen HFL 28/2010 YMSE Neste instituttledermøte blir hos SVT møterom 3 på bygg 1, nivå 4. Ivar Østerlie Fakultetsdirektør